Vinnerliste

Da var så og si Hardangervidda Dyranut-Rjukan fullført. Men fra Kalhovd og videre til Helberghytta var det utrolig misvisende.. Viste skilt utenfor hytta til "Helberghytta". Naturligvis følger vi dette skiltet, også ender vi opp på en grusvei. Etter 2 mil på den, ser vi jo det at vi har blitt feil informert. Vi gikk cirka 30km over fjellet med 25kg på ryggen, hver dag. Også skulle vi ta det rolig de siste dagene og fiske. Men neida, "Helberghytta" ledet oss ut på en grus/bilvei. Kjipern.. Har jo lært å ikke stole blindt på dnt sitt rutenettverk da. I etterkant skulle jeg sørget for å gå riktig selv. Men er utrolig misvisende det skiltet som var der. Uansett, var en nydelig tur i fjellet. 12 timer vandring pr. dag. Mye fin natur. Om ikke annet, var det en ekstrem bra fysisk og psykisk trening å gå 30km daglig med 25kg på ryggen, på 1300-1600 kalorier daglig !

👍Er det forskjell på en youtube kanal og en TV-kanal? Jeg mener at det er det. I alle fall her i Norge. Kron-eksempelet er nettopp NRK, som har et viktig samfunnsoppdrag som skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. En youtube kanal er ikke fundert på tilsvarende verdigrunnlag, der det stort sett er privatpersoner som meler egne kaker som står bak. I tillegg synes jeg antall seere ikke er noe godt argument heller: McDonalds har nok mange flere gjester pr dag sammenlignet med "Anitas sunne kjøkken". Men betyr det at de lager bedre mat, eller bidrar mer positivt?idget span

Har du bestemt deg for en sekk? Er også på jakt etter en på rundt 60l

I fjor så gikk jeg over Hardangervidda fra sør til nord, fra Rjukan til Haugastøl. I år så har jeg gått fra øst til vest, fra Ustaoset til Skjeggedal ved Tyssedal. Jeg brukte 6 dager på turen. Dag 1: Fra Ustaoset til Heinseter Jeg tok nattoget fra Oslo til Ustaoset tirsdag den 30. juli 2024. Ved ankomst kl. 03.18 så var det mørkt. Jeg ventet til kl. 6 for at det skulle bli lyst. I starten så var det noe stigning, men når jeg kom opp på platået så ble det forholdsvis flatt. Underveis så besøkte jeg Tuva som er ei hyggelig hytte før jeg fortsatte videre til Heinseter. Denne dagen så gikk jeg ca. 20 km. Dag 2: Fra Heinseter til Rauhelleren Dette var korteste distanse, ca. 14 km. Forholdsvis lettgått terreng. Rauhelleren har et utmerket kjøkken, vi fikk servert veldig godt sosekjøtt. Det var mange folk her den dagen. Dag 3: Fra Rauhelleren til Sandhaug Dette er nest lengste distanse, ca. 25 km. Men terrenget er veldig flatt. Derfor er det lett å gå mellom disse to hyttene. På Sandhaug disket de også opp med god mat, salt fårekjøtt, hjemmelagd vossakorv med komle. Det var mye folk på Sandhaug, her var mange fisketurister. Det var bare såvidt at jeg fikk plass. Dag 4: Fra Sandhaug til Litlos Dette er lengste distanse, ca. 26 km. Terrenget er ikke like flatt som det dagen før. Men det var fint å gå der. Dag 5: Fra Litlos til Tyssevassbu Lengden er på ca. 20 km. Dette var den mest kuperte delen av turen og det var ikke helt enkelt å følge stien på slutten. Den siste delen av turen burde vært merket bedre. Tyssevassbu er den eneste ubemannede hytta på denne turen. Dag 6: Tyssevassbu til Skjeggedal via Trolltunga Turen ned til Trolltunga var kronglete, kupert og dårlig merket, ca. 7 km. Etter det så fulgte jeg ruta til Skjeggedal, ca 15 km, den er lett å følge. Så her gikk jeg litt over 20 km. Været var bra under hele turen, det kom ikke noe regn. Delvis overskyet deler av turen og perioder med sol. Temperaturen var enkelte dager såpass bra at jeg droppa t-shirts. Denne turen passer for folk som er i alminnelig god form og som liker å gå lange dagsetapper. Total lengde er ca. 127 km. På tur til Heinseter: Her fra Tuva som jeg passerte. De liker tydligvis ikke termoser. Ytterst få personer kan få gratis påfyll: Endelig på Heinseter: Uendelig med vidde: Sandhaug: Kveldsstemning på Sandhaug: Litlos i morgendis: Fremme ved Tyssevassbu: Fra Trolltunga. Personen helt ytterst satt med føttene utenfor kanten. Unødvendig risikosport spør du meg. "Because death is so permanent". Her er ei lenke til turen som jeg gikk i fjor:

Den største utfordringa med blogger, Instagram, YouTube, er mengden og et krav til likebehandling. Får én lov må alle få lov. Jeg er enig i at det finnes svært gode Youtube-kanaler, men det blir min subjektive mening. Det blir vanskelig å vurdere disse tusenvis av sosiale medier-kontoene opp mot hverandre. Da er det "lettere" å si at de får filme fra bakken mens de er inne i verneområdet, og filme med drone utenfor.

Min slekt kommer fra gård, og vi er oppvokst med et nært forhold til skogen og naturen generelt. Både min far og bestefar kunne være forarget over folk som teltet ved et skogsvann på eiendommen og laget seg bålplasser. Men om man går rundt på gården og ser nøye etter så står det vrak etter biler og annet skrot etter dem som nå er ganske skjult og gjennomgrodd av trær, og det er flere søppelfyllinger hvor alskens greier har vært kastet og brent. -Og havet var sett på som den aller største søppelplassen.. Går man over Hardangervidda på de store slepene, ser man at det har vært kjørt traktor over hele vidda, noe som gjorde det mulig å frakte med seg mye. Hermetikkbokser og søppel ble brent så godt det lot seg gjøre, og restene ble liggende. Alle de tidlige DNT-hyttene hadde lokale søppeldynger. Let i skårer og mellom steiner i nærheten, så finner man restene etter søppelet, om det da ikke ble gravet ned.. I dag begynner det å nå inn til oss at naturen slett ikke kan håndtere alt vi gjør, og vi blir kanskje ekstra oppmerksomme på forsøpling. Jeg tror rett og slett vi ser det bedre i dag enn man gjorde før. -Men når det er sagt, det er også mange flere enn tidligere som lokkes ut i naturen og som trenger å bli påmint om hvordan man ferdes ute. Vi får bare fortsette å la oss forarge, og formidle denne forargelsen i alle fora vi kan.

Men NRK, TV2 og diverse produksjonsselskap som leverer til de store tv kanalene har stor nytte/verdi? Nå sier jeg ikke at noen TV programmer eller Filmer er blitt spilt inn i ditt område, men jeg har inntrykk av at Youtube (visse kanaler) har langt større nytte/verdi enn diverse tv program.

Jeg har behandlet et tyvetalls på vegne av Midtre Nordland nasjonalparkstyre. For det første. Det er langt fra alle nasjonalparker og verneområder der droneflyging er forbudt. Første bud vil være å sjekke ut dette. Det kan være vanskelig å manøvrere seg i lovverket, men ta kontakt med forvaltninga for de områdene som er aktuelle. For det andre. Der droneflyging er forbudt/regulert av vernebestemmelsene er det mulig å søke tilatelse. Her vil det nok være en del forskjeller rundt om i landet, hvor vidt det gis tillatelse til ulike formål. Få verneområder er like, og verneform/verneformål/verneverdier vil være førende, og vurderes opp mot formålet med dronebruken. I våre områder, vil feks ikke filming til private blogger/Youtube-kanaler e.l. få tillatelse. Formålet med filmingen vil i slike tilfeller ha liten nytte/verdi, og kan føre til stor presedensvirkning (mange som vil ha slike tillatelser). Vi har laget retningslinjer for hva som 1. Nytteformål som får tillatelse (behandles av nasjonalparkforvalter på delegert myndighet) 2. Vurderes å gi tillatelse (behandles av nasjonalparkstyret) 3. Ikke vil få tillatelse Retningslinjer for bruk av drone Det kan være styrete, men i våre områder kan vi gi en relativt rask avklaring på om det kreves tillatelse til å bruke drone (eks. Rago NP har verneforskrift fra 1971. Her er det tillatt å bruke drone), og om formålet er noe vi kan gi tillatelse til. Hvis du havner i formålene som skal opp til styrebehandling, blir det fort en styrete (no pun intended) prosess.

Skjønner godt du tar en pause med slik vektreduksjon. Jeg har også lurt på om det hadde skjedd noe alvorlig. Har vært gøy å følge deg på YouTube så langt! God tur videre.

Jeg benyttet meg av dette tilbudet på Bergans Helium V 55 nylig. Veldig lett og fin sekk med bra bæresystem https://www.bergans.com/no/p/4580-helium-v5-55/14287#cat=373845352

Sekken skal passe både kroppen og turen. Til småturer som du beskriver, hvor det gjerne er med litt av hvert av småtteri som skal ut og inn i pauser og stopp, ville ikke jeg valgt en minimalistisk sekk uten lommer utenpå og med rulletopp. Nå aner jo ikke jeg hvordan din mor ser ut, men de fleste blir jo gjerne littegrann rundere med årene. Særlig rundt hoftene. (Håper jeg kan si det uten å fornærme noen..) Jeg ville derfor ikke bare sett på kroppshøyde når du velger størrelse. Å gjøre en for liten sekk komfortabel er så og si umulig. Da er det lettere å stramme inn og justere en litt for stor en. Så hvis hun har en høyde mellom to størrelser, ville jeg tatt den største.

Jeg handler tørrmelk fra Mayah Produkter Bruker det i havregrøt på tur. Oppbevarer posene med tørrmelk i kjøleskap, da holder de lenger enn datomerking også. Bonus å kunne støtte små norske bedrifter...

Denne turen var - igjen - en flott opplevelse. Selvsagt er Blåfjellenden en virkelig flott plass, men jammen er det bra å komme til Støle. Det er virkelig flott å få oppleve Støle en gang til. Nå går jeg bare til Støle om været er bra. Det er muligens litt annerledes å være på den hytta i dårlig vær, men jeg leter etter to dager med sol og flott vær før jeg tar turen. I flott vær er det virkelig kjekt å ta turen innover fra Skreå. Nå vil nok noen hevde at turen fra Skreå er litt ødelagt siden det er vei inn til Grunnetjødnå. Jeg kan være enig, men vil jeg oppleve Trongene, Flæet, Øyestøldalen og området rundt hytta,så er turen inn fra Skreå et godt valg. Ikke for langt og rimelig greit. Rimelig greit er egentlig ikke ordene jeg vil bruke om stien gjennom ytre Trongane. Her er det bygd opp stølsvei – en smal sådanne, i bergveggen. Med fjell på den ene siden og stup på den andre. Med et snev av høydeskrekk, så er det ikke like enkelt å passere her. Men flott og spennende er det. Turen inn skal være nesten 13 kilometer. På brua ved Grunnetjødn står det et skilt som viser 5,5 kilometer tilbake til Skreå og 7,5 kilometer til Støle. Det virker kortere enn 5,5 kilometer til Skreå, men det skyldes sikkert veien som gjør det lett og greit å komme fram. Stykket mellom Grunnetjødn og Øyestøl er tungt å gå. Det går litt over haug og hammer, og fra Grunnetjødn til sletta ved Flæet, mister jeg alltid stien, eller mer korrekt den forsvinner på svabergene. Etter å ha strevd litt for å komme fram til Øystøl og Øyestøldalen, er det kjekt å komme ned i den åpne og vide dalen. Her er det temmelig flatt, men med en del myr. De gamle plankene er nesten forsvunnet, og en gang har jeg nærmest vasset over myrene. Denne gangen var det tørt. Øyestøldalen er litt annerledes enn det jeg er vant med fra Blåfjellenden og Fidjadalen. Fra litt oppe i bakken over Øyestøl er det lett å se store deler av dalen og det virker langt til enden av dalen. Og det er selvsagt enda lengre, men flott er det med elva som renner ved siden av stien og rabber dekket med Røsslyng som denne gangen var i full blomst. De siste stykket inn mot sletta ved Støle er ikke like greit. Her går stien inne ved fjellveggen over stein og i små myrhull. Det tar litt tid. Her må noen ha gått på en smell, for ut på kvelden i halv tolv-tiden kom et helikopter og hang nettopp over dette stykket. Antakelig for å plukke opp noen som hadde skadet seg. Det er helt greit å se hytta ligge oppe på høyden. Det er godt å komme fram, og å kunne sette seg ned for en liten pause og se ut over dalen og nedover Kvitladalen. Det følger selvsagt med et obligatorisk bad i elva. Vi var fem som overnattet på hytta denne natten, og fikk med oss en skikkelig bra morgen. Sol, blå himmel og nesten vindstille. Alt fra tidlig på dagen var det varmt. I slikt vær av det bare kjekt å rusle tilbake samme vei som jeg var kommet. Det ble en flott tur tilbake mot Øyestøl, og selv om jeg nok tenkte på stien gjennom ytre Trongande, nå gikk det selvsagt helt greit på tilbaketuren også. Denne gang ble det en stopp ved Grunnetjødn. Temperaturen var så pass bra at det passet greit med et bad – og en pause. Det siste stykket langs vei mot Skreå er langt og litt kjedelig, og det var helt greit å komme fram til bilen – og en flaske varm pepsi.

Dette gjelder ofte for billige produkter ikke en sekk til 2000. Samtidig så er det ikke alt du kan gjøre research på, feks er Gregory Baltoro Pro en fantastisk sekk men passet ikke min rygg. Osprey Aether er sammenlignbar, og passet perfekt. Det er ikke en forskjell du kan lese deg til.

Veldig konsumer-praktisk og alt det der, men jeg er nok den som heller kjøper med omhu etter god research og selger noe på Finn om det ble helt bom enn å returnere. Det fort kan hende den returnerte varen går rett i søpla. https://www.forskning.no/samfunn-okonomi/det-er-ofte-billigere-for-nettbutikker-a-kaste-varer-som-kommer-i-retur-enn-a-selge-dem-pa-nytt-igjen/2132972

En kjekk tur i høyfjellsterreng. Det var på tide å ta en tur til Sandvatn frem og tilbake på dagen. Jeg har vært på Sandvatn tidligere i år. Da ble det en tur inn og så overnatting før jeg fortsatte mot Langavatn. Med en ganske tung sekk, i forhold til hva jeg vanligvis drar på, så ble det en litt trå tur opp bakkene og inn. Jeg trodde egentlig at jeg er i så pass god form at det ville få greit med en tur fram og tilbake til Lortabu-Sandvatn. Nå er det langt fra så vanlig å ta en slik tur lengre. Tidligere var dette en helt grei og vanlig tur, men årene gjør at det blir tyngre og tyngre. Værmeldingen var med på å avgjøre dagens turmål. Det ble meldt om sol og helst sommer oppe i høyden, og da fristet det med en langtur. Jeg pakket sekken og kom avgårde forholdsvis tidlig. Det er i grunnen greit å ha god tid på denne turen. Med tidlig start kan jeg være hjemme i fem-tiden. Det tar litt mer enn en time å kjøre til Lortabu (og det samme tilbake). Turen innover fra Lortabu til Sandvatn tar omtrent to timer. I tillegg må det bli en pause på hytta, både for å hvile, men også for å se meg litt om. Sandvatn ligger på omtrent 900 moh, og naturen rundt hytta er litt annerledes enn det jeg er vant med fra Blåfjellenden. På Sandvatn er det høyfjellsnatur, med lite grønt og mye stein. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen ved Lortabu, og jeg kunne ikke se noen i Lysebrekka oppover. Det var noen andre som også gjorde seg klar for tur, men jeg traff ingen på veien innover. Det var fem jenter på den andre hytta, som ville på dagstur, antakelig til Mohidler, men jeg snakket bare så vidt med jentene. Det ble et ganske kjekt opphold på hytta, der jeg spiste og satt å så ut over vannet – inne. Selv om det var sol og godt vær, var det en skikkelig kald vind. Innover var det bare så vidt jeg ikke måtte hive på jakken. Tilbake ville jeg få medvind, og sola i ansiktet, og det ville nok bli varmer. Det ble ingen lang pause på hytta. Siden det ikke var andre ble det fort litt ensomt, og jeg pakket sekken og tok mot Hunnedalen og Lortabu. Det ble en grei tur med vinden bakfra. Merkelig nok traff jeg ingen som ville til hytta for å overnatte. Det om et par i mot, men de ville ligge i telt. På vei tilbake fant jeg endelig Fjelltjæreblom, som jeg hadde kikket etter på turen innover. Den sto nesten på den vanlige plassen, men det var bare en enslig litt pjusket blomst. Det er noen drøye bakker opp fra Lortabu og de samme bakkene nedover på tilbakeveien. Nedover de siste kneikene kunne jeg kjenne at det hadde vært noen timer på beine. De hang ikke helt med hele tiden. I bunn av bakken ble det stopp ved den vanlige badekulpen. Den lå i le for vinden, og det passet bra å få en kjapp dypp i kaldt vann før kjøreturen hjem. Jeg kom hjem i rett tid. Bestyrerinnen hadde omtrent middagen klar da jeg kom. Noen ganger treffer jeg ganske bra.

Mine fjellstøvler er en størrelse større en alle andre sko jeg har. Og allikevel har tåa butta borti på vei ned. Mye fordi foten min er smal og lang, men også fordi jeg har hatt glatte skinnsåler i (får ikke tak i såler i annet en skinn). Det hjalp med trikset til Tessatroll her inne (hennes bilder jeg la inn her) Da sklir ikke foten frem i støvlene. For jeg har ellers god plass forran i støvlene. Strammer opp litt ekstra før nedoverturen. Bruker også linersokk under tynn ullsokk for å skli minst mulig. Har du testa denne måten å snøre på?