Vinnerliste

Måtte prøve ut Skåla fra Lodalen. Mye tåke og tidvis yring - Ikke akkurat en utsiktstur! Ca. 5,5t brukt tur/retur uten å regne med lunsjpausen på Skålabu (veldig fin selvbetjent hytte!) Frem til 3/4 av turen tenkte jeg turen var temmelig lett, men man klarte å bli greit tung i bena siste partiet! Nedover igjen ble jeg minnet på at det er en stund siden høye topper var på dagsagendaen.

Kjenner det definitivt i ene kneet i dag. Sherpatrapper er en uting for meg. Har en tendens til å holde en litt for høy fart nedover 😅 Opp og ned Liadalsnipa i dag fant jeg ut en litt sidelengs gange nedover for å ikke få fullt så vondt i kneet. Tilbake på treningssenteret etter ferien for rehab! Om Liadalsnipa: Sunnmøre på sitt beste. En relativt kort tur, men temmelig krevende med sine luftige partier og klyving som i blant kan grense innom klatring. Cruxet på normalruten sist jeg prøvde meg opp (men snudde pga regn og vått føre) er nå sikret med en kjetting, så det er ikke like stor fare for å gli på det våte svaet og falle til avgrunnen lenger. Jeg vurderte i forkant av turen å prøve meg på østeggen ned istedenfor normalruta samme vei ned, men slo det fra meg for å ikke potensielt bli en del av redningsstatistikken om man blir sittende "fast" i skaret man må ned og opp igjen fra. Sparer den til senere med tausikring og makker! Er det noen som vet om østeggen fra Liadalsnipa er blitt sikret med noe mer kjetting eller annet i senere år? Det er en del +artikler fra lokalavisene i 2021 som omhandler diskusjon om sikring av Liadalsnipa. Kjettingen på cruxet i normalruta er nok et resultat av dette, men lurer da på om østeggen også er sikret mer så man (etter evne selvfølgelig) kunne gått der uten tau og sele.

Jeg forstår ikke hvor alle disse Brusletto anbefalingene? Av alle kniver jeg eier er det ikke en Brusletto kniv jeg ville anbefalt. Det er møkka kniver sammenlignet med alt annet. Jeg hadde ikke kjøpt en ny Brusletto kniv!

I dag og i går så var jeg på Rødøyløva 443 moh. i Rødøy kommune. Tur/retur ca. 5 km, tok 2 timer. For å komme dit så må man ta hurtigbåten enten fra Bodø eller Sandnessjøen til Rødøya. Jeg gikk på toppen i går kveld og overnattet i telt. Siden returen med hurtigbåten var sent på ettermiddagen i dag så tok jeg en til tur opp på toppen for å få tiden til å gå. Det var veldig varmt, sol og 25 grader. Vi ankommer Rødøya. Løva ligger der badet i sollys og venter på oss: Det er veldig langt ned, imponerende stup: Utsikt fra toppen mot vest. Her vises både Træna (til høyre) og Tomma: Mot sør, mange fine øyer: Mot nord, Bolga, Kunna, Fugløya, Skjeggen og mange andre øyer og topper: Rødøy sentrum langt der nede: Bolga by night:

Som nevnt over så har jeg "storkniven" med om det er en tur det det f.eks må splittes en del kubber om vi skal fyre i lavvo i flere dager osv. Men på andre turer får man plutselig behov for å splitte en kubbe eller stokk og derfor er det nevnt at den bør tåle slikt. Den bør ikke være spesifikt utformet for det formålet. Men jeg ønsker at den ikke går i biter av å bli banket litt på ryggen med en stokk eller kubbe noen få ganger i året. F.eks har jeg gjort slikt brutalt mange ganger med Fjellkniven uten at den har tatt synlig skade av det... Det hender en kniv som er ment til noe fungerer utmerket til masse annet. F.eks så bruker jeg en del tid på kjøkkenet på vinteren og min klare allroundfavoritt er en "grønnsakskniv" med ca slik utforming Den er overraskende god til å dele kylling med selv om den ikke heter chickenchopper... (men jeg deler ikke vedkubber med den altså. Hjemme har jeg øks i boden....)

Vettantrappa i Bessaker (Åfjord). 951 små trappetrinn leder opp til den lille kysttoppen Vettan. I strålende sommervær var dette en enkel og fin tur med nydelig utsikt.

Langt fra hjemme, men elsker fjellene her! 😁

Du er i heimbygda mi, er det også heimbygda di? Liasalsnipa har eg frektventert ofte, men lenge sidan eg gjekk austegga no. Har ikkje haurt noko om noko meir sikring, men det kan no ha skjedde utan at eg har fått det med meg.

Nå fikk jeg faktisk lyst på en tur med Ally igjen etter et tosifret antall packraftturer i år. Jeg padler en 15fot Ally, sitter bak på originalt sete, som jeg har polstret godt etter en blodfattig rumpeopplevelse på Enaresjø i 2019. https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2019/08/gjensyn-med-vakre-vatsari.html Padler med god ballast framme alltid. Nå blir det garantert Allytur i høst!

Har hatt en drøm om Skålatårnet lenge, men aldri vært i nabolaget når det har måtte passe. Komme seg opp skal nok gå bra, det er derimot verre å komme seg ned igjen. Får vondt i mine knær bare av å tenke tanken.

Takk for fine svar, feedback og tips om bra produkter! Det er første gang i Finnskogen, så jeg har kun planlagt en liten tur på 2-3 mil totalt, men tusen takk for tips om andre overnattings/turmuligheter! Når det gjelder dyr tenker jeg nok mest på lukten av mat for både større og mindre dyr. Slik jeg forstår det har ikke dere hatt benevnelsesverdige problemer med dette, så da satser jeg på at god sikring/forsegling ihht mus er nok. Hørte at det har blitt færre elg i området pga større ulvebestand, så jeg skjønner at "risikoen" for å støte på dem er noe høyere enn for bjørn. Har ikke planer om å ta med hund, så regner med at de dog vil holde seg unna. Til min fordel/ulempe går jeg ikke veldig stille i skogen, så det er ikke fryktelig ofte jeg overrasker ville dyr i mindre befolkede områder. Gleder meg til tur! Om jeg få tatt noen bra bilder poster jeg kanskje i turrapport-tråden.

Denne øvelsen sammen med strekkøvelsene nevnt ovenfor er bra. Jeg kjøpte også "Plantar Fascitt Sokker", https://www.fjellsport.no/turutstyr/forstehjelp-hygiene/forstehjelp/strassburg-medical-strassburg-sock-sort-538735?channable=01384b6964003430362d3934333222&variantId=406-9432&gad_source=1&gbraid=0AAAAAC7K_B55MhK8TSkyKDUPwuZT_5hzR&gclid=CjwKCAjwhvi0BhA4EiwAX25uj4ytKV8wgNzPxK9jztLyHVZ5mfWOIa9Yqar2s9oXzBCyTxlSrE73_hoCc0IQAvD_BwE de hjelper med å strekke over tid. Men det kostet 450 kr per sokk med rabattkode på 30%.. Klarer fint å sove med dem på. Ellers så går det stort sett over til slutt, men kan fort vare en del måneder. Et annet veldig viktig poeng er å kontakte lege, de som har dårlige føtter, feks plattfot er mye mer utsatt for plantar fascitt enn andre. Det kan hende at du trenger ortopediske fotsenger. Ortopediske fotsenger er noe helt annet enn bare en tilfeldig innleggssåle. Og forskjellen kan rett og slett være om du blir sykemeldt eller om du klarer å holde deg aktiv. Så kontakt lege å få sjekket føtter osv skikkelig.

Bra sambo!! Elgen

Kan støtte den. Har kniven selv. Fungerer til det meste. Eneste negative er at håndtaket kunne vært litt tykkere. Er en smakssak. Passe stor og lett.

Ok, mitt forslag er Fällkniven S1. Den mener jeg vil funke til alt du nevner. Og nei det er ikke vanskelig å slipe konveks egg.

Ja. jeg har en grey owl bent shaft treåre som jeg er godt fornøyd med. Den er litt kortere, og bladet er vinklet framover slik at det er lettere å vippe den over kanoen. I sidevind padler man mye på en side, selvsagt. Man kan bruke j-tak med bent shaft åre, men da liker jeg best rett åre. Uansett, ha alltid med to årer på kanotur, for backup. så hvorfor ikke en av hver?

Hyttevakt en uke i fjellet. Vi var tre som tok innover til Nilsebu for å være hyttevakt dette året. Det var min eldste bror Sverre på 80, bestyrerinnen og meg. Vi har vært hyttevakt på Nilsebu noen ganger, men det er likevel spennende å komme inn til hytta for nok en uke. Som hyttevakt er hovedjobben å ta i mot gjeste og sørge for at oppholdet blir best mulig, samtidig sørge for at gjestene gjør sitt til at hytta fremstår som ren og ryddig. Nå blir det nok oss – som hyttevakt – som tar de tyngste jobbene, og sørger for at stue og kjøkken blir vasket og ryddet. Vi har jo litt tid til den jobben. Nå sto det maling av en vegg på dagseddelen, og vi burde selvsagt ha tatt fram malerkosten. Det var meldt mye regn og lite sol. Det kom langt fra så mye regn som meldt, men det var overskyet og ikke tørt de første dagene. Vi hoppet elegant over malerjobben, og håper neste hyttevakt er mer villig til å ta denne utfordringen. Det ble vasket og ryddet hver dag. Det er utrolig mye boss, sand og skitt som blir dratt inn i hytta i løpet av en dag. Heldigvis er det rennende vann like utenfor kjøkkenet og ikke langt å drasse vannet til hytta. Det går også ganske greit å kokke opp varmtvann. Støvekost og feiebrett er greit, men med tilgang til aggregat, er det mulig å bruke støvsugeren. Dette året har jeg støvsugd noen hytter. I tillegg til Blåfjellenden, har jeg tatt en runde på Sandsa, Tomannsbu og nå Nilsebu. Første slangefører på støvsuger... Uthuset og «dassen» blir ofte «glemt» når det gjelder renhold. Etter at vi lakket doene og ordnet vinduskarmene, ser det greit ut, og det er enkelt å holde det rent. Det tar likevel tid å få vekk rusk og rask og vaske både vinduene og selve doen. Det er kjekt når alt er rent. Nå er det ikke bare jobb. Bestyrerinnen er ivrig multejeger og brukte noen timer på å samle gule bær. Hvor hun finner disse, er selvsagt hemmelig, men det er ikke langt bort til «Stora Neset» og Skansen. Planen var å sette ut garn nesten hver dag. Vi klarte nesten å sette ut garn både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag kveld var det ikke mulig å finne noen som helst unnskyldning for ikke ta ut på vannet. Det lå speilblankt. Temperaturen var omtrent 20 grader og sola holdt på å gå ned over Storhillernuten. Perfekte forhold for en flott tur med båten – og å sette ut garn. Det hadde vært helt feil å ikke ta ut den dagen. Sverre hadde med to nye garn (som ble igjen på hytta) og de garnene, sammen med en grei plassering i vannet, ga resultater. Vi fikk tilsammen 19 aure. Noen få ganske små, men resten virkelig flott fisk på et halvt kilo og litt nedover. Det tok selvsagt tid å rense all fisken, men med tre stykker i arbeid gikk det greit. Ordning av garn og få disse på plass er også en jobb. Vi bestemte oss kjapt for å kaste et garn hvor det var mye skitt og greier i knutene. Det holdt til en flott fiskelunch på lørdag, og noen gode poser fisk til senere bruk. Heldigvis har Turistforeningshytta i Lyseboten is i poser. Når vi er på Nilsebu for en uke,har vi tradisjon for å stelle i stand en komlemiddag. Dette året ble det komler på torsdagen. Noe som medfører en del arbeid. Det salte pinnekjøttet må i vann dagen før, men en og to bunter med gulerøtter skal skrelles og kokes, sammen med kålrabi. Komlene er igrunnen greie å få i gryta, men det tar tid å koke kjøttet og komlene. Bestyrerinnen sto for mesteparten av jobben, inklusiv å dekke et flott bord og finne blomster som dekorasjon. Vi planla å servere maten klokka fem, men da manglet fortsatt fem flotte damer som skulle komme fra Litle Aurodalen. Klokka seks satte 12 personer seg tilbords. Fire av disse fra Tyskland, og selv om de kjenner til sin variant av komler, så var det nok med en viss skepsis de så på komlefatet. Alle så ut til å like komlene. Det er jo noe eget med å dele et måltid med ukjente folk. Det bringe oss alle nærmer og for meg var det igjen en fin opplevelse. Det kom en kar litt senere på kvelden, som også fikk smake komlene, og som satte stor pris på et varmt måltid etter å ha gått hele veien fra Nes og til Nilsebu. Hadde han kommet tidligere hadde vi blitt 13 tilbords. Det var heldigvis nok til stekte komler dagen etter, og et tysk par som hadde vandret mange dager fra Haukeliseter, satte virkelig pris på friske grønnsaker og rester av restene fra komlemiddagen. Alt forsvant. Det ble ingen ting til dodraugen denne gang.

Ei flue til en tier er så billig at man kan lure på om de som lager dem får betalt i det hele tatt.. Jeg lette opp og ned på siden, og finner typisk nok ikke ett eneste ord om at de tar ansvar for hverken miljø eller arbeidsforhold hos underleverandører. -I motsetning til for eksempel Skittfiske. Jeg ville i alle fall ha tatt en henvendelse til deres kundeservice om dette hvis jeg skulle bestilt derfra. Det skulle vært interessant å se svaret.

Hvis du har GPX-fila så kan du bare legge den til som du ville gjort med en hvilken som helst fil på en disk du kobler til maskinen. Du vil normalt få opp en ekstra disk når du kobler gpsen til en PC. Legg bare inn fila der andre gpx-filer ligger. Kall den bare tur1 eller noe annet identifiserbare. Om den bare inneholder et spor vil du enkelt finne den. Jeg er generellt mye mer fornøyd med å bruke spor enn ruter. Med ruter så piper og biælinker det ofte ved retningsendringer og om du forlater sporet bittelitt. Med spor så er det bare synlig på skjerm og du velger jo selv hvor .ye du vil forlate sporet eller ei... Skulle gjerne hjulpet, men sendte akkurat begge minnebrikkene til hovedmaskien min inn som reklamasjonssak og venter ikke nye før om tidligst en uke da jeg egentlig hadde minimalt behov for den maskinen nå på sommeren og på dem har jeg det aller meste som har med Garmin å gjøre. Generelt så er det lurt å holde det enkelt med Garmin. Jeg foretrekker å holde det meste utenom deres nyere "plattformer" og ordner det meste med enten direkte filoverføring eller via Mapsource som er deres eldste løsning. Den funker fortsatt...

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Jeg vet ikke ditt kjønn, og kaloribehov varierer jo. Som mann med høyde og vekt innenfor normalen så ville jeg sagt at jeg hadde klart meg fint med menyen du foreslå. Merker man at man får for lite så er det jo DNT hytter over hele Hardangervidda så det er null problem å etterforsyne. Personlig hadde jeg byttet ut frokosten fra Monsen ‘med en pose havregryn til grøt, men hver sin smak. Hva om du ikke får fisk?

Det er mye det samme med telt tror jeg, hvor mange må man egentlig ha? 🤣 Nei, dette er helt og holdent en snobbesyke for min egen del. Jeg har kniver som dekker alle mine behov for hva en kniv strengt talkt kan gjøre. Men så har jeg noen absolutte favoritter som jeg bruker nesten hver dag. Men jeg jakter alltid på den ene som kan trumfe alle og bli the only one. Det høres nok helt korka ut for en som ikke samler eller like kniver. For min del er det glede☺️

Tur for to dager siden. Etter litt rusk i maskineriet etter å endelig fått ferie, så ble det en kort tur med hund og sekk i skogen der jeg bor. Det har kommet 256 mm med nedbør i juni og juli tilsammen, så tok sjansen på ett lite bål. Greit å ha for å holde myggen unna. Vått i skogen, men grønt og fint da. Korte turer i lokal skog, er tur det også. Sølvi (hunden) fant noen knokler som var interessante også.

Dagens turmål var Nordre Bolnatinden 1389 moh. på Saltfjellet. De fleste toppene på Saltfjellet er avslepne og kjedelige, men ikke denne. Toppen har en spesiell form og er et landemerke på Saltfjellet. Oppstart fra Polarsirkelsenteret ved E6. Slak stigning, men litt bratt på slutten. Dette er en enkel topp for de fleste. Tur/retur ca. 10 km, tidsbruk mere enn 4 timer alt etter form. Temperatur 20 grader, litt vind og sol i dag. Toppen er litt til høyre for midten: Her krysser jeg polarsirkelen, markert med to store varder midt i bildet: Strengt tatt er vel polarsirkelen langt bak ryggen til fotografen, for den beveger seg 14,25 m per år mot nord. Mot nord, Semskadalen: Mot sør: Mot nord:

I dag så ble det tur til Skjeggen 904 moh. i Meløy kommune. Oppstart fra Museet i Dalen ved Reipå, tett ved foten av fjellet. Så her var det kort anmasj til fjellet. Lengde t/r 6 km, 3-4 timer. Det var varmt i dag, sol og over 20 grader, derfor var det slitsomt med så mye stigning på så kort distanse. Fra startpunktet. Toppen er midt i bildet, med litt hvit farge i seg: Fra toppen, utsikt øst mot Storvik: Vest, mot Kunna: Mot sør, startpunktet er langs veien, langt der nede:

Siden det var meldt mye regn lørdag og søndag så ble det tur til Solhomfjell etter jobb på fredagen. Liker faktisk å gå turer på ettermiddag og kveld mens solen er på vei ned, enn tidlig på dagen når sola står og steiker som værst. Det har sin sjarm å få med seg sola som går ned, finere opplevelse og fint lys. Ble og første testtur for det nye kameraet, så ble tatt en del testbilder Canon 6D mkII m/ 24-105mm f4.0L IS mkII (1550gr). Hadde og med Canon 400mm f5.6L i sekken (1250gr). Ute av skogen og man ser tårnet på Solhomfjell på horisonten. Overasket over motlysegenskapene til 24-105. Sola er i bildet, men svært lite "flares", og motivet er klart og fint. Blir en annen dybde i bildene, kontra å bruke mobilen.. Motlys igjen.. ikke noe å klage på.. (f22 for å få stjerneeffekten på sola) Kvenntjønnane, 105mm: Kvenntjønnane, 400mm: Kjekt med skjerm som kan vries og vendes på, så man slipper å ligge å kave på bakken når man vil ta bilder fra lave perspektiver, bare sette seg på huk eller bøye seg litt og holde kameraet lavt for å fange motivene.

Nytt turkamera tiltenkt dagsturer, og kortere overnattingsturer. Har savnet å ha et skikkelig fullformatskamera på tur som ikke veier så mye og som har en del kjekke funksjoner som egner seg til turbruk og som kunne ta skikkelig EF-optikk. Så ble et brukt men strøkent Canon 6D mkII Kameraet veier lite, batteriet kan ta mange bilder på en lading, vendbar skjerm, LiveView med god autofokus og touch-skjerm, utvidet timer og innebygd intervalometer, og en rekke andre småfunksjoner jeg ikke har på det lille Canon M100. Kjekt å kunne ta den gode klassiske kremoptikken til Canon med på tur, som på bildet under, Canon 135mm f2.0L, som overasket positivt som turoptikk. En fast 35mm f2 vurderes, evt har jeg allerede 50mm f1.8 STM som og er lett og god optikk. Blir nok en 24-105mm f4L IS II også på sikt.

Tok turen fra Nordkapp og sydover for noen år siden. Fly til Alta, så buss fra Alta city til Honningsvåg. Lå der 2 netter. Syklet tur/retur til Nordkapp uten oppakning. Mye stigninger på denne strekningen. Så sydover. lys foran og bak. Del tuneller som er mørke. Yttersiden av Senja og Andøya er sterk å anbefale. i Lofoten ta Fv815 om Valberg. Lite trafikk på denne strekningen. sykkelferge Ballstad-Nusfjord (ballstadgutt.no) . Slipper en undersjøisk tunell. Og hyggelig avveksling Fra Bodø og sydover er det FV17 som gjelder. Nordpå er det ofte lite matbutikker. Så ha litt reserveenergi på lur. En tykk sykkelvest er nyttig nordpå. Bruker selv en fra Castelli

@Barskekarsten @eirikw @Trond Arvid Hagen jeg kom over denne gamle tråden litt tilfeldig. Jeg jobber i Bergans og har hatt en god del å gjøre med Ally så jeg tenkte jeg skulle oppklare litt; Støpeformen til de gamle setene var utslitt og etter mye research blant brukere ble det laget et nytt sete som var mer ergonomisk og kunne flyttes på. Setet ble testpadlet av både svært erfarne ekspedisjonspadlere og «vanlige folk» og 95% var superfornøyde. Vår erfaring er fremdeles at de fleste foretrekker det nye setet, men det er selvfølgelig utrolig trist at det ikke passer for alle. Vi har laget en DIY-del som gjør at de som vil lage seg et sete (f.eks av kryssfinér og en bit av et liggeunderlag -eller egentlig nesten hva som helst av stolsete) kan montere dette rett i «vuggen» på setebena. Vinkelen på setet kan fremdeles vippes. Vi er ikke 100% ferdig med løsningen men tester den nå. Vi tror ikke at det er mange nok som ønsker en slik løsning til at det vil forsvare investering i en støpeform for masseproduksjon men delen kan lett 3D printes (gratis på biblioteket) Hvis dere ikke har løst problemet på annen måte så send meg gjerne en DM hvis dere vil teste DIY-delen i sommer. Jeg kan 3D printe for dere. mvh Johannes Flem /Bergans

Drar i natt, sekken bekker iallfall 38kg kanskje 39 😬