Vinnerliste

Hvis du er glad i tarp, men ennå ikke har testet en bivy bag, bør du seriøst vurdere å sy din egen. Den er lett, pakkbar gir følelsen av å ligge tettere på naturen. Og myggtett! Og med litt innsats kan du lage din egen Etter å laget flere ulike typer bivy bags har jeg landet på et design som både ivaretar komfort, pakkvolum og vekt. Siden jeg har begynt å selge disse via Aust Gear kan jeg ikke gi bort hele oppskriften, men jeg vil her dele nok til at de som har lyst kan få til noe liknende Jeg jobbet lenge med å skape et design som gir en funksjonell bivy bag, som ser bra ut og som er enkelt å sy. Jeg lot meg sterkt inspirere av Stitchback Gear sin tutorial. Den er tilgjengelig her: https://www.stitchbackgear.com/articles/easy-to-make-bug-bivy Det som er supert med denne oppskriften er at den gir et volum ved å lage en vertikal søm, uten å bruke flere paneler. Her er det kun en overside og underside, hvilket gjør det enkelt å få et godt resultat. En nøkkel for å få fine sømmer er å bruke en fransk søm (French seam) som gjemmer råkantene til stoffet. Jeg gidder ikke sy toppstikning i tillegg. Blant tingene jeg har gjort annerledes fra Stitchback sitt design er å lage en langsgående glidelås som gjør det mye lettere å komme seg inn og ut. I tillegg har jeg gjort bivy bagen bredere og lagt til små bardunfester i hjørnene og på oversiden for å holde stoffet vekk fra ansiktet. Av materialer ville jeg gått for en bunnduk av silnylon på 20-40D, men Tyvek som jeg har brukt bør også fungere fint. Overdelen bør være pustende, og her er en kombinasjon av 20D ripstop nylon og myggnett supert. Kun myggnett er luftigere og supert på varme dager. 2 mm strikk er fint til «barduner». Nål: Microtex 80. Tråd: Gutermann Mara 100/Sew-all.

Som nasjonalparkforvalter bruker jeg mye tankevirksomhet på dette med ferdsel og friluftsliv. - Hva har det å si for dyreliv at folk går toppturer med lupine-lykter? Dagaktive dyr trenger natta til å spare energi. - Hvordan går det med vadefugler og fjellender når flere og flere skaffer seg packraft og kano? - Når man annonserer internasjonalt om Nordlandsruta, hvordan skal trykket på enkelte DNT-hytter håndteres? - Har "ultralight-bevegelsen" åpna for at fjellene brukes på nye måter? - Hvorfor skal man ta én million hensyn til villrein, mens tamrein (som egentlig er ganske vill) skal håndteres som sau? De har akkurat samme økologiske funksjon i fjellet. - Hvordan påvirkes naturen av fatbike, el-sykkel, kite og andre hjelpemidler som gjør at vår rekkevidde øker drastisk? Slik kan tankene svirre, særlig under kjøreturen hjem. Nye ting, nye trender, det ukjente. Jeg må understreke at jeg også gjør flere av punktene over, så jeg vil ikke moralisere mellom rett og galt. Selv om denne merkelige turen til Nordlandsruta strider mot alt jeg står for, så er det ikke noe som bekymrer meg nevneverdig. Samme med guidede fotturer og aktiviteter som egentlig bare er en ny struktur på noe som allerede finnes. Det er jo helt ordinære fotturer som gjennomføres. Hadde turen tatt 200 deltakere ville jeg sett annerledes på det. Dette er ikke noe annet enn en vennegjeng på tur, som ikke gidder å bære sekk.

Trangia på gass er jo ganske idiotsikkert.

Vakre bilder!, triste nyheter

Frykt for ting som utgjør en stor fare er bare sunt og fornuftig, det holder oss i live. Frykt for ting som sannsynligvis ikke er farlig for oss er irrasjonelt og stjeler kun energi og livskvalitet. Dette havner dessverre i kategori 2, soleklart. Kjangsen for hjertestans når som helst er større enn kjangsen for å bli truffet av lynet. Så om du ikke har en konstant redsel for hjertestans, er det heller ingen grunn til å være redd for å bli truffet av lynet egentlig. Det er også relativt lett å redusere risikoen for å bli truffet av lyn med 99,99%. Og det er å unngå å være høyeste punkt på store åpne flater under tordenvær når det er lynaktivitet, uten at det er andre topper eller trær rundt omkring. Men selv da er kjangsen for å bli truffet av lynet ufattelig liten. Lyn fra klar himmel skjer ikke, og man både hører og ser tordenværet når det er på vei, så man har jo rikelig med tid til å vandre inn til ett tryggere område. Man lever bare èn gang, og frykten din for lyn reduserer livskvaliteten din. Du har all grunn til å kunne legge fra deg frykten, uten at du blir utsatt for noen risiko. Men hvis man har en så sterk frykt, for noe som har så ufattelig liten risiko for å inntreffe, så er det egentlig tema for en lege/psykolog. All mulig ukvalifisert rådgivning på Fjellforum kan jo øke frykten, om man ordlegger seg feil.

Ser noen butikker online og ellers har salg av div Stove kits og burners ect. Så lurte på hvilke merker\modeller samt hva folk anbefalte for matlaging? (Vil Campe mye solo, nå og +1).

Tja. Er vel ikke så mange som er større et Trangia sett? Har sikkert 8-9 forskjellige løsninger, primuser og brennere i boden. Ingen tar mer plass en Trangiaen

Vel, jeg har personlig vært gjennom alt for mange brennere og oppsett i min friluftskarriere, og Trangia kommer alltid ut på topp som den beste kandidaten. Ja, skal du campe mye på vinter eller langt under null, er det fordelaktig med en bensinbrenner. Men dette kan du kjøpte utenom. Pakkstørrelse, robusthet, vindbeskyttelse og alt i alt er det ingen som slår Trangia for min del. Det er rett og slett det ultimate turkjøkken. Merk deg at alle panner med slike radiator riller som jetboil, primus har noen osv er helt crazy når det kommer til å genere CO om du ønsker å lage mat inne i telt. Derfor unngår jeg dette som pesten. Den lille ekstra effekten det gir, er langt ifra verdt det når det kommer til risiko for CO (i telt)

Kommer veldig an på. Skal du på lange turer, korte turer? Skal du bare koke vann for frysetørket mat eller liker du å kokkelere biff eller selvfisket fisk? Skal du bare ut på varme dager eller skal kokeapparatet også brukes for å varme et vintertelt? Vil du kose deg til kvistbrenner eller høre «jetmotoreren» fra en bensinbrenner? Gjør det ikke noe om kokesettet er tungt og tar masse plass i sekken eller ønsker du Ultralight? Som du skjønner så spiller mange faktorer inn. Hvis du kan fortelle litt mer om tenkt bruk så tenker jeg det vil være lettere å gi et konkret tips eller råd

Nå er ikke alt fritt frem? Anlegg over viss størrelse både i sum mv. skal konsekvensutretes. Husker ikke regelverket presis lenger. Hva sir Fylkets miljø avdeling?

Helt enig med deg her - og det ergrer meg ettersom jeg er godt fornøyd med flere produkter i skapet hjemme fra nevnte produsent. Jeg leste ett intervju med eieren av Flakk-gruppen, og det er tydelig at fokuset var rettet mot vel bemidlete turister som betaler for å få dekket bord. Svett utendørs-opplevelse står nok ikke på planen der i gården. Da er gondol mitt i blinken, om man ikke skulle fraktet alle turistene til fjells med helikopter. Og turminner slik dine bilder viser blir en saga blott.

Kjem an på kva delar av tilrettelegging ein snakkar om då. TS nevner fleire variantar. Har store problem med å skjøne korleis gondolar og sherpatråpper skal betre folkehelsa. Visuell forsøpling, støy og vonde knær derimot. .. Edit; gløym min kommentar. Eg trudde eg var i ein annan tråd. Sorry! Forum og telefon er ikkje alltid heilt godt.

Er heilt samd i det med handelsboikott, noko eg også skreiv i mitt opprinnelege innlegg. Men, så er det detta prinsippet og det å ta eit aktivt standpunkt. Og det faktum at å handle Devold vil kome med ein emmen smak i munnen for min del. Og det at eg er lei av at ei gruppe så til de grader skal dominere reiselivet i ein region (ikkje minst at dei flyg helikopter over hovudet på ein når ein er i fjellet.. 62° nord) At det verkeleg store slaget står ein annan stad enn ved handlekassa er dog heilt klart! Og heldigvis vert kampen teke. Det er berre å krysse fingre for at regionale mynder sett ein stopp, og at dei igjen ikkje vert overkjørte frå sentralt hald, om det skulle gå så langt.

Jeg så Veronica Skotnes sitt innlegg om dette på Instagram. Det er riktig at Flakk-gruppen står bak, de eier også Devold. Er usikkert på om det å unngå å kjøpe Devoldprodukter vil ha særlig påvirkning på denne saken, Flakk-gruppen satser tungt på reiseliv og Devold er bare en av flere ting de har investert i. Skal man påvirke her må man sørge for at kommunestyrets vedtak blir påklaget opp til Statsforvalteren og gå den veien.

Jeg ville ikke gått ut av teltet for å vifte rundt med teltstenger midt på natten. Er det fare for torden, plasser teltet lavt i terrenget. Ikke la fiskestenger stå opp langs teltet, men legg de ned litt unna teltet.

Jeg er ganske trygg på teltet tøler mer vær enn jeg er villig til å sove ute i. Vurderte Staika også, men det skal jo tåle alt. Landet derfor på at Allak er mer enn solid nok for meg. I dårlig vær blir det nok stort sett bare meg i det, men kjøpte Allak 3 for litt mer fleksibilitet for bare 300 g ekstra.

Nå har jeg kun teltet om vinteren med tunnelltelt, men jeg ser for meg at kuppeltelt (med mindre fortelt) gir deg ganske mye mindre muligheter/plass til å lage kuldegrop og "innrede kjøkken" i forteltet. En annen ting som har med plass å gjøre: Siden man gjerne oppholder seg mer inni teltet samt har mer klær og utstyr om vinteren er stort nok telt desto viktigere. Jeg stortrives alene i mitt Spitsbergen 3P om vinteren, og måtte nok hatt en ganske annen disiplin mtp å holde det ryddig hvis man skulle vært to stk der inne..

Allak tåler litt uvær, det er det ikke noe tvil om. Siden det også er klipsbasert og ikke hele stangkanaler burde det ikke være en umulig oppgave å sette opp teltet i mye vind heller. Mye avhenger nok på deg og hvor godt du setter opp teltet, og ikke faktisk teltet. Om du ikke har vært på veldig ruskete turer før kan jeg anbefale å dra ut når det først er meldt litt dritt og mye vind og test hva teltet er godt for. Velg i så fall camp med omhu. Kanskje ikke flere mil inn på vidda, men heller en kort tur fra bilen eller en hytte om alt skulle gå skeis Da får du hevet komfortgrensen din med teltet, siden du ved senere faktiske turer inne på fjellet vet i praksis hva det er godt for og har taklet tidligere. Eventuelle svakheter i oppsett eller teltet blir man også fort oppmerksom på.

Takk for det! Likka ble hentet som omplasseringshund fra en herremann ved navn Kjell Harald Myrseth. Han la ifm Covid-19 ned sin virksomhet "Trappers Farm" der han brukte grønlandshunder ifm småskala reiselivsvirksomhet. Samboeren overtok da Likka. Valpen Skodde kjøpte vi fra den vesle oppdretteren Tesca Arctica Polar på Valdres. Kjempegod erfaring, seriøs drift, gode linjer. Bare godord å si. Han har både FB og Instagram-side.

Jeg har sittet i styringsgruppa for Nordlandsruta så jeg er kanskje inhabil (har ikke hørt om dette prosjektet før nå), men jeg klarer ikke helt å se problemet med dette sammenliknet med mye annet organisert turvirksomhet som arrangeres i fjellet. 1. Det skjer i en tid på året når naturen er relativt robust 2. Det skjer langs en etablert turrute (Nordlandsruta). 3. Det er begrenset til seks personer. Hva med ti på topp? Trimpostkasser? Stolpejakter? Det genererer jo flere tusen besøkende inn i nye områder, der det knapt finnes stier, gjennom hele forsommeren og høsten. Viktig folkehelsetiltak. Mye værre for naturen. DNTs fellesturer kan også ha langt flere deltakere, og sånn sett føre til mye større slitasje og forstyrrelser. Uten å skape en whataboutism/hva er verst diskusjon (ikke poenget her), så synes jeg det er viktig å poengtere hvor lite omfang det er snakk om her. Det er bedrifter som har mer omfangsrike teambuilding-turer. Ja det er uvant, men det er det fryktelig mye annet organisert turvirksomhet som er. Og folk går jo tross alt på føttene. PS. Jeg ville aldri meldt meg på noe slikt. Det stritter imot alt som jeg liker med friluftslivet.

Det vil jo begrense seg selv i forhold til lønnsomhet, og det vil jo også reguleres av markedet. Er folk villig til å betale for noe slikt, så gjør de det, og de kommer seg ut, får en god opplevelse og kan leve resten av året på det. Blir det for mange, eller for dyrt, så sparker de bena under seg selv. Slik er det med all business. At man ikke har noe til overs for slikt, kan jeg forstå, men jeg ser også behovet for de som ikke kommer seg ut på tur uten å betale for det (om det gir mening)

Vel, la oss prøve å snu dette litt på hodet, fjerne elementet at noen faktisk er kløktige nok til å tjene penger på et marked som faktisk er der. Vi kan alle være konservative og sitte hjemme i sofaen å fordømme, peke finger og være bedrevitere. Men hva om vi tar høyde for at overvekt, mental halse og behovet for å få folk ut i natureren er økende, vi snakker alarmerende tempo og om dette er hva som skal til for at folk finner inspirasjon, glede og start lyst til å komme seg ut. Ja, kjør på sier jeg. Enda mer av dette. Vi som faktisk "kan" dette, vet jo akkurat hvor vi skal holde oss unna.

Viktig tema. Det er alt for mye tilrettelegging. Det å gå fra dalbunnen med busstopp og togstasjon med lavlandsvegitasjon til høyfjell med begrenset snaufjellsvegitasjon og se alle naturtyper imellom er uinteressant for de fleste. Bilveg inn i fjellheimen må det være, helst gratis. Bil til tilrettelagt sykkelveg med pukk og singel så det går fort og komme ned til ny shuttlig opp på fjellet. På ein kveldstur etter jobb kan jeg glede meg over alle naturtypene, fossefall, fugler og dyr på tur fra 150 til 1100 moh og ned igjen. Turfolket vil kjøre fram til Sherpatrappa og mestre toppen. Trist utvikling!

Dette er kanskje det jeg bekymrer meg mest over når det kommer til slike turer, de blir lagt til noen av de beste områdene så blir hyttene folk skal sove på bygd der folk nå setter opp telt, feks i nærheten av innløp og utløp på gode fiskevann. Da får man ikke lov til å sette opp telt der lengre. Men det kan også resultere i Lofoten situasjoner hvor turistnæringen pusher på for at man ikke skal få lov til å sette opp telt i det hele tatt. Når slike ruter først er i drift så vil det fort bli slik at de som drifter rutene ser på de som ikke deltar og tenker at de er gratispassasjerer. Da er veien kort til lokal lobbyisme for å få innført camping og teltforbud. Slike organiserte aktiviteter kan ofte rett og slett føre til innskrenkninger i allemannsretten.

Jeg har to Katabatic-quilter og er veldig fornøyd. Jeg synes quilt er veldig mye mer behagelig enn pose siden jeg rører en del på meg og setter pris på friheten. Til ordentlige vinterforhold er nok pose å anbefale, da bruker jeg en Western Mountaineering. Hvis man er i tenkeboksen synes jeg også Feathered Friends Flickr er utrolig bra. Den kan man lukke som en pose og også bruke som quilt.

Nei, jeg ser mange driter 100-0 i om de får litt sot på hendene og alt de tar i eller så bruker de slike tøffe influencer hansker som er i vinden om dagen. Jeg prøver å unngå mest mulig eksponering for sot/røyk og ser bare fordeler med å unngå ekstra eksponering.

Husker godt da min far surra fast svartovnen på berganssekken og gikk opp. Da var jeg 12-13 år. Ovnen må ha veid godt over 50 kg om ikke over 60 kg. Svart vedovn i støpejern type hytteovn med 2 stekeplater. Både gubbe og ovn kom opp og sekken ble brukt i 30 år til. Så den tok ikke skade av lasset. Tore

Foto nedanfor er frå 2016, og ein særdeles fin nærtur på Sulafjellet saman med gode venner. Ein nærtur som kjennes ut som ein "fjerntur", med ei flat "vidde" på toppen, og utsikt mot både ope hav, fjord, spisse tindar og mjukare kystfjell. Eit fjell som er mykje brukt til rekreasjon, av folk i alle aldrar og "kategoriar". I går stemte Sula kommunestyre ja til å bygge ut gondol på Sulafjellet. Om dette ikkje blir stogga høgare opp i systemet, så skal det sprengast fjell og byggast installasjonar. Initativet kjem i kjent stil frå Flakk gruppen, som vitterligen har nok peng frå før. Viktige omsyn til natur og folkehelse skal ein altså sette over styr for at nokre ytterst få mennesker skal tene seg nokre fleire blanke kroner. I tillegg er det ikkje eingong remotely originalt i høve reiseliv. Altså, kor mange sherpatråpper, via ferrata "anlegg", zip lines og gondolar treng ein eigentleg? Vil ein ha naturoppleving i naturen, eller sirkus? Det blir i alle fall ikkje meir Devoldull på meg om det skal farast slik åt med mine etterkomarar sin arv.