Vinnerliste

Inspirert av @rayun sine fine videosnutter, «eventyrsykling», gikk jeg i vår til innkjøp av 2 stk vanntette sykkeltasker og en liten styreveske. Det virket spennende med tursykling og jeg tenkte det kunne være en fin variasjon til fotturer. I juni reiste jeg derfor på en liten prøvetur der jeg tok toget til Larvik og syklet hjem til Oslo. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre turen på 3 dager med to overnattinger i telt. Under planleggingen dukket det opp noen spørsmål som jeg håpet denne turen kunne gi svar på: 1. Hvor lange dagsetapper er jeg komfortabel med? 2. Hvordan vil nærkontakten med sykkelsete oppleves over flere dager på rad? 3. Er det enkelt å finne drikkevann? 4. Hvordan finner jeg gode teltplasser? Svar: 1. Lengden på dagsetappene ble omtrent 60 km pr dag. Nå hadde jeg ganske korte dager på sykkelen, og det var bare dag nr 2 som kunne regnes som en full dag. Den første dagen ble også litt lengre enn planlagt siden toget fra Oslo havarerte i Drammen og jeg måtte sykle til Sande for å ta toget videre. Når dette er sagt var jeg imidlertid litt overrasket over å bruke såpass lang tid. Navigasjonsappen jeg brukte, Mapy, hadde forsåvidt en realistisk beregning av sykkeltid (Krokstranda-Nesoddtangen, 49.3 km, 4 timer), men når lunsjpause med tilberedning av varm mat, leting etter koselig pausested, finne drikkevann, små pauser etc kommer i tillegg så flyr tiden raskt. Kanskje dagsetapper på 80 km blir det jeg kan gå ut i fra på neste tur? Hvilke erfaringer har andre tursyklister her på forumet? 2. Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret for sår rompestomp, siden dette var min første sykkeltur over flere dager, men dette gikk bedre enn forventet. Jeg brukte sykkelbukse og hadde en liten stopp hver time. Jeg merket litt sårhet den siste dagen, men var faktisk like øm i hender, armer og skuldre. Det kan sikkert hjelpe å finjustere sadel og styre til bedre posisjon, men jeg tenker dette dreier seg mest om trening og tilvenning. 3. Jeg har fått med meg at tursyklistene bruker kirkegårder til å fylle drikkevann. Dette gjorde jeg også. I tillegg var det tilgang på vann i båthavner/marinaer og innimellom unner man seg en brus fra butikker eller bensinstasjoner også. På denne turen var det altså ikke noe vanskelig med god vannforsyning og jeg hadde med en 0.7 liter flaske på ramma og en 1.0 liters Nalgene som reserve. 4. Jeg hadde planlagt begge overnattingsstedene mine. Den første natta var på øya Veierland, utenfor Nøtterøy og den andre på Krokstrand mellom Son og Drøbak. Det var et flott friområdet på Veierland, men området rundt Krokstranda var veldig nær kyststien. Det gjorde at jeg satte opp teltet, Hilleberg Enan, på svaberg. Noe teltet ikke er egnet til. Faktisk slet bardunene seg løs i solgangsbrisen klokka 4 om morgenen og teltet ble liggende som en stor blafrende søppelsekk. Det var surt å stå opp så tidlig å slå opp teltet der jeg burde reist det kvelden før. Når et planlagt teltsted kan bli helt rævva ser jeg at å finne teltplass spontant på slutten av dagen kan være utfordrende p.g.a bebyggelse og sivilisasjon. Spesielt om en ikke ønsker å benytte campingplasser eller hytter o.l. Her er det altså stor forskjell fra fotturer i fjellet. Selv om det var ganske forskjellig fra trasking i fjellet så var sykkeleventyret en fin opplevelse. Jeg sitter og planlegger en ny tur. Og nye spørsmål dukker opp: 1. Hvordan gjør jeg navigeringen mest mulig smidig? På fjellet bruker jeg papirkart, men det virker upraktisk på sykkeltur. Jeg brukte appen Mapy, som fungerte bra. Det som ikke fungerte bra var at jeg hadde telefonen i lomma eller styrevesken. Og det ble mye stopping for å fiske den opp. Til tider må jeg innrømme at jeg rett og slett ikke gadd å ta opp telefonen, og syklet etter hukommelsen i stedet. Selvsagt syklet jeg meg bort og brukte en del tid på å surre meg tilbake. Kanskje jeg må få et feste for telefonen på styre? Eller sykkelcomputer/gps? Noen som har erfaringer her? 2. Hva gjør jeg med sykkelen og sykkelveskene når jeg handler eller stopper for å spise et sted? Det er selvsagt greit å låse sykkelen, men litt styr å ta med seg 2 sykkelvesker og demontere styrevesken for hver gang en går fra sykkelen. 3. Teltplassene er fortsatt et åpent spørsmål. Skal jeg planlegge ved hjelp av kart og flyfoto, eller ta det på sparket? Kanskje må jeg bruke campingplasser iblant? Jeg får pakke sykkelen på ny og finne ut av dette.

Fine, varme og solrike dager i Jotunheimen med Beitostølen som base en uke i juli. 7 topper på 6 dager: Ørnkampen Mugnetinden Javnberget Marabotthornet Rasletinden Synshorn Heimre Fagerdalshøe Jotunheimen blir ikke stort bedre enn dette. Alle topper kan anbefales. Turrapporter ligger på bloggen min.

Siden lundhags padjelight 60 var utsolgt for oss pygmeer og kunn hadde long på lager endte jeg opp med Bergans Helium 55l. Det sammens med BO stetind 3 så er jeg ett skritt nærmere å kvitte meg med noen kilo. Stetind teltet var noe større enn jeg tenkte men det får gå. Så meg skikkelig lei på å finne teltplass til tunellteltet mitt fra BO sist jeg var ute. Gleder meg til å teste men etter å ha slått opp teltet på stua ble jeg imponert over takhøyde og generelt romfølelse. Liker også store fortelt kontra reinsfjell som er ca 15cm mindre men også noe lettere. Ny sekk veier 1kg og gamle veide 2.9. Gammelt telt veide 4 og stetind veier 2.8. Her er allerede 3kg spart der.

Jeg har også den samme tilnærmingen som @Espen Ørud; tørker til det er tørt. (Vi snakker tørking av mat selvsagt....) Tror mine blåbær stod natten over, og så startet jeg maskinen og kjørte en strafferunde. Noen i husstanden synes blåbærene ble for tørre, og ønsket seg mer rosin-tekstur. Jeg er redd det går utover holdbarheten.

2770g blåbær redusert til 446 gram eller 16.1% i tørket tilstand. Skal bli tilsetning i en god del turfrokoster utover høsten og vinteren...

Dag 1: Da fridager og godvær på Dovrefjell endelig står i en gunstig sammenstilling er det ikke noe å lure på; tursekkene pakkes og togbilletter fra Oslo til Kongsvoll bestilles. Jeg lover kona rolige dagsetapper, godsaker i sekken og mye moskus. Hun biter på. Dette skal bli fem deilige dager i fjellet. I strålende vær og akkurat passe vind går oppstigningen gjennom bjørkeskogen fra Kongsvoll og opp på snaufjellet som en lek. De 200 høydemetrene går i bedagelig og sindig tempo. Klok av skade vet jeg at det kan være en fordel å la kona diktere marsjfarten i motbakkene. Det er et nydelig og åpent landskap oppover Stroplsjødalen. Praten går om løst og fast og terrenget er enkelt å gå i. Plutselig, noen hundre meter foran oss, får vi øye på en gruppe på fem moskus. De går og beiter, nesten midt på stien, og det ser ikke ut som de bryr seg noe særlig om oss. Denne gangen har jeg med kikkert og kan se at det er en kalv sammen med flokken. Vi tar ingen sjanser og går derfor i en stor bue rundt. Det er selvsagt håpløst å få gode bilder av dyrene på denne avstanden med kameraet på telefonen. Flere steder får vi øye på dotter av moskus-ull i vegetasjonen. Etter at vi har krysset bekken fra Kaldvellsjøen bestemmer vi oss for å slå leir. Allaken reises og hjemmetørket pasta bolognese rehydreres. I mens maten putrer i gryta sjekker jeg om radioen får inn signaler. Moskusen er etter sigende glad i jazz, så litt dempede blåtoner setter den riktige stemningen. Da vi spiser middag kan vi se at flokken har flyttet på seg og beiter nå oppi skråningen på den andre siden av bekken. Det er en fantastisk opplevelse å ligge i teltet og spionere på moskusen med kikkert. Dag 2: Godværet fra dagen før har ikke endret seg. Videre oppover dalen ser vi en ny flokk på 7 dyr som har slått seg ned på ei snøfonn på den andre siden av Stropla. Jeg går i tynn ullskjorte og shorts, så det er sikkert alt for varmt for moskusen i dette været. Når vi nærmer oss Reinheimen kjenner både jeg og kona at det er på tide med lunsj. Crocs er en liten skatt av en luksusartikkel å ta med på tur. Både i leir og i lange lunsjpauser er det herlig å ta av fjellsko og legge både sokker og såler til tørk, og i stedet luske rundt i Crocs. Det blir stekt bacon og kokt potetmos, med Snøhetta rett bak ryggen. I stedet for å satse på topptur, bestemmer vi oss heller for å ta en rundtur. Etter at vi kommer til Reinheim setter vi derfor kurs for Leirpullskardet og videre mot Åmotsdalen. Nesten på toppen av skardet, i ly av en stein, står en stor og tett klynge med planten Rosenrot. Det er fascinerende hvordan fjellplanten greier å klore seg seg fast i den karrige grusen her oppe. På den andre siden av skardet ligger en stor snøfonn. Det er bratt og føles litt for risikabelt å krysse den der stien går, noe som fører til omvei og kaving i grov ur. Både stemning og blodsukker er i fritt fall. Vi bestemmer oss for å slå leir så snart vi finner et fint sted. Landskapet her er langt mindre grønt og frodig sammenlignet med Stroplsjødalen, men vi finner likevel en super plass for teltet, med en smeltevannsbekk rett ved. Dag 3: Vi våkner av lett tromming fra regn mot teltduken. Jeg kikker ut og ser at tåka ligger som et grått ullteppe rundt oss. Det er ikke noe dekning i dette området, så vi får hverken sjekket værmelding eller brukt radioen. Det blir derfor lang frokost i teltet med knekkebrød, spekepølse, kaffe og litt sjokolade. Vi hører litt på podcast og løser kryssord. I 12 tiden slutter regnet, og i løpet av 20 minutter er tåka i ferd med å lette helt. Været blir bare bedre og bedre på vei ned mot Åmotdalshytta, og når vi kommer dit er det full sommer i fjellet. Fra Åmotdalsvannet er planen å gå opp skardet mellom Store Langvasstinden og Larstinden. Før vi kommer dit passerer vi vann 1416 og får øye på en utrolig flott leirplass. Her har landskapet forandret karakter. Vi er omgitt av store dramatiske topper og det er stort sett stein over alt rundt oss. Her slår vi leir. Jeg måler på kartet at vi har gått 8 km denne dagen, noe som må sies å være en rolig etappe. Det er en fin strand like ved og før middag tar vi en kattevask og en rask dukkert. Det blir en deilig ettermiddag og kveld i storslåtte omgivelser. På natten blåser det opp. Teltplassen som var så luftig og fin i sommerværet ligger nå utsatt til. Allaken sine 101 glidelåsdragere rasler som et overpyntet juletre i vintervind. Jeg lurer på om det er en god idé å klippe av disse og erstatte de med bardunsnorer? Etterhvert må jeg ut for å etterstramme barduner og legge steiner på de mest utsatte forankringspunktene. Teltet står støtt og takler vinden bra, men det det blir oppstykket søvn i alt lurvelevenet. Dag 4: Vinden løyer ikke. Det blåser friskt fra sør og dagsmarsjen starter med skalljakke, lue og hansker. Vi skal opp skardet mellom Larstinden og Store Langvasstinden. Det blir en times tid oppover ura. Klyvingen går greit, men periodevis langsomt der steinblokkene er store. Midt i røysa åpner det seg plutselig et lite felt av mose og Is-soleie. En utrolig fascinerende kontrast til omgivelsene. Langvasstinden har fortsatt en liten tåkedott hengende over toppen, og vi kan se at isen akkurat har gått på vannene her oppe. Et gudsforlatt og alpint landskap. Vi finner en lun plass der vi tar lunsjpause, og etter litt pasta carbonara disker fjellbaristaen opp med en nydelig tindekaffe. Skydekket bryter nå helt opp og vi kommer inn i turens kanskje mest storslåtte område; Svånå-massivet med den steile Bruri og de magiske blå-grønne vannene like ved. Vi koser oss nedover Svånådalen, tar oss god tid og tar lange pauser. Den siste leiren bli i skråningen under Istjørni. Dag 5: Vinden herjer fortsatt. Nå har vi dekning igjen og yr viser at den veksler mellom 10 og 11 m/s. Det er også hissige regnbyger denne morgenen som kommer og går. Toalettbesøk må derfor times og gjennomføres resolutt. Vi tar på skallbekledning og stålsetter oss for de siste kilometrene til Snøheim i kuling og regn. Utrolig nok uteblir regnet. Det lysner og vi ankommer Snøheim med blå himmel, og er sesongens aller første gjester. Vi blir tatt godt imot og det smaker himmelsk med fiskesuppe, Munkholm og gulrotkake. Vi avslutter i peisestuen, mens vi venter på bussen ned til Hjerkinn og ser tilbake på bilder fra en flott tur der både været og Moskusen viste seg fra sin beste side.

Tusen takk for hyggelige ord innledningsvis @Bjellesau og takk for fine bilder og turrapport. Jeg tror det er mange løsninger på planlegging og oppsett, samt gjennomføring. Det som funker for meg funker kanskje ikke for deg og så er jo ikke dette helt statisk. Utstyr, pakking og dagsetapper vil jo endres etter som erfaring bygges, heldigvis. Jeg har ikke fasit, men for å prøve å speile noen av spørsmålene dine, så gjør jeg det slik: 1, Mine dagsetapper ligger vanligvis på +/- 100km. Terreng og vær (vindretning) og dagsform avgjør. Jeg bruker Google, Norge i bilder etc for å sjekke mulige alternative steder å sette camp, klaffer veldig sjelden. Sykler gjerne til 7-8 tiden før jeg begynner å se etter mulig campsted. I siviliserte strøk begynner jeg tidligere pga problemer med bebyggelse etc. Som navigasjon bruker jeg som deg Mapy.cz og har lagt inn ruten på ca dagsetapper på tlf, som jeg har i en liten toptube bag. Bruker å sette Mapy på stemmeguiding når det er litt å velge mellom av h / v, rett fram. Du kan velge å ha skjerm på hele tiden og får da i tillegg til stemme, visuelt høyre - venstre, men det trekker selvfølgelig strøm. Selv har jeg forlatt egen sykkelgps da det blir enda en dings som skal lades og telefon funker aldeles glimrende til jobben. 2, Jeg har i flere år brukt sykkelbukse med padding og har varierende erfaring med det. Siden jeg svetter mye blir padding/ bukse ganske våt og da forsterkes friksjonen og huden får svi. Over flere dagers tur blir jeg sår, selv ved bruk av chamois/salve. I år valgte jeg å flytte paddingen fra buksa til sete og har gjennomført alle turer kun med syntetisk (glatt) truse og baggy shorts uten antydning til ubehag. Bonus er at 2 truser tar myyyee mindre plass enn 2 sykkelbukser. 3, Vann fylles på kirkegårder, butikker, bensinstasjon eller fra naturen (event med filtrering) spør også i hus/hytter jeg passerer vist jeg må ha vann. Har 2 stk Imsdalflasker på 0,7 l og prøver å fylle før jeg må. 4, Ved handling bruker jeg sansene og tar sykkelen med inn vist jeg føler for det. Ellers låses den utenfor. Jeg har en liten veske jeg henger rundt halsen når jeg handler. I den har jeg kort og penger + at den rommer mobilen. GoPro løsnes fra styret og blir med i lomma, mens resten blir på sykkelen.

Når jeg kjøpte styrevesken jeg bruker stod valget mellom den du lenker til og den jeg kjøpte https://www.ortlieb.com/en_us/accessory-pack+F9952. Jeg ser absolutt fordelen med ditt forslag, men ønsket minst mulig faste braketter som alltid er på sykkelen, OG så har jeg tenkt at jeg kanskje kunne utvide med større styrevesken, der den jeg har er beregnet til å monteres fast på denne; https://www.ortlieb.com/en_us/handlebar-pack+F9932 Men som alltid, utstyrsbehovet vil utkrystalisere seg over tid ved praktisk bruk, og jeg har faktisk savnet en rask "klikk&schmock" løsning.

Vil du si noe om hvorfor du ikke anbefaler det til sykling?

Jeg har hatt og brukt quadlock til flere ting. Det er noe jeg aldri blir å kjøpe igjen. Skal ikke gå for dypt inn i det her, men jeg landet på Peak Design sine mobil løsninger. Det funker langt bedre, klikker på plass med magnet og eneste jeg bruker på både trøsykkel (e-mtb) og motorsykkel https://eu.peakdesign.com/products/out-front-bike-mount

Mange av oss med motorsykkel liker mobiltelefonen montert med QuadLock på styret. De har tilsvarende utstyr til sykkelbruk. Google Maps er fint på tur. Legger opp ruta på pc/laptop og overfører sømløst til mobil. https://www.quadlockcase.eu/collections/shop-cycle

Flott turrapport! Vil anbefale en sykkelcomputer som f. eks Garmin Edge 540 eller tilsvarende ja. Det blir så mye enklere å følge en planlagt rute lang «syklebare» veier og stier. Telefon på styret er noe forferdelig knot. Jeg bruker en liten veske/pakkpose som jeg legger telefon, computer, lommebok og andre verdisaker i og tar dette med inn. Sykkelen lar jeg bare stå igjen enten ute slik at den er synlig fra kassa i butikken, eller jeg triller den inn i gangen eller helt inn i butikken. Jeg møter stort sett bare smil når jeg kommer trillende med en fullstappet sykkel.

Null stress å lagre posen komprimert så lenge den er knuske tørr. Risikoen er fukt og råte

God aften... Tar (nesten) aldri tiden. Tørker til det er tørt nok og vel så det på denne typen tørking. Før blåbærtørkingen googlet jeg og fant en plass som anbefalte å la de ligge på brettet til dagen etter og så starte tørking på 40 grader en stund og deretter 70. Så gjorde det. Er litt usikker på hvor lenge den totale tiden tok nå for flere i husstanden hadde instrukser om å sjekke bærene når tørkeren stoppet og evt starte igjen om ikke alt var helt tørt. Så det tok forholdsvis lang tid (20+ timer i hvert fall). Men jeg har ikke helt oversikt over hvem som startet når og hvor lenge. Hadde fylt litt vel tykke lag i enkelte etasjer, noe som av erfaring medfører lengre tørketider. Resultatet ble imidlertid veldig bra. Får vel ta en ny runde med banan også nå som det nærmer seg jakthøst.

Da er det tiden av året der deler av årets innhøsting får en runde i dehydratoren for å få lettere oppakning på turer det neste året. Denne gangen blåbær; Fresh og renset blåbær = 2770 g Ferdig tørket blåbær = 446 g Reduksjon = 83,9% 10 g tørket blåbær = 62 gram originalbær 10g tørket blåbær er for øvrig ca det jeg bruker i en porsjon av min normale turfrokost:

Junior og jeg tilbrakte torsdag til lørdag i forrige uke i området Åan/Hein/Geitsjøen. Ankom Åan litt over lunsjtid på torsdag og gikk opp og la oss midt på Nedre Hein. Fikk akkurat opp teltet før regnet slo til. Ble derfor en rolig kveld. Regnet ga seg i løpet av natta og vi våknet til delvis skyet og vind på fredag. Etter å ha brutt leir gikk vi til Heinseter, før vi fortsatte på ruta til Rauhelleren. Før Geitsjøhovda gikk vi av stien og i terrenget ned mot Geitsjøen. Her slo vi leir like ved der hvor stien begynner å gå oppover mot høyde 1253. Mattilsynet hadde også satt opp et gjerde rundt en saltstein der vi slo leir. Plassen var for øvrig perfekt, mtp flatt underlag. Lørdagen gikk vi over toppen og så langs Lågen ned til bilen på Åan. Syntes Bjørkeskogen på slutten var nydelig. Stien opp til Nedre Hein var mye gjørme, mens den langs Lågen var tørr og fin. Film fra turen kommer på min YouTube kanal "Gubbe Paa Tur" om ikke så lenge.

Jeg har vært i "syden" en uke og ikke sjekket Fjellforumm, men legger likevel inn en kommentar i denne tråden, selv om den er på siden av det tråden ellers har tatt opp. Generalsekretæren sier i artikkelen :"Hans største bekymring er at foreningen og reiselivet ikke er forberedt på en stor økning i antall besøkende i årene fremover. – Hvis man ikke forbereder seg, er det som å invitere 34 til middag og ha bestikk til fire. Det kommer til å gå galt. Det kan vi ikke la skje i dette landet. Besøksforvaltning er utrolig viktig, sier Solvang.Da trengs solid infrastruktur, som i denne sammenhengen betyr gode stier, parkeringsfasiliteter og flere toaletter." Jeg tror ikke generalsekretøren har truffet tyske, danske eller nederlandske gjester på tur i Norske fjell. (Han har antakelig snakket med folk som vil på tur, ikke som ER på tur.) Det største problemet er at disse gjestene ikke er klar over hvor annerledes det er i Norge. Sesongen er kort, og starter først lenge etter at de første sommergjestene fra disse landene har kommet seg ut i naturen på tur. De er helt utforberet på vinter - som kan komme selv i juli...De mangler vinter klær som lue og vanter og ull. De er ofte veldig godt orientert om hvor de skal gå fra og hvor de vil, men tror - svært ofte - at forholdene er som nede i Europa. Med 30 år på Blåfjellenden, har jeg noen "historier", som oftest går det jo greit.... Selv folk med svært god erfaring fra sørlige breddegrader, finner at ting tar tid - ofte det doble av hva Turistforeningen (tidlige) anslo turen ville ta, og at turen er mer krevende enn det de så for seg. De har ofte fått med seg systemet med åpne hytter - som i Alpene, men er uforberedt på ting som at vannet er drikkende og at det ikke er dekning for telefon. De er ukjent med at de må vaske etter seg - og vaske opp i varmt vann... Det hender også ofte at de heller ikke er klar over at Redningstjenesten i Norge stort sett er gratis. Jeg mener disse problemene er noe mer alvorlig enn om det er få toaletter og parkeringsplasser.

Stakkars Fiskekongen som må stå til ansvar for en post han skrev for snart 14 år siden?

Gjennom Jotunheimen og ned Utladalen 10/8 - 13/8 sammen med yngste datter.

Enig. Jeg synes det er veldig praktisk med teltet utenpå sekken. Vedlagt bilde fra Børgefjell med X-mid teltet pakket i sidelomme. Da er det kjapt og enkelt å pakke ned teltet til slutt eller å sette det opp raskt når man finner camp.

I fjor så gikk jeg over Hardangervidda fra sør til nord, fra Rjukan til Haugastøl. I år så har jeg gått fra øst til vest, fra Ustaoset til Skjeggedal ved Tyssedal. Jeg brukte 6 dager på turen. Dag 1: Fra Ustaoset til Heinseter Jeg tok nattoget fra Oslo til Ustaoset tirsdag den 30. juli 2024. Ved ankomst kl. 03.18 så var det mørkt. Jeg ventet til kl. 6 for at det skulle bli lyst. I starten så var det noe stigning, men når jeg kom opp på platået så ble det forholdsvis flatt. Underveis så besøkte jeg Tuva som er ei hyggelig hytte før jeg fortsatte videre til Heinseter. Denne dagen så gikk jeg ca. 20 km. Dag 2: Fra Heinseter til Rauhelleren Dette var korteste distanse, ca. 14 km. Forholdsvis lettgått terreng. Rauhelleren har et utmerket kjøkken, vi fikk servert veldig godt sosekjøtt. Det var mange folk her den dagen. Dag 3: Fra Rauhelleren til Sandhaug Dette er nest lengste distanse, ca. 25 km. Men terrenget er veldig flatt. Derfor er det lett å gå mellom disse to hyttene. På Sandhaug disket de også opp med god mat, salt fårekjøtt, hjemmelagd vossakorv med komle. Det var mye folk på Sandhaug, her var mange fisketurister. Det var bare såvidt at jeg fikk plass. Dag 4: Fra Sandhaug til Litlos Dette er lengste distanse, ca. 26 km. Terrenget er ikke like flatt som det dagen før. Men det var fint å gå der. Dag 5: Fra Litlos til Tyssevassbu Lengden er på ca. 20 km. Dette var den mest kuperte delen av turen og det var ikke helt enkelt å følge stien på slutten. Den siste delen av turen burde vært merket bedre. Tyssevassbu er den eneste ubemannede hytta på denne turen. Dag 6: Tyssevassbu til Skjeggedal via Trolltunga Turen ned til Trolltunga var kronglete, kupert og dårlig merket, ca. 7 km. Etter det så fulgte jeg ruta til Skjeggedal, ca 15 km, den er lett å følge. Så her gikk jeg litt over 20 km. Været var bra under hele turen, det kom ikke noe regn. Delvis overskyet deler av turen og perioder med sol. Temperaturen var enkelte dager såpass bra at jeg droppa t-shirts. Denne turen passer for folk som er i alminnelig god form og som liker å gå lange dagsetapper. Total lengde er ca. 127 km. På tur til Heinseter: Her fra Tuva som jeg passerte. De liker tydligvis ikke termoser. Ytterst få personer kan få gratis påfyll: Endelig på Heinseter: Uendelig med vidde: Sandhaug: Kveldsstemning på Sandhaug: Litlos i morgendis: Fremme ved Tyssevassbu: Fra Trolltunga. Personen helt ytterst satt med føttene utenfor kanten. Unødvendig risikosport spør du meg. "Because death is so permanent". Her er ei lenke til turen som jeg gikk i fjor:

Eneste innlegget jeg kan se i denne tråden som uttrykker noe veldig bastant er vel ditt!? Men siden du spør: Store kniver trenger man for å ta livet av Zombier med. Zombie trusselen er jo godt dokumentert i filmen Død Snø! ( Men som det fremgår der er nok faren størst langt nord i landet, sikkert derfor folk nordpå begynte å bruke "storkniv"!) Har du noen gang forsøkt å skjære hodet av en Zombie med en liten tollekniv? Har ikke prøvd det selv, men kan tenke meg at det er vanskelig! Må sikkert minst være to i så fall, den ene til å holde Zomiben i ro. Derfor; går man tur alene, vel, da er en storkniv åpenbart en god ting å ha med seg! Nei alvorlig talt, hvorfor henge seg så voldsomt opp i andres gjøren og laden, enten det når er snakk om å pakke lett eller bære på store kniver? Ikke vet jeg. Selv tenker at folk må nå få lov til å bære med seg det de vil på fjellet. Folk får kose seg på sine måter så best i de kan. Og de må få lov til å diskutere. Og om noen må lære av egen erfaring, istedet for å lytte til "gamle gutta" med små kniver, well - so be it! Ikke dermed sagt at man ikke kan lytte til gode råd fra den som har mer erfaring, men da bør det komme som gode råd, og ikke som "surmuling" overfor anderledes tenkende...nah..