Vinnerliste

Jeg har gått nesten halvveis av Appalachian Trail, dvs til Harpers Ferry 28.06.24 i nærheten av Washington DC. Jeg var veldig sliten etter 1700 km og hadde gått ned 14 kg. Det var vanskelig å spise nok og finne bra nok mat i mange av småbyene. Jeg fortsetter i september, men starter da i Maine og går sørover

Det er noen som lurer på hva som skjer her. Jeg har gått nesten halvveis av Appalachian Trail, dvs til Harpers Ferry 28.06.24 i nærheten av Washington DC. Jeg var veldig sliten etter 1700 km og hadde gått ned 14 kg. Det var vanskelig å spise nok og finne bra nok mat i mange av småbyene. Jeg fortsetter i september, men starter da i Maine og går sørover

En hyllest til konseptet packraft, en mitt livs store kjærligheter. Etter å ha hatt tre herlige dager med en av mine oppblåsbare vidundere på Krokskogen er det på tide med en hyllest og oppsummering og ettertanke på hva jeg har opplevd på vannet siden høsten 2020. Jeg er ikke den mest sosiale typen, og liker meg best på egenhånd på fritiden, men jeg fikk et innfall sommeren 2020 om å ta en tur på Facebook og se om jeg kunne finne likesinnede som matcher min entusiasme, iver og glede, en som ikke bryr seg om hvor langt, bratt, kaldt, vått og ulendt det er, (jo lengre og krøkkete, jo bedre ) og hadde to guidede turer i «bakgården» (Lillomarka) og på en av disse fikk jeg napp,(heretter turdama) (FB ble sletta da) og hørte da for første gang om packraft. Det å dra ut med kano og sånn hadde egentlig ikke falt meg inn. Har padla og rodd litt rundt ved hytta på Finnskogen, ikke noe mer. Har også en annen turkompis jeg traff på nett som padler litt kajakk. 14.okt. 2020 var første tur med båt med det nye bekjentskapet, en liten tur på Nøklevann i en MRS XL. Det falt så til de grader i smak, at jeg dagen etterpå, på toget på vei til Harestua for en dagstur på Romeriksåsene, starta prosessen med å skaffe egen båt. Meget imponert over at Packraft Norge svarte så kjapt, og var til god hjelp den første tiden. En mnd. etterpå, på dagen, 14. november, hadde jeg første solo-tur med egen båt på Mønevann-Fløyta-Geitsjøen, siden har det gått slag i slag: Videre turer i 2020: 21.10, Liten tur ved Mosjen-Raudsjøen, (med turdama) 22.11, Fra badeplassen Vik i våg og halve Langen (med kajak-kompis) 26.11, Børtervanna (med padledama) 19.12, Fra Bru og hele Langen ned golfbanen ved Våg. Det har vært en utrolig reise, som heldigvis ikke er over. Jeg har lært mye, og etter hvert funnet ut av hva som funker for meg. Jeg er er helt NØRD etter kart og geografi, så jeg er stadig på let etter nye vannkilder som kan logges i BaseCamp. Blir av og til litt overraska over hvor få folk jeg møter med båt, med tanke på at det snakkes en del om det, er en del på de klassiske stedene som noen av vanna i Notd og Østmarka, men det er jo faktisk latterlig enkelt og til gjengelig for for Oslo-omegn-folket i hvert fall, og ta en dagstur på Glomma. Og jeg er som nevnt ikke så sosial, men forholdsvis omgjengelig, og blir jeg stoppa av noen som er nysgjerrig på båten, er det vanskelig og ikke snakke. Må også gi en stor takk til VY, Brakar, Ruter, Innlandstrafikk, og div taxisentraler rundtom. Uten dem er det svært mye av dette som ikke hadde latt gjennomføre. Når dette skrives skal jeg straks pakke sekken for å ta e tur på Bogstadvannet og Sørkedalselva etter jobb i morgen. Eneste "drawbacket" med at jeg har blitt hekta på padling er at det blir mindre sykkel og fotturer, men det går veldig bra. Men kan jo si at på veldig mange av de litt større/lenge ekspedisjonene (føkk ordbok-definisjon), er det mye ut og inn a båten for å komme opp på topper, gå rundt på øyer, jakte KM-poster som er i nærheten etc. Samt og loffe mye rundt på vannene jeg camper ved.

Denne turen var - igjen - en flott opplevelse. Selvsagt er Blåfjellenden en virkelig flott plass, men jammen er det bra å komme til Støle. Det er virkelig flott å få oppleve Støle en gang til. Nå går jeg bare til Støle om været er bra. Det er muligens litt annerledes å være på den hytta i dårlig vær, men jeg leter etter to dager med sol og flott vær før jeg tar turen. I flott vær er det virkelig kjekt å ta turen innover fra Skreå. Nå vil nok noen hevde at turen fra Skreå er litt ødelagt siden det er vei inn til Grunnetjødnå. Jeg kan være enig, men vil jeg oppleve Trongene, Flæet, Øyestøldalen og området rundt hytta,så er turen inn fra Skreå et godt valg. Ikke for langt og rimelig greit. Rimelig greit er egentlig ikke ordene jeg vil bruke om stien gjennom ytre Trongane. Her er det bygd opp stølsvei – en smal sådanne, i bergveggen. Med fjell på den ene siden og stup på den andre. Med et snev av høydeskrekk, så er det ikke like enkelt å passere her. Men flott og spennende er det. Turen inn skal være nesten 13 kilometer. På brua ved Grunnetjødn står det et skilt som viser 5,5 kilometer tilbake til Skreå og 7,5 kilometer til Støle. Det virker kortere enn 5,5 kilometer til Skreå, men det skyldes sikkert veien som gjør det lett og greit å komme fram. Stykket mellom Grunnetjødn og Øyestøl er tungt å gå. Det går litt over haug og hammer, og fra Grunnetjødn til sletta ved Flæet, mister jeg alltid stien, eller mer korrekt den forsvinner på svabergene. Etter å ha strevd litt for å komme fram til Øystøl og Øyestøldalen, er det kjekt å komme ned i den åpne og vide dalen. Her er det temmelig flatt, men med en del myr. De gamle plankene er nesten forsvunnet, og en gang har jeg nærmest vasset over myrene. Denne gangen var det tørt. Øyestøldalen er litt annerledes enn det jeg er vant med fra Blåfjellenden og Fidjadalen. Fra litt oppe i bakken over Øyestøl er det lett å se store deler av dalen og det virker langt til enden av dalen. Og det er selvsagt enda lengre, men flott er det med elva som renner ved siden av stien og rabber dekket med Røsslyng som denne gangen var i full blomst. De siste stykket inn mot sletta ved Støle er ikke like greit. Her går stien inne ved fjellveggen over stein og i små myrhull. Det tar litt tid. Her må noen ha gått på en smell, for ut på kvelden i halv tolv-tiden kom et helikopter og hang nettopp over dette stykket. Antakelig for å plukke opp noen som hadde skadet seg. Det er helt greit å se hytta ligge oppe på høyden. Det er godt å komme fram, og å kunne sette seg ned for en liten pause og se ut over dalen og nedover Kvitladalen. Det følger selvsagt med et obligatorisk bad i elva. Vi var fem som overnattet på hytta denne natten, og fikk med oss en skikkelig bra morgen. Sol, blå himmel og nesten vindstille. Alt fra tidlig på dagen var det varmt. I slikt vær av det bare kjekt å rusle tilbake samme vei som jeg var kommet. Det ble en flott tur tilbake mot Øyestøl, og selv om jeg nok tenkte på stien gjennom ytre Trongande, nå gikk det selvsagt helt greit på tilbaketuren også. Denne gang ble det en stopp ved Grunnetjødn. Temperaturen var så pass bra at det passet greit med et bad – og en pause. Det siste stykket langs vei mot Skreå er langt og litt kjedelig, og det var helt greit å komme fram til bilen – og en flaske varm pepsi.

Jeg har pimpet sluker i mange år og med stor suksess. Spesielt svarte sluker der jeg også bruker glitter og monterer på øyne har vist seg som gode ørretfangere, samt til sjøørret. Jeg bruker svart spraylakk fra Biltema som forsegles med lakk fra fluebinderutstyret.

Er det noen her som har prøvd å søke om dispensasjon for å fly drone i nasjonalparker og generelle verneområder?

Skjønner godt du tar en pause med slik vektreduksjon. Jeg har også lurt på om det hadde skjedd noe alvorlig. Har vært gøy å følge deg på YouTube så langt! God tur videre.

Jeg fjernet scam lenken - (den var også umulig å åpne på min telefon) jeg gir ikke scamerne legitimitet ved å lenke til de, men det gjaldt altså de som nevnt på bildet

De aller fleste, om ikke alle, domener som slutter på *norge.com er svindel. Det finnes slike sider for de fleste større sportsmerkene, men det virker ikke som Google tar det særlig seriøst å fjerne slike sider fra indekseringa si. Et annet enkelt kjennetegn er at de som regel har både alle farger og alle størrelser på lager til lave priser. Særlig alle størrelser, som er lite realistisk hvis du titter på tilsvarende produkter i seriøse nettbutikker. Om noe ser for godt ut til å være sant, så er det som oftest det 😉

Det her så veldig gjennomtenkt ut. Enig i at juiceflasker er ideelle for vann. Jeg hadde to a 1 L på Appalachian Trail. Samt 3 L blære og vannfilter. Ellers er det en del vekt å spare på lettere sekk, lettere telt og å kutte ut tarp, men da kutter man også i comfort selvfølgelig. Ullgensere er ofte veldig tunge. Jeg hadde med dunjakke og tynn fleece i starten. Etter hvert ble det så varmt at jeg sendte av gårde dunjakke og ullundertøy. Jeg brukte Haglöfs LIM Series skall-/regntøy i goretex, 544 g for både bukse og jakke i str XXL. Legger ved min liste for langtur til informasjon. Kolonnen til venstre er nærmest det jeg hadde. Har variert noe i utrustning underveis. Kjøpte bl a MSR Pocket Rocket Stove og nytt celleplast underlag underveis. Det oppblåsbare Exped underlaget ble for varmt og mye jobb å blåse opp og tømme for luft dag etter dag

Jeg bruker veldig mye Nido. 400 gramsboksen du lenker til gir 3 liter H-melk. Du får også bokser på 900 g og 1800 g. Jeg kjøper dem i det som ofte kalles innvandrerbutikker. Sist jeg handlet Nido kostet en 400 g boks 100 kr. Det er riktignok en stund siden (i fjor sommer) da jeg pleier å kjøpe noen bokser om gangen og oppbevarer dem hjemme i fryseren til de åpnes. Jeg bruker Nido på tur, på hytta og hjemme (hvis jeg ikke har tilgang på vanlig melk). Brukt i matlaging merker jeg overhodet ingen forskjell fra vanlig melk. Som drikke kjenner jeg noe forskjell, men jeg synes den er god. Best blir den om den får stå i noen timer før den drikkes (minst 2 timer). På tur blander jeg den ut om kvelden og lar den ligge over natten på et kjølig sted for så å drikke den til frokost. Jeg har til nå ikke kjent noen usmak fra lagring, selv ikke på hytta der den har stått i boksen uten kjølemuligheter i minst ett halvt år uten problem. Uten at jeg skal si at jeg vet det, så tipper jeg at pulver av skummet melk er mer bestandig ved oppbevaring over tid enn helmelk på grunn av mindre fettinnhold. Det kan jo harskne over tid. Ikke det at jeg har merket noe til det da. Lufttett oppbevaring pleier å motvirke harskning. Kulde også. Jeg vil tippe at den som @sofasliter lenker til fra Mayah (H-melk) er like bra som Nido. Prisen er jo heller ikke noe å si på. My two cents

Meget skeptisk når det ikke står noe om ingredienser/virkemiddel. Potsensiell kreftpute?

Nogen mennesker, skulle ikke have lov at komme uden for byskiltet.

Det er kjedelig med brukket ben - ikke lov å belaste høyrefoten på 6 uker! Da er en packraft god å finne. Har blitt noen turer i sommer - eneste problemet er å komme seg ut av den uten å belaste foten men det går.. Vi er i Bottenviken og det er mange muligheter for padling - kombinert med at familien går på land Så sånn blir det denne sommeren - krykkene og til dels bruk av rullestol har gitt meg respekt for de som er avhengige av dette hver dag! God trening for overkroppen men høyrefoten er helt uten muskler snart..

Etter tips fra en kollega malte jeg nylig opp igjen noen sluker med neglelakk kjøpt på Europris. Det går fint an å fjerne all gammel lakk med rødsprit og/eller aceton men jeg valgte å kun rense dem med isopropyl alkohol. Etter en rask runde med litt forskjellige typer base coat, neglelakk, glitter og klarlakk er resultatet klart og jeg må si meg godt fornøyd. Det gir også et resultat som ser ut til å være skikkelig holdbart. Effektivt er det også, og både den store spinneren på toppen samt møresilda har rukket å fange flere fisk siden de ble malt opp igjen.

Siden det ikke kom noe sporing, ble det en e-post til for å spørre om sporingsnummer, og bare et par dager seinere, så kom det. Så nå sitter jeg faktisk med et nytt underlag i handa🤩. Så da blir det stor spørsmålet, tar jeg det i bruk? Eller ut på finn? Eller reparerer jeg de siste hulla på det gamle, og har litt ekstra lim på de utsatte punkta (x antall punkt) på det gamle….. eller klipper jeg det opp for å se på det. Skal jo være et meget behagelig underlag ifølge tester, lite lyd etc. Uansett skal jeg teste det, om det bare blir på en kort tur, er jo så lett, at jeg kan ta med et annet i backup. Finn er utrolig tregt for tida også, så få trolig ikke mange kronene for det. Mest gøy og lærerik å teste det ut!

Har nettopp returnert fra 4 solskinnsdager i Jotunheimen, hvor vi bodde i en enkel leid hytte. Fin utsikt, fiskevann og T sti rett utenfor døren, til og med kort vei å gå. Men, med lett tilkomst kommer ofte annet skrot lett fram også. Vannet nedenfor, krystallklart, dekorert med ølbokser og sigarettfilter. I tillegg til forsøpling i vannet, kunne jeg telle minst 20 bålplasser i en 50 meters omkrets av hytten, hvor det var brent alt mellom himmel og jord. Mest ølbokser og aluminiumsfolie, men siden det ligger opptenningsved utenfor hytten vil jeg tro folk har benyttet muligheten til å prøve å brenne det de måtte ha for hånd. Noen hadde til og med prøvd å brenne noen ruller med Glava… Hvorfor?

Med beklagelse må jeg vedgå at mine fordommer mot brukere av gassbrennere bare øker. De vil bare ikke ta med seg de tomme gassboksene hjem. Det samme så jeg i den andre steinbua jeg var innom. De skal ha for at de merker dem med "tom", slik at vi andre som vil bruke steinbua ikke skal ta dem med i vanvare. Sikkert de samme som satte igjen den tomme champagneflasken. Hippe er de. Det skal de ha. Jeg ser dessverre ikke lyst på framtiden...