Vinnerliste

Har brukt nokre dagar på å gå Laugavegur Trail på Island, med sideturar. Planen er å gå vidare over Fimmvörðuháls, men med 71 mm nedbør meldt dette døgeret, vert det venting i Básar. Dumt å gå ein slik tur å ikkje sjå ein skit av alt det flotte. Me håpar at det vert mindre nedbør i morgo. Skulle det vedvare med pissregn, så er det meir freistande å stikke attende til Reykjavik, leige ein bil og ta seg nordover til betre vêr. Nokre foto. Vanskeleg og stort landskap å få fanga med mobilkamera, men flott er det. For oss var dette ei relativt spontant avgjerd, og første gang vi testar eit slikt nokså kommersielt "Trail konsept". Vi bestemte oss for å halde eit ope sinn, men skepsisen var der. Den vart ikkje mindre når me ankom "Sirkus Landmannalaugar" (utgangspunktet for turen). Denne vart dog gjort til skamme. Vi lev godt med dette konseptet i bytte mot det denne turen har å by på. Annaleis enn "tradisjonelt" friluftsliv til fjells? Ja. Likevel verdt det? Ja.

Det kan eg absolutt gjere når eg er attende på ein PC. No blir det nok å komme seg til Reykjavik og få leigd seg ein bil og køyre nordover

Du har såååå lyst på en kniv til et par tusen kroner som man har ventet en stund på at skulle slippes, og så vil du avbestille om du må vente et par dager ekstra? Gir ingen mening. Tenker at om du virkelig har lyst på kniven så spiller vel noen dager ekstra ingen rolle.

Kjenner det definitivt i ene kneet i dag. Sherpatrapper er en uting for meg. Har en tendens til å holde en litt for høy fart nedover 😅 Opp og ned Liadalsnipa i dag fant jeg ut en litt sidelengs gange nedover for å ikke få fullt så vondt i kneet. Tilbake på treningssenteret etter ferien for rehab! Om Liadalsnipa: Sunnmøre på sitt beste. En relativt kort tur, men temmelig krevende med sine luftige partier og klyving som i blant kan grense innom klatring. Cruxet på normalruten sist jeg prøvde meg opp (men snudde pga regn og vått føre) er nå sikret med en kjetting, så det er ikke like stor fare for å gli på det våte svaet og falle til avgrunnen lenger. Jeg vurderte i forkant av turen å prøve meg på østeggen ned istedenfor normalruta samme vei ned, men slo det fra meg for å ikke potensielt bli en del av redningsstatistikken om man blir sittende "fast" i skaret man må ned og opp igjen fra. Sparer den til senere med tausikring og makker! Er det noen som vet om østeggen fra Liadalsnipa er blitt sikret med noe mer kjetting eller annet i senere år? Det er en del +artikler fra lokalavisene i 2021 som omhandler diskusjon om sikring av Liadalsnipa. Kjettingen på cruxet i normalruta er nok et resultat av dette, men lurer da på om østeggen også er sikret mer så man (etter evne selvfølgelig) kunne gått der uten tau og sele.

Kan du ikke sette det opp som et eget emne her på forumet? Sikkert andre og som vil ha nytte av et slik innlegg.

Pleier vanligvis å ikke bestille fra steder som bruker Post Nord pga varierende erfaring med de. Gjorde ett unntak denne gangen. Tar sikkert litt ekstra tid siden jeg bestilte avvikende slire. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves sies det.

Når det er sagt, så har jeg veldig dårlig erfaring med PostNord og krysser fingrene for at den ikke forsvinner slik som mange andre pakker jeg har ventet på (sendt med PostNord)

Min er estimert levert på fredag.

Noen av dere som bestilte kniv på fredag som har fått annet enn bestillingsbekreftelse?

Enig med tshansen ang Brusletto.

Måtte prøve ut Skåla fra Lodalen. Mye tåke og tidvis yring - Ikke akkurat en utsiktstur! Ca. 5,5t brukt tur/retur uten å regne med lunsjpausen på Skålabu (veldig fin selvbetjent hytte!) Frem til 3/4 av turen tenkte jeg turen var temmelig lett, men man klarte å bli greit tung i bena siste partiet! Nedover igjen ble jeg minnet på at det er en stund siden høye topper var på dagsagendaen.

Hyttevakt en uke i fjellet. Vi var tre som tok innover til Nilsebu for å være hyttevakt dette året. Det var min eldste bror Sverre på 80, bestyrerinnen og meg. Vi har vært hyttevakt på Nilsebu noen ganger, men det er likevel spennende å komme inn til hytta for nok en uke. Som hyttevakt er hovedjobben å ta i mot gjeste og sørge for at oppholdet blir best mulig, samtidig sørge for at gjestene gjør sitt til at hytta fremstår som ren og ryddig. Nå blir det nok oss – som hyttevakt – som tar de tyngste jobbene, og sørger for at stue og kjøkken blir vasket og ryddet. Vi har jo litt tid til den jobben. Nå sto det maling av en vegg på dagseddelen, og vi burde selvsagt ha tatt fram malerkosten. Det var meldt mye regn og lite sol. Det kom langt fra så mye regn som meldt, men det var overskyet og ikke tørt de første dagene. Vi hoppet elegant over malerjobben, og håper neste hyttevakt er mer villig til å ta denne utfordringen. Det ble vasket og ryddet hver dag. Det er utrolig mye boss, sand og skitt som blir dratt inn i hytta i løpet av en dag. Heldigvis er det rennende vann like utenfor kjøkkenet og ikke langt å drasse vannet til hytta. Det går også ganske greit å kokke opp varmtvann. Støvekost og feiebrett er greit, men med tilgang til aggregat, er det mulig å bruke støvsugeren. Dette året har jeg støvsugd noen hytter. I tillegg til Blåfjellenden, har jeg tatt en runde på Sandsa, Tomannsbu og nå Nilsebu. Første slangefører på støvsuger... Uthuset og «dassen» blir ofte «glemt» når det gjelder renhold. Etter at vi lakket doene og ordnet vinduskarmene, ser det greit ut, og det er enkelt å holde det rent. Det tar likevel tid å få vekk rusk og rask og vaske både vinduene og selve doen. Det er kjekt når alt er rent. Nå er det ikke bare jobb. Bestyrerinnen er ivrig multejeger og brukte noen timer på å samle gule bær. Hvor hun finner disse, er selvsagt hemmelig, men det er ikke langt bort til «Stora Neset» og Skansen. Planen var å sette ut garn nesten hver dag. Vi klarte nesten å sette ut garn både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag kveld var det ikke mulig å finne noen som helst unnskyldning for ikke ta ut på vannet. Det lå speilblankt. Temperaturen var omtrent 20 grader og sola holdt på å gå ned over Storhillernuten. Perfekte forhold for en flott tur med båten – og å sette ut garn. Det hadde vært helt feil å ikke ta ut den dagen. Sverre hadde med to nye garn (som ble igjen på hytta) og de garnene, sammen med en grei plassering i vannet, ga resultater. Vi fikk tilsammen 19 aure. Noen få ganske små, men resten virkelig flott fisk på et halvt kilo og litt nedover. Det tok selvsagt tid å rense all fisken, men med tre stykker i arbeid gikk det greit. Ordning av garn og få disse på plass er også en jobb. Vi bestemte oss kjapt for å kaste et garn hvor det var mye skitt og greier i knutene. Det holdt til en flott fiskelunch på lørdag, og noen gode poser fisk til senere bruk. Heldigvis har Turistforeningshytta i Lyseboten is i poser. Når vi er på Nilsebu for en uke,har vi tradisjon for å stelle i stand en komlemiddag. Dette året ble det komler på torsdagen. Noe som medfører en del arbeid. Det salte pinnekjøttet må i vann dagen før, men en og to bunter med gulerøtter skal skrelles og kokes, sammen med kålrabi. Komlene er igrunnen greie å få i gryta, men det tar tid å koke kjøttet og komlene. Bestyrerinnen sto for mesteparten av jobben, inklusiv å dekke et flott bord og finne blomster som dekorasjon. Vi planla å servere maten klokka fem, men da manglet fortsatt fem flotte damer som skulle komme fra Litle Aurodalen. Klokka seks satte 12 personer seg tilbords. Fire av disse fra Tyskland, og selv om de kjenner til sin variant av komler, så var det nok med en viss skepsis de så på komlefatet. Alle så ut til å like komlene. Det er jo noe eget med å dele et måltid med ukjente folk. Det bringe oss alle nærmer og for meg var det igjen en fin opplevelse. Det kom en kar litt senere på kvelden, som også fikk smake komlene, og som satte stor pris på et varmt måltid etter å ha gått hele veien fra Nes og til Nilsebu. Hadde han kommet tidligere hadde vi blitt 13 tilbords. Det var heldigvis nok til stekte komler dagen etter, og et tysk par som hadde vandret mange dager fra Haukeliseter, satte virkelig pris på friske grønnsaker og rester av restene fra komlemiddagen. Alt forsvant. Det ble ingen ting til dodraugen denne gang.

Vettantrappa i Bessaker (Åfjord). 951 små trappetrinn leder opp til den lille kysttoppen Vettan. I strålende sommervær var dette en enkel og fin tur med nydelig utsikt.

I dag og i går så var jeg på Rødøyløva 443 moh. i Rødøy kommune. Tur/retur ca. 5 km, tok 2 timer. For å komme dit så må man ta hurtigbåten enten fra Bodø eller Sandnessjøen til Rødøya. Jeg gikk på toppen i går kveld og overnattet i telt. Siden returen med hurtigbåten var sent på ettermiddagen i dag så tok jeg en til tur opp på toppen for å få tiden til å gå. Det var veldig varmt, sol og 25 grader. Vi ankommer Rødøya. Løva ligger der badet i sollys og venter på oss: Det er veldig langt ned, imponerende stup: Utsikt fra toppen mot vest. Her vises både Træna (til høyre) og Tomma: Mot sør, mange fine øyer: Mot nord, Bolga, Kunna, Fugløya, Skjeggen og mange andre øyer og topper: Rødøy sentrum langt der nede: Bolga by night:

17-åringen ville bli med på telttur! Togbilletter ble kjøpt, og det ble planlagt med en uke på Hardangervidda. Vi skulle fiske og rusle rundt, ha god tid i leir og bare kose oss. I tillegg til 17-åringen hadde vi med oss en 12 år gammel omplassert hund som elsker teltliv. Både planen og stemingen var god på toget oppover, men et eller annet sted mellom Finse og Hallingskeid snek det seg inn en tanke om at det jo kunne vært veldig gøy å gå rundt Hardangerjøkulen... Dermed ble dagsetappene ganske mye lengre enn planlagt, og det ble temmelig lite tid til fiske. Kartet vi hadde med oss dekket ikke sørsiden av jøkulen, men heldigivs fikk vi tatt blider av et kart på Rembedalsseter som dekket de områdene vi ikke hadde kart over. Det ble en en skikkelig krevende, men også veldig morsom tur. Guttungen viste seg å være en minst like god kartleser som mora si, og tok den rollen med største selvfølgelighet. Han bærer visst like mye som meg også. Merkelig når rollene forskyves på den måten. Den 12 år gamle hunden ble sliten, men ikke slitnere enn at han stadig var på lemenjakt. Det var morsomt å se hvordan dette litt mer intense turlivet påvirket ham, og det var som om flere og flere instinkter våkent. Han sto stadig og snuste ut i lufta, vasset uten å nøle gjennom ganske tøffe bekker og kløyv og klatret i grov ur. Dette er altså en hund som knakpt hadde vært utenfor Oslo da vi begynte å passe ham. Vi vet at han elsker telt, men denne type tur hadde han aldri vært på før. Vi fikk til slutt god tid til toget, og det smakte utrolig godt med burger på Finse mens vi ventet, og deretter mer påfyll av det beste vy hadde å by på. Nå gjenstår bare å finne en turplan for den siste ferieuka, og denne gangen bør jeg vel prøve å levere på den rolige ferien vi egentlig hadde planlagt.

Hehe, enig i den altså 😂

Helle skal normalt sende varene 5-10 dager etter mottatt bestilling, godt de ikke skrev virkedager. 😅 Antar at de har en del kniver som skal ut i disse dager, men har jeg ikke hørt noe innen mandag så kommer avbestillingen fort med mindre de kommer med noe info om hvorfor. Tar sikkert litt tid å lage slire, dog skalder det ikke å informere kunden om forsinkelser.

Jeg bestilte på søndag og har ikke fått annet enn bestillingsbekreftelse. Dersom sendinger blir forsinket på grunn av ferieavvikling forventer jeg at det blir opplyst om enten på hovedsiden til nettbutikken eller sammen med bestillingsbekreftelsen. Jeg er lite tålmodig med nettbutikker som ikke sender ordren raskt (innen et par dager) uten info om hvorfor, og pleier å kansellere ordrer dersom de uten forklaring ikke er sendt etter ei uke. Jeg bestilte også ei ekstra slire til Helle Nord på lørdag, og det er like taust om den ordren. Edit: Jeg handlet direkte fra nettbutikken til Helle.no.

Takk for flotte bilder av flott natur. Har selv grublet litt for å ta denne turen. Bodde dere i telt eller hytte? Om hytte, kunne du gi et estimat på kostnad for dette?

Til Trøndelag altså. Gleder meg veldig til å prøve den. Testa Nord nettopp og det er en bra kniv. Må bare bli bra dette.

Fortjente den.

Yes, jeg bestilte på fredag, fikk melding i går at den var på vei ned langs vestlandet. melding i dag om at den forventes levert senest i morgen, men håper de kjører den ut i dag (den er ankommet Bergen)

De fleste kniver på markedet er overpriset uansett! Har en noen Brusletto kniver, men har kun kjøpt en av de selv. Det er en Brusletto Bamsen kjøpt ny til rett under 700 spenn. Kjøpt kun for å sammenligne med Hallingen. Helt ok å ha med seg på dagsturer med ungene der kravet til kniv strekker seg til at den er god å spikke med blant annet. Fällkniven S1 er pr nå den kniven jeg er mest fornøyd med, dog ikke en innertier. Litt tykkere håndtak hadde gjort seg. Går som en del andre og venter på Helle Nordlys skal dukke opp i posten, blir min første kniv fra Helle. Skal bli ett spennende bekjentskap.

Det handler mye om perspektiv, @tshansen er kniventusiast og har vel nevnt en knivsamling på over 150 kniver i en annen tråd, og når man har prøvd litt annet enn de mest vanlige merkene og gjerne kvalitetskniver i virkelig gode knivstål så begynner plutselig Brusletto å se ut som "møkka kniver". Det sagt så tåler Brusletto sine kniver dårlig behandling over tid, det er solide kniver med seigt stål. Men for meg fremstår de som overprisede i forhold til den faktiske kvaliteten. Som Brusletto egentlig demonstrerer godt med "Brusletto Rondane" der du kan kjøpe fulltange knivbladet til 399 eller samme kniv med skaft og slire til 1299 kroner. Men fin kniv hvis du kjøper bladet og lager selv. Står respekt av at de selger bladet alene.

Har heller ikke hatt særlig sans for Brusletto sine kniver (eller Øyo sine for den del!), men ville nå ha uttalte meg litt mildere enn "møkka kniver" her da det nok er en del gamle fjellforumister som har hatt store glede av sin Brusletto Bamsen opp gjennom årene, og som kanskje sverger til den fortsatt! Og det er vel også noen her som har falt for serien de laget for Monsen.... Nåvel...

For min del handler det om at jeg har hatt to stykker i 20-30 år, og de har vært veldig gode. Godt, seigt stål som holder eggen lenge, samt at de har tålt mye bruk.

Dagens turmål var Høgstjerna 820 moh. i Gildeskål kommune. Lengde 12 km t/r , 5 timer. Pent vær, sol, over 20 grader og vindstille. Startet på Forstranda, ved havnivå. Turmålet stikker opp i bakgrunnen: Turmålet var pukkelen til høyre: Litt nærmere, måtte på baksiden av toppen til venstre: Nesten oppe, puh, her var det mye motbakke: Fra toppen, utsikt mot vest: Mot nord, Fugeløya. Til vestre skimtes såvidt Christian Radich som har ankret opp: Fjellet sett fra sør, fra fv. 17:

En folieskjerm kan fint holdes sammen med en binders..