Vinnerliste

En hyllest til konseptet packraft, en mitt livs store kjærligheter. Etter å ha hatt tre herlige dager med en av mine oppblåsbare vidundere på Krokskogen er det på tide med en hyllest og oppsummering og ettertanke på hva jeg har opplevd på vannet siden høsten 2020. Jeg er ikke den mest sosiale typen, og liker meg best på egenhånd på fritiden, men jeg fikk et innfall sommeren 2020 om å ta en tur på Facebook og se om jeg kunne finne likesinnede som matcher min entusiasme, iver og glede, en som ikke bryr seg om hvor langt, bratt, kaldt, vått og ulendt det er, (jo lengre og krøkkete, jo bedre ) og hadde to guidede turer i «bakgården» (Lillomarka) og på en av disse fikk jeg napp,(heretter turdama) (FB ble sletta da) og hørte da for første gang om packraft. Det å dra ut med kano og sånn hadde egentlig ikke falt meg inn. Har padla og rodd litt rundt ved hytta på Finnskogen, ikke noe mer. Har også en annen turkompis jeg traff på nett som padler litt kajakk. 14.okt. 2020 var første tur med båt med det nye bekjentskapet, en liten tur på Nøklevann i en MRS XL. Det falt så til de grader i smak, at jeg dagen etterpå, på toget på vei til Harestua for en dagstur på Romeriksåsene, starta prosessen med å skaffe egen båt. Meget imponert over at Packraft Norge svarte så kjapt, og var til god hjelp den første tiden. En mnd. etterpå, på dagen, 14. november, hadde jeg første solo-tur med egen båt på Mønevann-Fløyta-Geitsjøen, siden har det gått slag i slag: Videre turer i 2020: 21.10, Liten tur ved Mosjen-Raudsjøen, (med turdama) 22.11, Fra badeplassen Vik i våg og halve Langen (med kajak-kompis) 26.11, Børtervanna (med padledama) 19.12, Fra Bru og hele Langen ned golfbanen ved Våg. Det har vært en utrolig reise, som heldigvis ikke er over. Jeg har lært mye, og etter hvert funnet ut av hva som funker for meg. Jeg er er helt NØRD etter kart og geografi, så jeg er stadig på let etter nye vannkilder som kan logges i BaseCamp. Blir av og til litt overraska over hvor få folk jeg møter med båt, med tanke på at det snakkes en del om det, er en del på de klassiske stedene som noen av vanna i Notd og Østmarka, men det er jo faktisk latterlig enkelt og til gjengelig for for Oslo-omegn-folket i hvert fall, og ta en dagstur på Glomma. Og jeg er som nevnt ikke så sosial, men forholdsvis omgjengelig, og blir jeg stoppa av noen som er nysgjerrig på båten, er det vanskelig og ikke snakke. Må også gi en stor takk til VY, Brakar, Ruter, Innlandstrafikk, og div taxisentraler rundtom. Uten dem er det svært mye av dette som ikke hadde latt gjennomføre. Når dette skrives skal jeg straks pakke sekken for å ta e tur på Bogstadvannet og Sørkedalselva etter jobb i morgen. Eneste "drawbacket" med at jeg har blitt hekta på padling er at det blir mindre sykkel og fotturer, men det går veldig bra. Men kan jo si at på veldig mange av de litt større/lenge ekspedisjonene (føkk ordbok-definisjon), er det mye ut og inn a båten for å komme opp på topper, gå rundt på øyer, jakte KM-poster som er i nærheten etc. Samt og loffe mye rundt på vannene jeg camper ved.

Jeg har behandlet et tyvetalls på vegne av Midtre Nordland nasjonalparkstyre. For det første. Det er langt fra alle nasjonalparker og verneområder der droneflyging er forbudt. Første bud vil være å sjekke ut dette. Det kan være vanskelig å manøvrere seg i lovverket, men ta kontakt med forvaltninga for de områdene som er aktuelle. For det andre. Der droneflyging er forbudt/regulert av vernebestemmelsene er det mulig å søke tilatelse. Her vil det nok være en del forskjeller rundt om i landet, hvor vidt det gis tillatelse til ulike formål. Få verneområder er like, og verneform/verneformål/verneverdier vil være førende, og vurderes opp mot formålet med dronebruken. I våre områder, vil feks ikke filming til private blogger/Youtube-kanaler e.l. få tillatelse. Formålet med filmingen vil i slike tilfeller ha liten nytte/verdi, og kan føre til stor presedensvirkning (mange som vil ha slike tillatelser). Vi har laget retningslinjer for hva som 1. Nytteformål som får tillatelse (behandles av nasjonalparkforvalter på delegert myndighet) 2. Vurderes å gi tillatelse (behandles av nasjonalparkstyret) 3. Ikke vil få tillatelse Retningslinjer for bruk av drone Det kan være styrete, men i våre områder kan vi gi en relativt rask avklaring på om det kreves tillatelse til å bruke drone (eks. Rago NP har verneforskrift fra 1971. Her er det tillatt å bruke drone), og om formålet er noe vi kan gi tillatelse til. Hvis du havner i formålene som skal opp til styrebehandling, blir det fort en styrete (no pun intended) prosess.

Kunnskapsformidling kan ha nytteverdi, derfor vil dette vera ei vurderingskriterie når store og seriøse aktører søker om tillatelse. Ved å formidle verdien av eit verneområde så auker det forståelsen for kvifor områder vert verna og har strenge restriksjoner for ein del bruk.

Nei overhodet ikke..... Jeg kan vel knapt kalles en influencer. Saken er at med dagens generasjoner, så konsumerer det sinnsyke mengder YouTube og streaming kontra Vanlig TV. NRK og TV2 sliter seg i håret vært år, aksepterer dårligere og dårlige programmer i håp om å vinne over ungdommen eller den yngre generasjonen. Så, om du legger bort fortdommene og ser på "influencere" som mer enn bare rosabloggere og dumme naut. Så er det faktisk utrolig mye bra der ute som bidrar positivt til både læring, informasjon og opplysning. Du har vel kanskje aldri sett en YouTube video for noe du har lyst å finne ut av eller se løsningen på du? Når det er sagt, så har jeg personlig ingen problemer med at dronebruk er regulert. Dette gjør at vi får vekk mye useriøse flygere og kaos rundt "instagram" stedene. Men, jeg syntes det tider der er noe rart hvordan det blir regulert. At Youtube har liten eller ingen nytteverdi, mens TV har stor nytteverdi. (ikke at det er tilfelle her) men noen plasser.

Sitter vel litt å kaster sten i glasshus når du selv tydeligvis satser på YouTube? Etter mitt syn (kun mitt) er «influensere» det minst nyttige menneskeheten har hatt gjennom tidene. At noen lar seg influere(?)/påvirke av slikt er kanskje enda rarere?

Jeg har rablet litt om Norge på Langs (2025) allerede på forumet, og det meste av utstyrsforberedelser begynner å falle på plass. Tanken er å utføre turen i en litt mer lettpakker stil enn jeg vanligvis har gjort tidligere, men mest med formål om å kunne gå lange etapper og bære mat for inntil 14 dager for å styre mindre med koordinering av etterforsyninger. Så langt ligger jeg an til en grunnvekt på under 10 kg, og med mat for 14 dager rett over 20 kg. Til sammenligning gikk jeg relativt "tungt" over Island i 2022 med grunnvekt på 17 kg. Grunnvekt = Alt utstyr i og på sekken utenom mat og drikke. Jeg føler jeg har optimalisert veldig mye i pakkelisten nå, men tenker det er interessant å høre om andre har gode innspill også Noen kommentarer rundt spesifikke ting i pakkelisten: Telstenger er ikke i listen da de havner i samboers sekk. Tarp fremfor fjellduk - Lettere og større bruksområde (også bokstavelig talt), bla. baldakin på teltet, men kan også brukes ved nød. Kun én lighter og ikke noe annet for opptenning. Samboer har sitt opptenningsutstyr som backup, eventuelt så er det ikke krise å ikke kunne tenne brenneren noen dager frem til neste butikk. 2x Powerade-flasker istedenfor unødvendig tunge "turflasker" som ikke gir noen ekstra funksjon nødvendig på sommertur. Relativt tung ullgenser fremfor lettere isolasjonsjakke. Ullgenseren er bombesikker og holder seg godt selv om det er klissvått. Brukes også som pute (noe lette synt/dunplagg funker dårlig til). Det kommer nok flere rablerier i denne tråden etter hvert!

Den største utfordringa med blogger, Instagram, YouTube, er mengden og et krav til likebehandling. Får én lov må alle få lov. Jeg er enig i at det finnes svært gode Youtube-kanaler, men det blir min subjektive mening. Det blir vanskelig å vurdere disse tusenvis av sosiale medier-kontoene opp mot hverandre. Da er det "lettere" å si at de får filme fra bakken mens de er inne i verneområdet, og filme med drone utenfor.

Jepp. Finnast ikkje eit bruk der eg kjem frå som ikkje har mykje rart nedgreve....med påfølgjande moro for dei som sel det ut av slekta, for så at den nye kjøparen kjører ein runde med forureiningslova 🤣 Og min tidligere svigerfar sa også; "nei vi heiv det nu på have, det va nu slik det blei gjort. I dag så skjæmmes eg" .

Min slekt kommer fra gård, og vi er oppvokst med et nært forhold til skogen og naturen generelt. Både min far og bestefar kunne være forarget over folk som teltet ved et skogsvann på eiendommen og laget seg bålplasser. Men om man går rundt på gården og ser nøye etter så står det vrak etter biler og annet skrot etter dem som nå er ganske skjult og gjennomgrodd av trær, og det er flere søppelfyllinger hvor alskens greier har vært kastet og brent. -Og havet var sett på som den aller største søppelplassen.. Går man over Hardangervidda på de store slepene, ser man at det har vært kjørt traktor over hele vidda, noe som gjorde det mulig å frakte med seg mye. Hermetikkbokser og søppel ble brent så godt det lot seg gjøre, og restene ble liggende. Alle de tidlige DNT-hyttene hadde lokale søppeldynger. Let i skårer og mellom steiner i nærheten, så finner man restene etter søppelet, om det da ikke ble gravet ned.. I dag begynner det å nå inn til oss at naturen slett ikke kan håndtere alt vi gjør, og vi blir kanskje ekstra oppmerksomme på forsøpling. Jeg tror rett og slett vi ser det bedre i dag enn man gjorde før. -Men når det er sagt, det er også mange flere enn tidligere som lokkes ut i naturen og som trenger å bli påmint om hvordan man ferdes ute. Vi får bare fortsette å la oss forarge, og formidle denne forargelsen i alle fora vi kan.

En ting som er veldig kult med slira til Nordlys er at beltehempa kan roteres. Hvis den roteres 90 grader og man samtidig fester en annen hempe lengre ned på slira, f.eks. hempa av skinn til nøkkelringen som Helle selger (passer veldig bra, får man to festepunkt til beltet. Da kan kniven bæres horisontalt, noe jeg synes er den beste løsningen å bære kniven på. Da blir den skjult under skjorta og det blir mindre stress å gå på tur med en stor kniv på stier der det ferdig mye folk. Den blir også lettere å dra når man har sekk på.

Det er noen som lurer på hva som skjer her. Jeg har gått nesten halvveis av Appalachian Trail, dvs til Harpers Ferry 28.06.24 i nærheten av Washington DC. Jeg var veldig sliten etter 1700 km og hadde gått ned 14 kg. Det var vanskelig å spise nok og finne bra nok mat i mange av småbyene. Jeg fortsetter i september, men starter da i Maine og går sørover

Nortent Ly 2 og 3 visste jeg om, men 1!? Ser ut som en merkelig men søt kreasjon. det hadde vært gøy å sett et med én inngang (for større innvendig plass) og et litt utvidet fortelt. Kunne vært en interessant vinterløsning for de som liker tunneltelt men reiser alene og liker det minimalistisk. Mot Vern 1 ser jeg få gode argumenter for Ly 1.

Jeg bruker veldig mye Nido. 400 gramsboksen du lenker til gir 3 liter H-melk. Du får også bokser på 900 g og 1800 g. Jeg kjøper dem i det som ofte kalles innvandrerbutikker. Sist jeg handlet Nido kostet en 400 g boks 100 kr. Det er riktignok en stund siden (i fjor sommer) da jeg pleier å kjøpe noen bokser om gangen og oppbevarer dem hjemme i fryseren til de åpnes. Jeg bruker Nido på tur, på hytta og hjemme (hvis jeg ikke har tilgang på vanlig melk). Brukt i matlaging merker jeg overhodet ingen forskjell fra vanlig melk. Som drikke kjenner jeg noe forskjell, men jeg synes den er god. Best blir den om den får stå i noen timer før den drikkes (minst 2 timer). På tur blander jeg den ut om kvelden og lar den ligge over natten på et kjølig sted for så å drikke den til frokost. Jeg har til nå ikke kjent noen usmak fra lagring, selv ikke på hytta der den har stått i boksen uten kjølemuligheter i minst ett halvt år uten problem. Uten at jeg skal si at jeg vet det, så tipper jeg at pulver av skummet melk er mer bestandig ved oppbevaring over tid enn helmelk på grunn av mindre fettinnhold. Det kan jo harskne over tid. Ikke det at jeg har merket noe til det da. Lufttett oppbevaring pleier å motvirke harskning. Kulde også. Jeg vil tippe at den som @sofasliter lenker til fra Mayah (H-melk) er like bra som Nido. Prisen er jo heller ikke noe å si på. My two cents

Jeg handler tørrmelk fra Mayah Produkter Bruker det i havregrøt på tur. Oppbevarer posene med tørrmelk i kjøleskap, da holder de lenger enn datomerking også. Bonus å kunne støtte små norske bedrifter...

Denne turen var - igjen - en flott opplevelse. Selvsagt er Blåfjellenden en virkelig flott plass, men jammen er det bra å komme til Støle. Det er virkelig flott å få oppleve Støle en gang til. Nå går jeg bare til Støle om været er bra. Det er muligens litt annerledes å være på den hytta i dårlig vær, men jeg leter etter to dager med sol og flott vær før jeg tar turen. I flott vær er det virkelig kjekt å ta turen innover fra Skreå. Nå vil nok noen hevde at turen fra Skreå er litt ødelagt siden det er vei inn til Grunnetjødnå. Jeg kan være enig, men vil jeg oppleve Trongene, Flæet, Øyestøldalen og området rundt hytta,så er turen inn fra Skreå et godt valg. Ikke for langt og rimelig greit. Rimelig greit er egentlig ikke ordene jeg vil bruke om stien gjennom ytre Trongane. Her er det bygd opp stølsvei – en smal sådanne, i bergveggen. Med fjell på den ene siden og stup på den andre. Med et snev av høydeskrekk, så er det ikke like enkelt å passere her. Men flott og spennende er det. Turen inn skal være nesten 13 kilometer. På brua ved Grunnetjødn står det et skilt som viser 5,5 kilometer tilbake til Skreå og 7,5 kilometer til Støle. Det virker kortere enn 5,5 kilometer til Skreå, men det skyldes sikkert veien som gjør det lett og greit å komme fram. Stykket mellom Grunnetjødn og Øyestøl er tungt å gå. Det går litt over haug og hammer, og fra Grunnetjødn til sletta ved Flæet, mister jeg alltid stien, eller mer korrekt den forsvinner på svabergene. Etter å ha strevd litt for å komme fram til Øystøl og Øyestøldalen, er det kjekt å komme ned i den åpne og vide dalen. Her er det temmelig flatt, men med en del myr. De gamle plankene er nesten forsvunnet, og en gang har jeg nærmest vasset over myrene. Denne gangen var det tørt. Øyestøldalen er litt annerledes enn det jeg er vant med fra Blåfjellenden og Fidjadalen. Fra litt oppe i bakken over Øyestøl er det lett å se store deler av dalen og det virker langt til enden av dalen. Og det er selvsagt enda lengre, men flott er det med elva som renner ved siden av stien og rabber dekket med Røsslyng som denne gangen var i full blomst. De siste stykket inn mot sletta ved Støle er ikke like greit. Her går stien inne ved fjellveggen over stein og i små myrhull. Det tar litt tid. Her må noen ha gått på en smell, for ut på kvelden i halv tolv-tiden kom et helikopter og hang nettopp over dette stykket. Antakelig for å plukke opp noen som hadde skadet seg. Det er helt greit å se hytta ligge oppe på høyden. Det er godt å komme fram, og å kunne sette seg ned for en liten pause og se ut over dalen og nedover Kvitladalen. Det følger selvsagt med et obligatorisk bad i elva. Vi var fem som overnattet på hytta denne natten, og fikk med oss en skikkelig bra morgen. Sol, blå himmel og nesten vindstille. Alt fra tidlig på dagen var det varmt. I slikt vær av det bare kjekt å rusle tilbake samme vei som jeg var kommet. Det ble en flott tur tilbake mot Øyestøl, og selv om jeg nok tenkte på stien gjennom ytre Trongande, nå gikk det selvsagt helt greit på tilbaketuren også. Denne gang ble det en stopp ved Grunnetjødn. Temperaturen var så pass bra at det passet greit med et bad – og en pause. Det siste stykket langs vei mot Skreå er langt og litt kjedelig, og det var helt greit å komme fram til bilen – og en flaske varm pepsi.

Kjapp enkeltovernatting i jobbhverdagen. Ofte regner man med at innsjøer på kartet ER DER, men denne hadde jammen forduftet (Vedlikeholdsarbeid på demning)

Helt på sin plass etter min mening! Lovverket finnes jf. innlegget til ryback. Mange er flinke til å plukke opp søppel etter seg når de er på tur eller camper. Men ser i løpet av juli og årets turistsessong med mye "norske turister" og hytte turister som ikke gidder å bære sitt eget søppel eller dritt. Er det fulle søppeldunker eller litt langt å gå til neste søppel dunk blir søppelen eller dritt bleia kastet på bakken. Samme med hyttefolk, er det fult i kontaineren så blir det kasta i grøfta. Dette ble posta på fjasebok og Femundsmarkas venner for få dager siden https://www.facebook.com/groups/2345109772

Jeg har ikke fjellduk men kjøpte nylig en Non-Stop Dogwear Forest Anojakka.. Det blir en slags mellomting mellom jakke og fjellduk med blant annet integrert sittepute. Har stått ute i timesvis og fisket i den i regnvær, 6-7 grader og sterk vind i fjellet. Var dønn komfortabel gjennom hele opplevelsen. Og siden den er helt åpen nederst og luftig holder temperaturen og luftfuktigheten seg komfortabel inne i jakken. Nedsiden er at den er isolert, i stedet for at du har isolasjonsplagg under. Den kan bli for varm, spesielt hvis du har på deg sekk. Og jeg skulle gjerne også hatt glidlåsventiler under armenee. Den er også lattelig stor fordi den er laget for å ha over vanlig jakke, men siden jeg bruker den for seg selv uten dette så måtte jeg ned en størrelse.

17-åringen ville bli med på telttur! Togbilletter ble kjøpt, og det ble planlagt med en uke på Hardangervidda. Vi skulle fiske og rusle rundt, ha god tid i leir og bare kose oss. I tillegg til 17-åringen hadde vi med oss en 12 år gammel omplassert hund som elsker teltliv. Både planen og stemingen var god på toget oppover, men et eller annet sted mellom Finse og Hallingskeid snek det seg inn en tanke om at det jo kunne vært veldig gøy å gå rundt Hardangerjøkulen... Dermed ble dagsetappene ganske mye lengre enn planlagt, og det ble temmelig lite tid til fiske. Kartet vi hadde med oss dekket ikke sørsiden av jøkulen, men heldigivs fikk vi tatt blider av et kart på Rembedalsseter som dekket de områdene vi ikke hadde kart over. Det ble en en skikkelig krevende, men også veldig morsom tur. Guttungen viste seg å være en minst like god kartleser som mora si, og tok den rollen med største selvfølgelighet. Han bærer visst like mye som meg også. Merkelig når rollene forskyves på den måten. Den 12 år gamle hunden ble sliten, men ikke slitnere enn at han stadig var på lemenjakt. Det var morsomt å se hvordan dette litt mer intense turlivet påvirket ham, og det var som om flere og flere instinkter våkent. Han sto stadig og snuste ut i lufta, vasset uten å nøle gjennom ganske tøffe bekker og kløyv og klatret i grov ur. Dette er altså en hund som knakpt hadde vært utenfor Oslo da vi begynte å passe ham. Vi vet at han elsker telt, men denne type tur hadde han aldri vært på før. Vi fikk til slutt god tid til toget, og det smakte utrolig godt med burger på Finse mens vi ventet, og deretter mer påfyll av det beste vy hadde å by på. Nå gjenstår bare å finne en turplan for den siste ferieuka, og denne gangen bør jeg vel prøve å levere på den rolige ferien vi egentlig hadde planlagt.

Denne høsten lanserer både Tarptent og Durston selvstående kuppeltelt-varianter. Er dette endelig fornuftige lettvektsalternativer til Hilleberg Unna? https://www.tarptent.com/product/arc-dome/ https://durstongear.com/products/x-dome-2-ultralight-tent

Det er tre ting jeg er spent på: - Pris. Et tomanns kuppeltelt fra Hilleberg eller Helsport i lett-variant koster ca 10.000 (utenom salg). Både Tarptent og Dan Durston selger sin populære tomanns-telt (i silpoly/silnylon) til ca 250-300 dollar. Hvor de plasserer seg med disse kuppelteltene blir spennede å se. Durstons popularitet og behagelige priser har fått Tarptent til å sette ned prisen på sine tilsvarende telt de siste årene. Eksempelvis vil 300 dollar inklusive frakt tilsvare ca 4000 pluss gebyr til speditør. Det vil være en relativ grei besparelse i forhold til Hilleberg Niak på 10.800 hos Fjellsport. - Design på fortelt og hodeende/fotende. Særlig forteltenes størrelse og utforming med tanke på muligheter for å småkokkerele i dårlig vær vil ha litt å si. Som representant for de over 185 cm (189) er jeg også opptatt av hvor bratte teltveggene blir slik at vi slipper teltduk i ansikt eller på føtter når kondensen gjør seg gjeldende. - Vekt. Jeg har lest på amerikanske sider at det snakkes om en vekt på ca 1,5 kg. Om dette stemmer vil det jo være veldig lovende for fremtidige turer. Det tilsvarer 750 gram pr person om man er to. Både Helsport, Hilleberg og Barents outdoor har vist at denne teltkonstruksjonen er både vindstabil og god for skandinaviske forhold, så jeg er ikke så redd for at konstruksjonen skal være ugunstig for oss.

Hei Masse bra brukt: Frelserarmeens Fretex sjekk regelmessig de store avd i Oslo. Etter sommeren kommer kanskje ny forsyninger fra folk som syns tur er oppskrytt! Finn: jeg har en del brukt turutstyr fra Finn eller tilsvarende. BUA: Jeg vet ikke hvor mange BUA det er i Oslo. Men her lokalt kan jeg låne masse turutstyr, ski, el-sykkel, paddleboard mv en uke om gangen. Og det er en liten avd. på bygda! Så trenger du ikke heller å fylle studenterhybel med masse stæsj! Elgen

Legger til: Dette var fra Zion national park i USA. Og: Hele poenget med å komme seg ut i naturen er å nyte stillheten og slappe av (spesielt når man bor innafor ring 2 som meg). Da blir jeg helt sykt grinete hvis folk camper for nærme og støyer, om det så er McMusic 19 eller munnspill/gitar.

I fjor sommer vandret jeg og min samboer fra Jotka (innenfor Alta) østover og nordover langsmed Stabbursvassdraget, helt til parkeringen ved porten til nasjonalparken nederst mot Stabbursnes. Dette brukte vi 10 døgn på. Vi hadde i alt seks leirplasser i løpet av turen, og holdt noen av dem i over to døgn. Marsjetappene varierte fra 6-7 kilometer og opp i drøyt 15 kilometer. Deler av turen benyttet vi reindriftens ATV-veier, men også betydelige deler av turen gikk utenfor vei og sti. Det er i all hovedsak lett terreng å forflytte seg i, om en er nøye på å lese kart og terreng. Vi opplevde intet forflytningsstress på de 10 døgn. Samtidig hadde vi også forflytning som et fokus, da vi ønsket å se mest mulig terreng og landskap. Men det ble også rikelig tid til fiske, leirliv og bålfyring underveis. Du kan besøke min side veidemannsblod.no og lese/se bilder fra turen her (2 deler): https://veidemannsblod.no/2023/09/17/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-1/ https://veidemannsblod.no/2023/10/02/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-2/

Da var så og si Hardangervidda Dyranut-Rjukan fullført. Men fra Kalhovd og videre til Helberghytta var det utrolig misvisende.. Viste skilt utenfor hytta til "Helberghytta". Naturligvis følger vi dette skiltet, også ender vi opp på en grusvei. Etter 2 mil på den, ser vi jo det at vi har blitt feil informert. Vi gikk cirka 30km over fjellet med 25kg på ryggen, hver dag. Også skulle vi ta det rolig de siste dagene og fiske. Men neida, "Helberghytta" ledet oss ut på en grus/bilvei. Kjipern.. Har jo lært å ikke stole blindt på dnt sitt rutenettverk da. I etterkant skulle jeg sørget for å gå riktig selv. Men er utrolig misvisende det skiltet som var der. Uansett, var en nydelig tur i fjellet. 12 timer vandring pr. dag. Mye fin natur. Om ikke annet, var det en ekstrem bra fysisk og psykisk trening å gå 30km daglig med 25kg på ryggen, på 1300-1600 kalorier daglig !

Milrab tar kaka her når det gjelder pris på Jetboil Stash