Vinnerliste

Kanskje ikke så lurt å si det høyt, men kanskje det burde vært et uoffisielt Fjellforum-treff på Lifjell. Ligger jo tålig sentralt for folk fra store deler av øst- og sørlandet 😛 Burde strengt tatt få pakket sekken og tatt en overnatting der snart, har et par nye telt jeg ikke har prøvd enda.. @sneakyowl Nøyaktig hvor var det du fikk den fisken sa du...?

Det kommer helt an på hva du ser etter. Hvis man liker å ligge under en tarp vil en bivy bag gi beskytte mot insekter, samtidig som den har minimalt med pakkvolum og vekt. Man kan selvsagt lage den like stor som et innertelt, men da øker både pakkvolum og vekt. For noen er dette et riktig valg, for andre går vinninga opp i spinninga 😊 Hva gjelder «tette» bivy bags i feks. goretex vil man oppleve kondens i 9/10 tilfeller. I tillegg vil den som regel veie 600-700 g sammenliknet med 200-300 g for en pustende bivy bag. Og goretex gir betraktelig høyere pakkvolum. Har man en lett tarp på 300-400 g blir totalvekten lik, men kombinasjonen av pustende bivy bag og tarp gir mindre kondens, høyere komfort, lavere pakkvolum og mer fleksibilitet 😊

Ikke noe særlig fan av denne tråden, men tenke jeg må "skryte" litt på meg her. Det var "pose salg" (50 kr pr pose) på den lokale bruktbua her jeg bor og jeg trengte arbeidsklær. Fant to stk arbeidsbukser, en helly hansen og en fra blåklæder. Begge to var ubrukte med lappen hegende på. Fylte to poser med div bukser til en pris av 100 kr. Jaggu fant jeg også en ubrukt bukse fra fjellreven av litt eldre modell med perfekt passform. Har seff sommerkroppen nå, men jeg pleier som regel å ha sixpack på vinteren

Ble Lifjell-action på meg og denne helgen. Riktignok fra Grimås-siden. Ligget syk hele uken i forkant, så det ble ikke lenger tur enn rundt Store Tjorbuvatn/Mørketjønn. Veldig varierende og raskt skiftende vær fra steikende sol til kjempesur vind og kraftige byger. Fiskestanga var med, men etter å ha gått ca 5. meter (mild overdrivelse) på lørdagen etter å ha revet leir bet det jaggu en storkubbe rett på. Da var fiskebehovet fylt for helgen. Det var på tide å lufe "godteltet" igjen. Shape 2 er og blir en favoritt, men jeg kunne tenkt meg å prøve Lite 2 en gang også med mindre fortelt. Med Jervenduken over blir det som jeg har nevnt i andre tråder veldig behagelig å oppholde seg i når sola steker. Nesten litt for kaldt med den sure vinden. Prøvde også ut å bake grove rundtstykker til frokost rett i en nesten ferdig-blandet zip-lock pose. Umiddelbar suksess!

Har man først åpnet for bygging et nytt sted er det kjørt. Hvis det kommer gondol dit følger det restaurant, sykkelløyper, gapahuker, toalettanlegg, forsøpling, slitasje og whatnot. Dermed et av stedene som faktisk bør rykke et godt steg oppover i køen for å få vindmøller, fremfor andre steder hvor naturen forblir mer intakt. Det å «ta hull på» et nytt område natur må sitte uhyre langt inne. Jeg forstår uroen din angående departementet @Tessatroll. Veien til politisk overstyring av forvaltningen er kortest der. Det er forøvrig noe underlig å benevne de som ønsker å bevare naturen konservative. I alle fall i politisk betydning av ordet, for det er fra den siden det er størst vilje til å ofre natur for næringsinteresser..

Om det blir treff så er mitt tips at det bør være ved det vestligste inn-oset til Østre Blomtjønna 😉 Alle tar med en kubbe til fjellet og en kubbe fisk derfra😄

Hvis du er glad i tarp, men ennå ikke har testet en bivy bag, bør du seriøst vurdere å sy din egen. Den er lett, pakkbar gir følelsen av å ligge tettere på naturen. Og myggtett! Og med litt innsats kan du lage din egen Etter å laget flere ulike typer bivy bags har jeg landet på et design som både ivaretar komfort, pakkvolum og vekt. Siden jeg har begynt å selge disse via Aust Gear kan jeg ikke gi bort hele oppskriften, men jeg vil her dele nok til at de som har lyst kan få til noe liknende Jeg jobbet lenge med å skape et design som gir en funksjonell bivy bag, som ser bra ut og som er enkelt å sy. Jeg lot meg sterkt inspirere av Stitchback Gear sin tutorial. Den er tilgjengelig her: https://www.stitchbackgear.com/articles/easy-to-make-bug-bivy Det som er supert med denne oppskriften er at den gir et volum ved å lage en vertikal søm, uten å bruke flere paneler. Her er det kun en overside og underside, hvilket gjør det enkelt å få et godt resultat. En nøkkel for å få fine sømmer er å bruke en fransk søm (French seam) som gjemmer råkantene til stoffet. Jeg gidder ikke sy toppstikning i tillegg. Blant tingene jeg har gjort annerledes fra Stitchback sitt design er å lage en langsgående glidelås som gjør det mye lettere å komme seg inn og ut. I tillegg har jeg gjort bivy bagen bredere og lagt til små bardunfester i hjørnene og på oversiden for å holde stoffet vekk fra ansiktet. Av materialer ville jeg gått for en bunnduk av silnylon på 20-40D, men Tyvek som jeg har brukt bør også fungere fint. Overdelen bør være pustende, og her er en kombinasjon av 20D ripstop nylon og myggnett supert. Kun myggnett er luftigere og supert på varme dager. 2 mm strikk er fint til «barduner». Nål: Microtex 80. Tråd: Gutermann Mara 100/Sew-all.

Har bare bestilt varer én gang derfra. En titankjele. Bestilt 13:30, sendt 13:40, på en fredag! Det tror jeg er en all time high rask behandlingstid ved kjøp i nettbutikk. Pakken kom i postgang, og ble mottatt på mandag. Derfor kun positive erfaringer derfra.

Oslo Sportslager og Sportsnett har godt utvalg av fjellsko. De er spesialister på fjellutstyr.

Bare en liten presisering, Skogadalsbøen er selvbetjent/betjent avhengig av tiden på året man kommer. https://www.dnt.no/hytter/betjente/skogadalsboen/apningstider/ - Flott hytte, anbefaller på det sterkeste. Var der selv i påsken.

Jeg kan i hvert fall signere på at Kongevegen er mye vei og grusvei. Etappen over Filefjell er finest, men det er langt finere turer du kan gå andre steder uten at det må kompliseres så veldig med kjøring hit og dit. Du kan fint gå i DNT-stinett i Jotunheimen uten å være mer eller mindre plaget av "mye" trafikk eller vanskelig navigering. Det er mest inngangstiene til de "første" hyttene du vil treffe mest folk. Videre inn blir det mer spredd og veldig avhengig av vær om du i det hele tatt ser noen ute. Når du er klar for leir går du bare et stykke utenfor sti og finner en fin plass.

Sekken er jeg usikker på, men på Skålahalvøya tenker jeg som alternativ Skålvatna og også Trollvatnet. Tror Skålvatna egner seg best. Man kan kjøre bil opp til vanna og gå derfra i området rundt. På Åfarnes er kanskje området rundt Måsvassbu fint, men det blir mer en "lengre" gåtur.

Lifjell to helger på rad: Søndag 23. Juni: Bare å nyte sola mens man ligger i lyngen og slapper av med flott utsikt oppe ved Øysteinnatten. Sandtjønn: Sauene er nå ute på sommerbeite igjen. Lørdag 29. Juni: Yr meldte bra vær, med bare litt regn en liten periode, men det endte med å veksle mellom sol og regn hele turen. Ble ikke så mye bilder. Øysteinnatten: Lunsj inne under fjellet i ly for regnet. Fin utsikt bort til Øystennatten i lunsjen. Regnbyger på flere kanter..

Jeg har et salig utvalg av alt fra dyrt til billig og det er ganske klart at de billigste har fin funksjon, men får raskere hull og slitasje. Men det var en fin måte å få et stort utvalg til alt av unger og turvenner en gang i tiden da vi bestilte et lass i forskjellige størrelser fra "Ali". Sånn ca en gang i året tar vi en liten gjennomgang av dem og blåser dem opp og markerer evt hull, de fleste greit synlig om man ser inn i dem mot en lyskilde. Så tetter vi dem med tear-aid eller lignende. Da får også de med mindre motstandskraft et lengre liv. Så bruker jeg dem litt etter hva som skal være oppi. Kamerautstyr sikrer jeg som regel med de tykkere og kraftigere posene, mens turkjøkken gjerne går i en som har fått ødelagt lukkemekanisme osv....

Ja, nettopp! Moody mare er så for hest. MEN er dette en "fysiologisk" BA oppgave i kosttilskudd for at hundene skal få det bedre??? Og bedre for hva??? Eller er det snarere en oppgave i markedsføring?? Mistenker det siste. Elgen

Spontantur til Storsanda. Madammen fikk omgjort en telttur til hyttetur for litt siden og siden telttur ved sjøen har vært på ønskelisten en stund så tok vi en kort-helg da det var spådd kuling og nedbør fra lørdag kveld. Så det ble båt ut fredag etter jobb med sekk og telt og retur lørdag ettermiddag. Det ble slappet av litt, tatt litt bilder av faunaen, spasert barbeint i sanden og kost oss med litt tørket reinhjerte som tursnack:

Hva med å starte på Gjende, f.eks Gjendebu og følge merket DNT sti gjennom landskap med mektige tinder, via den selvbetjente hytta Olavsbu, og ned hele Utladalen med øvre Årdal som siste stopp. Da er det i alle fall grei forbindelse med kollektivtransport til startpunkt og hjemreise. Jeg har planlagt denne turen iløpet av sommeren. Kanskje @Gabs88, som er lokalkjent, har synspunkter på denne turen?

Kan ikke skryte av kollektivtilbudet. Men du kommer deg rundt. Men du har også feks Tindevegen og Sognefjellet, området rundt Tyin og Eidsbugarden eller Snøveien i Lærdal som er fantastisk flott, der går det ingen busser. Hvis jeg selv skulle ha opplevd området hadde jeg gitt blanke i Kongeveien, tatt med bilen, kjørt rundt og tatt dagsturer fra bilen. Da får du uten tvil opplevd mer både variasjon og fine turer. Forøvrig fungerer apper som UT, HVOR og Varsom utenfor mobildekning. Du kan laste ned kart til appene og GPS fungerer fint så du trenger ikke nødvendigvis kompass for å navigere utenfor veien.

Det ble en lengre tur den dagen enn planlagt. Planen var å ta en rolig natt på Langavatn og så gå nedover og «hjem» til Blåfjellenden på morgenen. Det ville bli litt travelt neste morgen. Det var et eller annet med en fødselsdag og broderen, som er født samme dag som meg. Det ble en time og vel det i sola framfor Langavatnhytta. Sola forsvant etterhvert, og jeg trakk inn for å finne frem lesestoff. Siden klokka ikke var tre enda, ventet jeg ikke andre folk før om noen timer. Da rant det inn med folk. Det var en gjeng fra Turistforeningen som skulle gjøre en innsats. Dugnadgjengen insisterte på at hytta bare var for de, og at jeg måtte finne en annen løsning. Selv annekset ville komme i bruk... Dette stemmer så avgjort ikke med mine tanker rundt tilgangen til Stavanger Turistforenings hytter. Det skal ALTID være plass til de gjestene som kommer. Jeg har selv sovet på bare gulvet i kjøkkenet en gang det var virkelig fullt på Blåfjellenden. Nå er det ikke stort mer en tre-timers tur ned til Blåfjellenden, men jeg var langt fra sikker på om en gammel gubbe som meg kunne, eller burde, gå sek- syv timer på en dag, med tung sekk. I hvert fall tyngre enn det jeg er vant med. Siden gjengen mente jeg ikke hadde noe på hytta å gjøre, selv om jeg en del ganger selv hadde vært med på dugnader, så ble det til at jeg pakket sekken. Etter en prat med kjentfolk, for det var selvsagt kjente i gjengen, gikk jeg nedover mot Rundevatn. Som nevnt er ikke turen på mer enn tre timer, det burde gå greit å komme seg ned til Blåfjellenden, men det er ganske lenge siden jeg har gått så pass lang på en dag med tung sekk. Nå er denne turen nedover ikke spesielt krevende, selv om det nesten er umulig å komme over myrene i Blåstøldalen uten å bli våt og skitten til knærne. Det gikk i hvert fall helt greit å komme ned til Rundevatn, som alltid har blitt regnet som et godt fiskevann. Fra der går stien oppover, ikke hele turen er flat eller nedover. I bakken kunne jeg kjenne at det ikke skulle så mye til før pulsen kom opp. Bakken ble tatt i rolig tempo. Fra kanen opp i høyden er det god sikt nedover mot Blåstøldalen. Nå var sola godt gjemt bak mørke skyer, men utsikten er bra selv i overskyet vær. Ett stykke før skaret over mot selve Blåstøldalen kom jentene fra Sandvatn ruslende. Vi møttes omtrent halvveis mellom Blåfjellenden og Langavatn. Etter at jeg hadde gått omtrent en og en halv time nedover. Jentene hadde like lenge til Langavatne og en god time i tillegg tilbake til bilen. Ved bekken i Blåstøldalen, ble det en pause, før jeg krysset slettene og myrene og over til andre siden. Blåstøldalen var et flott sted for å hente for til vinteren og det var stølsdrift her lenge. Husene – noen små bygninger – sto til omtrent krigen, men i dag er det bare rester etter murene. Videre nedover Blåstøldalen kunne jeg kjenne at det hadde vært en dag med mange timer på beina. Det ble litt sparking i steiner og forsiktige nedoversteg. Innspurten mot Blåfjellenden gikk litt på viljen. Jeg var egentlig positivt overrasket. Turen hadde gått ganske flott. Det hadde ikke vært problemer, selv om det nok gikk litt smått på slutten. Det var kjekt å vite at jeg faktisk enda kan klare en lang dagstur. På hytta ble det en stund på benken før jeg igjen så syn på å lage mat og sjekke om det var andre på hyttene. Jeg ble ikke alene den natta, hvor det var lyst og flott vær. Jeg så fram til en ny flott morgen på Blåfjellenden.

En flott tur i godt vær. Da jeg var ute tidlig på morgenen var det vindstille og blå himmel. Jeg hadde håpet det skulle være like flott vær da jeg sto opp til frokost. Det var fortsatt stille, men skyet, og ikke fullt så varmt som kvelden før. De andre på hyttene tok ut tidlig, og selv om jeg som vanlig både kostet opp støvet og vasket gulvet, var klokka ikke mye over ni da jeg var klar for å ta mot Langavatn. Dette er en tur jeg har gått en del ganger, og som oftest – etter den første turen – fra Lortabu og opp til Langavatn på dagen. En lang dagsetappe, men som vanligvis gikk greit. Tre jenter, som hadde kommet sent ned fra parkeringsplassen på veien før Langavatn, ville tilbake til bilen den dagen. Ikke over Strålausheia som meg, men først mot Blåfjellenden, så opp Blåstøldalen og videre til Langavatn og parkeringsplassen. Jeg regnet med at dette ville ta jenten omtrent ti timer. En virkelig god dagsmarsj. Jeg skulle «bare» over Strålausheia til Langavatn. En tur som tidligere var satt opp som en tre timers tur, men som nå er en fire timers tur. Turen er egentlig ikke så lang, men det er en god del bakker opp og ned, og terrenget er ikke lett. Første delen av turen går fra hytta og til stidelet mot Børsteinshytta i Halvfardalen. Det er 100 høydemeter opp, og ikke mange kilometerne, men det tar tid. Antatt tid har vært er time på dette stykket. Jeg har gått her noen ganger, og aldri klar det på en time, men ikke mye over heller. Omtrent halvveis fra hytta til stidelet, går stien rundt en liten topp opp og ned noen bratte kneiker. På tross av at dette er en plass jeg kjenner til, og som jeg har rotet det til tidligere, klarte jeg igjen å miste stien, men så vardene oppe i bakken. Jeg får skylde på fonna som lå over stien et stykke.... Fra stidelet går stien videre og opp en lang og seig bakke til Strålausheia. Her hadde jeg god nytte av gammel erfaring og fikk i meg noe drikke i bekken i bunnen av bakken. Det er ikke mye bekker oppe på heia. Heia heter Strålaus av gode grunner. Her er det fjell og stein som dominerer. Det er litt grønt inne i mellom, men ikke nok til mange sauer. Heia byr på et praktfullt skue ut over små og store topper, som nesten alle ligger på mellom 1000 moh og 1200 moh. Selve toppen av heia er på 1136, mens toppen som har navnet etter heia og ligger helt ute mot Langavatn er på 1142 moh. Det hadde ikke gått lett, men greit å komme opp i høyden. Sekken var fortsatt tung og jeg tok det litt med ro i de lengste bakkene. Oppe i høyden ble det pause og jeg fant fram telefonene. Hillenuten i Sirdal, viste godt med sin sender mot øst, og gav god kontakt. Bakkene nedover fra Strålausheie, er stor sett greie, og ga anledning til å tenke på neste «problem». Det er slik med erfaring at det på mange måter er greit å ha med seg, men det gir også grunnlag for å kunne bekymre seg for mulige problemer lengre framme. Det var mye snø oppe i høyden og i bakken nedover måtte jeg krysse over fenner som var større enn det jeg vanligvis har krysset her. I et lite skar går stien over en bekk som renner ut i Blesevatn. Det har noen ganger ligget en fonn nettopp over stien her. Med bekken fossende under... Fonna var på plass, og jeg så ikke muligheter til å gå rundt på noen enkel måte, og krysset over. Med bare lette tanker og med bruk av stokken til å teste om det skulle være «hull» i den nok så faste snøen. Det var med en viss lettelse jeg tok fatt på den siste bakken oppover før jeg – over toppen - kunne se hytta et god stykke lengre ute mot Langavatn. Klokka var ikke mer enn omtrent et, da jeg kunne sette meg ned i solsteiken og ta en god pause, med mat og te. Det skulle egentlig bli greit å få en natt på hytta før jeg fortsatte nedover mot Blåfjellenden.

Jobber rett ved Østmarka, og gikk planløs tur for å spise middag. Traff perfekt med været, begynte å regne like før suppa var kokt ferdig. 😋. Siste bit av turen var å krysse Groruddalen, og gikk forbi noen skulpturer ved Furuset, og kunne ikke dy meg... jeg viste at her ville de bli kunst (subjektivt sett). Har fått dilla på "Impressive art"-funksjonen, og synes selv jeg har jeg et øye for kule ting.

Det TS opplever er en av grunnene til etableringen av NOTS.