Vinnerliste

Hyttevakt en uke i fjellet. Vi var tre som tok innover til Nilsebu for å være hyttevakt dette året. Det var min eldste bror Sverre på 80, bestyrerinnen og meg. Vi har vært hyttevakt på Nilsebu noen ganger, men det er likevel spennende å komme inn til hytta for nok en uke. Som hyttevakt er hovedjobben å ta i mot gjeste og sørge for at oppholdet blir best mulig, samtidig sørge for at gjestene gjør sitt til at hytta fremstår som ren og ryddig. Nå blir det nok oss – som hyttevakt – som tar de tyngste jobbene, og sørger for at stue og kjøkken blir vasket og ryddet. Vi har jo litt tid til den jobben. Nå sto det maling av en vegg på dagseddelen, og vi burde selvsagt ha tatt fram malerkosten. Det var meldt mye regn og lite sol. Det kom langt fra så mye regn som meldt, men det var overskyet og ikke tørt de første dagene. Vi hoppet elegant over malerjobben, og håper neste hyttevakt er mer villig til å ta denne utfordringen. Det ble vasket og ryddet hver dag. Det er utrolig mye boss, sand og skitt som blir dratt inn i hytta i løpet av en dag. Heldigvis er det rennende vann like utenfor kjøkkenet og ikke langt å drasse vannet til hytta. Det går også ganske greit å kokke opp varmtvann. Støvekost og feiebrett er greit, men med tilgang til aggregat, er det mulig å bruke støvsugeren. Dette året har jeg støvsugd noen hytter. I tillegg til Blåfjellenden, har jeg tatt en runde på Sandsa, Tomannsbu og nå Nilsebu. Første slangefører på støvsuger... Uthuset og «dassen» blir ofte «glemt» når det gjelder renhold. Etter at vi lakket doene og ordnet vinduskarmene, ser det greit ut, og det er enkelt å holde det rent. Det tar likevel tid å få vekk rusk og rask og vaske både vinduene og selve doen. Det er kjekt når alt er rent. Nå er det ikke bare jobb. Bestyrerinnen er ivrig multejeger og brukte noen timer på å samle gule bær. Hvor hun finner disse, er selvsagt hemmelig, men det er ikke langt bort til «Stora Neset» og Skansen. Planen var å sette ut garn nesten hver dag. Vi klarte nesten å sette ut garn både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag kveld var det ikke mulig å finne noen som helst unnskyldning for ikke ta ut på vannet. Det lå speilblankt. Temperaturen var omtrent 20 grader og sola holdt på å gå ned over Storhillernuten. Perfekte forhold for en flott tur med båten – og å sette ut garn. Det hadde vært helt feil å ikke ta ut den dagen. Sverre hadde med to nye garn (som ble igjen på hytta) og de garnene, sammen med en grei plassering i vannet, ga resultater. Vi fikk tilsammen 19 aure. Noen få ganske små, men resten virkelig flott fisk på et halvt kilo og litt nedover. Det tok selvsagt tid å rense all fisken, men med tre stykker i arbeid gikk det greit. Ordning av garn og få disse på plass er også en jobb. Vi bestemte oss kjapt for å kaste et garn hvor det var mye skitt og greier i knutene. Det holdt til en flott fiskelunch på lørdag, og noen gode poser fisk til senere bruk. Heldigvis har Turistforeningshytta i Lyseboten is i poser. Når vi er på Nilsebu for en uke,har vi tradisjon for å stelle i stand en komlemiddag. Dette året ble det komler på torsdagen. Noe som medfører en del arbeid. Det salte pinnekjøttet må i vann dagen før, men en og to bunter med gulerøtter skal skrelles og kokes, sammen med kålrabi. Komlene er igrunnen greie å få i gryta, men det tar tid å koke kjøttet og komlene. Bestyrerinnen sto for mesteparten av jobben, inklusiv å dekke et flott bord og finne blomster som dekorasjon. Vi planla å servere maten klokka fem, men da manglet fortsatt fem flotte damer som skulle komme fra Litle Aurodalen. Klokka seks satte 12 personer seg tilbords. Fire av disse fra Tyskland, og selv om de kjenner til sin variant av komler, så var det nok med en viss skepsis de så på komlefatet. Alle så ut til å like komlene. Det er jo noe eget med å dele et måltid med ukjente folk. Det bringe oss alle nærmer og for meg var det igjen en fin opplevelse. Det kom en kar litt senere på kvelden, som også fikk smake komlene, og som satte stor pris på et varmt måltid etter å ha gått hele veien fra Nes og til Nilsebu. Hadde han kommet tidligere hadde vi blitt 13 tilbords. Det var heldigvis nok til stekte komler dagen etter, og et tysk par som hadde vandret mange dager fra Haukeliseter, satte virkelig pris på friske grønnsaker og rester av restene fra komlemiddagen. Alt forsvant. Det ble ingen ting til dodraugen denne gang.

I dag og i går så var jeg på Rødøyløva 443 moh. i Rødøy kommune. Tur/retur ca. 5 km, tok 2 timer. For å komme dit så må man ta hurtigbåten enten fra Bodø eller Sandnessjøen til Rødøya. Jeg gikk på toppen i går kveld og overnattet i telt. Siden returen med hurtigbåten var sent på ettermiddagen i dag så tok jeg en til tur opp på toppen for å få tiden til å gå. Det var veldig varmt, sol og 25 grader. Vi ankommer Rødøya. Løva ligger der badet i sollys og venter på oss: Det er veldig langt ned, imponerende stup: Utsikt fra toppen mot vest. Her vises både Træna (til høyre) og Tomma: Mot sør, mange fine øyer: Mot nord, Bolga, Kunna, Fugløya, Skjeggen og mange andre øyer og topper: Rødøy sentrum langt der nede: Bolga by night:

Samme her. Kom akkurat hjem fra Finse til Haukeliseter via Hårteigen. Nesten ingen insekter.

Vettantrappa i Bessaker (Åfjord). 951 små trappetrinn leder opp til den lille kysttoppen Vettan. I strålende sommervær var dette en enkel og fin tur med nydelig utsikt.

Nå har jeg solgt allyen for noen år siden, men min erfaring dengang var at den er for bred til å padle solo på midten om man skal sitte på sete. Åretaket blir ikke rett nok ned i vannet uten at man må vri seg mer enn i alle fall min rygg har godt av. Da er det bedre å flytte baksetet litt fremover, og kompensere med tyngde i baugen. Om man lærer seg J-tak funker dette helt fint.

Ei flue til en tier er så billig at man kan lure på om de som lager dem får betalt i det hele tatt.. Jeg lette opp og ned på siden, og finner typisk nok ikke ett eneste ord om at de tar ansvar for hverken miljø eller arbeidsforhold hos underleverandører. -I motsetning til for eksempel Skittfiske. Jeg ville i alle fall ha tatt en henvendelse til deres kundeservice om dette hvis jeg skulle bestilt derfra. Det skulle vært interessant å se svaret.

Det er vanskelig å gi konkrete råd for kniv, selv for oss som faller under def knivnerder. Brusletto kunne hatt ett alternativ eller to, dog med noen betenkeligheter. Basert på egen erfarong. Brusletto har ikke fulltange kniver i det vanlige sortimentet sitt. Stikktange egner seg dårlig til battonering. Tykke knivblader er ikke optmalt til filetering av fisk.

Tror jeg har lagt inn frokosten jeg oftest bruker når måltidene for flere dager bæres med på ryggen her før, men jeg kan godt legge den inn her igjen om noen trenger et alternativ. Skal spises kald så da sparer man drivstoff og tid. Tipper jeg lar den stå og svelle i ca 10 minutter mens jeg gjør klar andre ting til dagens opplegg... Det er bare å justere mengder hårfint i ønsket retning om man har et bestemt kcal-mål man ønsker til frokost... Turfrokostblanding Deluxe: 50g Store havregryn (194 kcal) 50g Urkorn Granola (Berit Nordstrand)(190kcal) 50g rosiner (158kcal) 10g tørket blåbær (tilsvarer ca 65g blåbær)(34 kcal) 32g Nido Melkepulver (160kcal) 33g tørket banan (tilsvarer 1 banan)(53kcal) Tilsett ca 250ml vann (225g = 789 kcal = ca 3,5kcal/g) Kan legge til at mange også bruker nøtter i blandingen. Nøtter har gjerne forholdsvis høyt energiinnhold, men jeg har nøtteallergi så klarer meg uten...

Dagens turmål var Nordre Bolnatinden 1389 moh. på Saltfjellet. De fleste toppene på Saltfjellet er avslepne og kjedelige, men ikke denne. Toppen har en spesiell form og er et landemerke på Saltfjellet. Oppstart fra Polarsirkelsenteret ved E6. Slak stigning, men litt bratt på slutten. Dette er en enkel topp for de fleste. Tur/retur ca. 10 km, tidsbruk mere enn 4 timer alt etter form. Temperatur 20 grader, litt vind og sol i dag. Toppen er litt til høyre for midten: Her krysser jeg polarsirkelen, markert med to store varder midt i bildet: Strengt tatt er vel polarsirkelen langt bak ryggen til fotografen, for den beveger seg 14,25 m per år mot nord. Mot nord, Semskadalen: Mot sør: Mot nord:

Ok, mitt forslag er Fällkniven S1. Den mener jeg vil funke til alt du nevner. Og nei det er ikke vanskelig å slipe konveks egg.

Drar i natt, sekken bekker iallfall 38kg kanskje 39 😬

Jeg kan levere hvor som helst, mot betaling nok

Innlegget var ment for å finne en kniv som er nærmest mulig for de forskjellige beskrevne formålene for så å gjøre vurderinger. Jeg har vært bok på tur til å ha vært på tur med både 0, 1, 2, 3 og 4 kniver og har kniver skarpe nok til det aller aller meste. Innlegget ditt bærer preg av at du kanskje aldri har laget et ordentlig brød... 😉

Bruk Monsen havregrøten som basis, pakk om og fyll på med tørket frukt og nøtter. Da har du mye mer smakfull frokost. Bare å bruke fantasien

J-tak padles med flat åre, ja. Jeg har en ganske lang en med stort, litt krummet blad, og synes ikke det går stort saktere enn med å bytte side. Og så slipper man å dryppe så mye vann inn i kanoen.. Litt utenom tema dette, sorry. 😉

Jeg solopadler fra enden, men sitter ofte bittelitt lengre frem enn om vi er flere. Men jeg bruker heller ikke setene. Enten padler jeg knestående eller så sitter jeg på f.eks et sammenrullet bamseunderlag eller et egeenlaget sitteunderlag med rygg laget av "tunnellisolasjon" Kompenserer normalt med plassering av sekken/bagasjen. Fant bilde av prototypen. Den er justert litt i fasong etterpå. Gjøres dobbel plate i rumpa om jeg vil sitte høyere. Det er nesten bare til rolig padling over lang tid at jeg sitter på rumpa. Eller står jeg veldig mye på knærne.

Nei, har ikke gjort noe mer med det. Vi vurderer en hjemmesnekra løsning som inkluderer bilventil og enkel håndpumpe. Om du finner en løsning, si gjerne ifra!

Jeg solopadler kano fra baksetet. Legg litt ballast i baugen, padle med sidebyttemetoden (og gjerne en bent shaft åre), så glir du kjapt og effektiv avgårde og sitter aller best på ett smalt sted i kanoen. Du kan selvsagt også padle med j-tak (og da helst flat åre), om du vil rusle roligere avgårde.

9 dager med Monsen jegergryte høres ikke fristende ut...

Jeg gikk den for 2-3 år siden, du behøver ikke klatre noe på denne turen. Noen få plasser er det litt eksponert, men dette gikk greit for min del. Jeg er ikke spesielt begeistret for høyder jeg heller. Vi kjørte bilen ned dagen før og tok bussen tilbake til Østerbø. Turen kunne vi da gjennomføre i eget tempo, uten press for å rekke bussen. (Vi rakk den med 5 minutter).

Hei, gikk samme rute for noen år siden og husker ikke alle detaljene. Bjørnstigen er relativt bratt, mulig den nedre stien er bedre men det vet jeg ikke. Ved å krysse elva over brua ved ved Nesbyslottane ser det fra kartet ut som dere kan unngå en del bratt terreng til Østerbø. Terrenget videre oppover dalen husker jeg som mindre bratt, og det er mulig å ta bussen et stykke 😀

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Jeg har telefonen i flymodus, bortsett fra nødvendig sjekking av værvarsel og evt SMS. Men jeg har opplevd samme fenomen som deg på fjelltopper med sikt til nærmeste basestasjon. Jeg er ikke radioingeniør eller fysiker, men jeg tror dette skyldes at telefonens algoritme som forsøker å optimalisere batterilevetiden nedjusterer sendeeffekten. Når du ligger i hengekøyen og ser på YT bruker telefonen sannsynligvis mye batteri fordi signalstyrken skrus opp (langt til nærmeste basestasjon). Så er du inaktiv og telefonen nedjusterer effekten til det høyst nødvendige. Det handler ikke om at den søker etter nettverk (hvis telefonen er stasjonær), men at distansen fra telefonen til basestasjonen er 10 eller 20 kilometer og ikke noen hundre meter slik som i en by. Det som alltid har fungert for meg er å sette telefonen i flymodus i 5-6 sekunder og forsøke igjen.

Koselig helgetur på Hardangervidda ved Dyranut. Fint vær første dag, og en strålende leirplass gjorde at vi slappet av og slumset rundt i stedet for å fiske. Væromslag i løpet av natten, og vi våknet opp til surt vestlandsvær. Men ut og fiske skal vi. Av en eller annen grunn blir fiskeøktene kortere og kortere og kaffipausene under tarpen lengre og lengre... Kontinuerlig regn og null fisk gjør at vi vender tilbake til base camp for klesskift og middag. Fin tur, men en uvanlig våt søndag.

Etter dager og uker med regn stort sett hver dag var det endelig utsikt til et par dager med oppholdsvær nå i helga. Da passet det godt å avvikle den lenge planlagte fisketuren til ett av de mange stor-røye-vannene i Hattfjelldalen. Den faste turkameraten samt broderen ble også med. Været var fint (kanskje for blankt) og temperaturen høy (kanskje for varmt), og det var lite mygg, men noen stor-røyer så ikke vi snurten av. Kanskje var vi for sent ute...Dog fikk jeg lurt opp en ørret på hele 3125 gram; ny Hattfjelldal-pers, så fangstmessig var jo turen reddet for min del. Noe mer fikk jeg ikke, men broderen fikk en ørret på 1 kilo pluss ei litt mindre røye; det var han slett ikke fornøyd med. Størst grunn til å være misfornøyd var det nok kameraten som hadde; han hadde på en ørret på ca. 2-3 kilo som slo seg av etter å ha vist seg fram en god stund med hopp og sprett. Uansett var det en fin tur der omgivelsene vartet opp med de rene postkort-scenarier. Det teller jo en god del det også!

I dag så ble det tur til Skjeggen 904 moh. i Meløy kommune. Oppstart fra Museet i Dalen ved Reipå, tett ved foten av fjellet. Så her var det kort anmasj til fjellet. Lengde t/r 6 km, 3-4 timer. Det var varmt i dag, sol og over 20 grader, derfor var det slitsomt med så mye stigning på så kort distanse. Fra startpunktet. Toppen er midt i bildet, med litt hvit farge i seg: Fra toppen, utsikt øst mot Storvik: Vest, mot Kunna: Mot sør, startpunktet er langs veien, langt der nede:

Siden det var meldt mye regn lørdag og søndag så ble det tur til Solhomfjell etter jobb på fredagen. Liker faktisk å gå turer på ettermiddag og kveld mens solen er på vei ned, enn tidlig på dagen når sola står og steiker som værst. Det har sin sjarm å få med seg sola som går ned, finere opplevelse og fint lys. Ble og første testtur for det nye kameraet, så ble tatt en del testbilder Canon 6D mkII m/ 24-105mm f4.0L IS mkII (1550gr). Hadde og med Canon 400mm f5.6L i sekken (1250gr). Ute av skogen og man ser tårnet på Solhomfjell på horisonten. Overasket over motlysegenskapene til 24-105. Sola er i bildet, men svært lite "flares", og motivet er klart og fint. Blir en annen dybde i bildene, kontra å bruke mobilen.. Motlys igjen.. ikke noe å klage på.. (f22 for å få stjerneeffekten på sola) Kvenntjønnane, 105mm: Kvenntjønnane, 400mm: Kjekt med skjerm som kan vries og vendes på, så man slipper å ligge å kave på bakken når man vil ta bilder fra lave perspektiver, bare sette seg på huk eller bøye seg litt og holde kameraet lavt for å fange motivene.

Hei Jeg har vært flere ganger i Langsua både vinter og sommer. Vinter med ski og pulk og telt (der kan være MYE og dyp snø!). Sommer mest med overnatting på DNT hytter eller noen av de mange åpne fjellstyrehytter. Noen av disse er litt slitne, men stort sett OK. Hadde hyggelig selskap av en røyskatt på en av de. Den gjorde mye baluba om natten og rotet i kjøkkket. Du kan kjøre bil inn til enten Storeskag og parkere i nærheten der eller nord i området til Storhøliseter. Så er det vel bare å se på karetet og bestemme sig, Det vil være mulig å ligge i telt mange steder. Vil du mest på snaufjell er det bra å starte på Storeskag - ny hytte! Evt med en topptur på Skaget. Det er en 1-mannshule et sted deroppe, hvis det frister. Hvis mest snaufjell, så ville jeg droppe Haldorbu og gå direkte NØ via den nå stengde Buatindbua i retning mot Skriutrusten (så vidt nede i bjørekkrattet. . Evt via Storkvelvbua av merket rute eller gjennom Langsua - Vesterheimsbua - Plankebua. De 2 siste er formentlig stadig gratis, åpne buer. Det skal visst være ny bu ved Haldorbua så vidt nede i bjørkeskogen. Den gamle var helt utett og ovenen hadde en sprekk, så den fyrte dårlig! Elgen

.... dette blir bare en beskrivelse av en episode...: Som dere ser på bildet har jeg brukt stener til hjelp i bardunering av teltet. Også lagt noen stener på kanoen. Alt dette etter erfaringen kvelden før. som jeg dessverre ikke har bilder fra. Etter å ha slått opp teltet kvelden før, kvelva kanoen og lagt meg posen, så blåste det opp. Heftig regnvær og sterk vind, med tidvis kastevind "fra alle kanter". Sovnet, men våkna av at fronten på Niak ble presset bakover, så pass at jeg følte jeg måtte sette meg opp og "skyve i mot". Her må det bedre bardunering til tenkte jeg. Samtidig kjente jeg at jeg måtte på do, så da valgte jeg en enkel rask løsning før jeg gikk. Jeg festet en bardunsnor til det ubrukte bardunfestet midt på døra til Niak, strakk snora mot kanoen - som jeg løftet litt opp, bare nok til at jeg fikk trukket bardunsnora over midtspantet på kanoen, før jeg slapp den ned og fikk slått en knute utsiden. En kano på over 20 kg bør vel holde, tenkte jeg, ihvertfall til jeg får henta noe stein. Da jeg omlag 50 meter unna teltet hadde gjort mitt og var på vei tilbake, måtte jeg stoppe å speide.........hvor er teltet?!? Først så jeg det ikke, men så så jeg en duk som blafret litt omtrent der jeg hadde forlatt det. Men...kanoen da?? Tok et halvt sekund før jeg så at den som før lå kvelva foran teltet, nå lå bak teltet på et stykke svaberg der. Teltet lå helt på rygg. Pluggene som jeg hadde i front lå på bergflata like over der kanoen hadde havnet. Det jeg antar skjedde her var at vinden var så sterk at vinden presser teltet bakover, med sånn kraft at kanoen letter litt fra bakken, trolig akkurat nok til at kastevinden får tak og hiver kanoen over teltet. Heldigvis hadde jeg lukket teltdøra da jeg gikk ut, så alt som lå inni teltet lå fortsatt på innsiden, men det som lå i forteltet måtte jeg hanke inn. Første prioritet var nå å få opp teltet igjen. Og da skjer det utrolig. Mens jeg ligger på kne ved kortsiden av teltet og prøver å finne nytt feste for en av pluggene, så ser jeg i øyekroken at kanoen letter fra berget - og blir kastet tilbake samme vei den kom. Og den landet slik den ligger på bildet. Jeg rakk å dukke mer mot bakken da jeg så den komme. Unngikk altså å få den i hodet, men det var nære på. Ja sånn kan det gå. Heldig var jeg, på sett og vis. For jeg fant ingen synlige skader på teltet, både stenger og duk virket ok. Og kanoen? Et av spantene hadde blitt slått ut av stilling, men det var bare å dunke det på plass igjen med gummi-klubba. Ellers ikke noe. Bare veldig høy puls for denne kroppen mens dette pågikk altså. Fikk sikra med stein, som vist på bildet, men det gikk en stund før jeg fikk sove igjen. Niak imponerte dog. Stengene "flekset" noe voldsomt mens det blåste som verst, men de holdt. Og de overlevde møtet med Ally'en, som forsåvidt også imponerte. De sa nemlig ikke noe om at den også kan fly da jeg kjøpte den. (jeg vet at det ikke er slik man bør bardunere mot stein. Bør legge stein over plugg, ikke snora rundt. Men når regnet pisser, vinden uler, og pulsen er høyere enn høy, da velger man kjappeste løsning. :-) )

Nå kan de levere enda kjipere støvler og forsvare med at "hvis man vil ha noe bedre kan man bare kjøpe selv".