Vinnerliste

Lifjell og bildespam: Denne gang gikk turen fra Seljord-siden med parkering på Grimås. Gikk opp til Blomtjønneggin, ned til Mørketjønn og så rundt Store Tjorbuvatn. Deler av turen gikk utenfor sti, det går veldig fint på denne siden av Lifjell. Der det lar seg gjøre, anbefaler jeg heller det enn å gå på steinete og gjørmete stier langs vannene! Perfekt turvær, med litt skyer og frisk vind. Temperaturen lå vel på 15-18gr. 15km / 6 timer. Fint å kjøre oppover fra Nissedal og mot Kvitseid. Veien fra Treungen og oppover har fått seg et meget kraftig løft, og er nå bedre enn 2-felts E18 visse plasser nedover sørlandet Øvre Tvitjønnan: Gråntjønn: Gråntjønn: Store Tjorbuvatn og Røysdalsnuten: Utsikt mot Troganatten og Jøronnatten: Utsikt fra Blomtjønneggin. Øysteinnatten ca midt i bildet i skyggen: Store Holmtjønn: Utsikt ned Hønsevassdalen, med Langgrønuten i bakgrunnen. Et godt eksempel på hvordan man kan bli lurt av terrenget på Lifjell, kontra slik det faktisk er om man kikker på kartet. Mellom de to nærmeste vannene man ser, er det ca 1,3km, og bratt terreng. Nede fra Blomtjønneggin: Østre Blomtjønnan og Røysdalsnuten i bakgrunnen: Mørketjønn og Store Tjorbuvatn: Mye sau her oppe nå, så tar ikke sjansen på å drikke "friskt fjellvann" rett fra bekken:

Takk for veldig hyggelig kompliment. Alltid kjekt når folk liker filmene jeg lager. Vel, dette er veldig enkelt. Selv hadde jeg noe 4x4 altså 98x98mm som det heter i dag. Du kan bruke egentlig vanlig 2x4 også. Kapp bena på ca 70 cm lengde. Lag hakk hvor stubben skal stå også merker du av ca hvor mye du vil skjære ut av bena for å få skrudd de fast i siden på stubben. Her kan du burke så stor eller tjukk huggestabbe du vil. Det er en fordel å bruke C4 skruer, da de tåler vann bedre enn en del av det andre rasket som er på markedet. Sørg for at skruene er 3 ganger så lang som tykkelsen på det du skal feste. Så bruker jeg en håndsirkel sag eller håndsag til å kappe ut hakkene. Bruker også en vinkel så jeg får lik vinkel på alle bena. Greit å ha litt for høy huggestabe for en kan du enkelt kutte ned etter behov slik at den passer din høyde bedre. Greit å ta utgangspunkt i en kjøkkenbenk som ofte er 90cm. Det er litt for lavt til meg som er 200cm høy. Så min er litt høyere totaltsett. Når den begynner å bli slitt, kapper jeg av den et par cm med motorsagen. Når den er for lav, bytter jeg ut stabben med en ny. Det var veldig kort forklart. Jeg er tømrer selv, så lett å ta slikt for gitt.

Uenig her. Dersom vi som forbrukarar straffer aktører med åtferd vi ikkje likar økonomisk ved å ikkje handle produktet deira, vil dei legge om. Dei er tross alt inntening som er viktig for dei. Det var mykje diskutert i forbindelse med boikotten av Mondelez på grunn av Russlandproduksjonen. Mange meinte vi ikkje burde boikotte Mondelez siden det var så mange andre som også hadde Russlandproduksjon og vi ikkje kunne boikotte alle. Og dei har rett i at det er vanskeleg/umogleg å boikotte alle selskap ein ikkje likar, men ved å statuere eksempel når dei går for langt, kan vi påvirke dei til å ta noko hensyn. Selskapa bør frykte forbrukermakta, vist ikkje, vil vi tape på alle fronter. At ein også må ta kampen politisk er ei anna side av samme sak. No kjem det litt meire konservativt ekko her, men Sulafjellet er vel allereie leikegrind for lokale idrettslag? Både Rollonhytta og Vonhytta er drifta av lokale idrettslag og det går grusveg opp til båe, noko som sikrar god tilgjengelegheit for alle som kan bevege seg sjølv. Minner om at vi har ein allmennrett i naturen, ikkje ein menneskerett. I framtida vil det vel også være mangel på uberørt natur i bynære områder (i den grad ein kan kalle Sula uberørt?), så kvifor øydeleggje eit framtidig gode til fordel for nokre økonomisk priviligerte som allereie har til nok salt på maten? Den politiske prosessen bak dette er også noko enkelte reagerer på. Personer som var stemt inn i kommunestyret basert på motstand mot gondolen vart rekna inhabile og fekk ikkje stemme, da dei var grunneigarar som ville bli berørt av gondolen. Andre som hadde sterke tilknyttning til Flakkgruppa vart derimot ikkje rekna inhabile. Habilitetsregelen kan praktiserast på mange interessante måter.

Ligner på mitt eget forhold til kniver… helt til jeg havnet på skråplanet i godt voksen alder. Mitt første knivkjøp (sett bort fra postordre kinakopier av en Ka-bar og en Rambo-kniv, som var mer eller mindre en naturlig del av oppveksten som barn på 80-tallet) var ett meget vellykket kjøp av en Fällkniven WM-1. Den ble innkjøpt til førstegangstjeneste og fulgt meg gjennom mange år i militæret og enda flere sesonger på jakt (der den fortsatt er en favoritt). Både før og etter denne kniven ble kjøpt har det kommet andre kniver og multiverktøy inn i utstyrsboden i form av gaver og tildelt utsyr fra ulike arbeidsgivere. To som peker seg ut som spesielt viktig er en Leatherman 1. generasjon SuperTool som var julegave fra mine foreldre i 97 og en 1. generasjon Wave som bursdagsgave fra min onkel i 2000. Sammen med WM-1 dekket disse det meste av knivbehovet mitt i ca. 20 år. Savnet egentlig aldri noe, men rundt 2017 oppdaget jeg foldekniver og siden har det sklidd totalt ut med alt som har med kniv å gjøre Som om ikke det var nok ramlet jeg ned i klokke-kaninhullet rundt samme tid 🤪 Norske kniver har så langt vært underrepresentert i knivskuffen min, men til tross for at knivskuffen har ett rikelig utvalg er det litt gledelig å kjenne at det nå er opptil flere Helle-kniver som jeg både liker og som jeg føler kan tilføre noe. Å ha mange kniver gir meg ingen glede i seg selv, det er heller motsatt. Jeg savner litt av enkelheten jeg opplevde med bare noen få kniver som jeg kjente veldig godt, men som hr. Hansen finner jeg en barnslig glede i optimalisering, både dedikerte kniver og kombinasjoner som fungerer godt til alle de ulike bruksområdene som kan/bør/må dekkes.

Støtter egentlig alt sneakyowl skriver. Kjøpte Padje Light tidligere i år og har bare rukket å bruke den på en skikkelig tur. Vekten var 16-17 kg. Har/finnes definitivt sekker med bedre bærekomfort og mer smarte løsninger. Men kombinasjonen av vekt, akseptabel/god bærekomfort og pris (betalte 1900,-), gjør dette til et bra kjøp og et godt alternativ i denne vektklassen. God størrelse på side- og frontlommer er et pluss. Rusler inn i Børgefjell neste uke og da får jeg se hva sekken er god for.

Da fikk jeg meg et Barents Outdoor telt jeg og. Finse 3 Polar til 4500,- i en Billigkrok på XXL. Prutet meg ned i kassa, da det ikke var prislapp på. 14 000,- ny...så det anser jeg som et godt kjøp. Mitt drøyt 40 år gamle Helsport Rundhø har fått seg en verdig avlaster. Kjøpte meg et reinsdyrskinn av kalv på Hardangervidda Nasjonalparksenter til 1400,-(samme pris som på de litt større...andre sortering, men topp kvalitet). Ravnø Fauna ullskjorte kom før sommerturer. Fabelaktig, enten det ikke er noe under eller over og. Anbefales på det sterkeste. ( Ravnø Tjorro Ventile jakke er på vei i posten. Den er laget i Europa, noe jeg liker. At ullskjorta var laget i Kina er forståelig produksjonsmessig, da ulla kommer fra indre Mongolia...men litt kinky politisk sett ). Virker som jeg ubevist planlegger noe for vinterstid fremover.

Casström No14 (14cm blad) har kommet i produksjon og salg igjen ser jeg: https://www.casstrom.com/knives/fixed-blad/ d Ikke fulgt særlig med der, så godt mulig det er en stund siden de kom i produksjon igjen. Men den var nå ute av sortimentet noen år. Kommer nå i "A8 mod" stål, tidligere kom den i "K-720/O2". Så den først hos Widforss, som har den inne.

Da er det en No.14 i A8 Mod på vei til meg. Meldte meg på Outnorth sitt nyhetsbrev og fikk da en rabattkode på 20% slik at prisen her ble kr 1719 (mot annonsert 2149,-). A8 Mod stålet er nærmest laget for kniver som dette (egentlig ikke men), som skal tåle hard bruk, Sakser fra: https://www.casstrom.com/material-guide.html Og det er nok ingen overdrivelser i dette. En ikke ukjent norsk metallurg og knivmaker. Fredrik Haakonsen - bruker A8 Mod selv til større kniver som skal tåle hard bruk. Se: https://xxxknives.blogspot.com/2011/01/a8-mod.html og https://xxxknives.blogspot.com/search/label/Chopper

Sannsynligvis ingen ting, selv større butikker som feks skittfiske har ingen stangtupper i lagerbeholdning med mindre en kunde feks har vert uheldig og knekt bunndelen eller liknende. Dette vil kun være leverandør som har lagerbeholdning av slikt.

Nye deler til relativt nye stenger er noe "alle" butikker selger, men du må kontakte dem så sjekker de pris på delen. De ligger ikke ute uten videre. Men er stangen mer enn 5 år gammel vil det nok være vanskelig, de har ikke lager for evig og alltid. Men siden dette er en gammel stang vil det være tilnærmet umulig å få tak i deler. Det du kan gjøre er å sette på en ny tupp på den gamle stangen, toppøye er relativt enkelt å få tak i men da vil stangen bli kortere og egne seg til mye høyere kastevekter enn tidligere. Hvis du er heldig så kan du kanskje klare å finne noen som selger samme stang på finn til en billig penge.

Min er 3.1 mm, så der er den spot on👍🏻

Tusen takk for meget god beskrivelse👌🏻🙏🏻

@Kent Rino takk for tips! Nytt merke for meg, så skal sjekke det ut til meg selv 😀Siden det skal være en overraskelse blir det vanskelig med mål tror jeg. Hun er jo i en alder hvor kroppen forendrer seg litt, så greit med litt justeringsmuligheter tenker jeg.

@Fiskepadde takk for tips, den skal sjekkes ut 😀Har du selv erfaring med Osprey Renn? Hehe, sekk som blir fallskjerm hadde sikkert slått ann hos enkelte😂 Men ja, skjønner hva du mener. Hun bruker stort sett en lomme på den sekken hun har nå, men vet hun liker sånne lommer for å ha en vannflaske i godt. Om vinteren bruker hun stort sett truger nå, så muligheten for å feste disse på sekken hadde sikkert ikke vært dumt.

En lite avsporing her som jeg håper er ok? Ser på noen av de fantastisk flotte videoen du lager og ser du har en hoggestabbe med tre ben. Har du noe info om hvordan du lager den? Ser veldig stabil ut👌🏻

Og den flotte Eggenipa skal byggast ned med sherpatråpper og nødbuer....altså..nødbuer på det som for mange lokale er ein joggetur kvelden? Og sherpatråpper er jo berre vonde å gå i #rivmegihåret

Kjøpte Padje Light 60 tidligere i år. Rukket å bruke den på en Nordmarka-på-langs helg med ca. 15kg totalvekt. Sekken er veldig god å bære, men at den er så lett og minimalistisk har selvfølgelig noen nedsider: - Ikke særlig med lommer for smått (kun én på ene siden). mesh-sidene og fronten veier litt opp for dette. - Kun inngang i toppen, roll-top. - Litt vel slapp og pløsete om den ikke fylles godt opp. Godt pakkesystem er nok en suksessfaktor. Dette er en sekk jeg har kjøpt vel vitende om kompromissene det innebærer da den i hovedsak skal brukes på lange turer hvor vekt er en viktig faktor. For alle andre turer foretrekker jeg Fjällräven Kajka 65-sekken min.

Jeg har en ultralight sekk fra Atom Packs. De lager modeller etter mål fra kunden i tillegg til å ha noen standardmodeller. Muligheten til å justere ryggen er ikke der. Dette er ikke sekker som tåler like mye juling som "vanlige tursekker", men produsentene tilbyr reparasjoner dersom uhellet skulle finne sted.

Padje Light har stort volum til 60 liter benevnelse. Er ellers helt grei, men et par ting kan nevnes: - hoftebeltet er tynt, altså ikke noe særlig tykke behagelige puter å snakke om - det er ikke er tradisjonelt lokk, men rulletoppåpning. For en som vil ha en mer tradisjonell sekk ville jeg vurdert Bergans Helium V55.

Tror du den vil være mindre bra som allround-kniv? Ikke like bra til å spikke og kløyve med, men kanskje det bare er snakk om å tilpasse teknikk?

Ikke lett å velge sekk for andre! Jeg har to sekker til tur, en på 55 liter som veier 500 gram og en på 120 liter som veker 4000 gram. Mye sekkevekt rotes bort i tredve glidelåser, avtakbare lokk som kan gjøres om til robåt eller fallskjerm samt nok stropper til å rappellere ned fra fjellet du måtte befinne deg på. En enkel, relativt lett og ikke spesielt dyr sekk er Osprey Renn.

Jeg er veldig fan av lett utstyr på alle fronter, men sekken skal helst være stabil og drit i vekten. Min 64L sekk ligger på 2.5 kg. En stabil sekk vil gjøre deg mindre sliten enn en lett men mindre stabil sekk. Feks vil Osprey Ariel Plus 60 være et tyngre alternativ som gir god stabilitet, lufting i ryggen og mange lommer. En liten smart funksjon med denne er at topplokket kan tas av og brukes som dagstursekk, så da kan hun gå til området hvor hun vil plukke bær, legge igjen storsekken og ta med dagstursekken rundt om kring. Det er nå i alle fall min tanke, men jeg tør påstå det er mange andre som deler samme filisofi hvor man gjerne vil spare hvert gram på annet utstyr men sekken, som skal mot kroppen, den skal helst være så stabil som mulig.

Jeg bestilte også disse svindyre HMG podsene for noen dager siden, som skal brukes til min Padje Light 60. Jeg er med andre ord også litt spent på hvordan dette passer 😉 Også har jeg også bestilt en av disse FlipFuel sakene: https://www.flipfuel.co/en-no

Det kan jo ha noe med at svaralternativene i undersøkelsen er mangelfulle og listen med teltprodusentera er grovt utdatert og at folk derfor forholder seg til den andre tråden som handler om hvilke telt man har...

Jeg lappet 228 steder! slik med Aquasure. Måtte ha to lag. Blogginnlegg om rep av Tensor Men har brukt det nå på 5 overnattinger. Helt potte tett, og veldig behagelig å ligge på, og stille. Må nok innrømme at å lime 228 steder gikk raskere enn jeg hadde trodde. Skal dog sies at jeg hadde med et Thermarest NXT i backup😂. Men er imponert over liggekomforten på det, men hvordan det er i kaldere vær har jeg ikke testet

Takk alle for hjelpen. Jeg satte av gårde fra Lindesnes for en uke siden, og legger ut daglig video på YouTube ( https://www.youtube.com/@ChrisOnABicycle) hvis noen er interesserte i å følge med. Ser at du allerede har funnet meg rayun/saktetur elgen, takk for tipsene. Jeg har med en del reserveredeler. Sykkelen har Campagnolo gir/bremse og det ser ikke ut til at det er enklet å få tak i her i Norge. Hvis det skulle gå gærent med hjulet (ikke bare dekket), så er det problem.

Tredje gang jeg forsøker meg denne turen. I år startet jeg tidlig, 16 April - og fullførte 17 Mai. Pakning Lett sovepose, liner, turhåndkle, tre boksershorts, to pr "darn tough" ullsokker (en tynn og en mellomtykk), shorts, turbukse, to t-skjorter, ullundertøy, toalett-stæsj, fancy solhatt, solbriller.. m.m. Ferdig pakket sekk. 5,8 kg. Bildet til høyre er noe misvisende, da jeg droppet en mengde småting. og et par klesplagg. Det anbefales å bære maks 10% av kroppsvekt på denne turen. De fleste jeg møtte hadde pakning på 10-11 kg. Du kan sende sekken til til neste destinasjon for 6 euro. Det fungerer veldig bra! Forberedelser Du trenger i grunn ikke forberede eller lese deg opp så mye på forhånd. Turen er EKSTREMT godt tilrettelagt, skiltet og organisert. Du svipper innom et pilgrimskontor der du starter - slike kontorer finner du over alt på leden, og alltid i de største byene og nær flyplasser. Du betaler 2 euro for et pilgrimspass som du MÅ ha, for å bo på albergene for pilgrimmer. Pilgrimskontoret gir deg siste nytt om vær, andre forhold, og ymse ting du trenger å vite. Her ser du kartet jeg fikk i forkant av etappen opp mot Roncwalles. Jeg tok direktefly fra Norge til Paris, deretter 4 timer hurtigtog til Bayonne - der jeg ankom sendt til et enkelt vandrehjem og en 4-manns lugar; der jeg helt utrolig nok delte rom med en artig kar fra Berlevåg som hadde gått fra Finnmark (!) til Bayonne.... (snikreklame for han: https://www.facebook.com/p/HikingViking-100070874649820/). Så da blir det tur til Finnmark også når timeplanen tillater det. (hei hei, HikingViking). Grytidlig dagen derpå, ble det lokaltog til SJPD som er forkortelsen for Saint-Jean-Pied-de-Port. (Et navn jeg aldri har klart å uttale korrekt.) Første etappe er TUNG for en utrent gjennomsnitts-pilgrim. Det hjalp ikke at det var en lettere storm, styrtregn og kraftige vindkast kombinert med 4-5 grader på vei opp det første fjellet (av totalt tre fjell mot Santiago). Det var mange jeg passerte på vei opp, som jeg aldri så igjen. Så her var det nok en del som brøt turen. Ønsker du en mykere start, er Pamplona bedre. Men da har folk allerede vært gjennom en "solid bli-kjent-runde...." - og du blir den "nye i klassen". Et tips er å sørge for et stk solid vanntett bekledning. Det hadde nemlig ikke jeg. Stormberg lovet meg vanntett jakke, det fikk jeg ikke. Og naiv som jeg er, testet jeg heller ikke utstyret før jeg startet. De ble en våt og kald affære på vei opp. Dag 1. Innlosjert i en kald og våt kjeller. Buen Camino! De første dagene kan være overveldende for de fleste. I år var det ekstremt mange som gikk - og vises på tallene også - og på veien.... de første to-tre dagene er en flaskehals, og det oppleves trangt, kleint og påtrengende å gå. Du møter sure franskmenn som ikke sier hei (Buen Camino), og den rake motsetning; overdrevet positive og "høye" amerikanere som snakker høyt og positivt om alt og alle. Det er en mengde fra Asia som gjør seg så små og usynlige som de kan. USA, Frankrike, Tyskland, Sør-Korea, Spania, UK, Taiwan... er de største nasjonene. Men du ser også folk fra Australia, NZ, Danmark (overraskende mange dansker i år...) Sverige, Finland og - vel - veeeeeldig få nordmenn. Jeg møtte ei norsk dame på tampen av turen. Folk klenger seg sammen i små grupper, og finner sitt "team" - ofte går de sammen med sine landsmenn... men hvor er alle de norske ??? Jeg følte meg som han i klassen som sliter med å passe litt inn... som leter etter sin "gjeng". 😜 Samtidig som jeg også ønsket å gå alene. Off. Mye å tenke på for en introvert kar som meg. Skal innrømme at de første dagene ble litt tøffe psykisk, fordi det var overveldende med så mange pilgrimmer - og fulle vandrehjem. Reserverasjonsangst Ryktebørsen er stor på leden. Vanligvis skal man ikke trenge å reservere overnatting på forhold, man skal vandre i vei - til man ikke gidder mer, også poppe inn på første ledige alberge og spørre etter en seng. Også får man en seng.... fra alt mellom 0 og 25 euro. Alt ettersom. Snittet er nok rundt 15 euro. Men; det har vært fult - rundt flaskehalsområdet. Så pilgrimmer har måtte sove på gulvet, på små tynne matter..... der gradestokken krøp under 0 på nettene. Ved et tilfelle ble et par grupper busset ned til en nedlagt brannstasjon, og innlosjert i en "gymsal" på gulvet. Spesielt amerikanerene får panikk, og reserverer ALLE dager frem til Santiago..... off. Hva skal man gjøre? Jeg reserverte 3-4 dager i forveien, men - da forplikter jeg meg til å gå. Da kan jeg ikke bare loffe i vei som jeg vil. Det straffet seg senere..... og kostet penger, og gjør hele leden til et logestikk-surr, da også veldig mange som reserverer tre uker i forveien, ikke møter opp - av ymse grunner. Her blir det nok forandringer i regler og slikt; underveis. "The race for the beds..." ble et eget begrep i år. Endelig Første by; Pamplona. Jeg møter ei sød dansk pige på mitt rom. Vi går ut og spiser, drikker - og koser oss. Hun er på hils med veldig mange pilgrimmer. Dette er første gang jeg er skikkelig sosial på turen; og det åpner opp. Det gjør godt å vite at mange har følt på det samme som meg, og deler de samme betraktninger som jeg har gjort i mitt stille sinn. Men det tok vel 5 dager?! In the zone Langt å gå .... Drittlei? Det er alltid en taxi å få. 😜 (Juks juks juks...). Det tar ca 7-10 dager å klimatisere til med nye rutiner, og daglige etapper på mellom 15 og 35 km. Endelig har amerikanerne roet seg litt, franskmenna er like sure.... men atmosfæren er mer "chill" - flaskehalsen er for lengst over... og man kan faktisk gå i fred og ro om man ønsker. Du stopper opp og småprater med de du går forbi, og merker fort om kontakten er ønsket eller ikke. Du slår deg ned på en kafe, en bar eller hva-som-helst, og gir et nikk og sier hei til alle andre pilgrimmer på veien. Fellesskapsfølelsen er satt. Du går alene, men føler deg ikke alene. Du kan alltid snakke med folk. De hjelper, støtter - og er alltid tilgjengelig. En typisk dag Du står opp mellom 6 - 7 på morgenen. Du har selvfølgelig pakket sekken klar kvelden før, så du ikke vekker de som ønsker å sove litt lengre.... Ingen ting er mer irriterende enn ziiiiipppp.... glidelåser, kintrende plastposer, og alt mulig av pakke-tur-sekk lyd. Det er helt utrolig at enkelte kan bruke 45 minutter på morgenene på dette her; så nei... her gjelder det å komme seg ut før majoriteten våkner.... 06.15 er en fin tid. Kaffe kl 06.30. Klar til å gå 06.45. (Albergene har utsjekk seneste kl 8, da må alle være ute). Så går jeg.... FORT.... leden er delt inn i etapper om de fleste følger mer eller mindre. Så det vil komme en hord av folk bak meg, er det tidlig ute, har du størst sjans for å få en seng, og du kan gå i fred og ro. Ønsker du mer sosialt blablabla mens du går, så går du når alle andre starter å gå - rundt en time senere. Jeg tar frokosten på leden, gjerne på en kafe. Men aldri den første kafeen jeg ser, den er så godt som alltid stappfull. Og jeg orker ikke høyelytte amerikanere kl 7.39 en tirsdags morgen. Nei; da passer jeg best sammen med sure franskmenn. Klokka nærmer seg 13-14, og sola (dersom du har sol) begynner å steke..... Jeg skifter til shorts. Ser at det er 6 km igjen av etappen min for dagen, og gleder meg til en øl i skyggen når jeg kommer frem. Innsjekk er stort sett mellom 13 og 14. Her gjelder det å være tidlig, hvis ikke kan du stå i "kø" i flere timer, mens du venter.... du setter sekken din ned på gulvet, bak de som kom før deg... som et signal på din plass i køen. Du kan også få utdelt et "køskilt" på de største plassene, men det er ikke så vanlig... Etter innsjekk, ØL.... så litt på WhatsApp. Gi beskjed til venner du har møtt på camino'n at du er fremme. Spise sammen ??? Øl ??? Hva skjer ... Så er det 4-5 timer med sosialt hygge, praktisk planlegging, pakking, vask, dusj, spise.... og fellesmiddag. Klokken er 20 - og de første er allerede i seng.... lystene slukkes kl 22. Det er alltid en bar å sette seg på; det er sosialt som fy.. og ALLE er venner, og er du med i "bar-klubben" (som jeg var.. ;p) er det automatisk en invitasjon til sosialt samvær og hygge. Anbefales. Men ikke alle har råd til det. Så det er også "vi som bare henger i fellesområdet -klubben". De lager nudler, koker på te - og styrer på. Ofte er de de yngre (under 25?) som holder til her. "Bar-klubben" består ofte av voksne+ med en litt tryggere lommebok. Så har du "vi som ligger i senga og scroller på mobilen hele tiden -klubben", og tja, er det lov å si? Her finner du "alle" fra Asia... 😜 uten unntak. ^^ Også har du "den eksentriske, ensomme ulven..." som har gjemt seg i en krok 100 meter fra camp, som kun hilser ved å nikke på hodet, og som aldri sier et eneste ord... Penger & sånt Jeg vil påstå at 20 euro er et absolutt minimum pr dag. For å dekke overnatting og kost. De fleste bruker nok rundt 30 euro. Jeg hadde budsjett på 50 euro, og da lever du godt - og kan gjøre nesten hva du vil. Jeg bodde på hotell av og til, når jeg ville ha litt alenetid.... og det er hyggelig å ta et par øl når man føler for det, uten å tenke på lommeboka. Overnattinger: Fra 0 til 25 euro. I snitt, ca 15 euro. Hotell/enerom får du fra 30 til 60 euro. Mat: Pilgrimsmenyer fra 10 til 15 euro. Gir god valuta for pengene, men sjelden en gastro-opplevelse.... Øl: Alt fra 40 cent for en lunka halvliter på Marcedona,... til 6 euro for en halvliter på en dyr kafe på leden. Vann: Finner du over alt. Ikke nødvendig å bære med deg 10 liter vann. Jeg hadde 0,5 liter - og det holdt i massevis. Alltid vann å få. Oppsumering MASSETURISME / "The race for the beds" - overveldende mange..... Ikke så særlig for introverte folk som meg. Men til gjengjeld blir du tvunget til å snakke med folk, vennskap knyttes, du møter folk du ellers aldri hadde møtt. Jeg skal til NZ neste år for å besøke venner jeg har møtt på leden... Dårlig mat! Ikke forvent så mye der.... Alt i alt - en god opplevelse. Men jeg brukte litt tid på å tilpasse meg.... Det høyeste punktet på leden.... 1520 meter. Som de sier i Stavanger.... "Ka sko du gjort uten sko?" Sekker på rekke og rad. Et blurry-bildebevis på at jeg nådde målet mitt. Santiago

Og da har Jølster også meldt seg på i gondolkappløpet. Låner årets nyord fra aksjonsgruppa mot utbyggingen: Gondolerer! https://www.aftenposten.no/norge/i/JbOJEX/her-vil-de-bygge-norges-lengste-gondolbane