Vinnerliste

17-åringen ville bli med på telttur! Togbilletter ble kjøpt, og det ble planlagt med en uke på Hardangervidda. Vi skulle fiske og rusle rundt, ha god tid i leir og bare kose oss. I tillegg til 17-åringen hadde vi med oss en 12 år gammel omplassert hund som elsker teltliv. Både planen og stemingen var god på toget oppover, men et eller annet sted mellom Finse og Hallingskeid snek det seg inn en tanke om at det jo kunne vært veldig gøy å gå rundt Hardangerjøkulen... Dermed ble dagsetappene ganske mye lengre enn planlagt, og det ble temmelig lite tid til fiske. Kartet vi hadde med oss dekket ikke sørsiden av jøkulen, men heldigivs fikk vi tatt blider av et kart på Rembedalsseter som dekket de områdene vi ikke hadde kart over. Det ble en en skikkelig krevende, men også veldig morsom tur. Guttungen viste seg å være en minst like god kartleser som mora si, og tok den rollen med største selvfølgelighet. Han bærer visst like mye som meg også. Merkelig når rollene forskyves på den måten. Den 12 år gamle hunden ble sliten, men ikke slitnere enn at han stadig var på lemenjakt. Det var morsomt å se hvordan dette litt mer intense turlivet påvirket ham, og det var som om flere og flere instinkter våkent. Han sto stadig og snuste ut i lufta, vasset uten å nøle gjennom ganske tøffe bekker og kløyv og klatret i grov ur. Dette er altså en hund som knakpt hadde vært utenfor Oslo da vi begynte å passe ham. Vi vet at han elsker telt, men denne type tur hadde han aldri vært på før. Vi fikk til slutt god tid til toget, og det smakte utrolig godt med burger på Finse mens vi ventet, og deretter mer påfyll av det beste vy hadde å by på. Nå gjenstår bare å finne en turplan for den siste ferieuka, og denne gangen bør jeg vel prøve å levere på den rolige ferien vi egentlig hadde planlagt.

Her er noen kjappe bilder fra hjemme! Resten av knivene mine er på hytten, kommer mer! Nord vs Nordlys Utvær vs Nordlys Lars Fält vs Nordlys liker spesielt godt at bladet på Nordlys er såpass mye tynnere enn Lars Fält førsteinntrykket er jo som alltid. Wow for en kniv! Den sitter så utrolig godt i hånden og ser veldig bra ut i forhold til andre kniver jeg eier! men, hvordan den er i bruk til forskjellige oppgaver får jeg bruke helgen til å finne ut av 🔥

Jeg var innom helle fabrikker akkurat (på vei hjem) å jeg må si at Nordlys sitter skremmende godt i hånden. Gleder meg fælt til å bruke den litt (laget litt video innhold) Jeg har de fleste kniver, så kan ta noen bilder side by side i løpet av helgen. Jeg har Lars Fält, no.10 flere mora kniver ja you name it 🙈 Må sørge for å få meg en fisk i helgen også for å se hvordan den er å skjære filet med.

Denne høsten lanserer både Tarptent og Durston selvstående kuppeltelt-varianter. Er dette endelig fornuftige lettvektsalternativer til Hilleberg Unna? https://www.tarptent.com/product/arc-dome/ https://durstongear.com/products/x-dome-2-ultralight-tent

Ok, jeg kjøper en kniv. Og er kniven bra vil jeg heller aldri trenge noen form for kundeservice i etterkant. Litt som at den beste garantien er den du aldri får bruk for. Men selvsagt er vi alle forskjellige og vi kan ha ulike meninger.

Ups, enda et Fjällräven-telt 🤭 Abisko Lite 3 har jeg hatt i kikkerten en stund nå som potensielt Norge-på-Langs telt neste år, gitt at samboeren blir med (ellers blir det kanskje et annet telt). Det er faktisk lettere enn Abisko Shape 2. Jeg har konkludert med at stort fortelt ikke er spesielt nødvendig for 90% av turene vår/sommer/høst, og i hvert fall ikke med det svært minimaliserte NPL-utstyret jeg tenker å pakke.

Jeg bruker kniv på alt unntatt selve skålen, der har jeg egen skjekniv som er buet. Å ta ut for skikkelig "bolle" med vanlig kniv er umulig skal man ha fint resultat.

Kult! Hvordan går du frem for å lage skje? Er det ikke litt vanskelig å hule ut med en vanlig kniv? Vet det finnes noe som heter skje-kniv som man kan hule ut med.

Bare sett det sammen selv slik du ønsker det: https://trangia.se/en/shop/build-your-stove/

Hahaha, stod akkurat på kjøkkenet å laget meg kvelds med kniven bare for å teste. Her deler vi veldig mange like inntrykk og erfaringer. Jeg føyer meg nok inn i rekken når det kommer til å bli imponert over hva Helle har fått til med denne kniven her. Rett og slett utrolig god. jeg ble også overrasket over hvor godt den spikker sammenlignet med wit og temagami. Skal prøve skje testen i morgen. (som jeg gjør med alle kniver)

Jeg fikk også kniven i dag: Mitt inntrykk så langt er veldig bra. Jeg har spikket, hugget ned noen greiner og hakket/skåret grønnsaker på kjøkkenet. Jeg tror Helle har funnet noen optimale kompromisser. Den er akkurat så lett at man fint kan ha den på beltet, men tung nok til å hugge greiner (må ikke ha øks og sag?). Vinkel på slipet er akkurat skarpt nok til å fungere akseptabelt på kjøkkenet, og såpass bratt at den er robust og tåler å hugges med (som den er designet for), uten at stålet tar skade så lett. Jeg er sikker på at kniven takler kløyving av ved veldig godt. Nordlys klarer akkurat å skjære båter av et relativt hardt eple uten å kløyve det. Den klarer også å kutte tynne skiver av gulrøtter og poteter uten kløyving. Kniver fra Casstrøm sliter mer på disse testene, siden vinkel på slipet er enda brattere. Ser ut som Nordlys og Nord har samme vinkel. Jeg synes også disse to skjærer mat like bra/dårlig. Jeg har begynt å legge litt mindre vekt på dette området enn jeg gjorde tidligere, fordi jeg har gjort meg noen erfaringer om at matlaging på tur bør være enklest mulig. Generelt er bratt vinkel bra til spikking og kløyving, mens skarp vinkel er bra skjæring, hakking og sløying (man må også ta i betraktning om eggen har en mikro-kant (”micro edge”), som gjør den mindre bra til treskjæring og spikking ift. «true scandi», men mer robust/mindre fare for chipping). Jeg synes Mora Wit er mye bedre til å skjære mat med. Den er likevel meget god til å spikke med. Jeg tror Morakniv har funnet et veldig godt kompromiss for denne typen kniv. Hjemme går jeg ofte med Wit i beltet, klar til å brukes når jeg pusser opp opp eller lager mat eller skal noe utendørs. Wit vil imidlertid ikke være like robust som Nordlys og kan ikke brukes på samme måte uten å ta skade på eggen tror jeg. Den er uansett ikke designet for å hugges med. Dvs. dersom man er på tur og har planer om å lage bål, så krever Mora Wit at man har med sag/øks, mens jeg tror Nordlys kan gjøre jobben alene (dette gleder jeg meg til å prøve!). Da tenker jeg et lite bål der man hugger opp greiner, og ikke trær. Hvis man mot formodning skal ta med sag og øks så ville jeg heller hatt Mora Wit, siden den er lettere, mindre synlig, bedre på skjæring og presisjon. Så for å oppsummere, så tror jeg Nordlys er kniven for alle som har en drøm om å klare seg med færre ting på tur (mindre rot i sakene?) og lettest mulig sekk. Syns det også er en gøy utfordring å lære seg å bruke et redskap på flere måter, helst sånn at den nærmest blir en forlengelse av deg selv og en god venn i hverdagen og på tur. Må forresten nevne at slira til Nordlys er akkurat like tung som slira til Wit, selv om slira til Nordlys er til en mye større kniv. Bra Helle! Jeg liker veldig godt hvordan Nordlys føles i hånden. Føles som jeg har god kontroll! Tenk at Helle, en norsk bedrift med ansatte som har norske lønninger, klarer å produsere en slik kapabel og flott kniv, til en såpass konkurransedyktig pris. Det er ganske imponerende, synes jeg hvertfall. Dette var morro! Jeg har målt forholdet mellom tykkelsen på knivbladet og lengden på knivslipet til div. kniver som jeg har, med linjal. Jo lavere tall jo skarpere vinkel. Jeg synes Mora har et veldig bevisst forhold til å lage kniver som er gode til å kutte/skjære/sløye med (se også Mora Kansbol og Eldris, som har et kombinert slip). Mora Wit: 0,38 Mora Companion og Helle Alden: 0,40 Mora Lok og Mora Garberg: 0,43 Helle Arv: 0,44 Helle Nord og Nordlys: 0,46 Casstrøm Woodsman: 0,50 Kan også legge til at lommekniven Helle Raud M, som er helt fantastisk etter min mening, har et forhold på 0,31! Den er stor nok til å spikke brukbart med og er naturligvis veldig god til å skjære og kutte ting med. Den kan også åpnes med én hånd.

Men noe verktøy får å kunne skru sammen en ikea sekk skal jeg koste på meg. Hittill er overflødig en 750ml titankopp, wire til hunden, sele til hunden. Kunne klart meg med 1 powerbank ikke 2 men siden jeg hadde med lykt, inreach og tlf var det greit å være sikker. Dunjakka og superundertøy kunne også blitt igjen hjem tror jeg, iallfall dunjakka. Har med en god del fiskeutstyr også, 1 knekt telestop til å brukte til mark å søkk/dupp, haspelstang og fluestang. Slukskrinet kunna vært slanka men jeg sliter vanvittig til sluker 😅

https://www.somhuset.com/ Sømhuset på Hosle. De fikset skalljakka mi. Fornøyd.

Alt for mange folk på lågen. Strips virker alt for spinkelt. Maten blir med på neste tur istedet tenker jeg. Så skal jeg gå over utstyr å se hva jeg kunne lagt igjen hjem. Brukte et 3 mannstelt siden jeg har hund og litt usikker på ringstind 2 teltet om det er tett etter at jeg reiv i noen sømmer 😅jeg har med meg hoftebelte til hund som jeg skal prøve å feste litt utstyr i så jeg får avlasta skuldrene noe.

Trur dinna kan være.bankers… hadde ikkje mange igjen på Helle visstnok, ny batch i september. Kan være kjekt å ha første ladning… 😀😀

Med Mora Wit og Helle Temagami

Kan du legge ut eit bilde attmed Temagamien viss du har den?!

Det er korrekt

Fikk endelig til gpx-filen, så nå er den synkronisert med explorer-appen, og ruta vises i sin helhet slik du sendte:). Takker!

Absolutt. Derfor Forsvaret bruker nettopp sekker av denne typen. Men en ting er en tung sekk med utstyr for å løse ett oppdrag. Noe annet er å kose seg på tur. Når sekken nærmer seg 40kg er man omtrent dobbelt av det de fleste koser seg med på tur. Merk jeg snakker om å kose seg, ikke hva man klarer. Folk er forskjellig og grensa er ikke fast. Sett det på konto for læring. Neste gang legger man ut utstyret på gulvet før avreise og fjerner 50% av det.

Jeg kan jo dele det har funnet at Dan har svart i andre fora. Det eneste bildet jeg har funnet av X-Dome er en prototype i test. Når det gjelder vekt så har Dan svart litt diffust i en tråd hos Backpackinglight: https://backpackinglight.com/forums/topic/durston-x-dome/#post-3803965

Det er tre ting jeg er spent på: - Pris. Et tomanns kuppeltelt fra Hilleberg eller Helsport i lett-variant koster ca 10.000 (utenom salg). Både Tarptent og Dan Durston selger sin populære tomanns-telt (i silpoly/silnylon) til ca 250-300 dollar. Hvor de plasserer seg med disse kuppelteltene blir spennede å se. Durstons popularitet og behagelige priser har fått Tarptent til å sette ned prisen på sine tilsvarende telt de siste årene. Eksempelvis vil 300 dollar inklusive frakt tilsvare ca 4000 pluss gebyr til speditør. Det vil være en relativ grei besparelse i forhold til Hilleberg Niak på 10.800 hos Fjellsport. - Design på fortelt og hodeende/fotende. Særlig forteltenes størrelse og utforming med tanke på muligheter for å småkokkerele i dårlig vær vil ha litt å si. Som representant for de over 185 cm (189) er jeg også opptatt av hvor bratte teltveggene blir slik at vi slipper teltduk i ansikt eller på føtter når kondensen gjør seg gjeldende. - Vekt. Jeg har lest på amerikanske sider at det snakkes om en vekt på ca 1,5 kg. Om dette stemmer vil det jo være veldig lovende for fremtidige turer. Det tilsvarer 750 gram pr person om man er to. Både Helsport, Hilleberg og Barents outdoor har vist at denne teltkonstruksjonen er både vindstabil og god for skandinaviske forhold, så jeg er ikke så redd for at konstruksjonen skal være ugunstig for oss.

Det siste bildet @tshansen, er det fra venstre mot høyre: Nordlys, Garberg, Lars Fält?

Jeg har Mora Garberg, så kan legge ut bilde av disse ved siden av hverandre, men jeg har ikke Lars Fält (men har Casstrøm Woodsman). Får Nordlys i morgen ser det ut til.

Den pakkelisten håper jeg vi får se!

Jeg bestilte min på Fredag ettermiddag. Fikk beskjed om at den kan hentes i pakkboks hvor jeg bor nå i kveld. Er fortsatt på camper tur, så får ikke plukket den opp før i morgen. Jeg regner med at de fleste hører noe i løpet av en dag eller to. Jeg håper for en gang skyld at vi her på vestlandet blir prioritert først 🤣 Jeg har vært med på pakker som har blitt sendt fra vestlandet, til Oslo for så å bli sendt tilbake til vestlandet. Du snakker meg om latterlig postgang noen steder.

Skjækerfjella er tilgjengelige fra flere kanter. Den enkleste måten å komme seg dit på er kanskje fra vest; kjør opp Ogndalen til Gaulstad og videre noen kilometer til østre ende av Lustadvatnet, hvor det er en stor parkeringsplass på høyre side av veien. Det er parkeringsavgift her (privateid område), men det er mulig å parkere gratis på venstre side av veien (var det iallfall i fjor, merket med et blått P-skilt). Fra parkeringsplassen er det ca. en mils lett gange langs svillestien (jernbanesviller) til Skjækervatnet, og da er du inne i området. Alternativt kan du komme fra øst; kjør til Berglia i Lierne og videre langs avgiftsbelagt vei inn til nasjonalparkgrensa hvor det er parkering. Herfra går det en tydelig sti inn til Lakavatnet; men lenger inn må du gå uten sti. Et tredje alternativ er å komme fra nord; kjør riksvei 74 over Lifjellet. Her er det skiltet en avgiftsbelagt parkeringsplass på sørsida av veien, men det er også mulig å finne gratisplasser andre steder langs veien. Til slutt et fjerde alternativ, fra sør: kjør til Bjørkedet i Sverige hvor det er gratis parkering. Herfra går det sti inn til Holden Fjellgård i Norge og du er inne i området. Det er til dels godt ørretfiske i Skjækerfjella. For røyefiske anbefales Søsjøfjella og Oldfjella i Sverige (rett over grensen), hvor det selges fiskekort til noen utvalgte vann (Statens vann på reinbeitefjella). Da gjenstår det bare å ønske god tur! (Du lager vel en rapport og legger den ut her etter turen?)

Når det er sagt, så har jeg veldig dårlig erfaring med PostNord og krysser fingrene for at den ikke forsvinner slik som mange andre pakker jeg har ventet på (sendt med PostNord)

På min telefon må jeg lagre filen lokalt på telefonen, og så velge å importere den (på kartet, velg å lag ny løype og så importer GPX fil).

Garmin GPSMAP 67. Rakk akkurat å få hentemld fra Posten i går formiddag før jeg skulle på tur til Lifjell.

Takk alle for hjelpen. Jeg satte av gårde fra Lindesnes for en uke siden, og legger ut daglig video på YouTube ( https://www.youtube.com/@ChrisOnABicycle) hvis noen er interesserte i å følge med. Ser at du allerede har funnet meg rayun/saktetur elgen, takk for tipsene. Jeg har med en del reserveredeler. Sykkelen har Campagnolo gir/bremse og det ser ikke ut til at det er enklet å få tak i her i Norge. Hvis det skulle gå gærent med hjulet (ikke bare dekket), så er det problem.

Vintereventyr i Børgefjell En pensjonert tannlege (73) med alt for stort liggeunderlag og en selvsikker ungdom (45) som slurver med å skru igjen korken på fuelflaska. Alt lå til rette for god stemming når far og sønn er på nytt vintereventyr, denne gang på loffen gjennom en vindtunnel i Børgefjell fra 2-10 mars 2023. God lesing! Dag 1: Majavatn – Jengelstien Dagen startet med buss for tog i snøbyger fra Trondheim og tidlig ettermiddag losset vi pulkene på Majavatn stasjon. Det var mulig å skimte noen smil gjennom snøkavet mens vi trasket av gårde med pulk-toget vårt innover mot Tomasvatn. Vi var jo endelig på tur sammen igjen. Snøbygene var tette, og vi skjønte fort at lia oppover mot Storelvhøgda kom til å bety kaving i løssnø. Det er jo ikke uvanlig å finne scooterspor oppover Jengelstien, men det måtte vi bare se langt etter denne dagen og vi var begge skråsikker på å ha satt verdensrekord i klabber. Mange kilometer ble det ikke da vi slo opp teltet i et lite skogholt, men gleden av å være på tur igjen var større. MSR-XGK’en ga snart fra seg den gjenkjennelige susende lyden som vi pulk-fundamentalister setter så uendelig stor pris på. Ute lavet snøen ned og vi var spent hvor mye vi måtte grave oppover i morgen tidlig for å finne veien ut av teltet. Senior hadde for øvrig brukt pensjonen til oppgradere til et nytt XL Ultra-Mega-Wide liggeunderlag for anledningen og kunne ikke lovprise komforten nok. Junior derimot, gryntet noen gloser fra sitt XS-underlag om at Patagonia ikke akkurat er Helsport sin største teltmodell og at pensjonistens nye himmelseng heller hører hjemme i et sirkustelt. Bilde 1: Klabb og babb med et smil opp Jengelstien Dag 2: Jengelstien – Storelvdalen Snorkel og periskop hører hjemme om bord på ubåter, men akkurat denne morgenen kunne det vært nyttig å ha mens vi fant veien ut av det nedsnødde teltet. Etter den obligatoriske havregrøtfrokosten gravde vi frem pulkene og fortsatte vassinga i nysnøen opp mot Storelvhøgda. Fort gikk det ikke og den mest effektive måten var å sette fra oss pulkene, tråkke opp et spor på 50m før vi gikk ned og hentet pulkene igjen. Omsider oppe på Storelvhøgda hadde vinden virkelig tatt seg opp og det blåste kraftig i de tette snøbygene. Utsikten innover Børgefjell var fraværende og begrenset seg til neste fjellbjørk. Sakte, men sikkert tråklet vi oss ned lia mot Storelvdalen og fant en teltplass nede på myra som lå litt i le av en kolle. Vi har vært mye på tur sammen og rutinene sitter forsåvidt godt så det tar ikke mange minuttene å få opp telt og etablere camp selv om det er litt ruskevær. Utover kvelden fortsatte vinden å ta seg opp og rusket godt i teltet. Det å ligge trygt og godt inne i teltet mens vinden herjer på utsiden er jo en av disse følelsene vi som er glade i vinterturer setter så uendelig stor pris på. Jeg lar meg aldri slutte å fascinere av tanken på hvordan noen millimeter teltduk, en sovepose og en brenner er alt vi trenger for å ha det trygt og godt, mens kong vinter nådeløst herjer utenfor Bilde 2: Idyllisk lunchpause i lia overfor Storelvdalen Dag 3: Storelvdalen – Topp av Orrekskardet Nok en dag med skikkelig ruskevær hvor det blåste kraftig fra nordvest med tette snøbyger og lite sikt. Vi ventet noen timer i teltet om morgenen før vi forsiktig satt kursen videre østover mot Orrekvatnet (598). Med så mye vær var vi bekymret for skredfare opp Orrekskardet så tok det rolig og var nøye med navigeringa. Vi holdt oss godt ute på vannet for å være sikker på at vi holdt god avstand fra de be bratte fjellsidene fra Sklettfjellet. Innimellom snøbygene lysnet det opp og vi fikk et blikk av det majestetiske fjellsidene før neste byge kom og alt ble hvitt igjen. Oppover Orrekskardet la vi kursen sørlig av der hvor stien går for å ha sikker avstand mot den bratte sørveggen fra Sklettfjellet, men det var et knudrete terreng oppe i lia og dårlig sikt gjorde at dette ble mye plunder og heft. Tidlig ettermiddag var vi endelig ute av skardet, vinden var fortsatt kraftig så vi satt opp camp like ved vann 680. Et av de ufravikelige kravene pensjonisten hadde når vi planla turen var at vi skulle ha med rikelig fuel for kosefyring og komfort. Det var derfor en noe muggen stemning da det viste seg at junior hadde slurvet med å skru igjen korken på ene fuelkanna om morgenen og at en av våre to 4L-kanner var tom som et resultat av et utall pulkvelt opp Orreksardet. Inne i teltet ble det dårlig med kosefyring denne kvelden, mens vi krysset fingrene for bedre vær. Bilde 3: Ruskevær i Storelvdalen Dag 4: Topp av Orrekskardet – Nord av Gaukarvatnet For en dag. Tre dager med lavtrykk var i løpet av natten blitt dyttet bort av et solid høytrykk som åpenbarte Jengelen i all sin prakt. Det var helt magisk å starte dagen med å skli ned lia mot Jungelvatnet i knedyp puddersnø, vindstille og blå himmel. Vi tok en pause utenfor Gran Jeger og Fisker Forening sin hytte før vi fortsatte sørøst og krysset Kjukkelva og fortsatte oppover langs østbredden av elva. Fjellene innover Børgefjell viste seg i all sin prakt dekket av hvite meliskapper. Vi satt opp camp på høyden nord av vann (702) nord av Gaukarvatnet. For et døgn siden herjet vinden og snøbygene her, men nå kunne vi vi nyte tørt klarvær og et tyvetalls minusgrader med dansende nordlys over teltet. Norsk vinter er utrolig! Løse korker på fuel-flasker var glemt og vi lot det blå lyset fra brenneren danse til langt ut på kvelden mens praten gikk løst mens vi mesket oss med kakao og sjokolade. Bilde 4: Herilg høytrykk Bilde 5: Nordlyset danser i Børgefjell Dag 5: Nord av Gaukarvatnet – Øst av Store Kjukelvatnet Vi har mange døgn sammen i vintertelt opp gjennom årene og en noe asymmetrisk arbeidsfordeling har etablert seg. Pensjonisten er bevisst på sine honnør-rettigheter og kort sagt foregår arbeidsfordelingen i teltet slik: Yngstemann våkner først, børster is fra teltduken, smelter snø, lager frokost og vekker pensjonisten når morgenkaffen er klar og temperaturen i innerteltet har nådd +20 grader celsius. Dagen i dag bestod av loffing innover selve indrefileten av Børgefjell mens vi snirklet oss nordover på østsiden av Kjukkelva oppover mot Store Kjukkelvvatnet (817). Jerven hadde lusket i forveien og vi fulgte sporene dens før vi dreiet østover oppover mot skardet som går over mot Viermadalen hvor vi satt opp teltet med ustikt mot Kvigtinden. Temperaturen bikket minus 30 og fullmånen lyste opp teltet. Eneste skår i gleden var når junior skrudde på in-reachen bare får å få vite at Ranheim hadde blitt slått 4-0 i en cupcamp mot Bodø/Glimt. Bilde 6: Radio og morgenkaffe, livet smiler Bilde 7: Fullmåne Dag 6: Øst av Store Kjukelvatnet – Nord av Jengelvatnet Det nydelige vinterværet vedvarte og vi fikk nok en magisk dag når vi snudde kursen 180 grader for å starte turen hjemover etter en lang frokost i teltet. Føret var upåklagelig, og vi fikk følge av en flokk på syv reinsdyr når vi rundet sørsiden av Litle Kjukkelen. Like etter møtte vi to karer på scooter fra Statens Naturoppsyn som var nysgjerrige på Jervsporene vi hadde sett disse dagene. En hyggelig prat og de to eneste menneskene vi møtte disse dagene i Børgefjell. De humret godt når de fikk høre at vi hadde campet øverst i Orrekskardet under uværet noe dager tidligere. Verre vindtunnel finnes visstnok i Børgefjell mente de. Noen timer senere var vi nede ved Jengelen og slo opp teltet tidlig ettermiddag. Bilde 8: Herlig med klarvær og høytrykk Dag 7: Nord av Jengelvatnet – Orrekelva Fremdeles klart og kaldt, men vinden har tatt seg litt opp igjen, så det ble litt surt og kaldt oppover lia fra Jengelen mot Orrekskardet. I det vi passerte den gamle teltplassen vår i vindtunnelen merket vi virkelig at været var i ferd med å snu og skyene veltet oppover skardet. Snøbygene kom sammen med vinden og det ble etter hvert ganske så surt. Nok en gang ble dette Orrekskardet en strabasiøs affære, og vi tok det rolig nedover siden sikten var dårlig. På en av våre tidligere vinterturer i Finnmark hadde vi en strabasiøs affære i drittvær gjennom Stabbursdalen som til stadighet hjemsøker oss fra minnebanken over steder som sikkert er idylliske i finvær, men som vi bare har opplevd i drittvær. Orrekskardet i Børgefjell finnes også på denne listen. Glad over å være ferdige med dette skardet som vi knapt hadde sett noe av, fortsatte vi over Orrekvatnet (598) og fant en teltplass i ly av en kolle nederst i Storelvdalen. Inne i teltet var stemmingen upåklagelig med DAB dekning på radioen og rause rasjoner med turmat, kakao og kaffe. Bilde 9: Luksus i teltet Dag 8: Orrekelva – Tomasvatnet Godt og kaldt med minus 30 på temperaturmåleren så det ble litt skrapejobb på junior denne morgenen for å fjerne is og rim som hadde samlet seg gjennom natten. Som is-skrape, har vi etter hvert funnet det ultimate (?) verktøyet, nemlig en kopp som brukes til å fore kyr med kraftfor. Den har en rett kant som gjør at isen løsner perfekt fra teltduken, og glir ned i selve koppen. Det har vært mye prøving og feiling opp gjennom årene med ulike is-skraper, men den som leter skal finne gull, og det finnes i en hylle hos Felleskjøpet. Etter nok en lang frokost satt vi kursen oppover mot Storelvhøgda og kunne nyte utsikten østover fra varden. Vi hadde god tid frem til toget i morgen formiddag så somlet oss nedover Jengelstien og fant en fin teltplass i skogen like overfor Tomasvatn. Nok en fin kveld i teltet med real turmat, kosefyring og radio. Livet er herlig og ukomplisert på tur. Eldstemann er jo pensjonert tannlege og mente at siden vi nå nærmet oss slutten av turen var det kanskje på tide å finne frem tannbørsten nederst i pulken. Bilde 10: Proviant anbefalt av tannlegen Dag 9: Tomastvatnet – Majavatn -Trondheim S En kort etappe på ski ned til Tomasvatn og videre på vinterveien til Majavatn stasjon hvor vi hadde billett med toget midt på dagen for hjemreise til Trondheim. Ni dager på tur og vårt første møte med Børgefjell. Nok et artig eventyr sammen, og det frister til gjentakelse, i alle fall hvis det meldes høytrykk i Orrekskardet 😊 Bilde 11: Majavatn Bilde 12: "Tog for pulk" - hjemreise Vedlagt ligger en kartskisse med omtrentlig trase og teltplasser (overført fra håndtegning på papirkart, ikke GPS track) Takk for turen! Hilsen Tore Haaskjold og Haavard Haaskold trase.pdf

Det er størrelsen ja. 25 er det største. 27 egner seg godt til 1-2 personer, og tar mindre plass i ryggsekken. Det er også et pluss med Trangia at både kjeler og kaffekjele passer oppi settet, slik alt pakkes kompakt, og vindskjermen er glimrende. Trangia kan selvsagt brukes med den lille spritbrenneren, gass, eller multifuelbrenner som er tilpasset settet. Godt valg.

Ingen feil å gå for Trangia!