Vinnerliste

I dag så har jeg vært på Halls Fortopp 1314 moh. Det er naboen til nasjonaltoppen Stetinden. Den er nord for Kjøpsvik i Narvik kommune. Navnet har den fått fra den danske klatreren Carl Hall. Han prøvde å bestige Stetinden i år 1889 sammen med norske Mathias Soggemoen. Men de måtte gjøre vendereis på Halls Fortopp hvor de lagde en varde. Derav navnet. Året før prøvde tyske Paul Graussfeldt sammen med norske Martin Ekroll å bestige Stetinden uten å lykkes. Senere prøvde William C. Slingsby, han greide heller ikke å bestige Stetinden. Det var først i 1910 at Ferdinand Schjeldrup, Carl W. Rubenson og Alf B. Bryn at de greide å komme seg videre fra Halls Fortopp til Stetinden. Den vanlige ruta til Stetinden går via Halls Fortopp. Oppstart fra parkeringen ved rv. 827 som går rett under toppen ved havnivå. Det er tydelig sti opp Storelvdalen.Ved Svartvatnet så kan man gå opp bratt steinur til venstre til sørøstryggen eller følge vatnet og gå opp sørøstryggen. Jeg gjorde sistnevnte. Deretter er det bare å følge ryggen til topps. Lengde ca 10 km t/r, tidsforbruk ca. 6-8 timer. Mye motbakke, men Halls Fortopp er oppnåelig for de fleste. De som ønsker seg opp på Stetinden trenger klatrekunnskaper. Stetinden i morgensol: På tur opp: Stetinden sett fra Halls Fortopp. Her er det klatring som gjelder for å komme seg opp på Stetinden: Trygt nede igjen:

Det er kjedelig med brukket ben - ikke lov å belaste høyrefoten på 6 uker! Da er en packraft god å finne. Har blitt noen turer i sommer - eneste problemet er å komme seg ut av den uten å belaste foten men det går.. Vi er i Bottenviken og det er mange muligheter for padling - kombinert med at familien går på land Så sånn blir det denne sommeren - krykkene og til dels bruk av rullestol har gitt meg respekt for de som er avhengige av dette hver dag! God trening for overkroppen men høyrefoten er helt uten muskler snart..

Kult prosjekt som forskar på lydlandskap og korleis det påverkar vår oppleving av natur. Sjølv er eg nokså sensitiv for forstyrringar, og heilt ærleg skal det lite til før eg tenkjer at folk må ta seg saman og bråke mindre (til dømes sett det kroppen i kok om eg høyrer lyden av ei drone 🙉). Eg har dog tenkt mindre over korleis den fjerne lyden av trafikk og fly påverkar meg ubevisst, altså utover det at eg registrerar det og skulle ønske det bort. https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/jakter-pa-lyden-av-uberort-natur?fbclid=IwY2xjawEgo-NleHRuA2FlbQIxMQABHSirSD41h5QHtIvZfQ9IeMiVIelQ43risRjI4Eiq3HP2WKH3uO76Jv3yyA_aem_lR00WU2EB0WRvI1COdft7A

En hyllest til konseptet packraft, en mitt livs store kjærligheter. Etter å ha hatt tre herlige dager med en av mine oppblåsbare vidundere på Krokskogen er det på tide med en hyllest og oppsummering og ettertanke på hva jeg har opplevd på vannet siden høsten 2020. Jeg er ikke den mest sosiale typen, og liker meg best på egenhånd på fritiden, men jeg fikk et innfall sommeren 2020 om å ta en tur på Facebook og se om jeg kunne finne likesinnede som matcher min entusiasme, iver og glede, en som ikke bryr seg om hvor langt, bratt, kaldt, vått og ulendt det er, (jo lengre og krøkkete, jo bedre ) og hadde to guidede turer i «bakgården» (Lillomarka) og på en av disse fikk jeg napp,(heretter turdama) (FB ble sletta da) og hørte da for første gang om packraft. Det å dra ut med kano og sånn hadde egentlig ikke falt meg inn. Har padla og rodd litt rundt ved hytta på Finnskogen, ikke noe mer. Har også en annen turkompis jeg traff på nett som padler litt kajakk. 14.okt. 2020 var første tur med båt med det nye bekjentskapet, en liten tur på Nøklevann i en MRS XL. Det falt så til de grader i smak, at jeg dagen etterpå, på toget på vei til Harestua for en dagstur på Romeriksåsene, starta prosessen med å skaffe egen båt. Meget imponert over at Packraft Norge svarte så kjapt, og var til god hjelp den første tiden. En mnd. etterpå, på dagen, 14. november, hadde jeg første solo-tur med egen båt på Mønevann-Fløyta-Geitsjøen, siden har det gått slag i slag: Videre turer i 2020: 21.10, Liten tur ved Mosjen-Raudsjøen, (med turdama) 22.11, Fra badeplassen Vik i våg og halve Langen (med kajak-kompis) 26.11, Børtervanna (med padledama) 19.12, Fra Bru og hele Langen ned golfbanen ved Våg. Det har vært en utrolig reise, som heldigvis ikke er over. Jeg har lært mye, og etter hvert funnet ut av hva som funker for meg. Jeg er er helt NØRD etter kart og geografi, så jeg er stadig på let etter nye vannkilder som kan logges i BaseCamp. Blir av og til litt overraska over hvor få folk jeg møter med båt, med tanke på at det snakkes en del om det, er en del på de klassiske stedene som noen av vanna i Notd og Østmarka, men det er jo faktisk latterlig enkelt og til gjengelig for for Oslo-omegn-folket i hvert fall, og ta en dagstur på Glomma. Og jeg er som nevnt ikke så sosial, men forholdsvis omgjengelig, og blir jeg stoppa av noen som er nysgjerrig på båten, er det vanskelig og ikke snakke. Må også gi en stor takk til VY, Brakar, Ruter, Innlandstrafikk, og div taxisentraler rundtom. Uten dem er det svært mye av dette som ikke hadde latt gjennomføre. Når dette skrives skal jeg straks pakke sekken for å ta e tur på Bogstadvannet og Sørkedalselva etter jobb i morgen. Eneste "drawbacket" med at jeg har blitt hekta på padling er at det blir mindre sykkel og fotturer, men det går veldig bra. Men kan jo si at på veldig mange av de litt større/lenge ekspedisjonene (føkk ordbok-definisjon), er det mye ut og inn a båten for å komme opp på topper, gå rundt på øyer, jakte KM-poster som er i nærheten etc. Samt og loffe mye rundt på vannene jeg camper ved.

Måkelyd på fjellet er en del av naturen det også. Den fantes der allerede i steinalderen, og har vært en del av lydbildet siden. Selv lærte jeg virkelig å sette pris på stillheten i naturen for mange år siden, etter at det ble slutt med en kjæreste fra Bergen...

Hilleberg Y-peg Gold 10 pakning til 299 kr hos min lokale friluftslivforretning. Koster 610 kr hos Fjellsport. 18 cm & 16 g per stykk.

Fikk følgende melding fra XXL: «Vi savner deg! Få 30% rabatt* på ditt neste kjøp, til og med på allerede rabatterte varer! [...]» Så den kunne kombineres med kampanjen de allerede har på teltet.

Og sånn ser en turklar Padje Light 60 ut med alt i pakkelisten (~20kg), med andre ord reiseklar for 14 dager på tur uten etterforsyninger. Sekken føles helt fin ut på ryggen, så vekta virket den å takle lett. Det eneste som mangler er bare noen spekepølser og drikkeflaskene, men de er det god plass til 😁 Alle REAL energidrikkposene (28 stk) ble helt over på 2stk. Powerade flasker. Ca 150g spart bare på det. Legger ut den justerte pakkelisten (ikke store forskjellen fra den i førstepost) når jeg er helt sikker på innholdet etter en prøvetur.

Jeg har rablet litt om Norge på Langs (2025) allerede på forumet, og det meste av utstyrsforberedelser begynner å falle på plass. Tanken er å utføre turen i en litt mer lettpakker stil enn jeg vanligvis har gjort tidligere, men mest med formål om å kunne gå lange etapper og bære mat for inntil 14 dager for å styre mindre med koordinering av etterforsyninger. Så langt ligger jeg an til en grunnvekt på under 10 kg, og med mat for 14 dager rett over 20 kg. Til sammenligning gikk jeg relativt "tungt" over Island i 2022 med grunnvekt på 17 kg. Grunnvekt = Alt utstyr i og på sekken utenom mat og drikke. Jeg føler jeg har optimalisert veldig mye i pakkelisten nå, men tenker det er interessant å høre om andre har gode innspill også Noen kommentarer rundt spesifikke ting i pakkelisten: Telstenger er ikke i listen da de havner i samboers sekk. Tarp fremfor fjellduk - Lettere og større bruksområde (også bokstavelig talt), bla. baldakin på teltet, men kan også brukes ved nød. Kun én lighter og ikke noe annet for opptenning. Samboer har sitt opptenningsutstyr som backup, eventuelt så er det ikke krise å ikke kunne tenne brenneren noen dager frem til neste butikk. 2x Powerade-flasker istedenfor unødvendig tunge "turflasker" som ikke gir noen ekstra funksjon nødvendig på sommertur. Relativt tung ullgenser fremfor lettere isolasjonsjakke. Ullgenseren er bombesikker og holder seg godt selv om det er klissvått. Brukes også som pute (noe lette synt/dunplagg funker dårlig til). Det kommer nok flere rablerier i denne tråden etter hvert!

Etterjobb-rullings på 🧡Romerike🧡 for å lade opp til lørdagens ekspedisjon (nok en gang, føkk ordbok-definisjon 😉) Egentlig FYFY å stoppe å knipse bilder å trimmeturer, men skal ha med meg en på lørdag, så litt teasing der.. Krysser alle lemmer for at Leira er farbar fra Kråkfoss og ned på lørdag.

Ja, du kan kjøpe slike maljer eller "pariserringer" + verktøj til å slå i med hos Biltema og båtforretninger i ulike størrelser og metalller: velg messing så de ikke ruster!! Enkelt og greit. Elgen

Hilleberg Unna har definitivt lite kondens. Jeg har sovet i dette teltet mye, i skikkelig vått vær, og det er lite kondens i forhold til mye annet. Det skyldes nok at luftvolumet i forteletet, og arealet mot bakken i forteltet, er lite. Mens volumet i innerteltet er ganske stort.

Det er maljer som har løsnet. Så du kan kjøpe nye maljer og sette på, det er jo det enkleste. Eller du kan kjøpe stangkopper som de bruker på en del andre telt. Sprett opp sømmen på båndet, tre inn stangkoppen, og sy igjen.

Jeg har ikke opplevd særlig mye soting med min da jeg hadde den, men forvarmet alltid veldig godt slik at flammen ble blå relativt kjapt. Kanskje bensinen var gammel eller var det parafin de brukte? Jeg har lest at noen synes forvarmingskoppen er nokså liten på whisperlite slik at man må nesten kjøre to runder med forvarming før man er oppe å nikker med parafin, men igjen ikke noe jeg har personlig erfart, kun lest for lenge siden. Jeg vet hvertfall Bengt Are Barstad(2000 dager ute) benytter Whisperlite veldig mye inne i teltet og jeg antar at han ville bemerket det om det hadde flydd sotflak rundt i teltet. Så jeg kan hvertfall ikke gi noe godt svar på det

Den biter ja. Lurt å ha med seg en fintannet kam i lomma, den er effektiv til å ta den der frekke "lortelusflua" ut av håret. Det er fin til å hjelpe flått som kravler rundt i hundepels også til å finne veien ut igjen. Tok 15 stykker fra pelsen til hunden min etter en kort tur i går. 15 i ett stryk altså. En vanlig kam han være et veldig bra våpen det, til sitt bruk. 😁

Å den biter. Den kan jeg love deg. Tipper omtrent halvparten av elgjakt-laget ble bitt i fjor. Jeg ble bitt selv i nakken og klødde i ca 3-4 måneder. Har lest kløen kan vare så lenge som et år så jeg må kanskje anse meg selv som heldig?

Ikke vært borti dronelyd i nasjonalparker, men ja...utrolig forstyrrende. Man stopper opp, i det man er i, for å lokalisere lyden. Stopper og opp i øde strøk, om jeg synes jeg hører menneskeskapte lyder og stemmer...men ofte er det rennende vann eller vind som spiller meg et puss, der hjernen assosierer med det kjente. Her kan jeg vell ikke klage på naturen, men blir bevisstgjort at jeg drasser med meg ting inn dit. Og så blir jeg litt irritert på meg selv. Også når jeg skvetter i det rypa flakser opp rett forran meg. Fuglekvitter og låt er stort sett et must, så sant den ikke blir for monoton. Da kan det komme en meningsutveksling fra meg. Urbane lyder i naturen er ugreit på nærturer, og setter meg i en mollstemning når langt vekk på vidda...gir meg en følelse av at turen er over. Noe som jo er å forvente når turen nærmer seg infrastruktur. Flydur derimot trenger seg titt og ofte på. Når det er skydekke, kan frekvensen minne om torden til tider. En lyd som man gjerne er var på. Men værst er støyen fra helikopter. Mye av dette på vestlandet...gjerne i forbindelse med turisme eller anleggsarbeid på demninger og slikt. Lager jo litt støy selv/ selskap på reisen. Buksebein som gnisser kan gå meg på nærvene, over kilometer med vandring. Da får jeg lyst til å spandere en lydløs jaktbukse på turfølget. Mens andre kan irritere seg grønn over stavtupper som klakker mot stein og fjell. Lyden av teltduk eller tarp som slår i vinden kan jo vekke en. Spenner derfor duken så stram jeg kan, og unngår oppslått tarp natterstid, om jeg kan når det blåser mye. Men regn som tapper mot telt kveldstid, dysser meg helst i søvn. Klukking av bekk er ålreit, men er mer restriktiv når det gjelder elvebrus når telt settes opp for natten. Kan bli vell intenst, og lydbildet ellers blir visket ut. Gleder meg alltid på forsommeren til gresshopper som "synger" litt utpå. Og glad for at fjellmåka ikke gjør så mye ut av seg. Ser frem til den forskningsrapporten.

Interessant! Vi som bor "i utkanten" kjenner godt hvor sliten og trøtt man blir når man en sjelden gang oppsøker en by. Alle lydene, alle inntrykkene, som de innfødte er vant med å filtrere bort, de setter sansapparatet vårt i konstant beredskap. Derfor blir vi slitne,. Men det går som regel over, om vi blir der, i byen noen dager, slik at sanseapparatet på høygir kan gire ned, når det har forstått at det meste av lydene der ikke gir mening, de bare "er der", som et lydteppe uten dybde og rom. Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på stillheten. Og jo mer fortviler jeg over de som hele tiden må fylle rommet og tilværelsen med lyd, uansett hvor de er. Og disse finner man stadig flere av over alt, ikke bare i byene. Og på den måten blir vi alle urbane, uansett hvor vi bor. Kulturen er den samme. Mer eller mindre. Og slik mister vi kontakt med naturen og den naturlige stillheten noen av oss enda kan høre om natten. Vi, vi som søker ut i naturen, vi som har hørt hvordan en stille natt faktisk høres ut. Ja, vi som faktisk lar oss irritere av lyden fra en drone. "Stillheten er et rom som stadig blir mindre" (Even Ruud, Lydlandskap, om bruk og misbruk av musikk, 2005)

Sjekk ut https://fatladattheback.com/ Britisk nettbutikk med god kvalitet og fornøyde kunder.

Ferskt brød, kanelboller og brownie blir ekstremt bra i Omniaen

NRK, TV Norge, TV2 osv er offentlige kringkastere som formidler til hundretusenvis. De forstyrrer dyr og mennesker like mye, -og sannsynligvis også mer mens opptakene pågår, men det store antallet seere gjør at det kan forsvares innenfor de rammene som blir gitt i det konkrete prosjektet. Det at disse er gitt status som offentlige kringkastere ansvarliggjør dem og legitimerer at de gis noen fordeler. I følge norsk dronebarometer er det rundt 565 000 droner i Norge i 2024. Jeg forstår veldig godt at det vil være umulig å behandle og administrere søknader og følge opp kontroll med alle privatpersoner som ønsker å fly i nasjonalparker og verneområder, og at man derfor har satt grensen ved de offentlige kringkasterne (i tillegg til foskning, naturforvaltning, redningstjeneste osv). Jeg går ut fra at for eksempel større offentlig støttede filmproduksjoner også vil kunne få dispensasjon. Det vil sikkert være grensetilfeller hvor en seriøs og stor youtube-formidler kunne argumentere på samme måte. Det vil man i tilfelle kunne prøve ved å anke det automatiske avslaget (ref @ingen87 sitt innlegg lenger opp) til neste forvaltningsinstans, som vel er Statens Naturoppsyn eller Direktoratet for Naturforvaltning. Jeg synes praksis som er valgt av nasjonalparkstyrene i Nordland med å automatisk avslå private som søker om droneflyging er fornuftig.

Bruker masse Nido. Helt kurant. Den største lokale innvandrerbutikken har minst 3 forskjellige størrelser og jeg handler størrelse ut fra når på sesongen det er og hva forbruket blir fremover. Oppbevarer boksene i fryseren og har aldri brydd meg om dato på de. Synes de har holdt veldig bra lenge. Brukte nylig opp en boks jeg fant nederst i fryseren under totalopprydding i alle fryserne. Merket ikke noe muffens med den. Brukes ofte til denne retten som jeg gjerne pakker 20 av i porsjonsposer om gangen og oppbevarer videre i fryser på forsommeren så det bare er å ta med seg en bunke når man skal på turer:

Jeg har gått nesten halvveis av Appalachian Trail, dvs til Harpers Ferry 28.06.24 i nærheten av Washington DC. Jeg var veldig sliten etter 1700 km og hadde gått ned 14 kg. Det var vanskelig å spise nok og finne bra nok mat i mange av småbyene. Jeg fortsetter i september, men starter da i Maine og går sørover

Delvis fint vær her på Vestlandet så jeg heiv meg i bilen og kjørte inn til Campingvognå. Vi er fortsatt i Vindafjord og turen går opp til Akslandsnuten på 821.moh. Rundt 5.mai kom jeg meg opp til Akslandsstølane og stoppet der , jeg valgte da og ikke gå videre pga alt for mye snø å dårlig utstyrt (spontan tur). Turen endte på 23,39 km på 07:25 timer inkl små pauser , tlf avbrudd og der jeg var innom hellestølen , glåmestøl og kråkedalsvatnet. Fra toppen av Akslandsnuten klarte jeg og se en knust hytte ? og som nysgjerrig jeg er tok jeg turen ned ditt og det ble ekstra 1.5 timer der også .. det viste seg til og være Glåmestøl Helt Blikkstille på Vasstølsvatnet og det var mye hoppende fisk i vannet da jeg gikk forbi. det var kommet veldig mye blåbær her oppe ved Liabøstølen. normalt er midt\ slutten av Juli mnd da vi har vært her oppe i fjor. Denne gangen vart det ihvertfall ikke noe manko på vann da snøen var smeltet og elvene rant godt. tok med meg 1.stk ekstra vann falske denne gang. på vei oppover til Akslandsnuten der jeg har snudd rauå 90 grader og tar bilde ned mot Hildrastølen. kommer seg opp hit var ganske så heftig , mye ujevnt terreng og merkelig merking. både lår og legger fikk kjørt seg opp ditt , så det ble en del pauser. Akslandsnuten med sine 821 moh - Kvaløy og Vindafjorden med Grytenuten til venstre. her ble det bare og ta med det jeg fant i kjøleskapet og det ble ananas , vannmelon og vanilje saus. ut mot Sand og Hylsfjorden bakerst. Sand er det største tettstedet og kommunesenter i Suldal kommune i Rogaland og har ca 1200 inbyggere. Ned fra Akslandsnuten mot Glåmestølen te Høyre og Kaldanuten bakerst. Glåmestøl. rett bak Glåmestøl ligger det er stort vann hvor det også var en god del hoppende fisk i. det vare en del nysgjerrige sauer her oppe på Glåmestøl , for og ikke skremme disse snudde jeg og begynte og gå nedover. her er sauene på vei nedover fjellet , jeg vet ikke hvem som tok den smarteste eller lengste veien ned. hildrastølen , Kråkedalsvatnet og i det fjerne Hellestølen. Bak hellestølen i det fjerne finner du blant annet : Horganuten 871 moh og Fevassnuten 805 moh. Som er 2 kjente topper her i Vindafjorden.

Jo, takk. Vi foretrekker å være en del utendørs og tenker at det er fint å dele dette på et eller annet vis for å forhåpentlig både kunne inspirere andre til å finne de samme gledene og/eller hjelpe så ikke alle trenger å finne helt ut av de samme tingene helt fra scratch...

Det er ca 100 mil fra sørenden av Troms til Vardø, så du vil møte like variert underlag som i resten av landet. Når jeg har vært på tur helt ute på kysten har jeg enten med noen få snøplugger eller sørger for muligheten til å spikke noen lange plugger for jeg har en tendens til å velge teltplass ved en fin sandstrand og nær en sandstrand er det ofte mye sand i grunnen av en eller annen grunn... Jeg bruker mye Superlight i Finnmark, men tar forbehold som å følge med på værmeldinger og alternativt campe mer i le enn jeg kanskje ville gjort med f.eks ekstremteltene mine Kan på det varmeste anbefale telt med gjennomluftingsmulighet sommerstid i Nord-Norge. Selv bruker vi mye Reinsfjell. Hunder er like forskjellig som folk, men jeg kjenner folk med hund som har SL-teltene fra Helsport uten problemer. Og de har i hvert fall et litt variert utvalg av pelsdotter med seg... Illustrasjon:

Turen i "himmelfarts-helgen" ble nesten en litt ubevisst en kopi av ruta til Kristian V (takk for tips!). over fra Felehovet Sør, bare over 4-5 dager istedenfor én 😅. Fokuset var ikke kilometer denne gangen, men kos og god mat. Sekken på 26.5 kg vitner til dette. Felehovet Sør > Reinsvatn > Reinsvassnuten > Stolsvassnuten > Heimre Breivatnet, og en kort dagstur ned til Norrøna Canvas-området > Austre Breivatnet > Mjåvatnet > Felehovet Sør. Uforventet fin og variert natur! Kunne godt tenkt meg å prøve ut mange av stiene med sykkel som de er tilrettelagt for også. Vi møtte ikke mange folk eller sykler, men merket på lørdagen at det ble litt mer trafikk, uten at det var til veldig bry der vi hadde leirene våres.

Har du 9mm har du lette helårsstenger som tåler det meste av vanlig uvær. Dersom du vil bruke teltet i skikkelig ruskevær over tregrensen på vinteren, så kan du da supplere med Yunan 11mm (og bruke dobbelt stangsett om du skulle se behovet, på turer hvor vekten er uvesentlig). Om du bruker ett skyvelære eller linjal, kan du måle diameteren midt på ett stangledd for å sjekke hvilke stang du har fått.

Dette måtte jeg sjekke litt nøyere. Jeg handla mitt på XXL i fjor og der står det DAC Featherlite 9mm mens på BO sine nettsider står det Yunan 11mm

Det er classic versjonen jeg har ja. Om det er slik som du sier synes jeg at jeg fikk mye telt for 5500 da jeg kjøpte BO teltet nytt. Har sett litt på venus også. Det teltet sikla jeg etter for mange år sia pga den gapahuken å åpninga forran

Har du Trollheimen Classic hvor det følger med de tykke stengene tilsvarer vel dette Hilleberg Black label i styrke. Ekstremtelt 👍 Jeg måtte selvsagt ut i hagen i dag tidlig å eksperimentere med tarp + Orion, for å se om jeg fikk til en baldakin slik som med Unna. Det funket det også. Exped Venus 2 UL er litt lettere enn Orion UL og litt lavere. Til gjengjeld kan du åpne sidene på teltet helt, og dermed få større åpning/lufting/utsikt. Og om det regner kan du ha full åpning uten at regner treffer innerteltet, med mindre det blåser inn mot åpningen (da kan du åpne andre siden). Veldig mange telt kan man ikke gjøre dette på, for da vil regnet treffe innerteltet. Lurt! Jeg har gjort det samme med Helsport Fonnfjell Pro 2 flere ganger. Det har lagt i handlekurven ved flere anledninger, men så har fornuften vunnet hver gang

Soulo utgår for min del tror jeg. Vintertelt så bruker jeg BO trollheimen siden jeg uansett ikke skal på ekstremturer (enda). Det står mest sannsynlig mellom unna og orion UL da allak blir noe tungt og tar litt plass i sekken. Men på en annen siden så dekker egentlig ringstind teltet mitt det meste av behov jeg er ute etter så tror jeg skal ta et steg tilbake å puste litt før jeg gjør noe impulskjøp som jeg stort sett ender med.

Å ligge vêrfast i Soulo, ville eg sjå mørkt på. Teltet er supertrangt, og det er ingen plass til å tørke klede inni det når eg sjølv er til stades. Eg var så dum at eg hengte opp ei tørkesnor i Souloen for nokre år sidan, den var så irriterande når eg prøvde å sitje oppreist inne i teltet, at ho vart fjerna att fyrste kvelden. Eg kjenner ikkje til forholda i Børgefjell, men på Hardangervidda vel eg alltid eit romslegare telt. Det finnst massevis telt som er både romslegare, lettare og som tåler forholda der. For min del er Soulo teltet for turar der eg forventar mykje vind, eller eg veit at det er problematisk å finne teltplassar, altså fyrst og fremst turar høgt til fjells. Eit lite telt har den store fordelen at det ikkje treng store teltplassen. Er det plass til meg liggande, er det plass til Soulo over meg. Til denne bruken, veit eg ikkje om noko telt som passar meg betre. På vinterturar er det aldri problem å finne god plass til teltet, så då er Soulo heilt uaktuell for min del.

UL stoff tåler mye vær, men små plugger og tynne stenger kan potensielt gi opp før duken. Kjøper du deg noen manualer eller kettlebells så kan du sette opp tunelltelt i stua også, hvis stua er lang nok/teltet kort nok.

Litt kontroversielt, men i ekte Fjellforum-ånd må det jo foreslås andre telt i enhver telttråd. Nykommeren Nortent Vern 1 (2024 utgave) er blitt kjent for å være en reell Soulo-konkurrent med mye bedre innvendig plass. I mitt tilfelle er det i hvert fall good plass til en 20kg's hund ved siden av luggeunderlaget. Rykende fersk erfaring med dette denne helgen:

Unna har ett ganske ok størrelse på forteltet om man spenner ut duken. Plass til kokeutstyr, sko, våte skallklær, og en sekk. Og siden forteltet er relativt lite kondenserer det lite fra bakken og man får dermed veldig lite kondens i teltet. Om det skal regne mye er det fabelaktig å kombinere med en tarp! Under er noen bilder fra sist tur, med 8 netter i Hilleberg Unna. Kom hjem i går, vi padlet 261 kilometer i havkajakk fra Selje til Kristiansund.

Her er et lite tips til deg (og for så vidt andre med Unna eller lignende telt): Tre den ene stangen inn først, tre den helt inn i stangkoppen i enden av stangkanalen, men ikke sett den inn i stangkoppen der du stikker inn stangen, så gjør du det samme med den andre stangen, så kan du bøye stengene og sette de inn i stangkoppene der du stikker inn stengene. Når jeg gjør det på denne måten kan jeg stå helt i ro og slå opp teltet, plassere det der hvor jeg vil og så sette opp barduner og plugger.