Vinnerliste

Satan for noen kjedelige liv 😂 (prøver å rettferdiggjøre egen galskap) 🙈

En kjekk tur i høyfjellsterreng. Det var på tide å ta en tur til Sandvatn frem og tilbake på dagen. Jeg har vært på Sandvatn tidligere i år. Da ble det en tur inn og så overnatting før jeg fortsatte mot Langavatn. Med en ganske tung sekk, i forhold til hva jeg vanligvis drar på, så ble det en litt trå tur opp bakkene og inn. Jeg trodde egentlig at jeg er i så pass god form at det ville få greit med en tur fram og tilbake til Lortabu-Sandvatn. Nå er det langt fra så vanlig å ta en slik tur lengre. Tidligere var dette en helt grei og vanlig tur, men årene gjør at det blir tyngre og tyngre. Værmeldingen var med på å avgjøre dagens turmål. Det ble meldt om sol og helst sommer oppe i høyden, og da fristet det med en langtur. Jeg pakket sekken og kom avgårde forholdsvis tidlig. Det er i grunnen greit å ha god tid på denne turen. Med tidlig start kan jeg være hjemme i fem-tiden. Det tar litt mer enn en time å kjøre til Lortabu (og det samme tilbake). Turen innover fra Lortabu til Sandvatn tar omtrent to timer. I tillegg må det bli en pause på hytta, både for å hvile, men også for å se meg litt om. Sandvatn ligger på omtrent 900 moh, og naturen rundt hytta er litt annerledes enn det jeg er vant med fra Blåfjellenden. På Sandvatn er det høyfjellsnatur, med lite grønt og mye stein. Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen ved Lortabu, og jeg kunne ikke se noen i Lysebrekka oppover. Det var noen andre som også gjorde seg klar for tur, men jeg traff ingen på veien innover. Det var fem jenter på den andre hytta, som ville på dagstur, antakelig til Mohidler, men jeg snakket bare så vidt med jentene. Det ble et ganske kjekt opphold på hytta, der jeg spiste og satt å så ut over vannet – inne. Selv om det var sol og godt vær, var det en skikkelig kald vind. Innover var det bare så vidt jeg ikke måtte hive på jakken. Tilbake ville jeg få medvind, og sola i ansiktet, og det ville nok bli varmer. Det ble ingen lang pause på hytta. Siden det ikke var andre ble det fort litt ensomt, og jeg pakket sekken og tok mot Hunnedalen og Lortabu. Det ble en grei tur med vinden bakfra. Merkelig nok traff jeg ingen som ville til hytta for å overnatte. Det om et par i mot, men de ville ligge i telt. På vei tilbake fant jeg endelig Fjelltjæreblom, som jeg hadde kikket etter på turen innover. Den sto nesten på den vanlige plassen, men det var bare en enslig litt pjusket blomst. Det er noen drøye bakker opp fra Lortabu og de samme bakkene nedover på tilbakeveien. Nedover de siste kneikene kunne jeg kjenne at det hadde vært noen timer på beine. De hang ikke helt med hele tiden. I bunn av bakken ble det stopp ved den vanlige badekulpen. Den lå i le for vinden, og det passet bra å få en kjapp dypp i kaldt vann før kjøreturen hjem. Jeg kom hjem i rett tid. Bestyrerinnen hadde omtrent middagen klar da jeg kom. Noen ganger treffer jeg ganske bra.

Veldig enig @aico og @zimwalker Om noe så er jeg også rimelig opptatt av å ha et rimelig minimalistisk liv. Mer tid og penger til annet. Og jeg er lite materialistisk. Når det gjelder å kjøpe ting har jeg noen enkle leveregler for å unngå unødvendige impulskjøp. F.eks lar jeg alltid mulige kjøp vente 7-10 dager for å tenke over om jeg virkelig trenger det eller ikke. Noe annet er hvis jeg trenger nye tursko og de kommer på tilbud, da handler jeg fort. Kom derfor raskt til konklusjonen at jeg ikke trenger noen Helle Nordlys. Den vil ikke kunne gjøre noe praktisk som ikke noen av mine andre kniver gjør omtrent like bra. Og om 2 måneder kommer sikkert «the new shiny thing» som alle «må ha» uansett. Og den trenger jeg heller ikke 😂 Tvert i mot så var denne tråden et spark i rompa for å forenkle enda mer på ting som har akkumulert seg over årene uten at jeg har tenkt over det. Gav vekk et par kniver og multitool til mine barn i helga, og la ut to primuser for salg.

Garn....

Det er vel derfor vi pakker sekken og drar til fjells for å leve det enkle liv så ofte vi kan. Hjemme er jeg derimot en mislykket minimalist. I teorien vet jeg hva som skal til, men med 101 hobbyer så er det krevende å omsette til praksis 🙃

Vi er alle forskjellig, gudskjelov. Sundt med en balanse i livet og ikke pådra seg alt for mye eiendeler en ikke trenger, men noen ganger må lyste og litt ufornuft få slippe til om det gleder og krydrer livet. Sånn er det i alle fall for meg. Vi dør en gang, og inntil det skjer skal jeg gjøre det som gir livet og hode mitt et innhold jeg setter pris på innen rimelighetens grenser. 😉🤗

Nei. Tar kun med øks og sag på elgjakt. Har dog aldri brukt tennstål på tur. Jeg bruker ikke en blå morakniv jeg heller, men en hjemmelaget samekniv. Min farfar laget kniver. Tunge, upraktiske, men 10 / 10 i estetikk, materialer og affeksjonsverdi. Denne fikk jeg jula 2019. En uke før han fylte 90 år. Ikke verdens beste kniv, men verdens beste kniv for meg 🥰

Ok, tar du med øks og sag da? Metall med skarp kant for å skrape spon fra ved/never, og lage gnister mot tennstål? Det høres jo ut som Nordlys gjør ting enklere for brukeren og ikke mer komplisert, som de andre her påstår? Orden i hodet. Det er ikke alle som trenger disse egenskapene til Nordlys. De fleste trenger kanskje bare å kunne skjære i en pølse, spikke en pinne og sløye en fisk. Da funker blå mora bra. Nordlys er for oss som er opptatt av villmarksteknikk og som setter pris på estetikken og de naturlige materialene.

https://www.fjellsport.no/aktiviteter/fiske?p=10 Kan også tipse om at Fjellsport har 30-50% på omtrent alle fiskesluker nå, Mepps spinnere, Vibrax, alt av Sølvkroken, Tasmanian, Berkley osv. Atomsilda, Møresilda, Sølvkroken Classic, Rapala Countdown og alt slags andre godsaker inklusive stenger og snøre. : )

Vet du hvor du skal kan du ta en titt på forhånd 😊 Ta screenshot av de aktuelle vannene? Jeg går ofte uten mål og mening, så det funker sjeldent for meg 😆

Takk! Fikk skaffet meg en Aura Classic til sluksamlingen nå

Det har du helt rett i. Rydder i hodet på den måten, men kan jo ønske at man finner samme roen inn i overfloden (les utstyrsboden) og hverdagen ellers. Men men, ingen er perfekt, men tenke - det kan vi. Tenk om... PS: Får et bilde i hodet av denne tråden; ... av unger på julaften som svært utålmodige syns middagen varer evig - og bare ønsker at klokka skal gå fortere så de kan få begynt på julegavene.

Venter fortsatt på kniven, og ville antakelig avbestilt i dag dersom den fortsatt ikke var sendt fra Helle. Men det er den angivelig. Ble sendt på fredag, og nå er det mandag kveld. Når jeg poster dette er den fortsatt ikke mottatt av Post Nord. "Registered The sender has sent information on a shipment item with this ID, but we have not yet received the shipment item. If you have any questions, please contact the sender"

Det beste er om du finner litt mer info om stangen din. Fiskestenger har ulik fleks/spenst. Noen har helaksjon, andre har toppaksjon, og sikkert variasjoner over dette. Dvs hvilke deler av stangen som bøyer seg når du kaster. Den nye tuppen skal helst matche for at du skal få en god opplevelse med stanga. Nå ser jeg at det bare er 20-30cm du mangler, så da er det kanskje ikke så nøye...

Fjellfiske er av og på. Enkelte dager kan det være enkelt, så er det alt for ofte fryktelig vanskelig. I forhold til til slukfiske tror jeg variasjon er nøkkelen. Da tror jeg størrelse er mye viktigere enn fargenyanser. Min tilnærming er at jeg prøver en standard sluk ala Sølvkroken Spesial eller lignende først. Så kaster, kaster og kaster jeg. Etter en stund så bytter jeg til en eller annen spinner. Så kaste, kaste, kaste. Og så bytter jeg til en større sluk, ala møresild eller lignende. Kaste, kaste, kaste. Og så starter jeg på nytt med en mindre sluk igjen. Og ikke alt for mange kast fra samme sted, beveger meg hele tiden for å dekke størst mulig område. I tillegg er det gull å ha muligheten til å kaste ut mark og søkke i perioder der man ikke fisker aktivt med sluk.

Hvilken som helst vekta dupp med glidende snøre, fisk som med andersduppen. Dekker stort område, og mange dybder. Fungerer også med håndsnøre hvis man ikke gidder ta med seg stang.

Vadere blir jo stort og tungt å dra på, men selvsagt det beste. Selv har jeg hoftevadere i nylon uten påmontert støvel. De veier ikke mange grammene, og kan brukes med crocs e.l. til å krysse bekker/småelver. Mange bruker jo en helt tett regnbukse eller lårings som man taper godt rundt støvlene. Det pipler inn litt vann, men ikke så mye om man ikke blir stående for lenge i vannet. Går du med en god og tett gamasj på støvelen og taper regnbuksa utenpå denne igjen, så kommer man over uten å bli veldig våt. Ekstra bra blir det om man taper ned gamasjen rundt støvelen. Redigert: Mine hoftevadere ser ut omtrent som disse, men mine går inni skoene. Har ikke sett sånne i salg i Norge.

Det er en viss grad av sannhet i dette, men samtidig så vil jeg advare folk mot å tro for mye på det. Jeg tar stadig vekk fisk i forhold hvor andre tror det ikke er noe bett. Og da tar jeg også veldig ofte store ørreter i de dårlige forholdene. Jeg møtte nylig på en biolog (med mangfoldige års erfaring med fiskeforvaltning) i fjellet som fortalte at han og noen kompiser hadde arrangert et litt uhøytidelig eksperiment på akkurat dette området. Hvor de hadde en gruppe som alle sammen fisket med ulike verktøy i samme område over flere fjellturer i løpet av en sesong. Det var en som kun fikk lov til å fiske med mark og dupp, en som kun fisket med bunnmeite, en som kun fisket med sluk, en som kun fisket med spinner, en som kun fisket med tørrflue og en som kun fisket med våtflue. De hadde hatt en rekke turer sammen i løpet av en sesong i området rundt Lom, og de oppdaget at det absolutt alltid var en av dem som klarte å få fisk, men at det feks var skjelden at man tok både på bunnmeite og tørrflue samtidig. Men det var uhøytidelig, ikke alle fisket like ivrig og var med på like mange turer. Skulle gjerne ha likt å lage en liten gjettekonkurranse på hvem som fikk mest fisk, men tror det blir en avsporing fra tråden. Men kan avsløre at den som fikk både mest og størst fisk var han som kun bunmeitet med mark. Og han var også den personen som pleide å få når ingen andre fikk noe.

Enig i alt som er skrevet over her, men vil legge til mark. Jeg bruke veldig små kroker og et splitthagl 30 cm over. Dette kaster ikke langt, men er effektivt. Sveiv sakte inn og vær fintfølende. Kommer det et ørlite napp så slår jeg bøylen over og lar fisken få god tid til å ta. Om man har med en dupp (gjerne bomber) i tillegg, så kan stanga fiske mens du drikker kaffe.. Da får man også mye større rekkevidde.

Litt avhengig av kva "fjell" det er snakk om. Enkel regel er at til høgare fjellvatnet ligg til meir av og på er fiske. På hardangervidda er det slik at når fisken ikkje bit så bit den ikkje, uansett kva sluk eg bruker. I fjellvatn som ligg lågare opplever eg at ein klarar å truge fram noko fisk med iherdig fiske. Ellers det @sneakyowl seier. Eg bruker kobber Spesial i 6 gr evt lillauren kobber, og i tillegg har eg møresild i kobber 6 gr 10 gr fordi denne kan kastast i mykje vind. Har i tillegg nokre meppsspinnere fordi eg likar dei. Dersom eg skulle på fjellet på vestlandet hadde eg fylt opp (eller det har eg) med spesial - lillauren-møresild i kobber. Nokon bruker knalloransje farger, eg synes ikke desse funker noko betre for meg i kaldt vatn. Og dersom du vil ha noko som er effektiv men kan vera meir styr så er bomber dupp intermediat til flue eit veldig godt tips.

Bladet Villmarksliv testet sluker i godt over 10 år med 25 000 kast per år, etter over 250 000 kast ble all-time vinneren Sølvkroken Spesial Classic i sølv med røde prikker. Aura Flake er også godt kjent for å ha vunnet, men den vant bare ett år mens Sølv med røde prikker vant samletesten. Da testet de mot spinnere, wobblere og sildesluker. Men da testet de også i alt slags ferskvann, både lavereliggende og høyereliggende områder. Og min erfaring er at kobberfarge er bedre til fjellfiske. Når du fisker denne typen skjesluker så er det viktig å ha spinnstopp, hvor du stopper helt i 2-3 sekunder og lar sluken falle, det er ofte da ørreten tar. Det er også greit å ha med noen spinnere, sølv med røde prikker og kobber med røde prikker, gjerne en svart en også. Mepps (6.5g) eller Blue Fox Vibrax (8g) er de jeg har best erfaring med, sølv med røde prikker eller kopper med røde prikker her også. Men hvis du ikke får fisk så er det sannsynligvis feil valg at fiskested og ikke feil valg av sluk som er hovedgrunnen, eventuelt at du fisker i overflaten mens fisken er på bunn. Det er viktig å kunne bunnmeite ved behov hvis du er avhengig av å få fisk. Et 18 grams slangesøkke fra biltema bør være med i boksen. https://www.biltema.no/fritid/fiske/fiskesokke/slangesokke-18-g-2000060739 i sammen med markkroker str 6 og en boks med makk. Det hjelper nemlig lite å fiske i overflaten hvis fisken er helt på bunn. Fisk i grunne partier (1-2m dybde), partier hvor høyden raskt forandrer seg (marbakker), innløp eller utløp. Utløpet er spesielt bra om kvelden, da kommer gjerne storfisken til utløpet av elven for å skaffe seg mat. Det sagt så er "sluken" jeg har tatt mest på i år denne: En stor, klin rosa og blank Duo Axcion Slim wobbler på 85mm og 21 gram.. Hvem skulle ha trodd det? Ikke jeg når jeg kjøpte den, men jeg valgte fargen for å prøve noe nytt og den fisker utrolig bra. Og da gjerne når ingen ting annet klarer å ta ørreten så slår de til på denne. Stod å fisket med en kar i 3 timer for et par dager siden, jeg hadde på 10 fisk og landet 3 (de fleste slapp etter 1 sekund) han byttet sluker konstant men fikk ikke et eneste napp til tross for at han kastet samme sted..

Det er kanskje feil stang å eksperimentere med ja, men hvis du hadde gjort det kunne du ha brukt opp det meste av deler. Alt fra handtak til stangringer.

Litt satt på spissen så er min erfaring at det er samma hvilken fancy sluk man bruker. Omtrent det eneste som har noe å si er om fisken er bitevillig eller ikke. Likevel lager man seg jo sine "favoritter" i hodet, basert på hva man fikk fisk på tidligere (og dermed får flest fisk på fordi det er de man bruker mest). Mine som jeg har hatt flaks på er: https://www.magasinet.no/aura-classic-sluk-7-gram-c-d https://www.magasinet.no/aura-flake-sluk-g-fl-s-7-gram https://www.magasinet.no/spesial-exclusive-hammer-12-gram-gord

Man kan også få litt mer orden i hodet på denne måten 👍 Det er imidlertid mye annet man kan bruke penger på, som ikke gir noen varig glede. En kniv har du hele livet 😉 Heter det ikke multiverktøy forresten?

4,2mm, litt tykkere enn Helle Nord (3,7mm) altså, og med et (for formålet) "tøffere" stål. Ingen kjøkkenredskap dette - med mindre du skal partere noe. Men som bålkniv,,,,, er tiltenkt slik bruk for min del. Bilder er ikke min force, sorry.

Dekomplisering av livet, reduksjon av antall valg man må gjøre og ting man må forholde seg til. "Frugal- and Simple Living", eller KISS (keep it simple stupid) som man også kan si. hvem kjenner ikke på den trangen.

Du kan jo også kjøpe et helt nytt stangemne og ta på deg jobben med å bygge en ny stang fra scratch, bruke opp igjen feks snellefeste og handtak.

Flotte bilder, som alltid, @Kristian V. 👍

Ville blitt brukt en god del på Lifjell og lignende turer. Grattis med kjempe telt!:) Kjempe fornøyd med Lite 3, god plass, lav vekt med footprint. Beste er at det kan bli komprimert veldig bra. Jeg liker View godt, men om været er usikkert, så velger jeg ikke det for å være sikker. Så derfor tenkte jeg på Dome:) Synes Fjällräven har fine telt og løsninger som funker bra og ikke koster en nyre for å kjøpe hehe

Tviler på at noe sånt (som fungerer) finnes med mindre du ser på noe ala vadere som brukes til fisking. Å ta av skoene kan aldri anbefales for elvekryssinger, men å skifte til sandaler som sitter greit på e.l. kan være en løsning, om ikke en litt tung en. Da jeg krysset Island i 2022 ble det mange elvekryssinger. Jeg skiftet til Hoka Sky Hopara sandalsko for kryssingen, og tilbake igjen til fjellstøvler på andre siden (om det ikke var ny elv rett etter). Disse fungerte topp som campsko også. For neste store langtur tar jeg en litt annen approach. Terrengsko som er alt annet enn vanntette. Blir det vått (noe jeg synes man blir uansett om man ikke kun går i finvær og tørt terreng), så blir det vått. Fordelen er at de skal tørke fort opp igjen, i motsetning til fjellstøvler med Gore-Tex som fint kan stå i 3-5 dager innendørs uten å bli helt tørre. Våte sokker går seg ganske fort tørt om man er flink på å lufte ut i pauser og ta en tørke-på-kropp sesj fremme i leir.

17-åringen ville bli med på telttur! Togbilletter ble kjøpt, og det ble planlagt med en uke på Hardangervidda. Vi skulle fiske og rusle rundt, ha god tid i leir og bare kose oss. I tillegg til 17-åringen hadde vi med oss en 12 år gammel omplassert hund som elsker teltliv. Både planen og stemingen var god på toget oppover, men et eller annet sted mellom Finse og Hallingskeid snek det seg inn en tanke om at det jo kunne vært veldig gøy å gå rundt Hardangerjøkulen... Dermed ble dagsetappene ganske mye lengre enn planlagt, og det ble temmelig lite tid til fiske. Kartet vi hadde med oss dekket ikke sørsiden av jøkulen, men heldigivs fikk vi tatt blider av et kart på Rembedalsseter som dekket de områdene vi ikke hadde kart over. Det ble en en skikkelig krevende, men også veldig morsom tur. Guttungen viste seg å være en minst like god kartleser som mora si, og tok den rollen med største selvfølgelighet. Han bærer visst like mye som meg også. Merkelig når rollene forskyves på den måten. Den 12 år gamle hunden ble sliten, men ikke slitnere enn at han stadig var på lemenjakt. Det var morsomt å se hvordan dette litt mer intense turlivet påvirket ham, og det var som om flere og flere instinkter våkent. Han sto stadig og snuste ut i lufta, vasset uten å nøle gjennom ganske tøffe bekker og kløyv og klatret i grov ur. Dette er altså en hund som knakpt hadde vært utenfor Oslo da vi begynte å passe ham. Vi vet at han elsker telt, men denne type tur hadde han aldri vært på før. Vi fikk til slutt god tid til toget, og det smakte utrolig godt med burger på Finse mens vi ventet, og deretter mer påfyll av det beste vy hadde å by på. Nå gjenstår bare å finne en turplan for den siste ferieuka, og denne gangen bør jeg vel prøve å levere på den rolige ferien vi egentlig hadde planlagt.

Uenig her. Dersom vi som forbrukarar straffer aktører med åtferd vi ikkje likar økonomisk ved å ikkje handle produktet deira, vil dei legge om. Dei er tross alt inntening som er viktig for dei. Det var mykje diskutert i forbindelse med boikotten av Mondelez på grunn av Russlandproduksjonen. Mange meinte vi ikkje burde boikotte Mondelez siden det var så mange andre som også hadde Russlandproduksjon og vi ikkje kunne boikotte alle. Og dei har rett i at det er vanskeleg/umogleg å boikotte alle selskap ein ikkje likar, men ved å statuere eksempel når dei går for langt, kan vi påvirke dei til å ta noko hensyn. Selskapa bør frykte forbrukermakta, vist ikkje, vil vi tape på alle fronter. At ein også må ta kampen politisk er ei anna side av samme sak. No kjem det litt meire konservativt ekko her, men Sulafjellet er vel allereie leikegrind for lokale idrettslag? Både Rollonhytta og Vonhytta er drifta av lokale idrettslag og det går grusveg opp til båe, noko som sikrar god tilgjengelegheit for alle som kan bevege seg sjølv. Minner om at vi har ein allmennrett i naturen, ikkje ein menneskerett. I framtida vil det vel også være mangel på uberørt natur i bynære områder (i den grad ein kan kalle Sula uberørt?), så kvifor øydeleggje eit framtidig gode til fordel for nokre økonomisk priviligerte som allereie har til nok salt på maten? Den politiske prosessen bak dette er også noko enkelte reagerer på. Personer som var stemt inn i kommunestyret basert på motstand mot gondolen vart rekna inhabile og fekk ikkje stemme, da dei var grunneigarar som ville bli berørt av gondolen. Andre som hadde sterke tilknyttning til Flakkgruppa vart derimot ikkje rekna inhabile. Habilitetsregelen kan praktiserast på mange interessante måter.

Jeg gikk rundt Hardangerjøkulen mot klokka for to år siden, og i forrige uke gikk jeg på østsiden av jøkulen, som del av en annen tur. Rundturen tok jeg med telt, og tok det litt med ro. Om man går fra hytte til hytte, så kan dagsetappene bli lange, se på kartet på ut.no. Da jeg tok rundturen for to år siden, så var det regn da jeg gikk fra Rembesdalsseter, og det var småglatt og litt trøblete å komme seg opp lia på sørøstsiden av breelva, der var det mye glatte sva . Jeg ville ikke gått ned den lia i regnvær, da heller gått på sørsiden av Rembesdalsvannet, delvis på sti og anleggsvei. Traff forøvrig på @Håkan S i den litt trøblete lia. Hei!

Jeg forstår ikke hvor alle disse Brusletto anbefalingene? Av alle kniver jeg eier er det ikke en Brusletto kniv jeg ville anbefalt. Det er møkka kniver sammenlignet med alt annet. Jeg hadde ikke kjøpt en ny Brusletto kniv!

Hvilke teltduker er det som er pustende? Bergans hadde en stund en (enduks) modell med pustende teltduk, men sluttet med det. Det er vel knapt noen andre.. Mengden kondens er avhengig av hvor god luftingen er på det enkelte teltet. Typen duk i innerteltet har også noe å bety for om man opplever «drypp» fra kondensen.

Jeg tror ku-angst først å fremst kommer av manglende kunnskap og erfaring? Det er jo forståelig; da det er store dyr. En tanke er å stoppe litt opp, studere dem litt... lære dem å kjenne litt. Tillate dem å komme nær deg. Du kan jo slå deg ned og ta deg en kopp kaffe, i nærheten av dem.... De er som flere skriver her inne, svært nysgjerrige. Så de vil nok komme bort mot deg og snuse litt. Da kan du forsiktig fakte litt med hendene eller be dem gå bort, så lærer man fort at det nokså enkelt. Dette er hvordan jeg gjør det: Er jeg på et beiteområde med kyr, så vil jeg at dem skal se meg - på god avstand. Jeg går aldri forbi kyr uten å ha fått bekreftelse på at de har sett meg. Ofte kan dem stå med ræva mot meg, og da kan de fort bli skremt om jeg plutselig skal forbi. Så det er bare å ta det med ro. Ser dem at du kommer gående, vil de nok forsøke å gi deg plass også.... Så her kan du planlegge litt; går du på en traktorsti med en fjellhylle på høre hånd og beite på venstre side, så gå mot fjellsiden så du ikke "presser" kyra inn i fjellveggen, da kan de bli litt redde. Er det på en tursti med mye trafikk; så er dem såpass vant med folk som passerer dem... at de kunne ikke brydd seg mindre - og da kan det hende de bare velger å stå helt i ro. 😜 Kyr med svære patter er harmløse, det er oksen du skal være litt forsiktig med. En gang jeg skulle forbi en vei, sto oksen og blokkerte veien for meg... jeg gikk sakte fremover, men oksen trampet hardt i bakken - først en gang, så sto vi å så på hverandre i ca 30 sekunder, der jeg tok et steg frem... og fikk TO tramp denne gang, da tenkte jeg at "nei vel, her vinner oksen, så ble den en stor usving i en grøft på meg..." Kviger, altså unge kyr er ekstremt harmløse. De kan virke som de "villeste", da de springer etter deg, og kan finne på å dra litt i jakka bakfra... Men som det blir sagt her inne; de er bare veldig nysgjerrige - og er i grunn bare veldig koselige. Her kan du fint øvde deg på litt nærkontakt. Men kommer en, kommer alle.... og IKKE LØP. 😜 Da er det gjort... hehe. Er det nok, så pleier jeg å strekke ut armene og bare gå mot dem.... mens jeg sier "hysj". Det er nok. De tar tegnet ekstremt fort. Dersom en ku er lettere irritert på deg, kan det være den lener hodet foran mot deg, og gir deg et stort "møøøøøøøø". Det er oksen jeg ser etter... og kroppsholdningen til oksen. Du ser fort om den er avslappet... eller om den gjør seg klar. Ofte står den bare på avstand og stirrer på deg.... mens den gjør sin vurdering av om du er farlig eller ikke. 😜