Vinnerliste

👍Er det forskjell på en youtube kanal og en TV-kanal? Jeg mener at det er det. I alle fall her i Norge. Kron-eksempelet er nettopp NRK, som har et viktig samfunnsoppdrag som skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. En youtube kanal er ikke fundert på tilsvarende verdigrunnlag, der det stort sett er privatpersoner som meler egne kaker som står bak. I tillegg synes jeg antall seere ikke er noe godt argument heller: McDonalds har nok mange flere gjester pr dag sammenlignet med "Anitas sunne kjøkken". Men betyr det at de lager bedre mat, eller bidrar mer positivt?idget span

Kult prosjekt som forskar på lydlandskap og korleis det påverkar vår oppleving av natur. Sjølv er eg nokså sensitiv for forstyrringar, og heilt ærleg skal det lite til før eg tenkjer at folk må ta seg saman og bråke mindre (til dømes sett det kroppen i kok om eg høyrer lyden av ei drone 🙉). Eg har dog tenkt mindre over korleis den fjerne lyden av trafikk og fly påverkar meg ubevisst, altså utover det at eg registrerar det og skulle ønske det bort. https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/jakter-pa-lyden-av-uberort-natur?fbclid=IwY2xjawEgo-NleHRuA2FlbQIxMQABHSirSD41h5QHtIvZfQ9IeMiVIelQ43risRjI4Eiq3HP2WKH3uO76Jv3yyA_aem_lR00WU2EB0WRvI1COdft7A

Ferskt brød, kanelboller og brownie blir ekstremt bra i Omniaen

NRK, TV Norge, TV2 osv er offentlige kringkastere som formidler til hundretusenvis. De forstyrrer dyr og mennesker like mye, -og sannsynligvis også mer mens opptakene pågår, men det store antallet seere gjør at det kan forsvares innenfor de rammene som blir gitt i det konkrete prosjektet. Det at disse er gitt status som offentlige kringkastere ansvarliggjør dem og legitimerer at de gis noen fordeler. I følge norsk dronebarometer er det rundt 565 000 droner i Norge i 2024. Jeg forstår veldig godt at det vil være umulig å behandle og administrere søknader og følge opp kontroll med alle privatpersoner som ønsker å fly i nasjonalparker og verneområder, og at man derfor har satt grensen ved de offentlige kringkasterne (i tillegg til foskning, naturforvaltning, redningstjeneste osv). Jeg går ut fra at for eksempel større offentlig støttede filmproduksjoner også vil kunne få dispensasjon. Det vil sikkert være grensetilfeller hvor en seriøs og stor youtube-formidler kunne argumentere på samme måte. Det vil man i tilfelle kunne prøve ved å anke det automatiske avslaget (ref @ingen87 sitt innlegg lenger opp) til neste forvaltningsinstans, som vel er Statens Naturoppsyn eller Direktoratet for Naturforvaltning. Jeg synes praksis som er valgt av nasjonalparkstyrene i Nordland med å automatisk avslå private som søker om droneflyging er fornuftig.

Pods og Padje-sekk godt utprøvd ei uke i Børgefjell nå😊 De podsene er gull og har sikkert høyere pris pr gram enn gull🤑

I fjor så gikk jeg over Hardangervidda fra sør til nord, fra Rjukan til Haugastøl. I år så har jeg gått fra øst til vest, fra Ustaoset til Skjeggedal ved Tyssedal. Jeg brukte 6 dager på turen. Dag 1: Fra Ustaoset til Heinseter Jeg tok nattoget fra Oslo til Ustaoset tirsdag den 30. juli 2024. Ved ankomst kl. 03.18 så var det mørkt. Jeg ventet til kl. 6 for at det skulle bli lyst. I starten så var det noe stigning, men når jeg kom opp på platået så ble det forholdsvis flatt. Underveis så besøkte jeg Tuva som er ei hyggelig hytte før jeg fortsatte videre til Heinseter. Denne dagen så gikk jeg ca. 20 km. Dag 2: Fra Heinseter til Rauhelleren Dette var korteste distanse, ca. 14 km. Forholdsvis lettgått terreng. Rauhelleren har et utmerket kjøkken, vi fikk servert veldig godt sosekjøtt. Det var mange folk her den dagen. Dag 3: Fra Rauhelleren til Sandhaug Dette er nest lengste distanse, ca. 25 km. Men terrenget er veldig flatt. Derfor er det lett å gå mellom disse to hyttene. På Sandhaug disket de også opp med god mat, salt fårekjøtt, hjemmelagd vossakorv med komle. Det var mye folk på Sandhaug, her var mange fisketurister. Det var bare såvidt at jeg fikk plass. Dag 4: Fra Sandhaug til Litlos Dette er lengste distanse, ca. 26 km. Terrenget er ikke like flatt som det dagen før. Men det var fint å gå der. Dag 5: Fra Litlos til Tyssevassbu Lengden er på ca. 20 km. Dette var den mest kuperte delen av turen og det var ikke helt enkelt å følge stien på slutten. Den siste delen av turen burde vært merket bedre. Tyssevassbu er den eneste ubemannede hytta på denne turen. Dag 6: Tyssevassbu til Skjeggedal via Trolltunga Turen ned til Trolltunga var kronglete, kupert og dårlig merket, ca. 7 km. Etter det så fulgte jeg ruta til Skjeggedal, ca 15 km, den er lett å følge. Så her gikk jeg litt over 20 km. Været var bra under hele turen, det kom ikke noe regn. Delvis overskyet deler av turen og perioder med sol. Temperaturen var enkelte dager såpass bra at jeg droppa t-shirts. Denne turen passer for folk som er i alminnelig god form og som liker å gå lange dagsetapper. Total lengde er ca. 127 km. På tur til Heinseter: Her fra Tuva som jeg passerte. De liker tydligvis ikke termoser. Ytterst få personer kan få gratis påfyll: Endelig på Heinseter: Uendelig med vidde: Sandhaug: Kveldsstemning på Sandhaug: Litlos i morgendis: Fremme ved Tyssevassbu: Fra Trolltunga. Personen helt ytterst satt med føttene utenfor kanten. Unødvendig risikosport spør du meg. "Because death is so permanent". Her er ei lenke til turen som jeg gikk i fjor:

Denne turen var - igjen - en flott opplevelse. Selvsagt er Blåfjellenden en virkelig flott plass, men jammen er det bra å komme til Støle. Det er virkelig flott å få oppleve Støle en gang til. Nå går jeg bare til Støle om været er bra. Det er muligens litt annerledes å være på den hytta i dårlig vær, men jeg leter etter to dager med sol og flott vær før jeg tar turen. I flott vær er det virkelig kjekt å ta turen innover fra Skreå. Nå vil nok noen hevde at turen fra Skreå er litt ødelagt siden det er vei inn til Grunnetjødnå. Jeg kan være enig, men vil jeg oppleve Trongene, Flæet, Øyestøldalen og området rundt hytta,så er turen inn fra Skreå et godt valg. Ikke for langt og rimelig greit. Rimelig greit er egentlig ikke ordene jeg vil bruke om stien gjennom ytre Trongane. Her er det bygd opp stølsvei – en smal sådanne, i bergveggen. Med fjell på den ene siden og stup på den andre. Med et snev av høydeskrekk, så er det ikke like enkelt å passere her. Men flott og spennende er det. Turen inn skal være nesten 13 kilometer. På brua ved Grunnetjødn står det et skilt som viser 5,5 kilometer tilbake til Skreå og 7,5 kilometer til Støle. Det virker kortere enn 5,5 kilometer til Skreå, men det skyldes sikkert veien som gjør det lett og greit å komme fram. Stykket mellom Grunnetjødn og Øyestøl er tungt å gå. Det går litt over haug og hammer, og fra Grunnetjødn til sletta ved Flæet, mister jeg alltid stien, eller mer korrekt den forsvinner på svabergene. Etter å ha strevd litt for å komme fram til Øystøl og Øyestøldalen, er det kjekt å komme ned i den åpne og vide dalen. Her er det temmelig flatt, men med en del myr. De gamle plankene er nesten forsvunnet, og en gang har jeg nærmest vasset over myrene. Denne gangen var det tørt. Øyestøldalen er litt annerledes enn det jeg er vant med fra Blåfjellenden og Fidjadalen. Fra litt oppe i bakken over Øyestøl er det lett å se store deler av dalen og det virker langt til enden av dalen. Og det er selvsagt enda lengre, men flott er det med elva som renner ved siden av stien og rabber dekket med Røsslyng som denne gangen var i full blomst. De siste stykket inn mot sletta ved Støle er ikke like greit. Her går stien inne ved fjellveggen over stein og i små myrhull. Det tar litt tid. Her må noen ha gått på en smell, for ut på kvelden i halv tolv-tiden kom et helikopter og hang nettopp over dette stykket. Antakelig for å plukke opp noen som hadde skadet seg. Det er helt greit å se hytta ligge oppe på høyden. Det er godt å komme fram, og å kunne sette seg ned for en liten pause og se ut over dalen og nedover Kvitladalen. Det følger selvsagt med et obligatorisk bad i elva. Vi var fem som overnattet på hytta denne natten, og fikk med oss en skikkelig bra morgen. Sol, blå himmel og nesten vindstille. Alt fra tidlig på dagen var det varmt. I slikt vær av det bare kjekt å rusle tilbake samme vei som jeg var kommet. Det ble en flott tur tilbake mot Øyestøl, og selv om jeg nok tenkte på stien gjennom ytre Trongande, nå gikk det selvsagt helt greit på tilbaketuren også. Denne gang ble det en stopp ved Grunnetjødn. Temperaturen var så pass bra at det passet greit med et bad – og en pause. Det siste stykket langs vei mot Skreå er langt og litt kjedelig, og det var helt greit å komme fram til bilen – og en flaske varm pepsi.

For å ikke kludre til "Hva har du kjøpt..."-tråden der dette startet, så var det flere som var interessert i kombinasjonen Hyperlite Mountain Gear Pods og Lundhags Padje Light 60. @rk, @ost Pods er i hus, og de er stappet fulle og lagt i Padje Light-sekken for test. Jeg gikk for følgende pods: 2x Hyperlite Mountain Gear Pods - Small (4400/70L) - Veid til 36,8g /stk 2x Hyperlite Mountain Gear Pods - Large (4400/70L) - Veid til 38,5g /stk Veldig fornøyd med løsningen vs tradisjonelle roll-topp pakkposer. En verdens forskjell for de som liker å pakke ryddig! I den ene large modellen fikk jeg plass til 3-sesongs dunsoveposen og i den andre hele 17 stk. Real Turmat-pakker. De passer som hånd i hanske i Padje Light-sekken som får en god form med podden nedi. Sekken er ikke typen som klarer å stå oppreist av seg selv noe særlig, men den klarte det faktisk neeeesten med podsene inni.

Da var så og si Hardangervidda Dyranut-Rjukan fullført. Men fra Kalhovd og videre til Helberghytta var det utrolig misvisende.. Viste skilt utenfor hytta til "Helberghytta". Naturligvis følger vi dette skiltet, også ender vi opp på en grusvei. Etter 2 mil på den, ser vi jo det at vi har blitt feil informert. Vi gikk cirka 30km over fjellet med 25kg på ryggen, hver dag. Også skulle vi ta det rolig de siste dagene og fiske. Men neida, "Helberghytta" ledet oss ut på en grus/bilvei. Kjipern.. Har jo lært å ikke stole blindt på dnt sitt rutenettverk da. I etterkant skulle jeg sørget for å gå riktig selv. Men er utrolig misvisende det skiltet som var der. Uansett, var en nydelig tur i fjellet. 12 timer vandring pr. dag. Mye fin natur. Om ikke annet, var det en ekstrem bra fysisk og psykisk trening å gå 30km daglig med 25kg på ryggen, på 1300-1600 kalorier daglig !

Interessant! Vi som bor "i utkanten" kjenner godt hvor sliten og trøtt man blir når man en sjelden gang oppsøker en by. Alle lydene, alle inntrykkene, som de innfødte er vant med å filtrere bort, de setter sansapparatet vårt i konstant beredskap. Derfor blir vi slitne,. Men det går som regel over, om vi blir der, i byen noen dager, slik at sanseapparatet på høygir kan gire ned, når det har forstått at det meste av lydene der ikke gir mening, de bare "er der", som et lydteppe uten dybde og rom. Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på stillheten. Og jo mer fortviler jeg over de som hele tiden må fylle rommet og tilværelsen med lyd, uansett hvor de er. Og disse finner man stadig flere av over alt, ikke bare i byene. Og på den måten blir vi alle urbane, uansett hvor vi bor. Kulturen er den samme. Mer eller mindre. Og slik mister vi kontakt med naturen og den naturlige stillheten noen av oss enda kan høre om natten. Vi, vi som søker ut i naturen, vi som har hørt hvordan en stille natt faktisk høres ut. Ja, vi som faktisk lar oss irritere av lyden fra en drone. "Stillheten er et rom som stadig blir mindre" (Even Ruud, Lydlandskap, om bruk og misbruk av musikk, 2005)

Har hatt whisperlite selv, men har nå msr xgk og dragonfly. Brenneren er god og mange har den i mange år uten særlig problemer. Den er utrolig stille, men produserer en del mer kullos enn såkalte bråkebrennere som de jeg har. På bensin er den ikke særlig god å justere. Man kan i teorien justere trykket som en ørn og følge med, men å bare skru opp og ned på skruen gir lite glede når det kommer til justering. Jeg bytta den ut enkelt og greit for å minimere kullos når jeg er i teltet og fyrer om vinteren. Fordelen med den er at den er universal, så når vi reiste rundt om kring så var det genialt da man enkelt kunne bytte fra bensin til gass osv. Jeg vurderer selv å skaffe en ny en, men er litt usikker på om jeg egentlig trenger det. MSR xgk er den jeg bruker til snøsmelting og dragonfly kan justeres som en drøm. Lekkasje har jeg ikke hatt mye av på noen av mine MSR brennere og de er stort sett ekstremt driftsikre, men man må følge med litt(som med alle bensinbrennere). Er det veldig kaldt(<-20c) så kan det bli lekkasjer rundt justeringsskruen har jeg hørt, men ikke opplevd personlig. Uansett skal man se over brenneren før man fyrer opp da det er bensin man bruker. MSR XGK er blant annet den mest brukte brenneren av ekspedisjonsturer og den har nå tatt over som multifuel i forsvaret. Dragonfly er vel mer eller mindre samme brenneren som XGK, men flere bevegelige deler som gjør at den lettere kan gå i stykker.(Dog igjen, har hatt min i 5 år og ingen problemer). De bevegelige delene er det som gjør at den kan justeres som en drøm og man kan både steke pannekaker og smelte snø. Hadde jeg kun skulle hatt en bensinbrenner som kan fikse alt, hadde jeg valgt kun dragonfly. Lett! Om planen er å drive med snøsmelting ville jeg ikke brukt whisperlite til dette da den danner unødig mye kullos og kan skape farlige situasjoner inne i teltet. Dragonfly er ikke feilfri den heller, og lufting er veldig viktig. Men ifølge målinger gjort av Randulf Valle presentert i boka "hvorfor er det så kaldt å være våt" så vinner dragonfly og msr xgk over whisperlite når det kommer til kullos. I tillegg bør man være obs på hvilke kjeler man benytter. De med "varmeveksler" har en tendens til å danne enda mer kullos.

Alternativt, sete fra annen produsent/merke. Sitter du på det flytter det seg neppe https://packraftnorge.no/collections/sete-til-packrafting (bruker ett fra MSR til min Kipara)

Jeg bruker setet som fulgte med i min Alpackaraft Lama... Setet er veldig enkelt, oppblåsbart festet med en reim i front av setet, slik du beskriver. Nytt sete kan du kjøpe her, koster litt men du ser hvordan det skal se ut og kan kanskje finne en erstatning annet sted? https://packrafteurope.com/products/alpacka-series-replacement-seats-backrests https://packrafting.com/?v=c2f3f489a005

Veide min på kalibrert vekt. Kniven veier 200 gr og slire veier 66 gr.

Bare for nørdingens skyld så kan jeg oppgi her at Powerade-flaske veide jeg inn på 21,8g nå. Altså en del mindre enn jeg antok i førstepost. Nå har de nye flaskene ikke lenger sprutetut, det er for så vidt helt greit. Jeg klipte også av plasten som holder korken fast til flasken 🤓

Bruker masse Nido. Helt kurant. Den største lokale innvandrerbutikken har minst 3 forskjellige størrelser og jeg handler størrelse ut fra når på sesongen det er og hva forbruket blir fremover. Oppbevarer boksene i fryseren og har aldri brydd meg om dato på de. Synes de har holdt veldig bra lenge. Brukte nylig opp en boks jeg fant nederst i fryseren under totalopprydding i alle fryserne. Merket ikke noe muffens med den. Brukes ofte til denne retten som jeg gjerne pakker 20 av i porsjonsposer om gangen og oppbevarer videre i fryser på forsommeren så det bare er å ta med seg en bunke når man skal på turer:

Men NRK, TV2 og diverse produksjonsselskap som leverer til de store tv kanalene har stor nytte/verdi? Nå sier jeg ikke at noen TV programmer eller Filmer er blitt spilt inn i ditt område, men jeg har inntrykk av at Youtube (visse kanaler) har langt større nytte/verdi enn diverse tv program.

Ser bra ut dette. Juiceflasker på 1 liter veier det samme som imsdal 0,7 liter (tror jeg). De er laget av nesten samme PET-rør, og bare blåst til forskjellig størrelse, med forskjellig kork. Den store åpningen er lettere å fylle, og flasken er mer hygienisk over tid pga. korken. Ett LightMyFire Mini tennstål kan du påspandere deg. De veier «nada», og er kjempegode (mulig kun tilgjengelig på nett/e-bay). Da får du alltid fyr, også når ting er vått og miserabelt. Det er helst da man virkelig vil ha fyr. Enig med tarp, det er en fin vindsekk. Vet ikke hvordan det er med den soveposen, men min Warmpeace Viking 600 har gått i vaskemaskinen og tørketrommelen hjemme mange ganger. Det går utmerket, og den blir helt «ny» hver gang Da kan man strengt tatt droppe lakenpose, bare vask den før og etter tur Jeg har ofte med en tettstrikket tynn fleecegenser, som blokkerer vind greit. Det blir vindjakken, og samtidig mellomlag. Om det blåser mer tar jeg fram goretex jakken, for den er ikke klam når det blåser nok, bare når det blåser lite. Samme strategi har jeg med bukse. En tynn lett zip-off turbukse, og om det blåser veldig mye, eller regner, går goretex buksen på. På lange turer får jeg alltid bruk for tang. Leatherman skeletool cx er en god nok kniv og kraftig nok tang til å ordne det meste. Samtidig presis nok tupp til å trekke ut selv de minste flåttene. Den har jeg med overalt, alltid, hele tiden. Victorinox Bantam, eller Rambler, er lettvektsalternativene, men de mangler den O så viktige tangen som kan brukes til så mye… På så lang tur er det faktisk ok å kunne skjerpe kniven. Riv av en bit med våtslipepapir med 1000 korning, så kan man få skarp kniv igjen noen ganger Veier 5 gram.

Jeg har et X-Mid 2 Solid, og bruker det til det meste av turene. Ang. plugger og groundsheet er dette turavhengig. Jeg har noen standardplugger, men velger også etter forventa bakkeforhold (myr, steinete, hard bakke). Groundsheet bruker jeg vanligvis ikke. Sikkert fint hvis du dropper innerteltet, for å få et rent område under tak. Ellers er jeg nøye med valg av teltplass for å beskytte teltduken. Tidligere gikk jeg mye med gåstaver pga. en dårlig ankel. Nå går jeg mest uten, så da har jeg med carbon-stengene som er vel 100g lettere. Går du med staver til vanlig sparer du vekt ved å bruke de som teltstenger, ellers er carbonstengene lettere.

Jeg har ikke fjellduk men kjøpte nylig en Non-Stop Dogwear Forest Anojakka.. Det blir en slags mellomting mellom jakke og fjellduk med blant annet integrert sittepute. Har stått ute i timesvis og fisket i den i regnvær, 6-7 grader og sterk vind i fjellet. Var dønn komfortabel gjennom hele opplevelsen. Og siden den er helt åpen nederst og luftig holder temperaturen og luftfuktigheten seg komfortabel inne i jakken. Nedsiden er at den er isolert, i stedet for at du har isolasjonsplagg under. Den kan bli for varm, spesielt hvis du har på deg sekk. Og jeg skulle gjerne også hatt glidlåsventiler under armenee. Den er også lattelig stor fordi den er laget for å ha over vanlig jakke, men siden jeg bruker den for seg selv uten dette så måtte jeg ned en størrelse.

Så ofte var eg altså innom dei at eg ikkje har oppdaga at dei har forsvunne 😂 Og i snitt så er eg der ein gong i månaden trur eg.