Vinnerliste

Fine, varme og solrike dager i Jotunheimen med Beitostølen som base en uke i juli. 7 topper på 6 dager: Ørnkampen Mugnetinden Javnberget Marabotthornet Rasletinden Synshorn Heimre Fagerdalshøe Jotunheimen blir ikke stort bedre enn dette. Alle topper kan anbefales. Turrapporter ligger på bloggen min.

Dag 1: Da fridager og godvær på Dovrefjell endelig står i en gunstig sammenstilling er det ikke noe å lure på; tursekkene pakkes og togbilletter fra Oslo til Kongsvoll bestilles. Jeg lover kona rolige dagsetapper, godsaker i sekken og mye moskus. Hun biter på. Dette skal bli fem deilige dager i fjellet. I strålende vær og akkurat passe vind går oppstigningen gjennom bjørkeskogen fra Kongsvoll og opp på snaufjellet som en lek. De 200 høydemetrene går i bedagelig og sindig tempo. Klok av skade vet jeg at det kan være en fordel å la kona diktere marsjfarten i motbakkene. Det er et nydelig og åpent landskap oppover Stroplsjødalen. Praten går om løst og fast og terrenget er enkelt å gå i. Plutselig, noen hundre meter foran oss, får vi øye på en gruppe på fem moskus. De går og beiter, nesten midt på stien, og det ser ikke ut som de bryr seg noe særlig om oss. Denne gangen har jeg med kikkert og kan se at det er en kalv sammen med flokken. Vi tar ingen sjanser og går derfor i en stor bue rundt. Det er selvsagt håpløst å få gode bilder av dyrene på denne avstanden med kameraet på telefonen. Flere steder får vi øye på dotter av moskus-ull i vegetasjonen. Etter at vi har krysset bekken fra Kaldvellsjøen bestemmer vi oss for å slå leir. Allaken reises og hjemmetørket pasta bolognese rehydreres. I mens maten putrer i gryta sjekker jeg om radioen får inn signaler. Moskusen er etter sigende glad i jazz, så litt dempede blåtoner setter den riktige stemningen. Da vi spiser middag kan vi se at flokken har flyttet på seg og beiter nå oppi skråningen på den andre siden av bekken. Det er en fantastisk opplevelse å ligge i teltet og spionere på moskusen med kikkert. Dag 2: Godværet fra dagen før har ikke endret seg. Videre oppover dalen ser vi en ny flokk på 7 dyr som har slått seg ned på ei snøfonn på den andre siden av Stropla. Jeg går i tynn ullskjorte og shorts, så det er sikkert alt for varmt for moskusen i dette været. Når vi nærmer oss Reinheimen kjenner både jeg og kona at det er på tide med lunsj. Crocs er en liten skatt av en luksusartikkel å ta med på tur. Både i leir og i lange lunsjpauser er det herlig å ta av fjellsko og legge både sokker og såler til tørk, og i stedet luske rundt i Crocs. Det blir stekt bacon og kokt potetmos, med Snøhetta rett bak ryggen. I stedet for å satse på topptur, bestemmer vi oss heller for å ta en rundtur. Etter at vi kommer til Reinheim setter vi derfor kurs for Leirpullskardet og videre mot Åmotsdalen. Nesten på toppen av skardet, i ly av en stein, står en stor og tett klynge med planten Rosenrot. Det er fascinerende hvordan fjellplanten greier å klore seg seg fast i den karrige grusen her oppe. På den andre siden av skardet ligger en stor snøfonn. Det er bratt og føles litt for risikabelt å krysse den der stien går, noe som fører til omvei og kaving i grov ur. Både stemning og blodsukker er i fritt fall. Vi bestemmer oss for å slå leir så snart vi finner et fint sted. Landskapet her er langt mindre grønt og frodig sammenlignet med Stroplsjødalen, men vi finner likevel en super plass for teltet, med en smeltevannsbekk rett ved. Dag 3: Vi våkner av lett tromming fra regn mot teltduken. Jeg kikker ut og ser at tåka ligger som et grått ullteppe rundt oss. Det er ikke noe dekning i dette området, så vi får hverken sjekket værmelding eller brukt radioen. Det blir derfor lang frokost i teltet med knekkebrød, spekepølse, kaffe og litt sjokolade. Vi hører litt på podcast og løser kryssord. I 12 tiden slutter regnet, og i løpet av 20 minutter er tåka i ferd med å lette helt. Været blir bare bedre og bedre på vei ned mot Åmotdalshytta, og når vi kommer dit er det full sommer i fjellet. Fra Åmotdalsvannet er planen å gå opp skardet mellom Store Langvasstinden og Larstinden. Før vi kommer dit passerer vi vann 1416 og får øye på en utrolig flott leirplass. Her har landskapet forandret karakter. Vi er omgitt av store dramatiske topper og det er stort sett stein over alt rundt oss. Her slår vi leir. Jeg måler på kartet at vi har gått 8 km denne dagen, noe som må sies å være en rolig etappe. Det er en fin strand like ved og før middag tar vi en kattevask og en rask dukkert. Det blir en deilig ettermiddag og kveld i storslåtte omgivelser. På natten blåser det opp. Teltplassen som var så luftig og fin i sommerværet ligger nå utsatt til. Allaken sine 101 glidelåsdragere rasler som et overpyntet juletre i vintervind. Jeg lurer på om det er en god idé å klippe av disse og erstatte de med bardunsnorer? Etterhvert må jeg ut for å etterstramme barduner og legge steiner på de mest utsatte forankringspunktene. Teltet står støtt og takler vinden bra, men det det blir oppstykket søvn i alt lurvelevenet. Dag 4: Vinden løyer ikke. Det blåser friskt fra sør og dagsmarsjen starter med skalljakke, lue og hansker. Vi skal opp skardet mellom Larstinden og Store Langvasstinden. Det blir en times tid oppover ura. Klyvingen går greit, men periodevis langsomt der steinblokkene er store. Midt i røysa åpner det seg plutselig et lite felt av mose og Is-soleie. En utrolig fascinerende kontrast til omgivelsene. Langvasstinden har fortsatt en liten tåkedott hengende over toppen, og vi kan se at isen akkurat har gått på vannene her oppe. Et gudsforlatt og alpint landskap. Vi finner en lun plass der vi tar lunsjpause, og etter litt pasta carbonara disker fjellbaristaen opp med en nydelig tindekaffe. Skydekket bryter nå helt opp og vi kommer inn i turens kanskje mest storslåtte område; Svånå-massivet med den steile Bruri og de magiske blå-grønne vannene like ved. Vi koser oss nedover Svånådalen, tar oss god tid og tar lange pauser. Den siste leiren bli i skråningen under Istjørni. Dag 5: Vinden herjer fortsatt. Nå har vi dekning igjen og yr viser at den veksler mellom 10 og 11 m/s. Det er også hissige regnbyger denne morgenen som kommer og går. Toalettbesøk må derfor times og gjennomføres resolutt. Vi tar på skallbekledning og stålsetter oss for de siste kilometrene til Snøheim i kuling og regn. Utrolig nok uteblir regnet. Det lysner og vi ankommer Snøheim med blå himmel, og er sesongens aller første gjester. Vi blir tatt godt imot og det smaker himmelsk med fiskesuppe, Munkholm og gulrotkake. Vi avslutter i peisestuen, mens vi venter på bussen ned til Hjerkinn og ser tilbake på bilder fra en flott tur der både været og Moskusen viste seg fra sin beste side.

Junior og jeg tilbrakte torsdag til lørdag i forrige uke i området Åan/Hein/Geitsjøen. Ankom Åan litt over lunsjtid på torsdag og gikk opp og la oss midt på Nedre Hein. Fikk akkurat opp teltet før regnet slo til. Ble derfor en rolig kveld. Regnet ga seg i løpet av natta og vi våknet til delvis skyet og vind på fredag. Etter å ha brutt leir gikk vi til Heinseter, før vi fortsatte på ruta til Rauhelleren. Før Geitsjøhovda gikk vi av stien og i terrenget ned mot Geitsjøen. Her slo vi leir like ved der hvor stien begynner å gå oppover mot høyde 1253. Mattilsynet hadde også satt opp et gjerde rundt en saltstein der vi slo leir. Plassen var for øvrig perfekt, mtp flatt underlag. Lørdagen gikk vi over toppen og så langs Lågen ned til bilen på Åan. Syntes Bjørkeskogen på slutten var nydelig. Stien opp til Nedre Hein var mye gjørme, mens den langs Lågen var tørr og fin. Film fra turen kommer på min YouTube kanal "Gubbe Paa Tur" om ikke så lenge.

Jeg tok litt notater for egen del underveis på turen min i Børgefjell. Men ser nå at det sikkert kan deles her også, så her kommer noen ord om fine dager i Børgefjell🙂 Børgefjell Onsdag 31/7 Parkerte ved Tomasvatnet og slet litt med dekning for å betale parkering. 18:30 var jeg avgårde og rusler innover mot nasjonalparken. Første gangen jeg går inn denne veien. Sekken veier straks over 22 kg og jeg kjenner at det er maks jeg kan bære komfortabelt i Padje Light 60. Jeg kommer opp stigningen fra Hesjarvollen og rusler forbi skiltet som viser starten på nasjonalparken. På forhånd vet jeg at Storelva kan være brutal, men samtidig er det tørt i marka. Jeg har bestemt meg for å teste broen over elva. På vei ned mot Storelva tar jeg opp ei rype. En enslig kylling. Vi får håpe at både mor og flere søsken er i nærheten. Jeg svinger av ved vadestedet og går oppover langs elva mot broen. En kilometer står det på skiltet, men det virkers om det er en veldig kort kilometer. Tar tiden og finner ut det tar meg 20 minutter ekstra å bruke broen kontra å gå direkte over vadestedet. Det står 2 telt oppe på høyden over Storelva. Jeg rusler videre innover mot Orrekvatnet. Beiter noe multe på veien. Det er ikke store mengdene langs stien, men nok til en neve eller to. Veldig fin sti å gå etter og gode klopper der det er vått. Brua over Storelva Jeg går inn til enden av Orrekvatnet og finner en teltplass på flatene ved østenden av vannet. Første gangen jeg «pitcher» X-mid teltet utenom testing på plenen. Jeg blir rimelig fornøyd. Det blåser innover dalen, men teltet virker stødig. Teltplassen på østsiden av vannet virker godt brukt, det ser ut som det har ligget folk her over lengre tid. Grasset er tråkket godt ned. Dessverre er det også en del dopapir utover området. Det ser ikke pent ut. En kjapp middag og jeg kryper ned i posen. Morgenstund ved Orrekvatnet Torsdag 1/8 Det ble litt lite søvn, typisk første natt i telt. Rydder camp etter frokost og kaffe og kommer meg tidlig avgårde. Sola skinner, men det er mørke skyer i horisonten. Garmin værmeldingen mener det er 0% sjanse for nedbør, men det ser ikke slik ut. Jeg setter opp farten for å se om jeg kan unngå regnet, om jeg kommer meg ut fra den trangeste delen av dalen. Når jeg kommer opp på høyden og ser nedover mot Jengelvatnet kommer det noen regndråper, men jeg går klar av mye regn. Jeg passerer Jengelhytta og fortsetter innover mot Litle Kjukkelvatnet. På veien møter jeg 2 følger på 3 personer. Det ser ut til at de er på vei hjem. Stien fra Jengelvatnet mot Litle Kjukkelvatnet er meget fin. Tempoet er høyt. Jeg finner meg en en haug med utsikt over Kjukkelelva og tar en pause. Her var det ordentlig fint. Jeg kan ikke annet enn å smile for meg selv. Det er godt å være på tur. Jeg kommer frem til Litle Kjukkelen og rigger slukstanga. Tar noen resultatløse kast, men det er godt å være i gang. Jeg møter et trøndersk par ved Litle Kjukkelen. Trivelige folk. De har vært på rundtur i parken i nesten 14 dager. Første uken hadde de hatt bra fiske, men hadde vært tregere de siste dagene. Pratet med en kar til, han hadde også teltet like ved. Jeg forlater Litle Kjukkelvatnet og tenker å sjekke ut småvannene som ligger nordenfor. Det blåser nordavind og jeg har liten tro på fangst. Her er det også et telt, men ingen å se. Jeg kaster i motvind en stund, før jeg tar lunch. Tenker å ta noe siste kast i vannet før jeg går til neste. Da får jeg faktisk en ørret på rundt 400 gram. Fin og feit. Jeg går til nabovannet og passerer nok et telt. Her er det heller ingen å se. Jeg fisker av en marbakke og det blir 3 kjappe ørreter. Alle 3 på mellom 400 og 450 gram. Jeg flytter meg videre og får et par mindre fisker til, de blir sluppet forsiktig tilbake. Middagen er uansett berget og jeg kan finne meg en teltplass. Jeg går tilbake til forrige vann for å komme meg i le. Finner meg en tørr og fin rabbe og setter opp teltet. Fisken er filetert og stekes lett i pannen. Nytes med tacolefser og Sriracha saus, fjellets taco. Stappmett og trøtt blir det tidlig kveld i posen. Jeg leser litt «Fjellene har meg nå» av Stein P.Aasheim og sovner. Veldig riktig litteratur til en slik tur. Fredag 2/8 Det ble 12 timer i sovepose og det gjorde godt. Jeg pakker camp og har sett meg ut 2 mulige ruter. Enten en kort rute ned til Litle Kjukkelvatnet eller en lengre rute inn til Søre Biseggvatnet. I det jeg starter opp kommer det ruslende en simle og kalv. De blir var meg og stikker avgårde. Jeg bestemmer meg for å prøve lykken igjen i vannet der jeg fikk 3 kjappe ørreter i går. Ved teltet jeg observerte i går sitter det 2 personer. Jeg rigger fluestangen og får 2 kjappe ørreter på 750 gram og 800 gram. Det er fortsatt en del nordavind, men den stilner i perioder. Det kommer også en liten regnskur og det virker som den trigger fisken. Jeg satser på mer bitevillig ørret senere i dag og setter begge fiskene forsiktig tilbake. Rundt vannet er det utrulige mengder måse til fjellet å være. Teller 32 fugler som letter samtidig. Måsene har definitivt inntatt Børgefjell også. Rusler mot Litle Kjukkelvatnet. Fisker rundt navnløst nord for Litle Kjukkelvatnet. En god del napp, mister flere, fisken vil ikke sitte. Men tar til slutt en liten en. Før det blir 2 kjappe. Jeg fileterer og lager fisk til lunch. Det er veldig idyllisk ved vannet og jeg vurderer å bli. Men konkluderer med at det mulig er mest småfisk her. "Taco" ved et av de navnløse vannene nord for Litle Kjukkelvatnet Går derfor mot søre Biseggvatnet. Tar opp et rypekull på 9 kyllinger. Ser også en rovfugl. Det irriterer meg litt at jeg ikke kan mer om fugler, burde definitivt lest meg opp på de forskjellige rovfuglene. Fin tur frem til Søre Biseggvatnet. Noe beiting av utrolig fin blåbær på turen. Jeg bestemmer meg for nord-øst siden av vannet og vader over utløpselven. Det er mye lyd oppe i fjellsiden mot Kvigtindaksla. Først tror jeg at det er fugl, men konkluderer med at det er rein som «prater» der oppe. Ser etter hvert en liten flokk høyt oppe mot fjellet. Leter til slutt opp en fin teltplass og rigger camp. Så blir det middag og den siste resten av blåbærlikøren. Hadde med for lite kosedrikke. Rigger stang og fisker mot kvelden. Kaster og kaster, uten så mye som en antydning til fisk. Ser noen bibio (russeflua). Mister godsluken i en stein og tar kvelden. Kaffe og kart ved Søre Biseggvatnet Det blir en tvilsom natt. Selv om det er meldt lite vind, kommer det fallvinder fra Kvigtind. Jeg stoler ikke helt på X-miden enda og «pitchingen» var langt i fra perfekt. Men teltet holder og jeg sovner til slutt. Mye av bekymringen kommer nok av lite erfaring med X-mid teltet. Teltplass under Kvigtindaksla Lørdag 3/8 Våkner tidlig, rett etter 6. Det blir havregryn og 2 kopper kaffe, før leiren pakkes ned. Sekken pakket for ny dag Rusler langs med vannet. Det kommer ei regnskur selv om Garmin værmeldingen igjen har meldt 0% sannsynlighet for regn. Prøver å unngå å miste høyde når jeg tar av i retning Store Kjukkelvatn. Fint å gå i starten, men etter hvert blir det en del opp og ned. Mye spor etter rein, men ingen å se. Når jeg skal opp siste skalet nord for Lille Kjukkelfjell, tar jeg opp er rypekull på mor + 5. Rekker knapt nok å se de forsvinne før et annet kull lettet nedenfor meg. Rypemor + 9. Opp mot toppen går også ei simle med kalven. Når jeg tar meg over kanten og ser ned mot Store Kjukkelvatn, ser jeg 2 personer som går langs vannet. Et par som kommer fra Simskardet. Han fisker, hun passer hunden. De skal til Jengelen. Etter en liten prat, der jeg er den eneste de har sett, rykker jeg fra langs med vannet. Jeg trodde det skulle gå et døgn uten å se folk, men ble med 19 timer. Utsikt over Store Kjukkelvatnet Jeg rigger slukstanga i enden av vannet og fisker meg østover mot elva. Kjenner det i venstre ankel, i dag blir det tidlig camp. Jeg går bort til elva, her er det magisk fint. Ser ut som en meget giftig fiskeplass. 75 kast senere og jeg lurer på om det er for tidlig for at den går ut i elva. Jeg går over til Store Kjukkelvatn igjen, vestover langs tangen som går nordover i vannet. Jeg finner meg etter hvert en plass i le og setter camp. Spiser lunch. Tenker at nå går jeg all inn på et fiskemåltid og at jeg har mange timer med kasting foran meg. Dette blir vanskelig. Kaster og bytter plass. Etter en stund har jeg fisk etter. Kaster og bytter plass. Da smeller det på. Jeg kjenner at dette er fin fisk. Sprek sak, men glir snart i håven. Nesten 1,2 kg. 45 min etter at jeg startet var middagen sikret. Fileterer og gumler rogn med utsikt til Kvigtinden. Magisk. Trivsel ved Store Kjukkelvatnet Søndag 4/8 Etter frokost prøver noen kast i Store Kjukkelvatn. Pakker ned leir og prøver de små vannene nedover dalen mot Litle Kjukkelvatn. Blir vitne til en magisk konsert når hele fjellsiden opp mot Litle Kjukkelfjellet livner til. Masse rein går og «prater». Stopper og fisker i 3 vann. Kun smått å få, men kan være lure disse vannene. I et vann ikke langt fra Litle Kjukkelvatn får jeg en magisk times fiske. 4 fisk på land på tilsammen 2,4 kg. Mer enn nok til 2 måltid. Den femte på 1,1 settes varsomt tilbake. Nok nå, gir meg og går. Slår leir på en haug ved Litle Kjukkelvatn. Meget fin leirplass. Noen har oppdaget det før. Det ligger igjen sølvpapir i bålet, ei topp samt en ferdig oppgjort ørret på drøye halvkiloen. Håpløst. Rydder og slår leir. Gomler fisk. Har sett noe rype i dag, blant annet et nytt kull på 9. Men skulle ønske det var hakket mer å se. Har sett et levende og et dødt lemen så langt. Kveldsfiske i Litle Kjukkelvatn med fluestanga. Får et par mindre og mister en veldig fin en. Bruker litt myggmiddel for første gang på turen. Etter en fantastisk dag blir jeg liggende lenge å lese «Fjellene har meg nå». Mandag 5/8 Våkner litt før 7. En magisk morgen. Litle Kjukkelvatn ligger blikkstille. Åpner både yttertelt og innertelt og fikser frokost og kaffe fra soveposen. Litt mygg, men ikke ille. Tar livet med ro og leser bok. Blir enda en kaffe fra soveposen før jeg kryper ut. Tar en god runde med slukstanga. Kaster og beveger meg, kaster og går noen meter. Fisker av mye vann, men ikke et eneste hugg. Tilbake i camp lager jeg en kopp kaffe og pakker sammen. Blir en kort dagsetappe i dag. Bør være fine forhold for fluefiske utover dagen og jeg har et par vann å utforske ikke langt i fra. Venstre ankel er heller ikke 100%. Tapet opp i går og det fungerte bra. Men rev av den for å få god sirkulasjon i går kveld. Bare greit med en kort etappe. Delvis sol og god temperatur. Fremme ved neste camp og finner en fin plass for teltet. En del reinbæsj gjør det litt verre enn jeg hadde trodd. Jeg camper bare noen titalls meter fra vannet der jeg hadde det første møtet med fin fisk på turen. Lunch blir fisk fra i går. Jeg rigger fluestengene og på andre kastet smeller det. Fin fisk. Men han drar. Surt. Jeg tenker det blir en kanondag, men tvert i mot. Et par små ørreter, men de store er som sunket i jorda. På kveldingen finner jeg en stor en som vaker. Den er oppe gang på gang. Jeg kaster og legger ut. Den tar! Og jeg bommer på tilslaget. Resten av kvelden er det fint lite som skjer, jeg fisker, men det vil seg ikke. Det blir en nydelig kveld. Blikkstille og fint lys. Tidligere på dagen har det ligget et regnsky rett over hodet mitt. Blå himmel i alle retninger, men her har det regnet. Tirsdag 6/8 Fryktelig fuktig morgen. Har regnet i natt og tendenser til kondens inne i teltet også. Sola er oppe og varmer opp teltet så det tørker. Frokost og kaffe i teltet. Rusler ned til Litle Kjukkelvatn, ser 4 telt rundt vannet. Fisker av enden av vannet, men helt dødt. Rusler til Jengelvatnet. Tok av ved hytta og gikk stien sørover mot vannet. Fant en fin strand med skjerming for vinden. Det blir fiske og lunch her. Har en følgefisk og et hugg, men vil seg ikke. Strandhugg ved Jengelvatnet Treffer en kar ved naustet. Hadde brukt 3 timer og 5 min fra parkering og dit. Vurderte selv å gå helt ut, eventuelt ligge ved Orrekvatnet. Beiter litt multe på tur ut. Flere telt ved Orrekvatnet da jeg kommer dit. Bestemmer meg for å gå helt ut og ikke ta en siste natt ved vatnet. Gikk ikke brua over Storelva, men krysset på vadestedet. Nesten ikke vann i elva. Slitne føtter ved bilen. Tabbe å ikke ta ei natt til på vei ut. Ser brua i det fjerne. Lite vann i elva. På vei hjem

Gjennom Jotunheimen og ned Utladalen 10/8 - 13/8 sammen med yngste datter.

8-11/8 Tafjordtur. Dag 1: Zakariasdammen - Hulderkoppen Dag 2: Hulderkoppen - Veltdalshytta via Rønnebergråsa (hadde egentlig tenkt å gå hulderdalen, men ombestemte oss) Dag 3: Veltdalshytta - Reindalseter Dag 4: Reindalseter - Zakariasdammen Vi ønsket å telte, da vi er dypt antisosiale vesener og pakjket derfor sekker som var rundt 12 kg inkl mat og snacks. Turen på dag 1 var preget av perfekt turvær og vi kom opp til Hulderkoppen i god tid før det ble mørkt. Ca 3 timers gange fra Zakariasdammen ,Stoppet for obligatorisk ølpause på Reindalseter. Dag 2 hadde litt dårligere vær, men vi var lystne på litt jevnere stigning så vi valgte å gå Rønnebergråsa istedenfor. Midtveis i Rønnnebergråsa skiftet været og det gikk over til å bli vind med vedvarende regn. Vi gikk jevnt og uavbrutt mot Veltdalshytta og tok kun korte pauser for en snickers og litt vann, da vannet og vinden var så intenst at det fant vei inn gjennom alle åpninger. Vi var våte, men ikke kalde. (takk til ulltøy) Ankom Veltdalshytta etter ca fem timer og valgte å sove der istedenfor i telt på grunn av at vi hadde så mye å tørke. Begivenhetsrik dag på Veltdalshytta, men det er en annen historie.. Dag 3 Turen ned igjennom Veltdalen mot Reindalseter tar deg gjennom snaufjell og berg, via demninger, luftige partier til høyfjellslyng, fjellbjørkskog og ned til furuskog med mosebunn. En aldeles nydelig tur som er en av de vakreste jeg har gått. Turen tok oss 4,5 time. Vi spiste treretters middag og sov som konger på teltplassen. Dag 4: Retur til Zakariasdammen for å komme seg tilbake til sivilisasjonen. Fantastisk tur. Anbefales!

Vi får se hva det blir til, men tror det er mest aktuelt å kjøre inn langs sylsjøvegen inntil videre. Det er jo også noen høydemeter man må gjøre unna fra stugudal også.

Jau, jeg går uten hund, så jeg ville labba inn i Sverige ved riksrøys 153, går sti der og ned til Lilla Skarvdørrsjøn og da er man nesten fremme ved det nordligste av de vatnene du har ringa rundt, dvs norsk side av Stora Skarvdørrsjøn

2770g blåbær redusert til 446 gram eller 16.1% i tørket tilstand. Skal bli tilsetning i en god del turfrokoster utover høsten og vinteren...

Som nevnt ovenfor, bruk skikkelige teltplugger. Her har du eksempel på noen som holder (bruker det som finnes).

Fin tur høres det ut som. Var ved Geitsjøen for 3 uker siden via Rauhelleren . Det er fint å leire der i øvre ende av sjøen. Vi var heldige og hadde t skjorte vær en hel uke.

Ser grei ut, jeg har veldig god erfaring med flere Daiwa stenger. (Har 4 stk)

Myrans spinnere har mer avlang skje enn den han har brukt, den skjeen fører til at spinneren går dypere men også at den krever litt mer hastighet. Den han hadde har Myrans kropp med Mepps skje, som gjør at den spinner bedre på lavere hastigheter. Begge deler har sin tid og plass, hadde en episode tidligere i år hvor fisken nektet å ta skjesluker, Myrans, Panther Martin, Vibrax og Sølvkroken spinnere, for så å få 6 stk på 10 kast med Mepps spinnere.. Og da hadde jeg prøvd andre spinnere i samme farge, men null interesse. Har også opplevd det motsatte, hvor de ikke har hatt noen som helst interesse av Mepps men tok konstant på andre. Det er merkelige greier, av og til må du bare treffe akkurat rett så tar fisken med en gang.

Skitt fiske. Høres fornuftig ut til meget grei pris. Som allroundstang der man plutselig ryker på litt fiske med dupp/bombarda og ymse sluk/spinnere så synes jeg opp til 25g kastevekt er midt i blinken.

Jeg ville valg Myrans-spinner som ligner mest mulig. Det er antakelig kombinasjon av fargene som har fungert der du fisker. Jeg er veldig glad i Myrans sine fordi de har en utforming og vektfordeling som kaster langt, men også synker bra. Samtidig holder de dypet veldig godt om man ønsker å la dem synke ned og fiske dypt. En del andre spinnere kommer fort opp igjen, men jeg mener Myrans-spinnere "holder dypet" godt om man først har latt dem synke. Regner med du da vil foretrekke de som har ene halvdelen hot-rød og da velger du typisk mellom disse: https://www.myrans.se/sv/spinnare/wipp/wipp-hot/ eller disse: https://www.myrans.se/sv/spinnare/panter-hotr/

Vel, jeg har evnen til å se diskusjoner fra begge sider selv om jeg kanskje holder mer til på den ene siden enn den andre. Hvorfor skal jeg være forsiktig med å fortelle hva andre skal tenke? Det er jo bare et forslag som kan få en til å tenke i andre baner. 🤔

Prøv å tenk på det litt annerledes. Jeg merker at du er litt farget av et spor eller en type. men om du bryter det ned i filmatiske forteller teknikker. Hvorfor blir drone brukt, hva gjør at dronebilder er satt i såpass særstilling. Hvorfor blir slow motion brukt så mye Hvorfor blir fete transitions osv brukt hele tiden. Jo man sminker grisen. Det er akkurat det samme med alt annet her i verden som er gjort 10.000 ganger før. Er man god eller bruker tid til å øve på formidlingsteknikker med bruk av video og de redskapene man har tilgjengelig. Hvor og når man bruker close up, hva forsterker det, hvordan kan man klippe vekk for å skape flyt, hvor skal man legge til ekstra innhold for å spille på følelser. Det er så mye som er gjort så uendelig mange ganger før, men veldig få mestrer. våg å feile, våg å gjøre noe annerledes. Prøv deg fram og gjør det til en greie hvor du er på tur både for deg selv og andre. Motiverer man andre, eller folk som ikke kommer seg på tur og som har gleden av å se innholdet ditt fra dine turer og ditt perspektiv. Spiller det ingen rolle hva alle andre har gjort før deg. Da har du forandret livet eller hverdagen til en enkelt person i andre enden av verden. Det er lov å stille seg slike spørsmål, det er lov å tvile. Men hjelpe meg for en forskjell det kan gjøre for en enkelt person der ute. Det er slik man bør tenke (tror jeg)

Nei, janteloven er nok ikke grunnen til at folk forlater kanaler, men grunnen til at man mister relasjoner fordi man har suksess, eller gjør noe de skulle ønske de også fikk til. Ikke vet jeg, har bare opplevd en del rare ting siste årene. Vel, det med sponsing, reklame, produkt plassering osv er litt mer komplekst enn du forestiller deg. Det er også slik at det er sinnsykt med penger i dette, som igjen gjør at det er vanskelig for mange å takke nei til. Men å få noe gratis eksisterer ikke. Tar jeg f.eks imot et produkt, skal jeg oppgi det som inntekt, jeg må skatte for det og betale mva! Så om du ønsker å gi meg en lommelykt, kniv, eller en øks så er det ganske kostbart for meg å akseptere dette. Men noen velger å betale innholdskapere for en video av gitt antall minutter, eller små avbrudd i kanalen. Dette kan oppfattes som forstyrrende, men husk igjen på at du får filmer og innhold servert gratis på nettet og de som lager dette har liten eller ingen lønn. Å skryte av produkter som du ikke har brukt, har kjennskap til eller samarbeide med merker som du selv ikke har god erfaring med får være opp til hver enkelt. Personlig styrer jeg unna alt jeg selv ikke ville brukt mine egne penger på å teste eller har lang erfaring med. Dette vil man fort se og det skinner veldig lett gjennom om man gjør dette for kommersiell vinning eller man er genuint interessert i merke/produkt eller hva det måtte være. Eier av kanalen vil selvfølgelig være positiv? Hvor har du dette fra? Så om jeg har brukt fjellreven hele mitt liv, er ekstremt fornøyd med kvalitet og passform. Vet ikke hvor mye kroner jeg har lagt ut på Fjellreven produkter. Så vil jeg automatisk bløffe da for at jeg liker det produktet som jeg fikk gratis? Som jeg selv kanskje har fått velge av katalogen deres. Det er ikke slik at de bare sender greier som du "skal" lage reviews av. Jeg forstår det dit at du har veldig liten greie på dette, men du har ganske sterke meninger rundt det. Eller lar dine valg på YouTube styre av mangel på kunnskap. Det er litt synd. Men, heldigvis er det et fritt valg, og det meste av innhold på YouTube er fritt til å følge, like, dele eller se. 🙌🏻

Jeg tror selv at det er en tid for alt. Når historien og bildene kan tale for seg, er det unødvendig med tale. Det er så jævlig mange som tyter i kamera når det ikke er nødvendig, bare for at de føler de må si noe for å holde filmene interessante. Men så er det også greit å snakke til publikum slik at de blir kjent med personen bak, eller karakteren i filmene. Dette gjør at folk knytter seg til deg som person og har lettere for å følge deg videre. At de kan relatere seg til deg og hva du gjør. Ja, det finnes alltid eksempler på ytterpunktene. Men de fleste vil ha igjen for å formidle med tale sammen med gode bilder. Det kommer jo helt an på ambisjonsnivået ditt, men å snakke Norsk, begrenser publikumet ditt veldig, selv med teksting. Snakk engelsk og du vil oppdage en helt ny verden der ute. Janteloven står ekstremt sterkt i Norge, med en gang du opplever litt suksess så vil du oppdage at du endrer statur hos de som en gang støttet deg i å begynne med dette.

Har du lest Dag for dag tråd om primus? den har fast «kran» men at den er rein er viktig også. Spesielt siden du får sektorsot på samme side som krana er.

Takk for fine tilbakemeldinger😊 Tenkte også jeg skulle skrive noen ord om noe av utstyret som var med på turen. Jeg er langt i fra noen lettpakker, men har de siste årene satt stor pris på en mer overkommelig vekt på sekken. Her er pakklisten min fra turen: https://lighterpack.com/r/xd3cyw Jeg har ikke veid alt under "klær og sko", så noe av dette er estimert. Skal veie det for orden skyld når jeg vinner meg til. Ble en endring i antrekk i siste liten😝 Telt: Durston X-Mid Solid 1 Ja, jeg har kastet meg på bølgen jeg også. Men jeg forstår hva alt styret dreier seg om. En positiv opplevelse teltet. Men ulempene først. For min del er det 2 åpenbare. Det ene er at det krever en fin og flat teltplass for å få en god "pitch". Andre telt er stort sett mer tilgivelige Det andre er at jeg fortsatt er usikker på hvor mye vind det egentlig tåler. Fallvindene fra Kvigtind ga litt bekymring. Jeg hadde med ekstra barduner, men disse ble ikke brukt. Heller ikke natten med fallvind. Jeg må teste teltet i mer vind utover høsten, det er godt mulig mine bekymringer er ubegrunnede. Ellers er teltet meget hurtig å sette opp og det er lett. Og til å være et så lett telt er det utrolig stor plass, spesielt i de to "vestibylene". Jeg får alt utstyret under tak og det er fortsatt veldig god plass til mye rot. Teltet er også veldig lunt. Jeg har et MSR Freelite 1. Dette teltet veier cirka det samme, men har mye mindre plass og det blir rett og slett mye trekk i det. Sovepose: Cumulus X-lite 300 465 gram og komfort temperatur på 2 grader. Nå kan vel komfort temperaturen diskuteres. På 2 grader trenger man hjelp av ullklær. Men det er en veldig god sovepose og kan lett brukes i temperaturer ned mot 5 grader. Den natten under Kvigtindaksla var det mye vind og værmeldingen sa 8 grader. Da måtte jeg på med en tykkere ulltrøye for å være varm. Natten etterpå var temperaturen rundt 10-12 grader og det var blikkstille. Da ble soveposen så varm at jeg bare la den som en dyne/quilt over meg. Sekk: Padje Light 60 Bærekomforten fikk kjørt seg de første par dagene, før vekten kom under 20 kg. Mulig jeg også blir mer vant til å bære sekk, men komforten var ikke veldig god i starten. Etter hvert blir sekken meget behagelig og passer ryggen min godt. Kjekt med store sidelommer og det er også greit størrelse på frontlommen. Pakker teltet i den ene sidelommen, slik at jeg kan pakke ned det til slutt når camp pakkes ned og forlates. Og det kan settes om raskt og effektivt når man finner ny camp. Pakkposer: HMG Pods Svindyre, men dette var bra greier. Passer perfekt i Padje Light sekken. Hadde den ene med kokeustyr og en del av maten øverst i sekken. Fryktelig enkelt å ha kontroll på alt utstyret og enkle og elegante i bruk. Om det er verdt prisen? Neppe... Tar man seg råd, løp og kjøp. Andre erfaringer: Med så mye fisk burde jeg hatt en bedre kniv og helst en filetkniv. Skulle også funnet en lett fjøl til formålet. Værmeldingen før turen startet tilsa at jeg kunne droppe tarpen. Dette var riktig vurdering. På en tur med mer regn hadde jeg nok savnet den. Størrelsen på X-Mid teltet kompenserer noe før manglende tarp. Og det er også mulig å bruke teltet som en slags tarp om man tar ned innerdelen. Vadere ble ikke brukt. Ekstra batteribank var bare tull. Kun lading av iPhone som stort sett står på flymodus og bare brukes til bildetakning. Gopro var feil vurdering, kamera hadde vært bedre. Men usikker på om kamera også hadde blitt brukt nok for min del til å forsvare vekten. Jeg hadde med en forholdsvis tung hodelykt. Ble brukt i et par timer som leselys i teltet. Kunne klart meg fint med en liten og lett en. Jeg hadde med en StS oppblåsbar pute. Denne ble heller ikke brukt. Patagonia jakken i egen pakkpose er gull som pute. 2 fluestenger og 2 fluesneller er unødvendig. Jeg liker å fiske med synkesnøre og streamere om det blåser. En snelle med 2 spoler kunne løst mye her. En spole med flytesnøre og en med synkesnøre. Hadde også med Scott stangen min som jeg ikke tørr å ha med uten stangrøret. Crocs er gull på tur. Sea To Summit Ultra-Sil DayPack var kjekk når jeg var ute og fisket. Plass til skalljakke, drikkeflaske og fluebokser eller slukboks. En 230g gassboks varte i 14 måltid pluss noe kaffevann i mellom måltidene. Av de 14 måltidene var 5 måltid med steking av fisk. Antar jeg bruker litt mer gass på steking av fisk enn å koke 5-6 dl vann. Ut i fra dette konkluderer jeg med at jeg sommerstid trenger 50 g gass pr dag, noe som er tilsvarende jeg ser andre har operert med også. Jeg brukte en vanlig MSR Pocket Rocket brenner.

Må vel se dette opp mot hva slags "trusler" arealene sto ovenfor. Ta mitt område: Saltfjellet, så var ikke alternativet et urørt fjellområde ukjent for folk, men; tre store vannkraftmagsin, tørrlagte elver, anleggsveier, høyspentledninger og skytefelt. Jeg er rimelig sikker på at det hadde vært mye mer folk i Saltfjellet om utbyggingene hadde blitt realisert, og man hadde fått anleggsveier opp i Stormdalen og Bjøllådalen. Det er DETTE områdene på Saltfjellet ble vernet mot, når det ble nasjonalpark. Da får vi leve med at det er noen slitte stier inn til Marmorslottet og rundt Polarsirkelsenteret. Alternativet hadde vært mye værre. Men ja, jeg skjønner poenget ditt, og har tenkt det mange ganger selv 😄 Mange av kommunene som har nasjonalpark innenfor sin kommunegrense, jobber gjennom Norges nasjonalparkkommuner, for å få mer blest og reiseliv knyttet til sine nasjonalparker. Dette har vært en villet politikk siden "Ny landsplan for nasjonalparker" kom som Storingsmelding i 1992. Så kom Bondeviks andre regjering med "Fjellteksten": Frem til da var det forbudt med kommersiell turisme i flere nasjonalparker, men i samme stortingsproposisjon fjernet regjeringa dette forbudet Og så har det egentlig bare ballet på seg.. Nasjonalparker som opprinnelig ble vernet for å ta vare på naturverdier, har gjennom tre tiår endret fokus til å bli reiselivsdestinasjoner. Jeg synes dette er veldig ironisk. Kommunepolitikere som kjemper mot vern, og får innskrenket vernegrensene i sin favør, skal i etterkant legge til rette for turisme i nasjonalparkene de selv har bidratt til å innskrenke. å skal det sies at turisme ikke fører til stor slitasje i nasjonalparkene her nord. Derimot er det store konflikter mellom turisme og reindrift, men det er ikke nødvendigvis mengden det kommer an på, men heller bruk av områder. I Lofoten la de Lofotodden nasjonalpark i et turistbefengt område. Her kommer folk til tross for at det er nasjonalpark, ikke på grunn av. Men den samme landsplanen fra 1992 sier det fint: Dette ble skrevet i 1992. Tenk alle hyttefeltene, vindkraftverkene, veiprosjektene som har ført til ytterliggere reduksjon i arealer til å drive friluftsliv de siste 32 årene. Et underkommunisert problem er at stadig flere friluftsutøvere / turister må bruke stadig mindre areal på grunn av nedbygging.

Det finnes også verneområder med absolutte forbud. Dette gjelder vel først og fremst naturreservater med skogvern.

Det er kjedelig med brukket ben - ikke lov å belaste høyrefoten på 6 uker! Da er en packraft god å finne. Har blitt noen turer i sommer - eneste problemet er å komme seg ut av den uten å belaste foten men det går.. Vi er i Bottenviken og det er mange muligheter for padling - kombinert med at familien går på land Så sånn blir det denne sommeren - krykkene og til dels bruk av rullestol har gitt meg respekt for de som er avhengige av dette hver dag! God trening for overkroppen men høyrefoten er helt uten muskler snart..

Lifjell og bildespam: Denne gang gikk turen fra Seljord-siden med parkering på Grimås. Gikk opp til Blomtjønneggin, ned til Mørketjønn og så rundt Store Tjorbuvatn. Deler av turen gikk utenfor sti, det går veldig fint på denne siden av Lifjell. Der det lar seg gjøre, anbefaler jeg heller det enn å gå på steinete og gjørmete stier langs vannene! Perfekt turvær, med litt skyer og frisk vind. Temperaturen lå vel på 15-18gr. 15km / 6 timer. Fint å kjøre oppover fra Nissedal og mot Kvitseid. Veien fra Treungen og oppover har fått seg et meget kraftig løft, og er nå bedre enn 2-felts E18 visse plasser nedover sørlandet Øvre Tvitjønnan: Gråntjønn: Gråntjønn: Store Tjorbuvatn og Røysdalsnuten: Utsikt mot Troganatten og Jøronnatten: Utsikt fra Blomtjønneggin. Øysteinnatten ca midt i bildet i skyggen: Store Holmtjønn: Utsikt ned Hønsevassdalen, med Langgrønuten i bakgrunnen. Et godt eksempel på hvordan man kan bli lurt av terrenget på Lifjell, kontra slik det faktisk er om man kikker på kartet. Mellom de to nærmeste vannene man ser, er det ca 1,3km, og bratt terreng. Nede fra Blomtjønneggin: Østre Blomtjønnan og Røysdalsnuten i bakgrunnen: Mørketjønn og Store Tjorbuvatn: Mye sau her oppe nå, så tar ikke sjansen på å drikke "friskt fjellvann" rett fra bekken:

Kan du ikke sette det opp som et eget emne her på forumet? Sikkert andre og som vil ha nytte av et slik innlegg.

Har brukt nokre dagar på å gå Laugavegur Trail på Island, med sideturar. Planen er å gå vidare over Fimmvörðuháls, men med 71 mm nedbør meldt dette døgeret, vert det venting i Básar. Dumt å gå ein slik tur å ikkje sjå ein skit av alt det flotte. Me håpar at det vert mindre nedbør i morgo. Skulle det vedvare med pissregn, så er det meir freistande å stikke attende til Reykjavik, leige ein bil og ta seg nordover til betre vêr. Nokre foto. Vanskeleg og stort landskap å få fanga med mobilkamera, men flott er det. For oss var dette ei relativt spontant avgjerd, og første gang vi testar eit slikt nokså kommersielt "Trail konsept". Vi bestemte oss for å halde eit ope sinn, men skepsisen var der. Den vart ikkje mindre når me ankom "Sirkus Landmannalaugar" (utgangspunktet for turen). Denne vart dog gjort til skamme. Vi lev godt med dette konseptet i bytte mot det denne turen har å by på. Annaleis enn "tradisjonelt" friluftsliv til fjells? Ja. Likevel verdt det? Ja.

Måtte prøve ut Skåla fra Lodalen. Mye tåke og tidvis yring - Ikke akkurat en utsiktstur! Ca. 5,5t brukt tur/retur uten å regne med lunsjpausen på Skålabu (veldig fin selvbetjent hytte!) Frem til 3/4 av turen tenkte jeg turen var temmelig lett, men man klarte å bli greit tung i bena siste partiet! Nedover igjen ble jeg minnet på at det er en stund siden høye topper var på dagsagendaen.

Jeg solopadler kano fra baksetet. Legg litt ballast i baugen, padle med sidebyttemetoden (og gjerne en bent shaft åre), så glir du kjapt og effektiv avgårde og sitter aller best på ett smalt sted i kanoen. Du kan selvsagt også padle med j-tak (og da helst flat åre), om du vil rusle roligere avgårde.

Søndag 31.august ble det klart at ungene skulle til besteforeldre ut uka og gubben måtte jobbe, så da dukka idéen om en Hardangervidda-tur opp i hodet mitt. Det vil si; turen har vært planlagt eller drømt om i flere år, jeg har sjekka opp togtabeller og rutetider og allting, men nå var muligheten her - tross noe laber værmelding. Det er ikke lett å få med venninner på sånne spontane påfunn lenger - de fleste av dem har også barn og er ikke lærere (som meg selv) og da sitter det litt inne å bruke en av få sommerferieuker på trasking viddelangs uten familien. Det fikk bli alene! Grunnen til at «husmorferie» står i anførselstegn er fordi det mest husmoraktige ved meg nok er at jeg iblant tar meg nettopp husmorferie. Jeg har ikke gjort meg spesielt fortjent ved iherdig innsats i heimen til å stikke av sånn. Men etter ei uke+ med hele familien hjemme pga vannkopper på minsten (og dertilhørende brakkesjuke på hele gjengen) var det unektelig veldig deilig å komme seg ut. Jeg satt på med faderen til hans jobb på Alnabru i Oslo tidlig om morgenen onsdag (opp kl 4…), og satt så på med en sjåfør ned til OsloS. Bergenstoget var nesten en time forsinka, men omsider kom vi oss avgårde. To andre enslige kvinnelige vandrere satt like ved meg på toget, så da ble det naturlig nok prat om planer og rutevalg. Min hovedprioritet var å få oppleve Veigdalen igjen (en ungdomsforelselse), få ei natt på Hadlaskard, dernest å gå fra A til B (ikke rundtur). Både Haukeliseter og Rjukan var mulige endepunkter. Ei turvenninne skulle være i Kalhovd-området til helga, fikk jeg vite - det hadde jo vært gøy å treffes. Det ble uttrykt forundring fra medpassasjeren både over manglende fast plan OG at sekken min (45liter, ser ut som en dagstursekk) faktisk kunne inneholde alt jeg trengte for å overnatte ute og være på tur i fem dager. Litt spent var jeg sjøl og - jeg har ikke vært på ordentlig høyfjellstur med dette teltet før, og det var unektelig meldt en god del vind. Trøtt var jeg og, etter minimalt med søvn de siste to nettene (og vannkoppfest ei uke før det…). Jeg slo derfor fra meg den opprinnelige planen om å ta buss til Dyranut og gå hele veien inn til Hadlaskard (estimert til 8,5time) samme dag. Buss til Halne og så en kort tur inn til Bjoreidalen virka tryggere. Inn mot Bjoreidalen traff jeg to damer som gikk i følge på vei mot Stigstuv, ellers ingen. Ulempen ved å ikke følge spesielt godt med, og ved å støtte seg til 20 år gammelt 1:100.000-kart, viste seg i Bjoreidalen da det gikk opp for meg at hytta der ikke lenger er i drift. Planen var uansett telt, men jeg hadde håpa på noe sosial input. Synes det kan være deilig å gå aleine en dag eller to, men liker desidert best å dele opplevelsen sammen med andre. Jeg tenker jo at Hardangervidda i starten av august må være full av folk, men det virka veldig glissent. Jeg fant en lun leirplass nede ved elva, og slokna momentant etter middag, ca i 19-tida. Nei, føtter blir ikke pene av å drive med ultraløp. Frokost torsdag - GoDag Frukt nøye rensa for rosiner, med tørrmelk i. Har i varmt vann men spiser som frokostblanding, ikke grøt. Ved Nybu lå det krøtter på høyre sida av stien jeg skulle opp, og hester på venstre sida. Jeg har respekt for store dyr og forsøkte framstå så lite truende som mulig der jeg lista meg fram i midten. Det ser (som alltid) ut som det bare var fint vær på fjellet, men det blåste heftig. En eller annen gang i løpet av dagen ble jeg så lei av vinden og mitt eget tankespinn og manglende sosial kontakt at jeg kapitulerte og plugga i øreproppene med nedlasta podkast; «Tungtvannsaksjonene» fra NRK Hele Historien. Anbefales! Man kan jo lure på hva som har skjedd her. Ved vadinga av Eitro i Sildabudalen møtte jeg en eldre kar på vei samme veg som meg. Han skulle gå hele veien hjem til Jørpeland etter hvert, hadde gått fra Finse. Sprekt! Vadinga ble den våteste på turen, men ikke så ille som frykta (ut.no skrev at det kunne gå til midt på låra ved stor vannføring). Lunsj og tørking av sko og sokker etterpå. Ved bua ved Lægreidsoksla traff jeg på en belgier som var på langvandretur motsatt vei. Jeg titta inn men tok ikke sjansen på at jeg ville klare å presse inn kroppen, åpninga var smal. Ble noget overrasket over plakaten som lå på bordet der inne; «Juletre kun 90kr per st». Her inne tror jeg de må ha hatt monopol på juletresalg! Det yra en god del denne dagen, men på grunn av vinden ble liksom ikke klærne ordentlig våte. Jeg gikk med vindjakke og shorts mesteparten av dagen, men var da avhengig av å holde meg i aktivitet for å holde varmen. Endelig, Veigdalen igjen! Sommeren jeg var 16 år (21 år siden i år 😱) ble Veigdalen (Liseth-Hedlo-Hadlaskard) mitt første møte med Hardangervidda, og jeg falt pladask. Nå var det kanskje 18-19 år siden sist jeg hadde vært her, absolutt på tide med et gjensyn. Det ble 28km denne dagen. Vel framme oppdager jeg at regntrekket til sekken må ha blåst av et sted mellom steinbua og nedi dalen, kjedelig. Håper ingen dyr surrer seg fast i det. Note to self: knyt fast i en snor! Deilig å komme fri fra vinden innomhus, og ikke minst treffe på folk. Vi var 10 gjester denne natta, mange trivelige samtaler ble det. Jeg spiste medbrakt men kosta på meg hyttevaktas nybakte rundstykker og en liten smørpakke attåt. Fredag og tid for å bestemme seg for veien videre - det fikk bli sørover mot Haukeliseter. Værmeldinga var relativt god denne dagen - mindre vind, og ikke noe nedbør. Så var det meldt dårligere igjen lørdagen. Stien ned mot Litlos langs elva hadde jeg faktisk ikke gått før - har kun gått via Hårteigen eller med stopp på Besso/Sandhaug. Må si at strekket var utrolig fint, Veigdalen er bare nydelig! Mange, mange drømme-teltplasser underveis. Møtte ingen på hele strekket til Litlos, men gikk forbi et Barents-telt tidlig på strekket. Så bra ut! Første gang jeg har sett telt fra den produsenten «live». Turte ikke banke på. Mordor-landskap hvor jeg så for meg Gollum eller orker dukke opp når som helst En av flere litt suspekte bruer underveis. Jeg er pinglete på sånt, denne forserte jeg krypende på alle fire. Fru Kokken ønska tydeligvis en hårklipp! Innom Litlos kjøpte jeg en Firkløver og en pose Seigmenn, heiv innpå noen knekkebrød og spekepølse, og fikk bekrefta værmeldinga. Og lært at de nå selger seigmenn OG seigdamer i samme pose. Trodde det hadde skjedd en feil i produksjonen da jeg oppdaga pupper på en seigmann, og så for meg pakke i posten fra Laban som kompensasjon for fadesen. Men jammen har de samla både menn og damer i samme produkt. Vel bespist tenkte jeg at her er det bare å benytte finværet og traske på videre. I stedet for telting mellom Litlos og Hellevassbu, og så ny teltnatt mellom Hellevassbu og Haukeliseter (bussen gikk i 2-tida søndag) ville jeg ta ei natt til innomhus, på Hellevassbu - og komme ned lørdagen. På vei til Hellevassbu traff jeg endelig på en del andre vandrere. Her er det bare å satse på at skiltene er lagt ned i et system som samsvarer med retningene. Ganske fint ved Litlosvatnet. Hålken (?) ved Litlos er lett å se fra mange retninger Fornøyd med å være til fjells! Utsikt nordover Der oppe er hula som «Velure-pakket» visstnok holdt til i i riktig gamle dager. Det var fredløse som livnærte seg av å rane reisende på Hardingslepa. Fra fargerik flora til goldt isøde Det lukter nedbør av skyene i sør Etter omtrent ti timer på beina, og 38,5km tilbakelagt, kom jeg til Hellevassbu - akkurat i det det begynte å yre. Hovedhytta var full, her var blant annet en turgruppe med svaksynte, som hadde tatt seg over vidda helt fra Finse og hadde sin siste dag i morra. Må si jeg blir vanvittig imponert over dem; møtte en på utedoen (han venta på «guiden» sin) - han sto der og slo med stokken og lagde smellelyder med munnen for å få ekko fra omgivelsene. Tenke seg til å krysse Hardangervidda nesten uten å kunne se noe! Jeg slo meg til i sikringsbua, gode minner fra den etter vinterturen venninna mi og jeg hadde over vidda i 2010 var det vel. Der var et følge på fire trivelige, unge rogalendinger. Ei var snart ferdig med MASSIV i ett jafs, de tre andre hadde møtt henne på Finse for følge den siste uka. Veldig hyggelig selskap! Lørdagen var hustrig. Jeg bestemte meg for å roe ned tempoet og snylte litt på det gode selskapet av firergjengen fra Sandnes. Fram til lunsj-ish gikk jeg sammen med de - en av dem i Fivefingers barfotsko! Noe særlig bilder fra denne dagen ble det ikke, det var mye hustrig vær. Men sola glimta gjennom da jeg nærma meg Haukeliseter. Siste buss østover gikk et par timer før jeg kom ned, og selv om det hadde vært hyggelig med ei natt på Haukeliseter ville jeg helst spare de pengene - det baller fort på seg på sånne hytter. Gubben ville gjerne komme oppover han, men jeg kunne jo haike nedover og møte han på veien. Måtte sikre meg en vaffel først Og så stilte jeg meg opp der utkjørsla fra Haukeliseter møter E134. Første bil - treff! Et eldre ektepar som skulle helt til Bamble, faktisk, det er jo veien hjem, det. Viste seg at de har hatt to barn på samme folkehøgskole som jeg har gått også, praten gikk løst. Ved Ravnejuvet møtte vi gubben og jeg takka så mye for skyssen. Vi bestilte sushi for henting ved hjemkomst Porsgrunn, nydelig avslutning på en herlig, men litt ensom husmorferie. Det ble mer hytte enn tenkt, men jeg brukte av egen medbragt proviant og utstyr. Å gå alene sånn hele dagen ble litt ensomt, jeg hadde trodd at jeg ville møte på eller gå parallelt med folk mye mer enn det ble. På Hadlaskard trodde hyttevakta at det kanskje var værmeldinga som skremte folk, den var absolutt ikke pen de to dagene jeg hadde inn dit (hun mente det hadde vært over 20sekundmeter i kasta der den første natta jeg fikk, glad jeg ikke skulle slå opp Duplex’en oppi skaret da!) - og skulle ta seg opp igjen i helga. Ellers mente hun at det har blitt færre hytte-til-hytte-vandrere på vidda, det er visst ikke like hipt lenger eller instagramvennlig. Hun anslo at det var ca 80% tyskere/nederlendere og 20% nordmenn innom hos henne. Jaja - Hardangervidda er hvertfall mer enn hipt nok for meg. Og det å gå med lett sekk og joggesko ga mersmak. Vil anslå at sekken veide ca 11-12 kilo ved start, det er ikke veldig merkbart for en som er vant med å bære for seg sjøl og unger på glampingturer. Det ble akkurat 100km på beina fra onsdag kl 13.30 til lørdag kl. 14.45. Bra distanse på litt over tre døgn (og jeg benytta muligheten til å sove "utpå" godt...), og forhåpentlig ikke helt bortkasta som ultra-trening heller. Jeg kommer garantert igjen - og når jeg blir pensjonist skal jeg bo en hel sommer inne i Veigdalen, er planen!