Vinnerliste

En hyllest til konseptet packraft, en mitt livs store kjærligheter. Etter å ha hatt tre herlige dager med en av mine oppblåsbare vidundere på Krokskogen er det på tide med en hyllest og oppsummering og ettertanke på hva jeg har opplevd på vannet siden høsten 2020. Jeg er ikke den mest sosiale typen, og liker meg best på egenhånd på fritiden, men jeg fikk et innfall sommeren 2020 om å ta en tur på Facebook og se om jeg kunne finne likesinnede som matcher min entusiasme, iver og glede, en som ikke bryr seg om hvor langt, bratt, kaldt, vått og ulendt det er, (jo lengre og krøkkete, jo bedre ) og hadde to guidede turer i «bakgården» (Lillomarka) og på en av disse fikk jeg napp,(heretter turdama) (FB ble sletta da) og hørte da for første gang om packraft. Det å dra ut med kano og sånn hadde egentlig ikke falt meg inn. Har padla og rodd litt rundt ved hytta på Finnskogen, ikke noe mer. Har også en annen turkompis jeg traff på nett som padler litt kajakk. 14.okt. 2020 var første tur med båt med det nye bekjentskapet, en liten tur på Nøklevann i en MRS XL. Det falt så til de grader i smak, at jeg dagen etterpå, på toget på vei til Harestua for en dagstur på Romeriksåsene, starta prosessen med å skaffe egen båt. Meget imponert over at Packraft Norge svarte så kjapt, og var til god hjelp den første tiden. En mnd. etterpå, på dagen, 14. november, hadde jeg første solo-tur med egen båt på Mønevann-Fløyta-Geitsjøen, siden har det gått slag i slag: Videre turer i 2020: 21.10, Liten tur ved Mosjen-Raudsjøen, (med turdama) 22.11, Fra badeplassen Vik i våg og halve Langen (med kajak-kompis) 26.11, Børtervanna (med padledama) 19.12, Fra Bru og hele Langen ned golfbanen ved Våg. Det har vært en utrolig reise, som heldigvis ikke er over. Jeg har lært mye, og etter hvert funnet ut av hva som funker for meg. Jeg er er helt NØRD etter kart og geografi, så jeg er stadig på let etter nye vannkilder som kan logges i BaseCamp. Blir av og til litt overraska over hvor få folk jeg møter med båt, med tanke på at det snakkes en del om det, er en del på de klassiske stedene som noen av vanna i Notd og Østmarka, men det er jo faktisk latterlig enkelt og til gjengelig for for Oslo-omegn-folket i hvert fall, og ta en dagstur på Glomma. Og jeg er som nevnt ikke så sosial, men forholdsvis omgjengelig, og blir jeg stoppa av noen som er nysgjerrig på båten, er det vanskelig og ikke snakke. Må også gi en stor takk til VY, Brakar, Ruter, Innlandstrafikk, og div taxisentraler rundtom. Uten dem er det svært mye av dette som ikke hadde latt gjennomføre. Når dette skrives skal jeg straks pakke sekken for å ta e tur på Bogstadvannet og Sørkedalselva etter jobb i morgen. Eneste "drawbacket" med at jeg har blitt hekta på padling er at det blir mindre sykkel og fotturer, men det går veldig bra. Men kan jo si at på veldig mange av de litt større/lenge ekspedisjonene (føkk ordbok-definisjon), er det mye ut og inn a båten for å komme opp på topper, gå rundt på øyer, jakte KM-poster som er i nærheten etc. Samt og loffe mye rundt på vannene jeg camper ved.

Jeg har alltid lurt på en ting, såkalt "bålforbud" er vel egentlig generelt bålforbud, som tilsier at jeg kan fyre bål så lenge det er helt trygt ? Jeg er kjempe glad for at det er bålforbud fra 15. April til 15. September. Men jeg må si en ting, jeg fyrer aldri bål, eller vil aldri fyre bål, med mindre det er idiotsikkert. Og ja, det går ann å fyre bål under bålforbudet, så lenge man gjør det idiotsikkert. Er det da ulovlig å fyre bål ? 🤔

Bestilte ikke slikt sett da jeg kjøpte dragonfly, mest pga pris osv, men bestilte et i går da jeg la inn en bestilling hos hekta på tur. Overgikk da grensen som utløser gratis frakt.

Som det allerede er sagt av andre, så er det åpninger i lovverket for å fyre bål under det generelle bålforbudet der det er åpenbart at brann ikke kan oppstå. Samtidig: det kan være tilfeller der det faktisk er absolutt forbudt, uavhengig av når på året det er, også utenfor det generelle bålforbudet. Kommuner kan under visse forhold innføre lokale forskrifter som faktisk forbyr bruk av ild, selv om man mener at man kan gjøre det på en «helt trygg måte», og dermed fjerner disse åpningene som forskriften i utgangspunktet har. Dette er nok mest aktuelt i tørre perioder der skogbrannfaren tilsier at bruk av ild utgjør en større fare enn normalt. Slike lokale forskrifter har derfor begrenset «levetid», og skal oppheves så fort forholdene tilsier at den lokale forskriften ikke lenger er nødvendig. Det står en del mer om det her, med noen henvisninger til lovverket osv.:

Hva med å heller bare tenke på deg selv i utgangspunktet? Høres jo ut som du mest skal gå alene og endel over tregrensa? Er det slik at du kommer til å gå 90% alene er det vel noe tullete å bære «overvekt» i 90% av tiden? Når en ser på litt over 2kg som noe tungt, burde en kanskje tenke 2 telt i stedet? Burde la seg gjøre det med 5-6000kr. Bare jeg som tenkte noe høyt her.

Google er din venn: https://brannvernforeningen.no/brannsikkerhet/fritid-og-reise/balforbud

Slår ett slag for helsport breheimen, det er ikke noe det er spesielt godt på, men det er veldig mye telt for pengene og har vært på supertilbud i fjor så antar at det er noe spillerom for de som blir solgt på Finn.no (https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=322159885 f.eks) mener at de lå på 1200-1500,- nye på xxl. Har seøv både 3Person og 4 person av dette teltet og liker det veldig godt i forhold til prisen. Har bare en vinternatt i det, men under godvær i skogen så kanskje litt andre forhold enn du skal telte i, på fjellet så ville jeg nok savnet en bardunering på hver kortside fra ventilasjonen som den nye versjonen har. Men da er det bedre alternativer nevnt over her til fullpris

I dag så har jeg vært på Halls Fortopp 1314 moh. Det er naboen til nasjonaltoppen Stetinden. Den er nord for Kjøpsvik i Narvik kommune. Navnet har den fått fra den danske klatreren Carl Hall. Han prøvde å bestige Stetinden i år 1889 sammen med norske Mathias Soggemoen. Men de måtte gjøre vendereis på Halls Fortopp hvor de lagde en varde. Derav navnet. Året før prøvde tyske Paul Graussfeldt sammen med norske Martin Ekroll å bestige Stetinden uten å lykkes. Senere prøvde William C. Slingsby, han greide heller ikke å bestige Stetinden. Det var først i 1910 at Ferdinand Schjeldrup, Carl W. Rubenson og Alf B. Bryn at de greide å komme seg videre fra Halls Fortopp til Stetinden. Den vanlige ruta til Stetinden går via Halls Fortopp. Oppstart fra parkeringen ved rv. 827 som går rett under toppen ved havnivå. Det er tydelig sti opp Storelvdalen.Ved Svartvatnet så kan man gå opp bratt steinur til venstre til sørøstryggen eller følge vatnet og gå opp sørøstryggen. Jeg gjorde sistnevnte. Deretter er det bare å følge ryggen til topps. Lengde ca 10 km t/r, tidsforbruk ca. 6-8 timer. Mye motbakke, men Halls Fortopp er oppnåelig for de fleste. De som ønsker seg opp på Stetinden trenger klatrekunnskaper. Stetinden i morgensol: På tur opp: Stetinden sett fra Halls Fortopp. Her er det klatring som gjelder for å komme seg opp på Stetinden: Trygt nede igjen:

I fjor så gikk jeg over Hardangervidda fra sør til nord, fra Rjukan til Haugastøl. I år så har jeg gått fra øst til vest, fra Ustaoset til Skjeggedal ved Tyssedal. Jeg brukte 6 dager på turen. Dag 1: Fra Ustaoset til Heinseter Jeg tok nattoget fra Oslo til Ustaoset tirsdag den 30. juli 2024. Ved ankomst kl. 03.18 så var det mørkt. Jeg ventet til kl. 6 for at det skulle bli lyst. I starten så var det noe stigning, men når jeg kom opp på platået så ble det forholdsvis flatt. Underveis så besøkte jeg Tuva som er ei hyggelig hytte før jeg fortsatte videre til Heinseter. Denne dagen så gikk jeg ca. 20 km. Dag 2: Fra Heinseter til Rauhelleren Dette var korteste distanse, ca. 14 km. Forholdsvis lettgått terreng. Rauhelleren har et utmerket kjøkken, vi fikk servert veldig godt sosekjøtt. Det var mange folk her den dagen. Dag 3: Fra Rauhelleren til Sandhaug Dette er nest lengste distanse, ca. 25 km. Men terrenget er veldig flatt. Derfor er det lett å gå mellom disse to hyttene. På Sandhaug disket de også opp med god mat, salt fårekjøtt, hjemmelagd vossakorv med komle. Det var mye folk på Sandhaug, her var mange fisketurister. Det var bare såvidt at jeg fikk plass. Dag 4: Fra Sandhaug til Litlos Dette er lengste distanse, ca. 26 km. Terrenget er ikke like flatt som det dagen før. Men det var fint å gå der. Dag 5: Fra Litlos til Tyssevassbu Lengden er på ca. 20 km. Dette var den mest kuperte delen av turen og det var ikke helt enkelt å følge stien på slutten. Den siste delen av turen burde vært merket bedre. Tyssevassbu er den eneste ubemannede hytta på denne turen. Dag 6: Tyssevassbu til Skjeggedal via Trolltunga Turen ned til Trolltunga var kronglete, kupert og dårlig merket, ca. 7 km. Etter det så fulgte jeg ruta til Skjeggedal, ca 15 km, den er lett å følge. Så her gikk jeg litt over 20 km. Været var bra under hele turen, det kom ikke noe regn. Delvis overskyet deler av turen og perioder med sol. Temperaturen var enkelte dager såpass bra at jeg droppa t-shirts. Denne turen passer for folk som er i alminnelig god form og som liker å gå lange dagsetapper. Total lengde er ca. 127 km. På tur til Heinseter: Her fra Tuva som jeg passerte. De liker tydligvis ikke termoser. Ytterst få personer kan få gratis påfyll: Endelig på Heinseter: Uendelig med vidde: Sandhaug: Kveldsstemning på Sandhaug: Litlos i morgendis: Fremme ved Tyssevassbu: Fra Trolltunga. Personen helt ytterst satt med føttene utenfor kanten. Unødvendig risikosport spør du meg. "Because death is so permanent". Her er ei lenke til turen som jeg gikk i fjor: