Vinnerliste

Tredje gang jeg forsøker meg denne turen. I år startet jeg tidlig, 16 April - og fullførte 17 Mai. Pakning Lett sovepose, liner, turhåndkle, tre boksershorts, to pr "darn tough" ullsokker (en tynn og en mellomtykk), shorts, turbukse, to t-skjorter, ullundertøy, toalett-stæsj, fancy solhatt, solbriller.. m.m. Ferdig pakket sekk. 5,8 kg. Bildet til høyre er noe misvisende, da jeg droppet en mengde småting. og et par klesplagg. Det anbefales å bære maks 10% av kroppsvekt på denne turen. De fleste jeg møtte hadde pakning på 10-11 kg. Du kan sende sekken til til neste destinasjon for 6 euro. Det fungerer veldig bra! Forberedelser Du trenger i grunn ikke forberede eller lese deg opp så mye på forhånd. Turen er EKSTREMT godt tilrettelagt, skiltet og organisert. Du svipper innom et pilgrimskontor der du starter - slike kontorer finner du over alt på leden, og alltid i de største byene og nær flyplasser. Du betaler 2 euro for et pilgrimspass som du MÅ ha, for å bo på albergene for pilgrimmer. Pilgrimskontoret gir deg siste nytt om vær, andre forhold, og ymse ting du trenger å vite. Her ser du kartet jeg fikk i forkant av etappen opp mot Roncwalles. Jeg tok direktefly fra Norge til Paris, deretter 4 timer hurtigtog til Bayonne - der jeg ankom sendt til et enkelt vandrehjem og en 4-manns lugar; der jeg helt utrolig nok delte rom med en artig kar fra Berlevåg som hadde gått fra Finnmark (!) til Bayonne.... (snikreklame for han: https://www.facebook.com/p/HikingViking-100070874649820/). Så da blir det tur til Finnmark også når timeplanen tillater det. (hei hei, HikingViking). Grytidlig dagen derpå, ble det lokaltog til SJPD som er forkortelsen for Saint-Jean-Pied-de-Port. (Et navn jeg aldri har klart å uttale korrekt.) Første etappe er TUNG for en utrent gjennomsnitts-pilgrim. Det hjalp ikke at det var en lettere storm, styrtregn og kraftige vindkast kombinert med 4-5 grader på vei opp det første fjellet (av totalt tre fjell mot Santiago). Det var mange jeg passerte på vei opp, som jeg aldri så igjen. Så her var det nok en del som brøt turen. Ønsker du en mykere start, er Pamplona bedre. Men da har folk allerede vært gjennom en "solid bli-kjent-runde...." - og du blir den "nye i klassen". Et tips er å sørge for et stk solid vanntett bekledning. Det hadde nemlig ikke jeg. Stormberg lovet meg vanntett jakke, det fikk jeg ikke. Og naiv som jeg er, testet jeg heller ikke utstyret før jeg startet. De ble en våt og kald affære på vei opp. Dag 1. Innlosjert i en kald og våt kjeller. Buen Camino! De første dagene kan være overveldende for de fleste. I år var det ekstremt mange som gikk - og vises på tallene også - og på veien.... de første to-tre dagene er en flaskehals, og det oppleves trangt, kleint og påtrengende å gå. Du møter sure franskmenn som ikke sier hei (Buen Camino), og den rake motsetning; overdrevet positive og "høye" amerikanere som snakker høyt og positivt om alt og alle. Det er en mengde fra Asia som gjør seg så små og usynlige som de kan. USA, Frankrike, Tyskland, Sør-Korea, Spania, UK, Taiwan... er de største nasjonene. Men du ser også folk fra Australia, NZ, Danmark (overraskende mange dansker i år...) Sverige, Finland og - vel - veeeeeldig få nordmenn. Jeg møtte ei norsk dame på tampen av turen. Folk klenger seg sammen i små grupper, og finner sitt "team" - ofte går de sammen med sine landsmenn... men hvor er alle de norske ??? Jeg følte meg som han i klassen som sliter med å passe litt inn... som leter etter sin "gjeng". 😜 Samtidig som jeg også ønsket å gå alene. Off. Mye å tenke på for en introvert kar som meg. Skal innrømme at de første dagene ble litt tøffe psykisk, fordi det var overveldende med så mange pilgrimmer - og fulle vandrehjem. Reserverasjonsangst Ryktebørsen er stor på leden. Vanligvis skal man ikke trenge å reservere overnatting på forhold, man skal vandre i vei - til man ikke gidder mer, også poppe inn på første ledige alberge og spørre etter en seng. Også får man en seng.... fra alt mellom 0 og 25 euro. Alt ettersom. Snittet er nok rundt 15 euro. Men; det har vært fult - rundt flaskehalsområdet. Så pilgrimmer har måtte sove på gulvet, på små tynne matter..... der gradestokken krøp under 0 på nettene. Ved et tilfelle ble et par grupper busset ned til en nedlagt brannstasjon, og innlosjert i en "gymsal" på gulvet. Spesielt amerikanerene får panikk, og reserverer ALLE dager frem til Santiago..... off. Hva skal man gjøre? Jeg reserverte 3-4 dager i forveien, men - da forplikter jeg meg til å gå. Da kan jeg ikke bare loffe i vei som jeg vil. Det straffet seg senere..... og kostet penger, og gjør hele leden til et logestikk-surr, da også veldig mange som reserverer tre uker i forveien, ikke møter opp - av ymse grunner. Her blir det nok forandringer i regler og slikt; underveis. "The race for the beds..." ble et eget begrep i år. Endelig Første by; Pamplona. Jeg møter ei sød dansk pige på mitt rom. Vi går ut og spiser, drikker - og koser oss. Hun er på hils med veldig mange pilgrimmer. Dette er første gang jeg er skikkelig sosial på turen; og det åpner opp. Det gjør godt å vite at mange har følt på det samme som meg, og deler de samme betraktninger som jeg har gjort i mitt stille sinn. Men det tok vel 5 dager?! In the zone Langt å gå .... Drittlei? Det er alltid en taxi å få. 😜 (Juks juks juks...). Det tar ca 7-10 dager å klimatisere til med nye rutiner, og daglige etapper på mellom 15 og 35 km. Endelig har amerikanerne roet seg litt, franskmenna er like sure.... men atmosfæren er mer "chill" - flaskehalsen er for lengst over... og man kan faktisk gå i fred og ro om man ønsker. Du stopper opp og småprater med de du går forbi, og merker fort om kontakten er ønsket eller ikke. Du slår deg ned på en kafe, en bar eller hva-som-helst, og gir et nikk og sier hei til alle andre pilgrimmer på veien. Fellesskapsfølelsen er satt. Du går alene, men føler deg ikke alene. Du kan alltid snakke med folk. De hjelper, støtter - og er alltid tilgjengelig. En typisk dag Du står opp mellom 6 - 7 på morgenen. Du har selvfølgelig pakket sekken klar kvelden før, så du ikke vekker de som ønsker å sove litt lengre.... Ingen ting er mer irriterende enn ziiiiipppp.... glidelåser, kintrende plastposer, og alt mulig av pakke-tur-sekk lyd. Det er helt utrolig at enkelte kan bruke 45 minutter på morgenene på dette her; så nei... her gjelder det å komme seg ut før majoriteten våkner.... 06.15 er en fin tid. Kaffe kl 06.30. Klar til å gå 06.45. (Albergene har utsjekk seneste kl 8, da må alle være ute). Så går jeg.... FORT.... leden er delt inn i etapper om de fleste følger mer eller mindre. Så det vil komme en hord av folk bak meg, er det tidlig ute, har du størst sjans for å få en seng, og du kan gå i fred og ro. Ønsker du mer sosialt blablabla mens du går, så går du når alle andre starter å gå - rundt en time senere. Jeg tar frokosten på leden, gjerne på en kafe. Men aldri den første kafeen jeg ser, den er så godt som alltid stappfull. Og jeg orker ikke høyelytte amerikanere kl 7.39 en tirsdags morgen. Nei; da passer jeg best sammen med sure franskmenn. Klokka nærmer seg 13-14, og sola (dersom du har sol) begynner å steke..... Jeg skifter til shorts. Ser at det er 6 km igjen av etappen min for dagen, og gleder meg til en øl i skyggen når jeg kommer frem. Innsjekk er stort sett mellom 13 og 14. Her gjelder det å være tidlig, hvis ikke kan du stå i "kø" i flere timer, mens du venter.... du setter sekken din ned på gulvet, bak de som kom før deg... som et signal på din plass i køen. Du kan også få utdelt et "køskilt" på de største plassene, men det er ikke så vanlig... Etter innsjekk, ØL.... så litt på WhatsApp. Gi beskjed til venner du har møtt på camino'n at du er fremme. Spise sammen ??? Øl ??? Hva skjer ... Så er det 4-5 timer med sosialt hygge, praktisk planlegging, pakking, vask, dusj, spise.... og fellesmiddag. Klokken er 20 - og de første er allerede i seng.... lystene slukkes kl 22. Det er alltid en bar å sette seg på; det er sosialt som fy.. og ALLE er venner, og er du med i "bar-klubben" (som jeg var.. ;p) er det automatisk en invitasjon til sosialt samvær og hygge. Anbefales. Men ikke alle har råd til det. Så det er også "vi som bare henger i fellesområdet -klubben". De lager nudler, koker på te - og styrer på. Ofte er de de yngre (under 25?) som holder til her. "Bar-klubben" består ofte av voksne+ med en litt tryggere lommebok. Så har du "vi som ligger i senga og scroller på mobilen hele tiden -klubben", og tja, er det lov å si? Her finner du "alle" fra Asia... 😜 uten unntak. ^^ Også har du "den eksentriske, ensomme ulven..." som har gjemt seg i en krok 100 meter fra camp, som kun hilser ved å nikke på hodet, og som aldri sier et eneste ord... Penger & sånt Jeg vil påstå at 20 euro er et absolutt minimum pr dag. For å dekke overnatting og kost. De fleste bruker nok rundt 30 euro. Jeg hadde budsjett på 50 euro, og da lever du godt - og kan gjøre nesten hva du vil. Jeg bodde på hotell av og til, når jeg ville ha litt alenetid.... og det er hyggelig å ta et par øl når man føler for det, uten å tenke på lommeboka. Overnattinger: Fra 0 til 25 euro. I snitt, ca 15 euro. Hotell/enerom får du fra 30 til 60 euro. Mat: Pilgrimsmenyer fra 10 til 15 euro. Gir god valuta for pengene, men sjelden en gastro-opplevelse.... Øl: Alt fra 40 cent for en lunka halvliter på Marcedona,... til 6 euro for en halvliter på en dyr kafe på leden. Vann: Finner du over alt. Ikke nødvendig å bære med deg 10 liter vann. Jeg hadde 0,5 liter - og det holdt i massevis. Alltid vann å få. Oppsumering MASSETURISME / "The race for the beds" - overveldende mange..... Ikke så særlig for introverte folk som meg. Men til gjengjeld blir du tvunget til å snakke med folk, vennskap knyttes, du møter folk du ellers aldri hadde møtt. Jeg skal til NZ neste år for å besøke venner jeg har møtt på leden... Dårlig mat! Ikke forvent så mye der.... Alt i alt - en god opplevelse. Men jeg brukte litt tid på å tilpasse meg.... Det høyeste punktet på leden.... 1520 meter. Som de sier i Stavanger.... "Ka sko du gjort uten sko?" Sekker på rekke og rad. Et blurry-bildebevis på at jeg nådde målet mitt. Santiago

Fin liten tur etter 10 timer på jobb i dag. Endte opp med en ørret på pene 1,3 kg.

Den vanlige turen, men denne gang i dårlig vær. Det hadde vært dårlig vær noen dager, og værmeldingen for fredagen var så avgjort ikke bra. Det skulle regne omtrent hele tiden, men med en liten mulighet for litt opphold midt på dagen. Det var ikke vær for en lang tur oppe i heia. Det måtte bli en av de vanlige turene i lavlandet, men gjerne med noen bakker. Siden jeg nettopp hadde vært på Bjødnali, ville det passe bra å gå fra Gramstad. Jeg kunne tenke meg den vanlige turen opp til Mattirudlå via Bjørndalsmyra og videre til Bjørndalsfjellet. Fra der ville det være mulig å ta mot bilen direkte, eller ta over Fjogstadnuten. Nå ligger jo Dalsnuten lagelig til for en ekstratur til toppen, men med så pass dårlig værmelding, mente jeg det ville være nok med tre topper (om ikke bare to...) Det var tydelig dårlig væremelding på gang. Det var omtrent ikke biler på parkeringsplassen, og oppover mot Bjørndalsmyra så jeg ikke spor av folk. Det ble en ensom tur denne dagen også. Det regnet så vidt da jeg startet, og inne i mellom mot Mattirudlå kom det noen skikkelige byger. Det ble en tur oppover med hetta over hodet. Det surklet under skoene inn Bjørndalsmyra, og stien – det som viste – var mer en bekk enn en sti. Det var surt – til jeg snudde opp ved Mattirudlå. Da jeg satte kursen over Kulheia mot Bjørndalsfjellet fikk jeg vinden bakfra og alt ble så meget bedre. Det ble en grei tur, men da jeg nærmet meg den siste bakken opp mot toppen forsvant varden i skodda. På toppen var skodda igjen borte. Rundt meg hang tunge og mørke skyer. Det var regn både ved Stavanger og Sandnes, og Jæren kunne jeg knapt se i regnskodden. På Bjørndalsfjellet var det lett regn... Det hadde gått litt senere enn vanlig til toppen, og det ble ingen kjapp tur nedover lia mot veien. Det var sleipt i sorpa, men heldigvis holder skoene meg både tørre og på beina på våt stein. Nede ved veien var jeg klar for en topp til. Oppover bakkene mot Fjogstadnuten regnet det skikkelig, og jeg begynte etterhvert å bli våt. Selv med det beste utstyret, så blir jeg våt av svette under jakken og buksa. Som så mange ganger før, det er bedre å være våt og varm med Gore-tex enn våt og kald med annet ytterplagg. Vanntett regntøy blir fortere vått på innsiden, og det er kaldere. Bortover den lille heia mot Dalsnuten kunne jeg se en lysning, men med svarte skyer bak. Jeg bestemte meg egentlig å bare ta mot Gramstad nede på Kvitemyr – om det ikke ble opphold, og lysere. Nede på myra ble det lett regn og helst opphold og i sør var det lyst. Det ble til at jeg tok oppover mot Dalsnuten. Jeg traff et asiatisk par som var på vei nedover. Oppe på toppen av Dalsnuten var det ikke en kjeft. Det er ikke ofte jeg er alene her. Selv på dager med frost og is finner folk veien til Dalsnuten, men i regnvær holder folk seg hjemme. Nede på parkeringsplassen var det mindre biler enn da jeg kom. Selv om det var en del folk ved Gramstad, var ikke dette en dag med mange på tur.

Ny telttur ved Bondhusvatnet

Som emnet hinter til ser jeg etter inspirasjon eller rutetips for Norge på langs, men uten å måtte krysse Hardangervidda. Noen grunner til at jeg ønsker det: Ønsker å starte relativt tidlig på våren i sør, uten å behøve å gå på ski og senere måtte bytte ut alt utstyr. Unngå progresjonsstans/brems pga. mye snø eller heftig vårløsning og snøsmelting Hardangervidda har jeg krysset i ulike former tidligere, og jeg bor på østlandet så det er ikke så viktig for meg å ha platået som en del av NPL. Finnes det noen gode ruter som kan unngå litt veier og det meste av snøen på våren, mai/juni ish - Uten at det blir for stor omvei? Ønsker forresten å svippe innom Geilo.

Nedslagsfeltet blir vel heilt ned til kjøpesenteret på gamle Devoldfabrikken? Om det er turisme som skal til for å holde Langevågen igang så står det dårlig til.. Turisme kommer aldri til å bli bærekraftig og noen må snart ha baller til å sette foten ned på vegne av planeten/klimaet. Det er vel uansett først og fremst natur turistene vil se? Planen er da å fly turister til Ålesund, buss/båt fra Ålesund til Langevågen for så å sluse dei via kjøpesenteret til flakk videre oppå resturanten på fjellet? Eller er det cruiceturistene som kommer til Norges vakreste by Flakk skal lokke over fjorden for å se byen langt ifra? Forstår at det kan være kjekt å komme seg lett oppå dette fjellet men da hadde det kanskje vør lettere å utbedret veien opp til hyttefeltet? @tshansen Hvorfor trenger VI plutselig så mye mer kraft? Fordi alt skal elektrifiseres pga miljø? Til og med cruicebåtene?

Løpelabbet. De har greie på føtter og sko. Har de siste årene stort sett brukt Altra terrengsko/trailrunners. De er vide foran, Ikke vanntette, men tørker raskt. Har brukt modellen Altra Lone Peak i 1700 km på Appalachian Trail i alt slags vær og terreng. Goretex er ubrukelig på lange turer. Gikk med Alfa Kvist GTX i starten. Det regnet i ukesvis og skoene tørket aldri opp

En uke i basecamp ikke langt fra Finse. Koble ut, lese, rusle noen dagsturer. Varierende vær, fra fint til sludd og kuling, uansett herlig på fjellet. Morgenstemning fra i dag, siste natt på fjellet denne gang:

DNT Sunnmøre tek standpunkt (lenke nederst). Herleg. Sulafjellet er eit viktig rekreasjonsområde, og verdifulle som eit såpas stort og samanhengande område nært byen (dog er stort relativt). Rollonhytta har lange tradisjonar for å ha servering, og litt tilrettelegging på den sida av fjellet gjer området tilgjengeleg for mange grupper. At ein kan få fine opplevingar som barnefamilie i randsona, medan det framleis er mogleg å få "viddekjensle" midt inne på fjellet, gir området verdi for mange. Difor er det også mange kjensler knytt til nedbygging av Sulafjellet, og eg har til gode å sjå at initiativet vert veldig bejubla av så mange utover dei som skal tene peng på det. https://www.smp.no/meninger/leserinnlegg/i/GyM0WV/ingen-attraksjon-er-finare-enn-uroert-natur-stans-sula-gondol

Gikk en ukestur med telt i Nordfjella, da buhunden var ca. 13 år. Det gikk bra inntil siste dagen hvor han gjemte sig mellem inner- og yttertelt da vi pakket sammen og ville gentlig ikke med. ;em det måtte han jo. Det gikk også bra, men da vi kom hjem ble han inne i stølshytta de neste dager og lempet sig så vidt ut for å tisse ellr ligge helt stille i gresset rett utenfor døren. Denne buhund ble 17 år gammel, menn hadde det ganske bra helt til slutten. Hørte dårlig og så dårlig, (ikke så store handikap for hund!) men tuslet greit rundt. Elgen

Det er litt dårlig at hund ikkke kan bli med på buss i distriktene. Hva med alle gamlingene med deres go'e gamle elghund?? Har selv gått i Dovre fra Kongsvoll med hund ca. 10 år ? den gang. Med telt bestemmer man selv distnsene, men også DNT hytter der, men sjekk med forhold for hund. Og så er der problemet med hund oh Moskusokser!!! Gikk bra, men det skal holdes ekstra sikkerhetsavstand. Måtte vente flere timer ved bro ved Dividalen? hvor moskusflokke hadde leiret sig ved brofestet for å tygge drøv. Det tar flere timer!! Vanlege kyer ville jeg ha jaget, men ikke dette! Elgen

Gammel tråd, men det gjør vel ikke noe. Morsom lesning og fikk lyst til å skryte enda mer av Allak2🙂 Har hatt mitt i snart 10 år og veldig fornøyd. Hadde Hilleberg Akto som ble solgt. Flott telt, med omtrent samme plass som Soulo. Litt lettere, men ikke selvstående. Også lavere, (jeg er 189). Det ble litt lavt å sitte i. Man kan krympe vekta en god del på Allak hvis man vil. Finnes flere tråder på dette. Plastplugger, carbonstenger, 2mm liner og droppe poser kan man true seg ned til 2,6-2,7kg mener jeg å ha lest. Jeg har kun skaffet plastplugger som sparer ca 80g om jeg husker rett. Jeg har også Hilleberg Niak med mesh-inner, som brukes i lavlandet sommerstid og et Trekkertent Saor dcf, (cubenfiber), som er en lett versjon av Hilleberg Unna. Uansett ender jeg nesten alltid med å argumentere meg frem til å putte Allaken i sekken. Hvorfor? Enkelt og greit fordi det er et superkomfortabelt telt, som tåler mye vær. Heldagsregn=innedag for meg og da skryter jeg meg selv opp i skyene fordi Allaken ble med. Høyde nok til å kunne sitte i teltet i Helinox-stol. Deilig å ikke ligge hele dagen. To fortelt er jo også konge. Ett til bruk og ett som "utstyrsbod". Snur vinden byttes forteltene om. Stort sett er det da mulig å ha en side åpen slik at "man er ute" I regnvær selv om man er inne. Måten innerteltet er festet i ytterteltet gjør også at innerteltet er ganske firkantet og gir god romfølelse. Supre luftemuligheter er det også. Eneste minuset jeg kommer på er at liggelengden kunne vært noe lenger. Er 225, teoretisk. Et behagelig underlag gjør at praktisk liggelengde reduseres noe. Jeg løser dette med å legge reserve/ekstraunderlaget i skum under innerteltet og opp mellom inner og ytterdør slik at bunnen av soveposen treffer dette hvis jeg spreller meg nedover i teltet i løpet av natten. (Hvis det ble forståelig. Når jeg i tillegg legger meg diagonalt i teltet er fuktig fotende på sovepose historie. Jeg har også alltid hund med meg, så litt mer plass i innerteltet enn de fleste enmannstelt kreves. (Både Akto og Soulo har et trekantformet innertelt, så en mindre hund får plass i denne "trekanten", men i begge telt er denne trekanten innerst slik at hunden må gå over sovepose og liggeunderlag. Går fint, men OCD-en melder seg når en våt hund må bakse seg over soveposen min🤪). = Allak anbefales🙂 Masse andre flotte telt selvfølgelig, men av alt jeg har sett og prøvd er det så langt ikke noe som har gitt meg samme trygghet og følelse av kvalitet som Hilleberg.

Billig tarp hos Sport Outlet!

Kva med å gå så langt de kjem frå Dovrefjell til Lillehammer? Evt er jo Forollhogna og områda mellom Oppdal og Folldal snilt og med moglegheiter for fiske

Du kan kanskje gå fra Finse og sørover. Ta en liten runde på Hardangervidda før du ender opp på togstasjonen Haugastøl. Alternativt gå nordover og ende opp på Haugastøl. Skal selv fra Finse og sørover om to uker til.

Tenkte jeg skulle prøve fluestanga idag så jeg dro til Tangvollsjøen. Nå har jeg funnet ut at fluefiske skal noen andre få ta seg av, vil jeg ha en psykisk knekk tar jeg heller heroin neste gang..

Jeg var skikkelig happy da jeg kjøpte mitt Snota. Tenkte at nå har jeg virkelig funnet drømmeteltet. Hadde det med på en 5 dagers tur i Nordmarka i mai, og la det rett på finn etterpå. Ja, teltet er stort og digg for den vekten. Jeg elsker at du kan åpne hele innerteltet med glidlås, og at selv med en stor sekk som FR Kajka 75 hadde jeg fortsatt masse plass til matlaging. Men jeg hadde et par ting å utsette på det: Det er ganske vanvittig mye barduner for et forholdsvis lite telt. Og du trenger dem alle sammen for at teltet ikke skal sægge. Dette gjorde det veldig vanskelig å sette opp teltet stramt og bra. Av 4 netter fikk jeg 1 perfect pitch. Ytterduken i hodenden går helt ned til bakken. Det er ingen justerbare stropper og stramme, noe som vi si at når du ikke har en heeelt perfekt vatret teltplass (og sette er et skikkelig stort telt så det var ofte ikke lett og finne slike plasser i naturen) så ble frontduken hengende nedpå bakken. Og der samlet det seg vann oppå. Det ble ikke vått inn, men hadde det vært skikkelig drittvær så ville jeg ikke følt meg veldig trygg. Gulvet i innerteltet er veldig glatt. Har du et liggeunderlag fra STS eller tilsvarende glatte underlag som kommer du til å skli rundt i teltet- spes fordi noengang finner man ikke perfekt rette flater å telte på. Selv en liten helling gjorde at jeg våknet av at liggeunderlaget borret seg inn og oppetter innerteltet. Exped liggeunderlaget mitt har en børstet overflate og det skle ikke like mye rundt. Jeg satt igjen med følelsen av at dette er et telt som funker fint I hagen og ikke i marka. Jeg hadde tenkt å bruke det på fjellet, men den mengden stein jeg hadde måtte samle for å sikre alle festepunkter ble litt tøysete. Ikke minst, jeg opplever det som overraskende omstendelig å sette opp, da det ikke er noen fargemarkeringer på teltduken som gjør det lettere i vind eller tussmørke og finne ut hvor på teltduken du begynner når du skal sette det opp. Jeg opplevde ikke at lufteluka var nok. Det kult at du kan rulle opp på sidene for å øke lufting men da slipper du også inn masse mygg og insekter i forteltet ditt. Det er helt sikkert et supert telt for mange, men det ble ikke drømmetelt for meg. Så selv om jeg i utgangspunktet ville ha et høyt og romslig 1pers telt, så har jeg gått over til hilleberg enan. Mye mindre plass, men kan settes opp fort, og mye lettere å sette opp i uvær når du raskt vil søke ly. (Og det står testen med styrtregn). Ellers er jeg godt fornøyd med et Barents Finse 3, som vi bruker på skiturer. Barents er gode på telt men jeg tror ikke de helt har hacka UL telt enda

Har man først åpnet for bygging et nytt sted er det kjørt. Hvis det kommer gondol dit følger det restaurant, sykkelløyper, gapahuker, toalettanlegg, forsøpling, slitasje og whatnot. Dermed et av stedene som faktisk bør rykke et godt steg oppover i køen for å få vindmøller, fremfor andre steder hvor naturen forblir mer intakt. Det å «ta hull på» et nytt område natur må sitte uhyre langt inne. Jeg forstår uroen din angående departementet @Tessatroll. Veien til politisk overstyring av forvaltningen er kortest der. Det er forøvrig noe underlig å benevne de som ønsker å bevare naturen konservative. I alle fall i politisk betydning av ordet, for det er fra den siden det er størst vilje til å ofre natur for næringsinteresser..

Hardangervidda er vel et godt eksempel på at tilrettelegging har ført til negative ringvirkninger. Høy slitasje på naturen, en villreinstamme ute og kjører og masse søppel. For å få gleden av noe stort og utilgjengelig så bør det helst forbli stort og utilgjengelig. Jeg tror at jo mer tilgjengelig naturen blir, jo mer kommer allemannsretten under press. Så er det liksom dette med almenningens tragedie. Du ønsker ikke at all natur skal bygges ut, men bare den der du ferdes. Men hvis alle tenker sånn lokalt så blir jo alt bygd ut. Så skjønner jeg også argumentet for å få mer liv og besøkende til bygda, det blir jo mer omsetning for reiselivet. Det er klart at de som drar på ferie for å bære en 30 kilos sekk opp 1000 høydemeter kan telles på en hånd.

Jepp det er lov å være uenig og jeg kan knapt beskrive hvor heidundrende uenig jeg er i tenkemåten din I alle fall ut fra denne ene kommentaren. Vet ikke om det er dette du prøver å si, men bevist eller ikke, sier du at urørt natur er verdiløs med mindre den blir en lekeplass? Og nei småbygders mening er ikke å selge seg bit for bit til høyestbydende, for korttids finansiering av sykhjemsplasser. Det er som om småkommuner kun er blitt forvaltere av ressurser bak en disk. Dessverre er dette virkeligheten i den nyliberale patologien vi lever i, men det er ikke slik det bør være. Ingenting vil overleve i lengden på denne måten. Teknisk sett er det kanskje konservativt å ønske bevaring av naturen, men utenfor dette ekkokammeret er det fortsatt ganske radikalt å velge konservering foran grunker.

Er heilt samd i det med handelsboikott, noko eg også skreiv i mitt opprinnelege innlegg. Men, så er det detta prinsippet og det å ta eit aktivt standpunkt. Og det faktum at å handle Devold vil kome med ein emmen smak i munnen for min del. Og det at eg er lei av at ei gruppe så til de grader skal dominere reiselivet i ein region (ikkje minst at dei flyg helikopter over hovudet på ein når ein er i fjellet.. 62° nord) At det verkeleg store slaget står ein annan stad enn ved handlekassa er dog heilt klart! Og heldigvis vert kampen teke. Det er berre å krysse fingre for at regionale mynder sett ein stopp, og at dei igjen ikkje vert overkjørte frå sentralt hald, om det skulle gå så langt.

Foto nedanfor er frå 2016, og ein særdeles fin nærtur på Sulafjellet saman med gode venner. Ein nærtur som kjennes ut som ein "fjerntur", med ei flat "vidde" på toppen, og utsikt mot både ope hav, fjord, spisse tindar og mjukare kystfjell. Eit fjell som er mykje brukt til rekreasjon, av folk i alle aldrar og "kategoriar". I går stemte Sula kommunestyre ja til å bygge ut gondol på Sulafjellet. Om dette ikkje blir stogga høgare opp i systemet, så skal det sprengast fjell og byggast installasjonar. Initativet kjem i kjent stil frå Flakk gruppen, som vitterligen har nok peng frå før. Viktige omsyn til natur og folkehelse skal ein altså sette over styr for at nokre ytterst få mennesker skal tene seg nokre fleire blanke kroner. I tillegg er det ikkje eingong remotely originalt i høve reiseliv. Altså, kor mange sherpatråpper, via ferrata "anlegg", zip lines og gondolar treng ein eigentleg? Vil ein ha naturoppleving i naturen, eller sirkus? Det blir i alle fall ikkje meir Devoldull på meg om det skal farast slik åt med mine etterkomarar sin arv.