Vinnerliste

I dag så har jeg vært på Halls Fortopp 1314 moh. Det er naboen til nasjonaltoppen Stetinden. Den er nord for Kjøpsvik i Narvik kommune. Navnet har den fått fra den danske klatreren Carl Hall. Han prøvde å bestige Stetinden i år 1889 sammen med norske Mathias Soggemoen. Men de måtte gjøre vendereis på Halls Fortopp hvor de lagde en varde. Derav navnet. Året før prøvde tyske Paul Graussfeldt sammen med norske Martin Ekroll å bestige Stetinden uten å lykkes. Senere prøvde William C. Slingsby, han greide heller ikke å bestige Stetinden. Det var først i 1910 at Ferdinand Schjeldrup, Carl W. Rubenson og Alf B. Bryn at de greide å komme seg videre fra Halls Fortopp til Stetinden. Den vanlige ruta til Stetinden går via Halls Fortopp. Oppstart fra parkeringen ved rv. 827 som går rett under toppen ved havnivå. Det er tydelig sti opp Storelvdalen.Ved Svartvatnet så kan man gå opp bratt steinur til venstre til sørøstryggen eller følge vatnet og gå opp sørøstryggen. Jeg gjorde sistnevnte. Deretter er det bare å følge ryggen til topps. Lengde ca 10 km t/r, tidsforbruk ca. 6-8 timer. Mye motbakke, men Halls Fortopp er oppnåelig for de fleste. De som ønsker seg opp på Stetinden trenger klatrekunnskaper. Stetinden i morgensol: På tur opp: Stetinden sett fra Halls Fortopp. Her er det klatring som gjelder for å komme seg opp på Stetinden: Trygt nede igjen:

Etterjobb-rullings på 🧡Romerike🧡 for å lade opp til lørdagens ekspedisjon (nok en gang, føkk ordbok-definisjon 😉) Egentlig FYFY å stoppe å knipse bilder å trimmeturer, men skal ha med meg en på lørdag, så litt teasing der.. Krysser alle lemmer for at Leira er farbar fra Kråkfoss og ned på lørdag.

Ja, har både paris og glassfiber, bruker parispulken 4 av 5 ganger. Er billeg, lett og toler masse, i tillegg til at terrenget eg går i passer denne typen pulk bra. Søk på forumet her slik at du er inneforstått med fordeler og ulemper på parispulk kontra glassfiberpulk.

Jeg er aktiv kosefyrer alle vintermånedene og har ganske mange timer med Whisperlite. Aldri opplevd det du beskriver her. Ei heller med de andre MSR som er bråkebrennerne. Eller Omnifuel II for den saks skyld. Bruker kun alkylat.

Jeg har rablet litt om Norge på Langs (2025) allerede på forumet, og det meste av utstyrsforberedelser begynner å falle på plass. Tanken er å utføre turen i en litt mer lettpakker stil enn jeg vanligvis har gjort tidligere, men mest med formål om å kunne gå lange etapper og bære mat for inntil 14 dager for å styre mindre med koordinering av etterforsyninger. Så langt ligger jeg an til en grunnvekt på under 10 kg, og med mat for 14 dager rett over 20 kg. Til sammenligning gikk jeg relativt "tungt" over Island i 2022 med grunnvekt på 17 kg. Grunnvekt = Alt utstyr i og på sekken utenom mat og drikke. Jeg føler jeg har optimalisert veldig mye i pakkelisten nå, men tenker det er interessant å høre om andre har gode innspill også Noen kommentarer rundt spesifikke ting i pakkelisten: Telstenger er ikke i listen da de havner i samboers sekk. Tarp fremfor fjellduk - Lettere og større bruksområde (også bokstavelig talt), bla. baldakin på teltet, men kan også brukes ved nød. Kun én lighter og ikke noe annet for opptenning. Samboer har sitt opptenningsutstyr som backup, eventuelt så er det ikke krise å ikke kunne tenne brenneren noen dager frem til neste butikk. 2x Powerade-flasker istedenfor unødvendig tunge "turflasker" som ikke gir noen ekstra funksjon nødvendig på sommertur. Relativt tung ullgenser fremfor lettere isolasjonsjakke. Ullgenseren er bombesikker og holder seg godt selv om det er klissvått. Brukes også som pute (noe lette synt/dunplagg funker dårlig til). Det kommer nok flere rablerier i denne tråden etter hvert!

En hyllest til konseptet packraft, en mitt livs store kjærligheter. Etter å ha hatt tre herlige dager med en av mine oppblåsbare vidundere på Krokskogen er det på tide med en hyllest og oppsummering og ettertanke på hva jeg har opplevd på vannet siden høsten 2020. Jeg er ikke den mest sosiale typen, og liker meg best på egenhånd på fritiden, men jeg fikk et innfall sommeren 2020 om å ta en tur på Facebook og se om jeg kunne finne likesinnede som matcher min entusiasme, iver og glede, en som ikke bryr seg om hvor langt, bratt, kaldt, vått og ulendt det er, (jo lengre og krøkkete, jo bedre ) og hadde to guidede turer i «bakgården» (Lillomarka) og på en av disse fikk jeg napp,(heretter turdama) (FB ble sletta da) og hørte da for første gang om packraft. Det å dra ut med kano og sånn hadde egentlig ikke falt meg inn. Har padla og rodd litt rundt ved hytta på Finnskogen, ikke noe mer. Har også en annen turkompis jeg traff på nett som padler litt kajakk. 14.okt. 2020 var første tur med båt med det nye bekjentskapet, en liten tur på Nøklevann i en MRS XL. Det falt så til de grader i smak, at jeg dagen etterpå, på toget på vei til Harestua for en dagstur på Romeriksåsene, starta prosessen med å skaffe egen båt. Meget imponert over at Packraft Norge svarte så kjapt, og var til god hjelp den første tiden. En mnd. etterpå, på dagen, 14. november, hadde jeg første solo-tur med egen båt på Mønevann-Fløyta-Geitsjøen, siden har det gått slag i slag: Videre turer i 2020: 21.10, Liten tur ved Mosjen-Raudsjøen, (med turdama) 22.11, Fra badeplassen Vik i våg og halve Langen (med kajak-kompis) 26.11, Børtervanna (med padledama) 19.12, Fra Bru og hele Langen ned golfbanen ved Våg. Det har vært en utrolig reise, som heldigvis ikke er over. Jeg har lært mye, og etter hvert funnet ut av hva som funker for meg. Jeg er er helt NØRD etter kart og geografi, så jeg er stadig på let etter nye vannkilder som kan logges i BaseCamp. Blir av og til litt overraska over hvor få folk jeg møter med båt, med tanke på at det snakkes en del om det, er en del på de klassiske stedene som noen av vanna i Notd og Østmarka, men det er jo faktisk latterlig enkelt og til gjengelig for for Oslo-omegn-folket i hvert fall, og ta en dagstur på Glomma. Og jeg er som nevnt ikke så sosial, men forholdsvis omgjengelig, og blir jeg stoppa av noen som er nysgjerrig på båten, er det vanskelig og ikke snakke. Må også gi en stor takk til VY, Brakar, Ruter, Innlandstrafikk, og div taxisentraler rundtom. Uten dem er det svært mye av dette som ikke hadde latt gjennomføre. Når dette skrives skal jeg straks pakke sekken for å ta e tur på Bogstadvannet og Sørkedalselva etter jobb i morgen. Eneste "drawbacket" med at jeg har blitt hekta på padling er at det blir mindre sykkel og fotturer, men det går veldig bra. Men kan jo si at på veldig mange av de litt større/lenge ekspedisjonene (føkk ordbok-definisjon), er det mye ut og inn a båten for å komme opp på topper, gå rundt på øyer, jakte KM-poster som er i nærheten etc. Samt og loffe mye rundt på vannene jeg camper ved.

Hvis det er tunnelltelt man vil ha, så synes jeg Shape er ett veldig bra helårstelt. Shape 3 personer er ett bra 2 manns telt. Dette tåler skikkelig uvær på fjellet. Lav profil i endene, og korte stenger i endene, gjør det til ett godt og lett vintertelt også. Gode luftemuligheter på sommeren. Men man merker godt at det er mindre enn eks. abisko/keb endurance 3. Helsport Lofoten er også telt jeg liker bra. Ligner litt på shape på mange måter.

Jeg har brukt Nallo 2 GT en god del om vinteren og har ikke hatt noen problemer. De eneste gangene jeg er litt betenkt er på snaufjellet i mye vind, men det har gått bra så langt. Rent praktisk så kunne det vært kjekt med en lufteventil oppe ved taket i innerteltet for å få litt bedre gjennomlufting, men det har jo gått bra det også. Barents Outdoor feks fikser en ekstra ventil i bytte med litt penger. Nallo har lufteventilen i fotenden ved bakken og havner i snøen om vinteren

Er eit godt alternativ til å starte med, til du finn ut om du likar den type tur. Etter å ha slitt ut fleire slike så kjøpte eg meg ein glassfiberpulk, men har framleis Paris pulk til sitt bruk. Det er mange fine trådar om pulk her på forumet som er lure å lese, og @Gabs88sitt forslag om ein eigen tråd er heller ikkje dumt

Hvis det er pulk du tenker på bør du jo sjekke tidligere tråder, eventuelt lage en egen tråd. Men plassen er fordi man vinterstid er avhengig av å gjøre mer innendørs, feks at man vil beholde varmen inne i teltet, lage mat inne i teltet, grave kuldegrop osv. Kjedelig å lage mat i snøfyk.

Jeg har 3 Fjellreven-telt (Dome, Keb Endurance og Shape) og aldri opplevd fukt fra bakken. På vinteren eller når jeg vil ha litt luksus tar jeg med Keb. Kan bli litt tungt så ville evt anbefalt Abisko Endurance hvis vekt er veldig viktig. Er du villig til å ofre takhøyde er Shape et strålende telt spesielt vår/sommer/høst. Elsker forteltet med mulighet til å åpne fronten helt men samtidig være godt beskyttet fra været. Dersom du forventer mange turer i alle sesonger tror jeg fort du kan føle behovet for et dedikert vintertelt med litt større plass. Ikke unaturlig at man kjører et tykkere underlag på vinteren og da kan det være deilig med mer høyde under taket. Når det er sagt, som allrounder og hvis du velger fjellreven ville jeg gått for Shape.

Ok, er grunnen til at man har meir plass for komforten, siden en kan ha mer vekt uansett på pulk, og kva koster ein god pulk? Fungerer liksom «Paris Expedition Sled Orange» fra fjellsport?

Den store greia med vintertelt er jo at de er tunge men kan dras på pulk, og at vekten derfor ikke gjør så mye. Samtidig som de går helt ned, dvs beskytter mot snøfyk. Egentlig går skillegrensen på snø/ikke snø i stedet for vinter/sommer.

Jeg har 3 stk. telt fra Abisko-serien med disse bunndukene, og til sammen godt over 100 netter i de. De blir noe fuktige under liggerunderlagene der de presses mot bakken, men jeg har egentlig aldri opplevd det som et problem på noen måte. Noen minutter eksponert til fri luft (ikke liggerunderlag på) så er det så godt som tørt. Ikke noe behov for å kline på noe heller. Liten fun/rar fact: Kjøper man mesh-innertelt til disse teltene kommer de med bunnduk lik Keb-serien som er mye tykkere. Til min overraskelse som tenkte at mesh-innerteltet gjorde teltet totalt lettere. Det ble tyngre pga. bunnduken

Her er listen min fra ei uke i Børgefjell. Er på ingen måte fanatisk på lett sekk, men turen blir veldig mye mer komfortabel med 20 kg på ryggen enn med 40 kg. https://lighterpack.com/r/xd3cyw Erfaringer fra turen: Ekstra ladebank kunne blitt igjen hjemme. 1 fluestang hadde holdt. Vadere ble nesten ikke brukt. GoPro ble heller ikke brukt. Savnet Helinox stolen og filiteringskniv.

Det skulle være "bæringer". Rettet opp nuh...

Ah, da er jeg nok også av de som ikke blir noe bitt av disse. Utrolig irriterende kryp uansett. Måtte nattefrosten komme tidlig i høst! 😅

Den biter ja. Lurt å ha med seg en fintannet kam i lomma, den er effektiv til å ta den der frekke "lortelusflua" ut av håret. Det er fin til å hjelpe flått som kravler rundt i hundepels også til å finne veien ut igjen. Tok 15 stykker fra pelsen til hunden min etter en kort tur i går. 15 i ett stryk altså. En vanlig kam han være et veldig bra våpen det, til sitt bruk. 😁

Å den biter. Den kan jeg love deg. Tipper omtrent halvparten av elgjakt-laget ble bitt i fjor. Jeg ble bitt selv i nakken og klødde i ca 3-4 måneder. Har lest kløen kan vare så lenge som et år så jeg må kanskje anse meg selv som heldig?

Godt du landet på noe👌 Bare en liten kommentar om whisperlite: Har ikke hatt den selv, men sett den i bruk. Skikkelig stillegående i forhold til hvor mye effekt den trøkker ut. Jeg la merke til at den over litt tid sotet litt, og iblant løsnet det synlige sotflak som svevde opp under kosefyring. Ja, så mye over tid at innerteltet (ikke mitt) hadde små sorte flekker i taket. Dette var helt nytt for meg som har vært mest borti Primus-brennere hvor jeg egentlig aldri har sett noe synlig sot annet enn inno brenneren når den renses manuelt. Er det normalen for MSR-brennere, bare Whisperlite, eller bare den jeg så i aksjon?

Takker så mye for utfyllende svar 👍 Da bestilte jeg meg en slik dragonfly. Ny dings på vei snart. Gleder meg litt til å få testet den ut. Da gjenstår det en biltema tur for å kjøpe noe renset bensin.

👍Er det forskjell på en youtube kanal og en TV-kanal? Jeg mener at det er det. I alle fall her i Norge. Kron-eksempelet er nettopp NRK, som har et viktig samfunnsoppdrag som skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. En youtube kanal er ikke fundert på tilsvarende verdigrunnlag, der det stort sett er privatpersoner som meler egne kaker som står bak. I tillegg synes jeg antall seere ikke er noe godt argument heller: McDonalds har nok mange flere gjester pr dag sammenlignet med "Anitas sunne kjøkken". Men betyr det at de lager bedre mat, eller bidrar mer positivt?idget span

I fjor så gikk jeg over Hardangervidda fra sør til nord, fra Rjukan til Haugastøl. I år så har jeg gått fra øst til vest, fra Ustaoset til Skjeggedal ved Tyssedal. Jeg brukte 6 dager på turen. Dag 1: Fra Ustaoset til Heinseter Jeg tok nattoget fra Oslo til Ustaoset tirsdag den 30. juli 2024. Ved ankomst kl. 03.18 så var det mørkt. Jeg ventet til kl. 6 for at det skulle bli lyst. I starten så var det noe stigning, men når jeg kom opp på platået så ble det forholdsvis flatt. Underveis så besøkte jeg Tuva som er ei hyggelig hytte før jeg fortsatte videre til Heinseter. Denne dagen så gikk jeg ca. 20 km. Dag 2: Fra Heinseter til Rauhelleren Dette var korteste distanse, ca. 14 km. Forholdsvis lettgått terreng. Rauhelleren har et utmerket kjøkken, vi fikk servert veldig godt sosekjøtt. Det var mange folk her den dagen. Dag 3: Fra Rauhelleren til Sandhaug Dette er nest lengste distanse, ca. 25 km. Men terrenget er veldig flatt. Derfor er det lett å gå mellom disse to hyttene. På Sandhaug disket de også opp med god mat, salt fårekjøtt, hjemmelagd vossakorv med komle. Det var mye folk på Sandhaug, her var mange fisketurister. Det var bare såvidt at jeg fikk plass. Dag 4: Fra Sandhaug til Litlos Dette er lengste distanse, ca. 26 km. Terrenget er ikke like flatt som det dagen før. Men det var fint å gå der. Dag 5: Fra Litlos til Tyssevassbu Lengden er på ca. 20 km. Dette var den mest kuperte delen av turen og det var ikke helt enkelt å følge stien på slutten. Den siste delen av turen burde vært merket bedre. Tyssevassbu er den eneste ubemannede hytta på denne turen. Dag 6: Tyssevassbu til Skjeggedal via Trolltunga Turen ned til Trolltunga var kronglete, kupert og dårlig merket, ca. 7 km. Etter det så fulgte jeg ruta til Skjeggedal, ca 15 km, den er lett å følge. Så her gikk jeg litt over 20 km. Været var bra under hele turen, det kom ikke noe regn. Delvis overskyet deler av turen og perioder med sol. Temperaturen var enkelte dager såpass bra at jeg droppa t-shirts. Denne turen passer for folk som er i alminnelig god form og som liker å gå lange dagsetapper. Total lengde er ca. 127 km. På tur til Heinseter: Her fra Tuva som jeg passerte. De liker tydligvis ikke termoser. Ytterst få personer kan få gratis påfyll: Endelig på Heinseter: Uendelig med vidde: Sandhaug: Kveldsstemning på Sandhaug: Litlos i morgendis: Fremme ved Tyssevassbu: Fra Trolltunga. Personen helt ytterst satt med føttene utenfor kanten. Unødvendig risikosport spør du meg. "Because death is so permanent". Her er ei lenke til turen som jeg gikk i fjor:

Jeg har den gamle utgaven av Orion Extreme 2, om du er interessert i å kjøpe. Ubetydelig brukt, og totalt fri for skavanker. Grønn farge. Jeg har for mange telt, så vil selge meg ned litt. Det er jo ellers ett kongebra telt, rett og slett.

Noen som vet hva som skjedde med stetind 2?

Turen over Europas største høyfjellsvidde med sitt bølgende landskap har jeg har gledet meg til lenge. De lange linjene gir nesten et blikk inn i evigheten. Det er langt å gå mellom hyttene, men likevel er det lettgått siden det er så flatt terreng. For meg som er vant til høye fjell og mye opp og ned, så var dette en ny og fin opplevelse. Jeg brukte 5 dager på turen. Dag 1: Fra Rjukan sentrum til Kalhovd Jeg haster avsted fra hotellet til Krossobanen for å rekke første tur opp med Krossobanen kl. 9. Dette var torsdag 27. juli 2023. Vel oppe etter “flyturen” fra Rjukan så blir jeg møtt av et skilt hvor det står at det er 31,2 km til Kalhovd. Været er bra, litt overskyet, men varmt og godt med vind. Litt gjørme var det noen steder, blant annet ved demningen på Strengen, men stort sett bra underlag. Denne første distansen er den lengste, turen fra Rjukan sentrum til Krossobanen var på ca. 2,5 km, så da gikk jeg ca. 33,7 km den første dagen. Overnatting på den ubetjente Helberghytta underveis er en mulighet for de som ønsker en kortere dagsetappe. Dag 2: Fra Kalhovd til Mårbu Lengden på denne turen var 22 km. Været var bra med sol og vind. Men deler av strekningen var en grisete affære med myr. På sydsiden, rett før Mårbu, så var det noen få kilometer med mye myr og gjørme. Foruten dette så var denne strekningen grei å gå. For de som ønsker å hvile føttene eller slippe myr så er det mulig å gå til Synken for å ta båt over innsjøen Mår til Mårbu. Dag 3: Fra Mårbu til Rauhelleren Dette var dagen med det fineste været. Termometeret viste 18 grader, nesten ikke en sky på himmelen og noe vind. Denne turen var på 22 km med godt tørt underlag. Turens høydepunkt grunnet været. Dag 4: Fra Rauhelleren til Krækkja Denne dagen startet med oppholdsvær. Men en time før innsjøen Halne så fikk jeg en skikkelig omgang med regn som varte resten av dagen. Lenge siden sist jeg var så våt og pjuskete. Rakk så vidt båten Halnekongen som går over innsjøen Halne. Vel på land på den andre siden etter ca. en times båttur så bar det avsted til Krækkja. Det var godt å komme fram til ei varm hytte, for dette var den eneste dagen med dårlig vær. Avstand fra Rauhelleren til innsjøen Halne var på ca. 9 km. Fra nordsiden av Halne til Krækkja så var det ca. 5,5 kilometer å gå. Dag 5: Krækkja til Haugastøl Dette var korteste dagstur, ca. 13 km. Været var bra, men den siste halvtimen før Haugastøl så kom regnet. Lettgått terreng med nedoverbakke rett før Haugastøl. Her sluttet jeg turen, jeg tok toget til Oslo. Mange går fra Krækkja til Finse. Jeg valgte Haugastøl siden det er mindre steinur her. Alle hytter som jeg overnattet på var DNT hytter. Takk til DNT for ypperlig mat og hyggelig betjening. Det var lite folk på hyttene. Jeg lå på fellesrom/sovesaler på alle steder, men var eneste person på sovesal. De andre turgåerne på hyttene bodde på “enerom”. At det var så få personer på tur kan vel skyldes at Yr meldte om dårlig vær. Ifølge Yr så skulle det regne 4 av de 5 dagene. Men det var bare en dag med mye regn og litt regn den siste dagen. Ellers var været strålende. Turen anbefales for de som liker å gå langt over flere dager. På tur opp med Blåbæret. Rjukan sentrum nede i dalen. Gaustatoppen i bakgrunnen: På tur innover vidda: Her tok nok Yr feil angående dårlig vær: Fra Mårbu: Hengebru rett før Rauhelleren: