Vinnerliste

Rødstilk på vakt foran Solvågtinda

Kort om utstyrserfaringer fra årets Finnmark fjelltur. Relevant for oss som er pingete på å bære tunge sekker https://flyalfscreek.wordpress.com/2024/07/09/lettvekts-erfaringer-fra-finnmark-tur-2024/ Litt om: Durston X-mid 2 Pro lettvektstelt Patagonia Middle Fork Packable Waders LR - lettvektsvadere Nvii Crazy Light XXC19 UK11, 45,5 – utralette løpesko som vadesko Rab Mythic Ultra 180 dun sovepose Sea to Summit Ultra-Sil Nano daypack ENLIGHTENED EQUIPM Men's Torrid jacket Black Yak M Reira pants #1 lightweight trousers Hyperlite Mountain Gir Versa midjeveske som fluevest

Tredje gang jeg forsøker meg denne turen. I år startet jeg tidlig, 16 April - og fullførte 17 Mai. Pakning Lett sovepose, liner, turhåndkle, tre boksershorts, to pr "darn tough" ullsokker (en tynn og en mellomtykk), shorts, turbukse, to t-skjorter, ullundertøy, toalett-stæsj, fancy solhatt, solbriller.. m.m. Ferdig pakket sekk. 5,8 kg. Bildet til høyre er noe misvisende, da jeg droppet en mengde småting. og et par klesplagg. Det anbefales å bære maks 10% av kroppsvekt på denne turen. De fleste jeg møtte hadde pakning på 10-11 kg. Du kan sende sekken til til neste destinasjon for 6 euro. Det fungerer veldig bra! Forberedelser Du trenger i grunn ikke forberede eller lese deg opp så mye på forhånd. Turen er EKSTREMT godt tilrettelagt, skiltet og organisert. Du svipper innom et pilgrimskontor der du starter - slike kontorer finner du over alt på leden, og alltid i de største byene og nær flyplasser. Du betaler 2 euro for et pilgrimspass som du MÅ ha, for å bo på albergene for pilgrimmer. Pilgrimskontoret gir deg siste nytt om vær, andre forhold, og ymse ting du trenger å vite. Her ser du kartet jeg fikk i forkant av etappen opp mot Roncwalles. Jeg tok direktefly fra Norge til Paris, deretter 4 timer hurtigtog til Bayonne - der jeg ankom sendt til et enkelt vandrehjem og en 4-manns lugar; der jeg helt utrolig nok delte rom med en artig kar fra Berlevåg som hadde gått fra Finnmark (!) til Bayonne.... (snikreklame for han: https://www.facebook.com/p/HikingViking-100070874649820/). Så da blir det tur til Finnmark også når timeplanen tillater det. (hei hei, HikingViking). Grytidlig dagen derpå, ble det lokaltog til SJPD som er forkortelsen for Saint-Jean-Pied-de-Port. (Et navn jeg aldri har klart å uttale korrekt.) Første etappe er TUNG for en utrent gjennomsnitts-pilgrim. Det hjalp ikke at det var en lettere storm, styrtregn og kraftige vindkast kombinert med 4-5 grader på vei opp det første fjellet (av totalt tre fjell mot Santiago). Det var mange jeg passerte på vei opp, som jeg aldri så igjen. Så her var det nok en del som brøt turen. Ønsker du en mykere start, er Pamplona bedre. Men da har folk allerede vært gjennom en "solid bli-kjent-runde...." - og du blir den "nye i klassen". Et tips er å sørge for et stk solid vanntett bekledning. Det hadde nemlig ikke jeg. Stormberg lovet meg vanntett jakke, det fikk jeg ikke. Og naiv som jeg er, testet jeg heller ikke utstyret før jeg startet. De ble en våt og kald affære på vei opp. Dag 1. Innlosjert i en kald og våt kjeller. Buen Camino! De første dagene kan være overveldende for de fleste. I år var det ekstremt mange som gikk - og vises på tallene også - og på veien.... de første to-tre dagene er en flaskehals, og det oppleves trangt, kleint og påtrengende å gå. Du møter sure franskmenn som ikke sier hei (Buen Camino), og den rake motsetning; overdrevet positive og "høye" amerikanere som snakker høyt og positivt om alt og alle. Det er en mengde fra Asia som gjør seg så små og usynlige som de kan. USA, Frankrike, Tyskland, Sør-Korea, Spania, UK, Taiwan... er de største nasjonene. Men du ser også folk fra Australia, NZ, Danmark (overraskende mange dansker i år...) Sverige, Finland og - vel - veeeeeldig få nordmenn. Jeg møtte ei norsk dame på tampen av turen. Folk klenger seg sammen i små grupper, og finner sitt "team" - ofte går de sammen med sine landsmenn... men hvor er alle de norske ??? Jeg følte meg som han i klassen som sliter med å passe litt inn... som leter etter sin "gjeng". 😜 Samtidig som jeg også ønsket å gå alene. Off. Mye å tenke på for en introvert kar som meg. Skal innrømme at de første dagene ble litt tøffe psykisk, fordi det var overveldende med så mange pilgrimmer - og fulle vandrehjem. Reserverasjonsangst Ryktebørsen er stor på leden. Vanligvis skal man ikke trenge å reservere overnatting på forhold, man skal vandre i vei - til man ikke gidder mer, også poppe inn på første ledige alberge og spørre etter en seng. Også får man en seng.... fra alt mellom 0 og 25 euro. Alt ettersom. Snittet er nok rundt 15 euro. Men; det har vært fult - rundt flaskehalsområdet. Så pilgrimmer har måtte sove på gulvet, på små tynne matter..... der gradestokken krøp under 0 på nettene. Ved et tilfelle ble et par grupper busset ned til en nedlagt brannstasjon, og innlosjert i en "gymsal" på gulvet. Spesielt amerikanerene får panikk, og reserverer ALLE dager frem til Santiago..... off. Hva skal man gjøre? Jeg reserverte 3-4 dager i forveien, men - da forplikter jeg meg til å gå. Da kan jeg ikke bare loffe i vei som jeg vil. Det straffet seg senere..... og kostet penger, og gjør hele leden til et logestikk-surr, da også veldig mange som reserverer tre uker i forveien, ikke møter opp - av ymse grunner. Her blir det nok forandringer i regler og slikt; underveis. "The race for the beds..." ble et eget begrep i år. Endelig Første by; Pamplona. Jeg møter ei sød dansk pige på mitt rom. Vi går ut og spiser, drikker - og koser oss. Hun er på hils med veldig mange pilgrimmer. Dette er første gang jeg er skikkelig sosial på turen; og det åpner opp. Det gjør godt å vite at mange har følt på det samme som meg, og deler de samme betraktninger som jeg har gjort i mitt stille sinn. Men det tok vel 5 dager?! In the zone Langt å gå .... Drittlei? Det er alltid en taxi å få. 😜 (Juks juks juks...). Det tar ca 7-10 dager å klimatisere til med nye rutiner, og daglige etapper på mellom 15 og 35 km. Endelig har amerikanerne roet seg litt, franskmenna er like sure.... men atmosfæren er mer "chill" - flaskehalsen er for lengst over... og man kan faktisk gå i fred og ro om man ønsker. Du stopper opp og småprater med de du går forbi, og merker fort om kontakten er ønsket eller ikke. Du slår deg ned på en kafe, en bar eller hva-som-helst, og gir et nikk og sier hei til alle andre pilgrimmer på veien. Fellesskapsfølelsen er satt. Du går alene, men føler deg ikke alene. Du kan alltid snakke med folk. De hjelper, støtter - og er alltid tilgjengelig. En typisk dag Du står opp mellom 6 - 7 på morgenen. Du har selvfølgelig pakket sekken klar kvelden før, så du ikke vekker de som ønsker å sove litt lengre.... Ingen ting er mer irriterende enn ziiiiipppp.... glidelåser, kintrende plastposer, og alt mulig av pakke-tur-sekk lyd. Det er helt utrolig at enkelte kan bruke 45 minutter på morgenene på dette her; så nei... her gjelder det å komme seg ut før majoriteten våkner.... 06.15 er en fin tid. Kaffe kl 06.30. Klar til å gå 06.45. (Albergene har utsjekk seneste kl 8, da må alle være ute). Så går jeg.... FORT.... leden er delt inn i etapper om de fleste følger mer eller mindre. Så det vil komme en hord av folk bak meg, er det tidlig ute, har du størst sjans for å få en seng, og du kan gå i fred og ro. Ønsker du mer sosialt blablabla mens du går, så går du når alle andre starter å gå - rundt en time senere. Jeg tar frokosten på leden, gjerne på en kafe. Men aldri den første kafeen jeg ser, den er så godt som alltid stappfull. Og jeg orker ikke høyelytte amerikanere kl 7.39 en tirsdags morgen. Nei; da passer jeg best sammen med sure franskmenn. Klokka nærmer seg 13-14, og sola (dersom du har sol) begynner å steke..... Jeg skifter til shorts. Ser at det er 6 km igjen av etappen min for dagen, og gleder meg til en øl i skyggen når jeg kommer frem. Innsjekk er stort sett mellom 13 og 14. Her gjelder det å være tidlig, hvis ikke kan du stå i "kø" i flere timer, mens du venter.... du setter sekken din ned på gulvet, bak de som kom før deg... som et signal på din plass i køen. Du kan også få utdelt et "køskilt" på de største plassene, men det er ikke så vanlig... Etter innsjekk, ØL.... så litt på WhatsApp. Gi beskjed til venner du har møtt på camino'n at du er fremme. Spise sammen ??? Øl ??? Hva skjer ... Så er det 4-5 timer med sosialt hygge, praktisk planlegging, pakking, vask, dusj, spise.... og fellesmiddag. Klokken er 20 - og de første er allerede i seng.... lystene slukkes kl 22. Det er alltid en bar å sette seg på; det er sosialt som fy.. og ALLE er venner, og er du med i "bar-klubben" (som jeg var.. ;p) er det automatisk en invitasjon til sosialt samvær og hygge. Anbefales. Men ikke alle har råd til det. Så det er også "vi som bare henger i fellesområdet -klubben". De lager nudler, koker på te - og styrer på. Ofte er de de yngre (under 25?) som holder til her. "Bar-klubben" består ofte av voksne+ med en litt tryggere lommebok. Så har du "vi som ligger i senga og scroller på mobilen hele tiden -klubben", og tja, er det lov å si? Her finner du "alle" fra Asia... 😜 uten unntak. ^^ Også har du "den eksentriske, ensomme ulven..." som har gjemt seg i en krok 100 meter fra camp, som kun hilser ved å nikke på hodet, og som aldri sier et eneste ord... Penger & sånt Jeg vil påstå at 20 euro er et absolutt minimum pr dag. For å dekke overnatting og kost. De fleste bruker nok rundt 30 euro. Jeg hadde budsjett på 50 euro, og da lever du godt - og kan gjøre nesten hva du vil. Jeg bodde på hotell av og til, når jeg ville ha litt alenetid.... og det er hyggelig å ta et par øl når man føler for det, uten å tenke på lommeboka. Overnattinger: Fra 0 til 25 euro. I snitt, ca 15 euro. Hotell/enerom får du fra 30 til 60 euro. Mat: Pilgrimsmenyer fra 10 til 15 euro. Gir god valuta for pengene, men sjelden en gastro-opplevelse.... Øl: Alt fra 40 cent for en lunka halvliter på Marcedona,... til 6 euro for en halvliter på en dyr kafe på leden. Vann: Finner du over alt. Ikke nødvendig å bære med deg 10 liter vann. Jeg hadde 0,5 liter - og det holdt i massevis. Alltid vann å få. Oppsumering MASSETURISME / "The race for the beds" - overveldende mange..... Ikke så særlig for introverte folk som meg. Men til gjengjeld blir du tvunget til å snakke med folk, vennskap knyttes, du møter folk du ellers aldri hadde møtt. Jeg skal til NZ neste år for å besøke venner jeg har møtt på leden... Dårlig mat! Ikke forvent så mye der.... Alt i alt - en god opplevelse. Men jeg brukte litt tid på å tilpasse meg.... Det høyeste punktet på leden.... 1520 meter. Som de sier i Stavanger.... "Ka sko du gjort uten sko?" Sekker på rekke og rad. Et blurry-bildebevis på at jeg nådde målet mitt. Santiago

Tenker det samme. Det lokale legekontoret der jeg hører til (i mangel på noe som helst annet) har sommerferie. I mangel av noe annet, passerte jeg inn på et annet legekontor i dag og forklarte situasjonen så nøkternt og rasjonelt som mulig. Og jaggu fikk jeg ikke time førstkommende onsdag. Fikk til og med et smil på vei ut døra fra den søte helsesekretæren. Hvem skulle trodd. 😛 Vurderte fysio også.... det er billigere enn lege. Får se hva som skjer etter onsdagen. Ganske kjipt å være i "fengsel" og knapt kunne gå en halvtime i utmark før alt går til h*. Ta vare på beina & helsa folkens... det er det viktigste vi har. Tror jeg må innse at jeg ikke er 20 år lengre... nærmer meg 40, og kan ikke bare "tråkke på" og ignorere alt av signaler lengre...

Fin liten tur etter 10 timer på jobb i dag. Endte opp med en ørret på pene 1,3 kg.

Den vanlige turen, men denne gang i dårlig vær. Det hadde vært dårlig vær noen dager, og værmeldingen for fredagen var så avgjort ikke bra. Det skulle regne omtrent hele tiden, men med en liten mulighet for litt opphold midt på dagen. Det var ikke vær for en lang tur oppe i heia. Det måtte bli en av de vanlige turene i lavlandet, men gjerne med noen bakker. Siden jeg nettopp hadde vært på Bjødnali, ville det passe bra å gå fra Gramstad. Jeg kunne tenke meg den vanlige turen opp til Mattirudlå via Bjørndalsmyra og videre til Bjørndalsfjellet. Fra der ville det være mulig å ta mot bilen direkte, eller ta over Fjogstadnuten. Nå ligger jo Dalsnuten lagelig til for en ekstratur til toppen, men med så pass dårlig værmelding, mente jeg det ville være nok med tre topper (om ikke bare to...) Det var tydelig dårlig væremelding på gang. Det var omtrent ikke biler på parkeringsplassen, og oppover mot Bjørndalsmyra så jeg ikke spor av folk. Det ble en ensom tur denne dagen også. Det regnet så vidt da jeg startet, og inne i mellom mot Mattirudlå kom det noen skikkelige byger. Det ble en tur oppover med hetta over hodet. Det surklet under skoene inn Bjørndalsmyra, og stien – det som viste – var mer en bekk enn en sti. Det var surt – til jeg snudde opp ved Mattirudlå. Da jeg satte kursen over Kulheia mot Bjørndalsfjellet fikk jeg vinden bakfra og alt ble så meget bedre. Det ble en grei tur, men da jeg nærmet meg den siste bakken opp mot toppen forsvant varden i skodda. På toppen var skodda igjen borte. Rundt meg hang tunge og mørke skyer. Det var regn både ved Stavanger og Sandnes, og Jæren kunne jeg knapt se i regnskodden. På Bjørndalsfjellet var det lett regn... Det hadde gått litt senere enn vanlig til toppen, og det ble ingen kjapp tur nedover lia mot veien. Det var sleipt i sorpa, men heldigvis holder skoene meg både tørre og på beina på våt stein. Nede ved veien var jeg klar for en topp til. Oppover bakkene mot Fjogstadnuten regnet det skikkelig, og jeg begynte etterhvert å bli våt. Selv med det beste utstyret, så blir jeg våt av svette under jakken og buksa. Som så mange ganger før, det er bedre å være våt og varm med Gore-tex enn våt og kald med annet ytterplagg. Vanntett regntøy blir fortere vått på innsiden, og det er kaldere. Bortover den lille heia mot Dalsnuten kunne jeg se en lysning, men med svarte skyer bak. Jeg bestemte meg egentlig å bare ta mot Gramstad nede på Kvitemyr – om det ikke ble opphold, og lysere. Nede på myra ble det lett regn og helst opphold og i sør var det lyst. Det ble til at jeg tok oppover mot Dalsnuten. Jeg traff et asiatisk par som var på vei nedover. Oppe på toppen av Dalsnuten var det ikke en kjeft. Det er ikke ofte jeg er alene her. Selv på dager med frost og is finner folk veien til Dalsnuten, men i regnvær holder folk seg hjemme. Nede på parkeringsplassen var det mindre biler enn da jeg kom. Selv om det var en del folk ved Gramstad, var ikke dette en dag med mange på tur.

Til Ågottind (1526m) og Bjørktinden (1584m) på østsiden av Eikesdalsvatnet Parkerte ved en stor parkeringsplass ved Fløtaelva og gikk opp sør for elva. Fulgte en gammel traktorvei ett par hundre meter oppover til stigningen ble brattere. Mye krattskog med ett dyretråkk, noen ganger godt synlig, andre ganger helt borte. Fulgte ryggen oppover til tregrensa hvor jeg havna utpå kanten av stupet. Skrudde mot øst på glatte bergflater som var nokså fuktige enda etter noe regn natta før. Langt å skli ned her om det skulle skje! Dyretråkket forsvant også ved tregrensa. Tok av meg godt over 10 flått på tur opp de første hundre metrene så det blir en storsjekk til kvelds! Gikk over i noe ur og tørv før jeg kom opp til bergveggen og måtte fortsette langs en rampe mot sørvest. Her var det en slags sti som endte i en varde som markerte at her skulle jeg klyve opp. Fulgte så 4-5 varder opp ett brattere stykke før det igjen ble gjevnt oppoverbakke til jeg kom opp på en topp som jeg først trodde var toppen ettersom det var her varden sto. Det var en fortopp. Herfra ble det luftig! Gikk over ei liten egg og opp på selve toppen og nøt utsikten derfra i en times tid. Var ei bok her som først måtte tørkes i sola før jeg kunne skrive meg inn. Var ikke mange navn i den boka og jeg var årets første (nr 4 de siste tre åra). Så fortsatte jeg ned mot Bjørktinden. Her ble det til tider svært så luftig! Masse forskjellig klyving ned hamrer, noen med masse gode tak, andre med masse løse tak på skumle steiner som venter på å havne neddi Eikesdalsvatnet, andre steder helt uten gode tak. Snudde på en av de, og fant etter hvert en omvei ned på østsiden og så opp på eggen igjen. Kom meg opp til en liten topp (S1) før jeg fortsatte over 3-4 små 5-pf'ere med enda mer spennende og luftig klyving til den siste lille toppen (S2) før skaret som markerer skillet mellom Ågottind og Bjørktinden. Ned i skaret og opp mot Bjørktinden var det lett klyving, men noe rasutsatt med farlig løse steiner av store størrelser. Kom meg opp til varden på Bjørktinden som sto på en fortopp. Herfra ble det flatt til selve toppen som fortsatt var dekket av noen meter med fonnesnø. Nedturen på østsiden av Bjørktinden ned småskummel ur med svært mye løs storstein. Kom meg endelig på snøen og løp/surfa meg helt ned til 800m på 'rekordtid' før jeg gikk inn i tregrensa og fant igjen stien som jeg fulgte tilbake til bilen. En fantastisk tur, noe av det mer spektakulære klyvinga i ett så luftig fjell jeg har gjort og elsket profilen til Ågottinden på ett pungt mot Bjørktinden hvor Ågottinden ser ut til å henge litt ut over Eikesdalsvatnet! Ruta jeg gikk. Flott dag skal det bli! Foss i elva som kommer ned fra Fagerbottvatnet Panorama fra øverst på denne rampen som brukes. Mellom fortoppen og hovedtoppen (t.v.) Utsikt mot øst fra hovedtoppen Blir fort en times klyving med høy luftighetsgrad hele veien over fra Ågottind til Bjørktinden som bilde viser! Beste profil av Ågottind jeg klarte å se fra eggen! Rått fjell! Fortoppen, hovedtoppen og S1 Litt annen profil av Ågottind Opp mot Bjørktinden Romsdalstinder (Venjetindan, Kvanndalstindan og toppen av Store Trolltind) Breifonntinden (1736m) på vestsida av Eikesdalsvatnet. Kleneggen (1964m), høyest som var synlig i området. Zoom på Mardalsfossen fra Bjørktinden Retur på snøflanker ned østsiden Flott lavsol! Ågottind i dagens siste lys

Som du sier så er det masse plasser å starte og jeg har ganske begrenset kunnskap, men jeg syns det var fint å ta utgangspunkt i å kjøre inn Hjølmadalen, opp mini-trollstigen og parkere der vegen slutter ved elva Berdølo. Jeg var bare innover et par dager for å sjekke utsikten fra Hårteigen, men finfint område

En liten film fra forrige ukes ettermiddagstur til Rognlifjellet i Lifjell øst.

Jeg gikk Setesdal Austheiene og så til Heidal og videre opp mot Mogen. Fikk båtskyss over Kvenna så det kanske er juks. Hadde ikke problem med snöen men jeg hadde også nöye fölgt med på vaer og snödybde og la ruta til Setesdal Aust og östre Hardangervidda av den grunn. Kom ned fra vidda ved Haugastöl men tog tåget till Geilo for å hente en depot, og så tåget tilbake for å gå över Hallingskarvet.

Ny telttur ved Bondhusvatnet

En uke i basecamp ikke langt fra Finse. Koble ut, lese, rusle noen dagsturer. Varierende vær, fra fint til sludd og kuling, uansett herlig på fjellet. Morgenstemning fra i dag, siste natt på fjellet denne gang:

Eibydalen i Alta den 25 mai. Tar bestandig samme opptak i forskjellig størrelse (fra iPhone 15 Pro).

På tirsdag var jeg på omvisning på Øyfjellet vindpark. Med dramatiske skyer over anlegget fikk jeg dette blinkskuddet, som jeg synes gjenspeiler den offentlige debatten om vindturbiner.

Hei. Jeg har fulgt denne tråden, og for en tur! Det blir veldig bra. Men jeg må si at min erfaring er at joggesko med god såle/ eller terrengløpesko (igjen med sko såle), er mye bedre enn tunge fjellsko, etter min erfaring. Sko uten goretex kan du "gå tørre", når været tørker opp. Goretex sko tørker aldri, og du kommer til å bli våt uansett, hvis det skulle regne. Så enkle sko, som er lette, og som blir tørre av seg selv, er mye bedre. Og ta med mange flere sokker. Gjerne 5 / 6 par i ull. Da gjør det ingenting om skoene blir våte. Og et par varme sokker til å sove med. Ikke dropp campsko. Det er verdt de 200 gr de veier. Og regnjakker gjør deg våt- nesten uansett. Så en poncho er lurt. En jakke med hette som du kan feste over hodet i vinden (gjerne i bomull), varmer nok. Som sagt, regner det blir du våt uansett. Jeg elsker mygghatter. La nettingen henge bak slik at ikke myggene går i nakken din. Man legger bare ned nettingen foran hvis det blir for ille. Lurt at du har med et lettere telt. Og ta med litt god mat. Tørket reinkjøtt som du kan steke i panna er ikke tungt. Det må være litt god mat. Og ikke dropp solkrem:)

Enkle greie og ikke minst veldig billige stekepanner i sett på 2 der den minste er glimrende til egoturer med steking av 1 egg. en hamburger osv. Vi har et par sånne som har vært brukt masse på primus. Kan trolig brukes på hytta til å slå inn spiker med den dagen belegget evt tar kvelden... KAVALKAD Stekepanner, sett med 2 Artikkelnummer 401.393.21 Bredde: 26 cm Høyde: 7 cm Lengde: 43 cm Vekt: 0.88 kg

Ta gjerne med vekt i beskrivelsen om mulig da dette er et kriterie som for enkelte er viktigere enn om det faktisk virker

Alternativ til kvistbrenner: https://www.ikea.com/no/no/p/ordning-bestikkstativ-rustfritt-stal-30011832/

Vanntett gjennomsiktig pakkpose. IKEA Rensare Artikkelnummer 104.820.36 Pris: 39kr stk. Bare kjent på i butikk. Minner mer om de litt kraftigere pakkposene fra ortlieb. Men de er gjennomsiktige og armerte. Myke nok til å kunne pakkes bra sammen, men stivere enn tynne ultralette poser - med de fordeler og ulemper det medfører. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-vanntett-veske-10482036/

Pakkposer, firkantede. IKEA Rensare Artikkelnummer 304.325.02 Pris: 69kr for 3 stk. Dette er typen som er laget av tynt nylonstoff, så de er helt myke. Tilsvarer egentlig Exped sine «Mesh organiser», men står littegrann bedre av seg selv. De er lett i vekt, så man trenger ikke å bekymre seg for det. Helt geniale til å organisere ting i teltet, pulken og sekken. Men de er ikke vanntette. Link: https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-klespose-3-stk-rutemonster-gra-svart-30432502/

Line One Active Warm Crew Terry Socks er et fjongt navn på en enkel sokk som bare fungerer. Har blitt min faste hverdags/tur/løpe/sykle-sokk. Billig er den også. På tilbud er den ekstremt billig for sokker som varer lenge.

Sverger til Liner-sokker fra Chevalier + Boot socks i ull-mix fra samme merke. Meget effektivt for å unngå gnagsår. Enkle å få tak i også.