Vinnerliste

Nei. Tar kun med øks og sag på elgjakt. Har dog aldri brukt tennstål på tur. Jeg bruker ikke en blå morakniv jeg heller, men en hjemmelaget samekniv. Min farfar laget kniver. Tunge, upraktiske, men 10 / 10 i estetikk, materialer og affeksjonsverdi. Denne fikk jeg jula 2019. En uke før han fylte 90 år. Ikke verdens beste kniv, men verdens beste kniv for meg 🥰

Jeg har et X-Mid 2 Solid, og bruker det til det meste av turene. Ang. plugger og groundsheet er dette turavhengig. Jeg har noen standardplugger, men velger også etter forventa bakkeforhold (myr, steinete, hard bakke). Groundsheet bruker jeg vanligvis ikke. Sikkert fint hvis du dropper innerteltet, for å få et rent område under tak. Ellers er jeg nøye med valg av teltplass for å beskytte teltduken. Tidligere gikk jeg mye med gåstaver pga. en dårlig ankel. Nå går jeg mest uten, så da har jeg med carbon-stengene som er vel 100g lettere. Går du med staver til vanlig sparer du vekt ved å bruke de som teltstenger, ellers er carbonstengene lettere.

Både med tanke på snellefeste og materialvalg så ser den stangen vesentlig eldre ut enn tidlig 2000-tallet. Kan fint være fra 1970 eller tidlig 1980 tallet. Den ser omtrent ut som stengene jeg hadde som guttunge, og det var stenger som allerede var gamle på tidlig 90 tallet.

Ble 3 fine til kveldsmat🤩

Ok, tar du med øks og sag da? Metall med skarp kant for å skrape spon fra ved/never, og lage gnister mot tennstål? Det høres jo ut som Nordlys gjør ting enklere for brukeren og ikke mer komplisert, som de andre her påstår? Orden i hodet. Det er ikke alle som trenger disse egenskapene til Nordlys. De fleste trenger kanskje bare å kunne skjære i en pølse, spikke en pinne og sløye en fisk. Da funker blå mora bra. Nordlys er for oss som er opptatt av villmarksteknikk og som setter pris på estetikken og de naturlige materialene.

Kan ikke vise deg på bilder i sosiale medier med influencer hansker og en blå mora! hallo! hvor er selvrespekten og sansen for kvalitet, rustikk og noe annet svada jeg ikke kommer på i farta 🤣

Jfr dette øks vs kniv pratet... Noen av oss har null økseinteresse. Jeg feks har nå hatt en Gränsfors Villmarksøks i 4 år uten å ha prøvd den en eneste gang fordi det viste seg at jeg ikke er interessert i økser! Jeg digger derimot å batonere med kniv. Det gir meg kos og sjelefred. Har en kasse full av kniver som jeg tar frem nå og da når jeg er alene hjemme og legger ut over stuebordet. Slutt å mase om disse øksene 😉

Hva som er de-komplisering og den optimale materie-deleren for det enkle liv, eller kombinasjon av slike er mye personlig preferanse. Ikke noe rett eller galt. For meg er den optimale løsningen en kontinuerlig prosess, og prioriteringene vil også variere avhengig av aktivitet. Personlig er det sjelden jeg klarer å rettferdiggjøre vekten av ei øks. Med ei lett tursag og en ok kniv får jeg delt veden både på tvers og og på langs + mye mer. Om noe, tar jeg heller med en ekstra kniv av noe slag, det er ett viktigere redskap for meg og to kniver gir både redundans + mulighet til å optimalisere for ulike egenskaper. For å dra det litt inn på tema igjen, så trur jeg Nordlys har potensiale til å være en en-knivsløsning på turer der redundans ikke er viktig, men jeg vil vente til flatslip-varianten kommer, så jeg kan få ett inntrykk av begge før jeg gjør meg opp en mening.

Enig, jeg har et eldre Ringstind SL, men jeg liker X-Mid bedre. Bedre plass innvendig, og mye bedre takhøyde. Med "Stargazer kit", kan du sette opp innertelt uten ytterduk.

Rustfritt også ja, din jålekopp 😜

Uansett lettvektstelt så vil det være kompromisser på vekt/holdbarhet. Jeg har X-Mid 2 Solid. Kompis har Helsport Ringstind SL. På tur i Femundsmarka i fjor så fikk han furunåler opp gjennom bunnduken. X-Mid fikk ingen hull. Sist gang jeg brukte mitt X-mid, så oppdaget jeg en liten rift i bunnduken, helt skarpt snitt litt under 1cm langt, lappet med en bit Tenacious tape og det ser bra ut. Jeg er ikke redd for å bruke mitt, og har heller ingen tanker om ekstra bunnduk.

Ikke hør på sånne jålete knivfluencere som @tshansen For bak dyre fantastiske kniver, som i mitt tilfelle er Casström Lars Fält og Mora Garberg, lurer det seg alltids en mørk mørk hemmelighet... 😜

Er ikke sikker på hvor tungt lastet Helium 55l-sekken min har vært, men kanskje 15 kg, da begynte skulderremmene å bli merkbare gjennom polstringen. Så jeg synes bæresystemet dens blir for spinkelt og ukomfortabelt for høyere vekt. Gikk fra Haukeliseter til Finse for et par uker siden. Tenkte ikke engang på å ta Helium-sekken, men tok Osprey Kestrel 58, som har bedre bærekomfort ved høyere vekt. Startvekten på sekken var 21 kg, for telt, utstyr og minst åtte dager med mat, og Osprey-sekken var god hele turen.

Ja, gorillateipen varte dag 3 og 4, men måtte ha på paracord'n de siste km ned mot fondsbu for da var jeg tom for tape. Brukte også opp en tube med fleksibelt superlim som hjalp veldig godt. Var ingen tegn til skader noe sted på skoene når jeg gjorde utstyrsjekk før turen, og de var nyvasket og nypusset når vi dro. Så fikk ingen indikasjon før jeg kjente noe som hang og slang under føttene 🤣 Men var skikkelig hobo sko på slutten der 🤣 Hadde opprinnelig lyst på nye Besseggen sko, men har skjønt at dagens modell har en veldig mye dårligere såle med mye dårligere grep etter de gikk bort fra Vibram såle på denne

Jeg har ikke fjellduk men kjøpte nylig en Non-Stop Dogwear Forest Anojakka.. Det blir en slags mellomting mellom jakke og fjellduk med blant annet integrert sittepute. Har stått ute i timesvis og fisket i den i regnvær, 6-7 grader og sterk vind i fjellet. Var dønn komfortabel gjennom hele opplevelsen. Og siden den er helt åpen nederst og luftig holder temperaturen og luftfuktigheten seg komfortabel inne i jakken. Nedsiden er at den er isolert, i stedet for at du har isolasjonsplagg under. Den kan bli for varm, spesielt hvis du har på deg sekk. Og jeg skulle gjerne også hatt glidlåsventiler under armenee. Den er også lattelig stor fordi den er laget for å ha over vanlig jakke, men siden jeg bruker den for seg selv uten dette så måtte jeg ned en størrelse.

Brukte min 55 på en firedagers tur fra Haugastøl til Mogen med telt - startvekt 15kg med mat for 5 dager. Syns sekken tålte vekta bra - litt omtanke med hensyn på hvordan du pakker kreves dog - det er ikke allverden polstring inn mot ryggen, syns jeg. Hadde med lite Jetboil Flash kokesett/brenner, oppblåsbart underlag og til og med stol-trekk. Veldig fin tur.

Jeg er hvertfall villig til å se hvor bra Nordlys duger på sikt! Jeg tror den blir som en slags samekniv for meg.

Ok bra, da vet du at du skal ha bål. Når jeg drar alene er jeg ikke alltid sikker på om jeg finner ved eller orker å lage bål. Det var bare fordi jeg kom på noe etter at jeg skrev det første, skulle kanskje ikke gjort det.

I bålsesongen pleier jeg også å ha med ei lita øks. Ja, det hender at jeg lar kniven ligge hjemme, og tar med denne i stedet. Den duger som kniv også i de fleste tilfeller, og den splitter småved til kaffebålet. Den tåler batonering også. 😁 I tillegg har jeg med ei lita foldesag som både kutter ved og lager gnist med tennstålet.

Takk for tilbakemeldinger folkens. Jeg tror jeg har kommet frem til at det blir badesko. De er ok behagelige å bruke, men tar desidert minst plass og veier minst. Og kan også brukes som campsko Vekt og plass i sekken er veldig viktig på denne turen, så må nok prioritere det på denne måten.

Mine turvenner og I erfarer at dette elvekryssingssettet fra Europris fungerer veldig bra for oss: ...og så justeres bare bekledningen ellers ifht dybde på elv

Fjellsport har salg på alt av fiskeutstyr nå, stenger, sneller, snøre, vadebukser og populære sluker og spinnere til 30-50% rabatt på omtrent alt. Feks sølvkroken classic, aura flake, remen atomsilda, møresilda, mepps spinnere, tasmanian devil osv. Reelt gode tilbud.

Er jeg ved et ukjent fjellvann tar jeg ofte en titt på www.norgeibilder.no (gitt at det er dekning). På denne måten kan jeg "lese" vannet, og fiske på de plassene jeg selv tror det er størst sjanse for å få fisk. Ser etter marbakker, grunner, inn- og utløp.

Litt satt på spissen så er min erfaring at det er samma hvilken fancy sluk man bruker. Omtrent det eneste som har noe å si er om fisken er bitevillig eller ikke. Likevel lager man seg jo sine "favoritter" i hodet, basert på hva man fikk fisk på tidligere (og dermed får flest fisk på fordi det er de man bruker mest). Mine som jeg har hatt flaks på er: https://www.magasinet.no/aura-classic-sluk-7-gram-c-d https://www.magasinet.no/aura-flake-sluk-g-fl-s-7-gram https://www.magasinet.no/spesial-exclusive-hammer-12-gram-gord

En kjekk tur i høyfjellsterreng. Det var på tide å ta en tur til Sandvatn frem og tilbake på dagen. Jeg har vært på Sandvatn tidligere i år. Da ble det en tur inn og så overnatting før jeg fortsatte mot Langavatn. Med en ganske tung sekk, i forhold til hva jeg vanligvis drar på, så ble det en litt trå tur opp bakkene og inn. Jeg trodde egentlig at jeg er i så pass god form at det ville få greit med en tur fram og tilbake til Lortabu-Sandvatn. Nå er det langt fra så vanlig å ta en slik tur lengre. Tidligere var dette en helt grei og vanlig tur, men årene gjør at det blir tyngre og tyngre. Værmeldingen var med på å avgjøre dagens turmål. Det ble meldt om sol og helst sommer oppe i høyden, og da fristet det med en langtur. Jeg pakket sekken og kom avgårde forholdsvis tidlig. Det er i grunnen greit å ha god tid på denne turen. Med tidlig start kan jeg være hjemme i fem-tiden. Det tar litt mer enn en time å kjøre til Lortabu (og det samme tilbake). Turen innover fra Lortabu til Sandvatn tar omtrent to timer. I tillegg må det bli en pause på hytta, både for å hvile, men også for å se meg litt om. Sandvatn ligger på omtrent 900 moh, og naturen rundt hytta er litt annerledes enn det jeg er vant med fra Blåfjellenden. På Sandvatn er det høyfjellsnatur, med lite grønt og mye stein. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen ved Lortabu, og jeg kunne ikke se noen i Lysebrekka oppover. Det var noen andre som også gjorde seg klar for tur, men jeg traff ingen på veien innover. Det var fem jenter på den andre hytta, som ville på dagstur, antakelig til Mohidler, men jeg snakket bare så vidt med jentene. Det ble et ganske kjekt opphold på hytta, der jeg spiste og satt å så ut over vannet – inne. Selv om det var sol og godt vær, var det en skikkelig kald vind. Innover var det bare så vidt jeg ikke måtte hive på jakken. Tilbake ville jeg få medvind, og sola i ansiktet, og det ville nok bli varmer. Det ble ingen lang pause på hytta. Siden det ikke var andre ble det fort litt ensomt, og jeg pakket sekken og tok mot Hunnedalen og Lortabu. Det ble en grei tur med vinden bakfra. Merkelig nok traff jeg ingen som ville til hytta for å overnatte. Det om et par i mot, men de ville ligge i telt. På vei tilbake fant jeg endelig Fjelltjæreblom, som jeg hadde kikket etter på turen innover. Den sto nesten på den vanlige plassen, men det var bare en enslig litt pjusket blomst. Det er noen drøye bakker opp fra Lortabu og de samme bakkene nedover på tilbakeveien. Nedover de siste kneikene kunne jeg kjenne at det hadde vært noen timer på beine. De hang ikke helt med hele tiden. I bunn av bakken ble det stopp ved den vanlige badekulpen. Den lå i le for vinden, og det passet bra å få en kjapp dypp i kaldt vann før kjøreturen hjem. Jeg kom hjem i rett tid. Bestyrerinnen hadde omtrent middagen klar da jeg kom. Noen ganger treffer jeg ganske bra.

Jeg vet ikke helt om jeg følger resonnementet eller om jeg misforstår noe. Er det en sammenheng mellom vekt på en ryggsekk og stabilitet? Vekt og stabilitet er vel ikke motsetninger? Finnes vel flere lette og stabile sekker?

Det er du som skal kjøpe, men min erfaring er at økt stabilitet gir lavere opplevd vekt. Og det sier jeg som en person som gjerne bruker mangfoldige tusen på å spare en halvkilo, men sekken, der skal det ikke spares..

Madammen hadde denne før, jeg tjuvlånte den litt. God sekk som virker solid men samtidig lett.

Den ene lommen på sekken burde fint klare å huse de tingene , men du får ikke tak i tingene uten å ta sekken av først. Jeg har festet to lommer på hoftebeltet (kjøpes separat). De sitter ikke sånn kjempebra. prøver de ut litt til, men om det blir en vedvarende greie at de må strammes for å sitte på så dropper jeg de.

Jeg har et Hilleberg Kaitum 2 GT, kjøpt brukt i våres. Dette er et stort og tungt telt og drasse med alene, det er jeg klar over. Når man rager nesten 2 moh så er det i mine øyne ikke så fryktelig mange alternativer. Dette er jo et solid telt med god plass og to fortelt. Passer meg utmerket. Hadde en test tur for et par uker siden, og er strålende fornøyd!

Hyttevakt en uke i fjellet. Vi var tre som tok innover til Nilsebu for å være hyttevakt dette året. Det var min eldste bror Sverre på 80, bestyrerinnen og meg. Vi har vært hyttevakt på Nilsebu noen ganger, men det er likevel spennende å komme inn til hytta for nok en uke. Som hyttevakt er hovedjobben å ta i mot gjeste og sørge for at oppholdet blir best mulig, samtidig sørge for at gjestene gjør sitt til at hytta fremstår som ren og ryddig. Nå blir det nok oss – som hyttevakt – som tar de tyngste jobbene, og sørger for at stue og kjøkken blir vasket og ryddet. Vi har jo litt tid til den jobben. Nå sto det maling av en vegg på dagseddelen, og vi burde selvsagt ha tatt fram malerkosten. Det var meldt mye regn og lite sol. Det kom langt fra så mye regn som meldt, men det var overskyet og ikke tørt de første dagene. Vi hoppet elegant over malerjobben, og håper neste hyttevakt er mer villig til å ta denne utfordringen. Det ble vasket og ryddet hver dag. Det er utrolig mye boss, sand og skitt som blir dratt inn i hytta i løpet av en dag. Heldigvis er det rennende vann like utenfor kjøkkenet og ikke langt å drasse vannet til hytta. Det går også ganske greit å kokke opp varmtvann. Støvekost og feiebrett er greit, men med tilgang til aggregat, er det mulig å bruke støvsugeren. Dette året har jeg støvsugd noen hytter. I tillegg til Blåfjellenden, har jeg tatt en runde på Sandsa, Tomannsbu og nå Nilsebu. Første slangefører på støvsuger... Uthuset og «dassen» blir ofte «glemt» når det gjelder renhold. Etter at vi lakket doene og ordnet vinduskarmene, ser det greit ut, og det er enkelt å holde det rent. Det tar likevel tid å få vekk rusk og rask og vaske både vinduene og selve doen. Det er kjekt når alt er rent. Nå er det ikke bare jobb. Bestyrerinnen er ivrig multejeger og brukte noen timer på å samle gule bær. Hvor hun finner disse, er selvsagt hemmelig, men det er ikke langt bort til «Stora Neset» og Skansen. Planen var å sette ut garn nesten hver dag. Vi klarte nesten å sette ut garn både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag kveld var det ikke mulig å finne noen som helst unnskyldning for ikke ta ut på vannet. Det lå speilblankt. Temperaturen var omtrent 20 grader og sola holdt på å gå ned over Storhillernuten. Perfekte forhold for en flott tur med båten – og å sette ut garn. Det hadde vært helt feil å ikke ta ut den dagen. Sverre hadde med to nye garn (som ble igjen på hytta) og de garnene, sammen med en grei plassering i vannet, ga resultater. Vi fikk tilsammen 19 aure. Noen få ganske små, men resten virkelig flott fisk på et halvt kilo og litt nedover. Det tok selvsagt tid å rense all fisken, men med tre stykker i arbeid gikk det greit. Ordning av garn og få disse på plass er også en jobb. Vi bestemte oss kjapt for å kaste et garn hvor det var mye skitt og greier i knutene. Det holdt til en flott fiskelunch på lørdag, og noen gode poser fisk til senere bruk. Heldigvis har Turistforeningshytta i Lyseboten is i poser. Når vi er på Nilsebu for en uke,har vi tradisjon for å stelle i stand en komlemiddag. Dette året ble det komler på torsdagen. Noe som medfører en del arbeid. Det salte pinnekjøttet må i vann dagen før, men en og to bunter med gulerøtter skal skrelles og kokes, sammen med kålrabi. Komlene er igrunnen greie å få i gryta, men det tar tid å koke kjøttet og komlene. Bestyrerinnen sto for mesteparten av jobben, inklusiv å dekke et flott bord og finne blomster som dekorasjon. Vi planla å servere maten klokka fem, men da manglet fortsatt fem flotte damer som skulle komme fra Litle Aurodalen. Klokka seks satte 12 personer seg tilbords. Fire av disse fra Tyskland, og selv om de kjenner til sin variant av komler, så var det nok med en viss skepsis de så på komlefatet. Alle så ut til å like komlene. Det er jo noe eget med å dele et måltid med ukjente folk. Det bringe oss alle nærmer og for meg var det igjen en fin opplevelse. Det kom en kar litt senere på kvelden, som også fikk smake komlene, og som satte stor pris på et varmt måltid etter å ha gått hele veien fra Nes og til Nilsebu. Hadde han kommet tidligere hadde vi blitt 13 tilbords. Det var heldigvis nok til stekte komler dagen etter, og et tysk par som hadde vandret mange dager fra Haukeliseter, satte virkelig pris på friske grønnsaker og rester av restene fra komlemiddagen. Alt forsvant. Det ble ingen ting til dodraugen denne gang.

Det Naturehike Cloud Up 2 UL teltet dukket aldri opp, noe som egentlig var like så greit. Satt meg ned å tenkte litt at jeg kommer jo til å sykle på fjellet en god del og da vil jeg egentlig ha et telt som holder. I nærområdet er det jo greit med noe helt annet. Kjøpte Soulo og må si at jeg synes det er superenkelt å slå opp, noe som er veldig stor fordel for meg som har en del kroppslige plager. Ble noe mer vekt da, men det er egentlig ikke det som er det viktigste. Hadde satt opp teltet, men så fant jeg selvfølgelig en bedre teltplass 50 meter lenger borti der, samlet bardunene så jeg ikke snublet i de og tok meg en gåtur med teltet. Helt suverent. Synes løsningen på glidlåsen på innerteltet var så som så. Noe klønete å åpne når en benytter seg av kun nettingen som dør. Glidlåsen kan her fort «spise opp» stoffet på den delen av innerteltet som da er rullet sammen hvis arbeidet ikke er gjort med presisjon. Det er lite og det er ikke så stor plass, men dette var jeg klar over fra før. Fått en natt i det så langt, her fra i natt. Merkelig det der, ventet en lettvekter så endte det helt i motsatt side av skalaen 😅

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

På tur ned fra Storglomvatnet etter en tur på Svartisen i Mai i fjor la jeg og Brorsan merke til at det lå strødd her og der med knekte veistikker etter siste brøyting, så jeg tok med noen av disse bitene. De har en god del større diameter enn de vanlige veistikkene og litt tykkere vegg. Etter kjapp måling kom jeg frem til 27 cm lengde for å få ett jevnt antall snøplugger av den delen av veistikkene som ikke har bøyd og knekt. (Kjekt at Brorsan har bordsag) Nå har de fått ligget å modne i snart ett år, så da jeg plutselig fikk øye på de i turboden tenkte jeg at det var på tide å ferdigstille de. Funderte litt på om jeg skulle ha enkelt feste med knute på hver side av hullet eller to hull og gjennomgående tråd. Valgte det siste da det er en mye mere robust løsning. Usikker på om jeg setter på karabinkrok eller bare trer løkka på bardunen inn i løkka på tråden på pluggen, over pluggen og tilbake på løkka der det den blir låst. Kommer vel til å bli ett flokehelvete å la de sitte på hele tiden og rulle de sammen med teltet. Men tror jeg skal prøve det. Jeg har tidligere lagd kopier av Piranha Swiss snøanker. Selv i 20-30 minus og pudder snø så opplever jeg at disse sitter som bom fast etter å å tråkket snøen rundt og over ankrene. De sitter faktisk så mye at når jeg har gravd de ut så har jeg skadet en del av de (skadene skjedde i 30 minus, tror temperaturen var veldig medvirkende da de virket veldig sprø/skjør) slik at jeg måtte enten lage flere, lage noe annet eller bruke alusnøpluggene (som knapt er brukt etter jeg lagde lettere alternativer ) Lar bildene tale for resultatet