Vinnerliste

Som nasjonalparkforvalter bruker jeg mye tankevirksomhet på dette med ferdsel og friluftsliv. - Hva har det å si for dyreliv at folk går toppturer med lupine-lykter? Dagaktive dyr trenger natta til å spare energi. - Hvordan går det med vadefugler og fjellender når flere og flere skaffer seg packraft og kano? - Når man annonserer internasjonalt om Nordlandsruta, hvordan skal trykket på enkelte DNT-hytter håndteres? - Har "ultralight-bevegelsen" åpna for at fjellene brukes på nye måter? - Hvorfor skal man ta én million hensyn til villrein, mens tamrein (som egentlig er ganske vill) skal håndteres som sau? De har akkurat samme økologiske funksjon i fjellet. - Hvordan påvirkes naturen av fatbike, el-sykkel, kite og andre hjelpemidler som gjør at vår rekkevidde øker drastisk? Slik kan tankene svirre, særlig under kjøreturen hjem. Nye ting, nye trender, det ukjente. Jeg må understreke at jeg også gjør flere av punktene over, så jeg vil ikke moralisere mellom rett og galt. Selv om denne merkelige turen til Nordlandsruta strider mot alt jeg står for, så er det ikke noe som bekymrer meg nevneverdig. Samme med guidede fotturer og aktiviteter som egentlig bare er en ny struktur på noe som allerede finnes. Det er jo helt ordinære fotturer som gjennomføres. Hadde turen tatt 200 deltakere ville jeg sett annerledes på det. Dette er ikke noe annet enn en vennegjeng på tur, som ikke gidder å bære sekk.

Takk for mange gode innlegg. Jeg vet jo at alt var bedre før Samtidig innrømmer jeg at jeg sitter litt i glasshus for jeg har nok selv også tilrettelagt for turer eller skånet naturen for slitasje med noen planker i de verste myrene. Det er den kjøringen av bagasjen og betalingen for noe som man egentlig enkelt kan klare selv som er vanskelig for meg. Når jeg startet med friluftsliv gikk jeg hvor jeg ville bare ved å se i kart. Skjønte aldri den der hypen med å merkede ruter og fikk ofte høre "der er det ikke mulig å gå", men det var jo fremkommelig. Spesielt i Lomsdal Visten er det mye uland. Mange av de stedene jeg gikk den gangen har jo etterhvert også blitt gått av mange flere. Problemet for meg er kanskje å si eller se hvor grensen skal gå. Det er ingen menneskerett å gå Nordlandsruta, og jeg tenker vel at de aller fleste skulle kunne klare å planlegge en slik tur og gjennomføre den med enkelhet - spesielt akkurat her hvor de går fra gård til gård mer eller mindre. Men så klart veldig enkelt å få et firma og betale for alt rundt dette - ser det og min kritikk er helt sikkert surmaget. Det vi ser er bare en del av en langsiktig utvikling der mer og mer må være tilrettelagt, og aksepten for dette stiger i samfunnet.

Langhåret bicolor Schafer

Jeg ser ikke noen åpenbare problemer med det som gjøres her, og er enig med @dede og @ingen87 . I dette begrensede tilfellet er det stor sjanse for at den positive effekten av å få folk opp av sofaen og interessert i natur er større enn den tilsynelatende begrensede negative belastningen på naturen. Der jeg deler @Kjell Iver sin skepsis er ifht. utvikling over tid. Hvor mye tilrettelegging må vi forvente oss i fremtiden hvis disse tiltakene blir populære? Og jeg er litt bekymret ifht. hvor behovet kommer fra. Vi er ikke så innmari late og feite. Greit nok at det er flere overvektige enn for noen tiår siden, men når jeg ser meg rundt så ser jeg utrolig mange spreke mennesker som over hodet ikke trenger ett slikt tilbud for å komme seg ut i naturen eller komme seg i form. Jeg er litt redd for at vi i dag i stadig større grad forholder oss til "eksperter" i alt vi gjør. Vi er nesten der at det er i ferd med å gå fra å være en uvane til noe som forventes. Finne ut av ting selv kan være farlig. Og det er det jo. De første turene i fjellet hadde ett tilsnitt av ungdommelig overmot og en god porsjon flaks, men sånn skal det være. En skal ikke ta overmotet fra ungdommen (eller andre), det bor mange fine opplevelser og selv-utvikling der.

I dag ble det en liten vandring på Dovrefjell. Parkerte på andre siden av E6 mot Fokstugu. Ved bilen og en stykke oppover var det mye fluer, men de ble heldigvis borte. Hadde opprinnelig planlagt en heldagsvandring, men endte opp med en betraktelig kortere tur. Var innom Knatten og Blåhøe, + Vesleblåhø på vei ned. Varden på Blåhøe. Fra Blåhøe, mot Knatten på venstre side. Rondane i bakgrunnen. Fluene kom tilbake på vei ned, og da økte tempoet mitt også. Lengde var trolig rundt 14-15 km, brukte ca 4. timer.

Jack Russelen Sølvi. Hun er en diva, som ikke alltid har lyst til å gjøre så mye. Er veldig glad i det gode liv med varme og komfortabelhet. Men, når vi kommer ut i skogen så våkner hun til. Nysgjerrig og skal lufte på alt. Bekker, bruer, elver begynner å gå veldig lett. Ikke vært god på å ta pauser, men dette kommer seg også sakte men sikkert. Telt har vi ikke prøvd, men så lenge hun får ligge inne i teltet med meg, så vil jeg tro dette går helt fint. Bare jeg er i nærheten, så er hun fornøyd.

Den lokale Stolpejakten har noen turer innimellom som virkelig er noen gode korte turer på eftan etter jobben. Bikkja må luftes, og blir litt lei de samme turene dag etter dag. Vått i skogen, så godt med gode sko. Ikke noe stor ekspedisjon, men hverdagsfriluft som gir energi. Og, godt å være alene i skogen med Sølvi (Bikkja) C2075769-1160-4022-B602-41714C9D9348.MP4

Var en tur til Ekkertinden som ligger mellom Oppdal og Sunndalsøra. https://ut.no/tur/1113567/fottur-til-ekkertinden-1189-moh-fra-gjra/kart#11.7/62.5738/9.1092

Etter første natt ute i nytt telt er konklusjonen klar - et perfekt telt for meg. Jeg er ufattelig glad for at jeg ikke kjøpte enmannstelt. Det ville uten tvil blitt klaustrofobisk. Og hvor skulle jeg hatt tingene mine? Dette teltet har god plass til meg samtidig som jeg kan ha alt av klær og ting og tang liggende ved siden av meg. Sekken havner i det ene forteltet, og sko og annet utstyr i det andre. Jeg er som sagt 203 cm og bruker opplåsbart liggeunderlag fra Amok som måler 220 cm og sikkert 10 cm i høyden. Jeg kunne allikevel ligge helt rett uten å berøre teltet. Om noe kanskje tærne såvidt var bortpå innerteltet, men jeg sover uansett aldri i maks strekk. Teltet var lett å sette opp, og luftingen fremstod som god. Det var relativt bløtt der jeg slo opp teltet uten at det på noe tidspunkt ble vått i teltet. Det regnet også mer eller mindre hele natten, men det var ingen kondens å spore. Nydelig første natt ute i nytt telt. Gleder meg til neste runde.

Flotte hunder! Hvor fikk dere de fra? Bor selv i Hamarøy i Nordland og planlegger anskaffelse av grønlandshundvalp neste år.