Vinnerliste

Under helgens tur til Finnmarks nordligste furuskoger så gikk det plutselig opp et lys ifht at det ikke bare går an å ta bilder av furuskogens innbyggere, men ganske "spennede" bilder av furuskogen i seg selv...

Det er mulig å fiske i dagevis uten å få fisk, og det er mulig å få fisk på hver tur. Det handler om kunnskap og forståelse av de ulike fiskenes adferd. Et kart hjelper lite hvis du ikke vet hvordan du fisker etter de ulike artene. Jeg vil råde deg til å snakke med lokalkjente dit du kommer. Ikke bare om gode fiskeplasser, men også hvordan du bør fiske (hvilket dyp, med hva slags agn, hvordan du skal sveive inn, om dag- eller nattfiske er best..)

Heisann. Siden Norge i utgangspunktet "bare" har vest kyst. Så heter ikke de områdene du nevner vest kysten. Du vil reise i områder som kalles trøndelag kysten, Nordlands kysten, Troms og Finnmark. Vestlandet som det så fint heter med sin kyst er en del lengere sør. Men, som andre her påpeker så kan du nesten uten unntak fiske hvor som helst i havet. Skal du fiske innlandsfisk så må du ha fiskekort. Kan tipse om appen "fisk her" som kan gi deg tips om fiskeplasser langs kysten. God tur 😀

@Vidole: Slik jeg forstår lista di så er dette en liste over alt du har av utstyr og så setter du på antall du tar med for hver tur: Ryggsekk, Osprey 105 ltr: Sikkert en god sekk, men har du plass til 105 ltr så blir det ofte for fristende å ta med for mye... Multiverktøy: Her kommer det litt ann på hva tiltenkt bruk er. Men en Victorinox SD Classic veier 21g, har en liten kniv og saks + pinsett. Jeg ender ofte opp med å bruke saksa til å åpne drytech og pinsetten til flått eller flis. Skal du fiske trenger du selvfølgelig litt mer kniv, men for en sommertur trenger ikke jeg multiverktøy. Ca 150-300g å spare her¨ Pakkposer vs søppelsekk: Pakkposer er bra for å organisere innhold, men ikke så effektivt på utnyttelse av volum og vekt. En stor søppelpose (tykk/slitesterk) i hovedrommet av sekken for deretter og bare stappe alt ned i => utnytter hver cm3 av sekken. Sovepose og annet du vill være ekstra sikker på at forblir tørr kan du potensielt legge i en søppelpose inne i i søppelposen. Men med tanke på packraft kan du være lurt å beholde pakkposene? Ca 3-400g å spare her Drikkeflaske Monsen kan byttes ut med en 1,5 l brusflaske. Ca 100g å spare Thermos 400 ml en en luksus du må velge om du vil ha Både kvistbrenner og gassbrenner? Skal du spare vekt så kutt ut en av delene Med tanke på packraft, fiske og mer avansert mat enn kun drytech, så er det ikke mye "unødvendig" du har med, så besparelsene lettere utstyr, mindre telt og drytech (les koke vann og spise av pose). Sekk og telt kan du spare 1,5-2,5kg på hvis du går ned til 60-70l sekk og 1-mannstelt, men dette koster både kr og komfort. Ser også at du halverte vekta på teltet fra 2023, så regner med at dette ikke står øverst på lista over ønskede besparelser Vann/kjøkken/mat: Ved å bruke kun gå for drytech og havregrøt i fryseposer trenger du kun en kjele til å koke vann og en skje. Da forsvinner stekpanne (til fisk?), krydder, Light My Fire matboks og bestikksett, sammen med ca 800g++ For å lage havregrøt i frysepose med kun varmt vann (uten å koke grøt i kjele) er en Cook Cosy kjekt å sette posen i etter å ha helt i varmt vann, vent 10-20min så er grøten klar.

For det første, for en fantastisk tur det der må ha vært! Helt nydelig natur og god stemning på barnas premisser. Jeg har og tenkt litt det samme, så der har bekymringen min vært at jeg ikke har like mye fleksibilitet rundt Svuku, det er mye steinur og kan være langt mellom hver leirplass som har det man trenger. Nå har jo ikke jeg så kjent i området, så kan hende det er flere perler innen kort distanse. Lener kanskje mer mot å gå fra nordenden, her er det mer skog og variert natur hvor det er større fleksibilitet. Skal jo ikke slite ut ungen heller og jeg skal nesten bære for to, så begrenset hvor lange etapper det skal bli og. så om noen har noen gode ruteforslag både her og der tas det gladelig i mot. 😊 kommer til å ta mye inspirasjon mtp pakking av sekk og mat fra din tur Espen!

Hei, jeg (35år man) har tenkt å sykle Norge på langs i Juli/August i år. Det er noe jeg har hat lyst til å gjøre en stund, men det å gjøre det i år er litt last-minute. Startup-en der jeg jobbet gikk konk, og jeg har tid nå før jeg begynner på ny jobb. Planen er å ta kystruta (Nasjonal sykkelrute 1 -- https://storymaps.arcgis.com/stories/6b6c47fd93ad48768f8d9ea70dd875a0), og har et par spørsmål som jeg håper å kunne få hjelp med. Ville du endret noe på ruten, eller bare følge den som den er? For eksempel er det noen deler som er finere å gjøre innlands? Er det noen ressurser for bedre planlegging som anbefales? For eksempel ting som campingplasser, drikkevann, steder å overnatte / søke ly fra vind og regn, butikker, kafeer, etc.. underveis. Utenom Google Maps selvfølgelig. Anbefales det Nordkapp til Lindesnes, eller motsatt. Noen fordeler og ulemper som jeg kan tenke på Nordkapp -> Lindesnes Enklere å komme seg tilbake til Oslo Terrenget oppe i nord er litt flatere. Det virker som strekningen mellom Lindesnes og Bergen har en del bratte bakker. Man sykler liksom "hjemover", som kanskje er litt enklere psykologisk Lindesnes -> Nordkapp Det føles litt mer naturlig å begynne "hjemme" (sørlandet), istedenfor å starte et sted man aldri har vært. Hvis noe skulle skje med sykkelen på veien til start punket så er det sikkert enklere å få tak i ekstra deler i nærheten av Lindesnes. Jeg har lest hat det er mer medvind denne retningen som ville gjort turen enklere. Det jeg er mest redd for er følelsen av å være "alene" i 30-40 dager. Kona min kan ikke ta fri så lenge (og sykler heller ikke). Noen råd her? For eksempel en rutine å bygge opp / campingplasser å stoppe på underveis, etc.. Takk!

Ikke så uenig med testers konklusjon. Selv synes jeg Carbonara var best foran Lasagne, og deretter Mac'n'cheese. Eneste grunnen til at Mac'n'cheese kommer på tredje plass er at jeg generelt synes Mac'n'cheese er litt mektig. Altså den er god, men jeg blir litt "småkvalm" av å spise noe slikt som hovedrett. Helt ok som en liten sidedish ved siden av annen mat, men som hovedrett blir det for mye for meg. Og til den Tandoorien: helt enig. Jeg kan ikke forstå den smaken og konsistensen. De som har utviklet den kan jo ikke ha smakt på den selv? Helt forferdelig. Heldigvis kjøpte jeg ikke inn mange av de.

Fikk opp denne på facebook i dag, der det er en som har testet disse 4 rettene: https://www.godt.no/aktuelt/i/4BdmMo/smakstest-rett-i-magen-eller-rett-i-soepla

Måtte prøve dette, for å se om det kunne funke. Ser jo på pakke at en stk. aaaaalt for lite, siden en Real ofte ikke er nok heller. (jeg er ikke store kroppen, 1,73/64, men er forholdsvis storspist). Var på tur nå søn-tirs, (padling i Nordmarka) og kjørte på en Indisk og en carbonara til lunjs den ene dagen, supplert med et par minitortilla med peanutsmør og litt nøtter. (Hadde spist en solid frokostgrøt, og supplert med nøtter som mellomsnakcs før dette) Smaksmessig, Indisk👎, Carbonara 👍, men må nok ha tre stk, om det skal funke som et fullverdig måltid, så da er like greit å kjøre å Real. (Tar denne typen mat til lunsj. Tar med brenner, gass og brettbar kjele i liten sekk/båt-bag å utflukter fra camp. Lager "komplisert" middag på camp)

I sjøen kan du fiske nesten hvor som helst. Sjansen for å få fisk er stor de fleste steder. Steder med strøm gir ofte god fangst. Du vil derfor se fritidsfiskere stå ved broer, eller på nes der næringsrikt vann presses opp. Med unntak av nær elver eller oppdrett vil du stort sett ha lov til å fiske fra land eller båt over alt. (Unntak finnes) Reglene som gjelder er litt forskjellig avhengig av om du er bosatt i Norge, eller turist fra utlandet. Her er masse info: https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske https://www.fiskeridir.no/Turistfiske/Reglar-for-turistfiske Pass særlig på minstemål, lokale fredningsbestemmelser. https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Minstemaal https://www.fiskeridir.no/Fritidsfiske/Artar/Freda-og-delvis-freda-artar Å ta med seg hel eller bearbeidet fisk ut av landet er kun tillatt dersom det er fisket i forbindelse med en registret turistvirksomhet. (Maks 18 kg, maks 2 ganger per år)

Jeg er bare 199, og har det godt i et telt hvor 198 av centimetrene trives. Her bør hele du få god plass. Et praktisk telt.

Min erfaring med turer med egne unger opp gjennom har dannet følgende erfaringsgrunnlag: Jeg planlegger ALDRI dagsetapper på forhånd. De blir til underveis. Vi (de) har på forhånd blitt enige om hvor vi skal, men noen dager går man langt, andre dager er dagsformen slik at de ønsker å slå leir tidligere enn dagen før. Ref:

Finmarksmyggen er i hvert fall ikke spesielt glad i Bugstopper/Bugsaway/InsectShield-bekledning refreshet med enten permetrin eller den Cactuz-varianten de hadde (har?) på apoteket. (Jeg har uansett il noen år til i boden) Permetrin på spruteflaske funker fint det også. Aldri merket noe på huden når vi har brukt den som finnes på Felleskjøpet.

Er ikke litt av poenget at 1) Det er buss til Snøheim pga reinen og 2) bussen ikke går enda pga. veldig sårbar periode for reinen? Uten å ha noen sikre kilder ville jeg i hvert fall gjort min research om dette i området før noen tur.

En lang dagstur i flott turvær. Det har blitt så pass mange turer i det siste at jeg har problemer med å finne en tur jeg virkelig ønsker å gå. Søndag morgen, etter å ha vært på Blåfjellenden fredag/lørdag, startet rolig og behagelig i stolen med en god bok. Halv ni ble det fart i sakene. Jeg kom plutselig på at Turistforeningen hadde sin årlige 7-nuts tur denne dagen. Det var år og dag siden sist jeg var med på 7-nuts turen. Det kunne passe denne dagen. Det ble en hektisk halvtime for å få sekken klar og finne fram klær for dagen. Jeg valgte lave sko, og fet gikk greit. Været var ganske bra og det skulle ikke komme nedbør før på kvelden. Det hadde regnet litt på natten, og jeg håpet at forholdene ville være greie. Det ble egentlig en tørr og fin tur, selv om det fortsatt var vått på morgenen. På Vatne skytebane var det fullt av biler. Jeg trodde jeg hadde startet tidlig, men det viste seg at mesteparten alt hadde startet før meg. Turen startet oppover fra Skytebanen til Paradisskaret. Her har jeg bare gått en gang før, og husket ikke helt hvor bratt og lang bakken opp egentlig var. Eller, for den saks skyld, hvor bratt det var ned til Paradisskaret. Fra Paradisskaret og videre er det for det meste velkjente stier. Først opp til Mattirudlå, så over Kulheia til Bjørndalsfjellet og videre til Fjogstadnuten. Fra der ble det den vanlige veien fra Svarthålsleitet til Sørdalsleitet og opp til Resasteinen og så til toppen av Skjørestadfjellet. Inne i skogen oppover (og nedover) mot Paradisskaret, var det ikke mange andre å se. Oppover Rinda og på både Mattirudlå og Bjørndalsfjellet var det fullt av folk. Det var egentlig flott å se folk på rekke og rad bortover mot Bjørndalsfjellet. Fra Paradisskaret og resten av rundturen til opp på toppen av Dalsnuten, er en vanlig tur for meg, og stien er godt kjent. Her er jeg nesten ikke i tvil om hvor jeg skal sette føttene. Det går ganske kjapt å komme dette stykket. Nå tok jeg en litt annen vei enn den som står i beskrivelsen til 7-nuts turen. Fra Skjørestadfjellet tok jeg mot flyvraket og videre nedover mot Skjørestad og så til Skaret. På vei nedover traff jeg et par – som ikke var på 7-nuts turen, men som var godt kjent i området. De kunne fortelle at Skaramannen bodde i gardshuset. Han var til og med invitert til julemiddag hos familien til en paret for mange år siden. Fra Skaret ble det den vanlige veien rundt Skreppå og bort til stien ved Sørdalsleitet. Her fusket jeg igjen og tok rett ned til enden av Løemyr og videre mot Dalsnuten, nummer 5 av 7 nuter. Jeg vet ikke hvor nøye arrangørene er på at deltakerne skal følge oppsatt plan, men for min del ble det den umerkede stien mot trappene oppover til toppen av Dalsnuten. Som denne dagen var full av folk. I tillegg til 7-nuts turen var det nok også andre på tur. Det holder som oftest med «bare» 5 topper på min vanlige runde. Denne gangen skulle jeg også bortom Øvre Eikenuten. Det er ikke lange turen, og fra den toppen til Gramstad er det nesten bare en grei bakke nedover. Ved Gramstad sto det noen ungdommer og delt ut saft. Vi var mange som spurte om det var mulig å ta to glass. Den saften var nesten verdt hele påmeldingsavgiften. Det var virkelig godt med noe drikkende akkurat da. Fra Gramstad sto bare Vassfjellet igjen av de 7 toppene. Fra Gramstad til Kubbetjørn er jo ikke lange biten – vanligvis. Det tok tid denne dagen. Naturen rundt Kubbetjørn var virkelig flott, men ikke langt oppe i bakkene fra Kubbetjørn mott Vassfjellet var det helt slutt på å beundre naturen. Jeg fikk i hvert fall nok med pust og puls i bakkene oppover – og så ble det bratt. Fra Kubbetjørn til Vassnuten er det ikke stort mer enn et par kilometer, men denne dagen tok det tid å komme til toppen. Nå var jeg nok ikke like pigg som ved starten noen timer tidligere, men de siste bakkene oppover ble tatt i et rolig tempo. Tilbake til Vatne burde være greit, men det var de samme bratte bakkene som jeg startete oppover. For min del gikk også disse bakkene i et forsiktig tempo. Det kom folk bakfra som jogget nedover. Det var ikke helt min stil denne dagen. Det var en flott tur i flott turvær, og med gode forhold. Hele arrangementet ble gjennomført av Stavanger Turistforening på en flott måte, og de frivillige skal ha stor takk for innsatsen. Slik jeg gikk turen ble den på omtrent 20 kilometer. En lang dagstur for meg.

Hva med kortere etapper og flere pauser? 30 min gåing og 5 min pause? Kan komme ganske langt totalt selv om man tar flere korte pauser. Lettere sekk er kanskje diskutert tidligere i tråden? Tore

ADVARSEL. Jeg skriver mye mer enn du spør om, men siden dette er et av mine yndlingstema, er jeg ikke til å få stoppet. Og så "får" jeg meg en tur på hardangervidda som bonus Som @Marius Engelsenskriver: jeg har laget den selv. @rayun gav den i sin tid "Toms Wood Stove" og det er jo et fint navn, men jeg kaller den bare "Blikkboksovnen". Nå skal jeg vokte meg vel for å dele ut karakterer til de forskjellige kvistbrennerne, men jeg fant egentlig ingen jeg helt likte når jeg søkte på Youtube. Mine kriterier var: - lett - sammenleggbar - multifuel - sidemating. -------------- Dermed ble det å lage en selv. LETT: Ovnen jeg lager er ingen skjønnhet. Det beste metallet fant jeg i gamle malingsspann, Etter rengjøring og utbrenning blir det endel bulker som må bankes ut. Jeg har kun enkle verktøy til rådighet, men det den mangler av "skjønnhet" tar den igjen i funksjonalitet. Jeg har bruk den samme ovnen på Hardangervidda siden 2014 og har gass kun et par ganger. favorittveden min er tørr einer (uten bark) Den er tørr selv om regnet høljer ned. Tørr nok. Etter bruk rengjør jeg den og lagrer den tørr. Dette hindrer rustdannelse. Den veier kun ca 170 gram. Målene er høyde og bredde: 100 mm, lengde 140 mm Jeg har også laget en mindre utgave hvor høyde og bredde er 90 mm og lengden er 120 mm. Den har jeg også laget i et lettere metall og den veier ca 100 gram. Men til tross for tynt metall kan du godt belaste den mer 6 kg+-. Påå bildet under ser du hvordan matingen skjer SAMMENLEGGBAR: Ovnen består av 5 deler, hvorav 3 er leddet sammen. Sidestykkene er løse og festes vha lepper og l"itt innimellom og bortimellom" ovnens vinger. MULTIFIUEL. Selv om min kone påstår at jeg er født 4000 år for sent, så drar selv ikke jeg på tur og bare satser på vedfyring. På den andre siden, selv om regnet øser ned, både lenge og vel, drar jeg på vedsanking, og koser meg ikke lenge etter ved bålet. Likevel, har jeg designet den for Trangias gassbrenner, eller Magasinets, og en hjemmelaget Colaboksovn som går på rødsprit. Ønsker du å lage en colaboxovn slå opp i Gjør det selv og søk på: Siden jeg er noen tusen km unna: Colaboxovn! Du finner "1000" måter å lage en slik ovn ved å søke i youtube, men jeg mistenker dem for å lage den erfekte kreeasjon, uten at de skal brukes. Derfor er min fremgangsmåte den beste - synes jeg. Eller, dette er den enkleste colaboxovn. bare å klippe ut, og bore, klippe huller, fylle på rødsprit og tenne på . SIDEMATING. Har ikke sansen for toppmating, å brekke kvister i 5 cm lengde. Primært legger jeg i ved fra enden. Er kvistelne litt lange dytter jeg dem bare inn etter hvert som de brenner. Får å skape mer luft mellom veden kan ovnen også lades fra den ene siden. ------------ Før jeg tar ovnen i bruk finner jeg en rimelig flat stein. Da kan ovnen enkelt flyttes/snues, og så setter den ikke merke i naturen. Om du ønsker en slik ovn fra meg, bør du være rimelig rask.