Vinnerliste

Kjøp Arcteryx gamma/ gamma lightweight pant. Lett, slitesterk, puster godt, nærmest vindtett, tørker på et blunk og relativt myggsikker. Takk meg siden

Jeg har Crispi Skarven. Har ikke hatt de så lenge. Kjøpte denne ettersom den er på Crispi sin hjemmeside. Er fornøyd så langt. https://www.crispi.no/tilbehor/impregnering/skopleie-lrvoks-med-beeswax

Kort oppsummert så er det enkleste nå å gå fra Kongsvold via Reinheim og ta to netter på Reinheim, evt å telte et sted i løypa. Bussen til Snøheim starter å gå 28. juni. Toppen ser fin og gangbar ut nå, bilde knipset for et par minutter siden

Jeg har brukt mine noe, men ikke veldig mye. Veldig gode og varme med kartanker i + noe ekstra bunnisolasjon (celleplast og ullsåler). De går ganske høyt opp, som er praktisk tidlig i sesongen med mye løs snø. De fleste turer blir de nok ikke med, da jeg kjøpte de hovedsakelig for isbjørn-postering på mulig Svalbard-tur (som ikke ble noe av). Tar litt mye plass i pulken med kartankene i. Totalt med kartanker og ekstraisolasjon veier mine 1,4kg.

Det er villreinen som er grunnen til at bussen går, ikke moskus. Snøheim ligger i et veldig viktig område for reinen, og DNT har ikke tillatelse til å drive hytta om ikke folk skysses mellom Hjerkinn og Snøheim. Forøvrig er jeg enig i at det er for tidlig.

Klipser pulken seg av på skareføre kan den få en helsikens fart nedover bakkene, og knuser bena til alle den treffer på veien, før den selvdestruerer når den stopper i ett hull, en stein, eller ruller nedover. Jeg mener det er galskap å bruke en vanlig klipskarabiner på dragtauet nærmest pulken, og en helt unødvendig risiko å utsette seg for, når løsningen er så utrolig enkel.

Tok en titt på pakklista di og den ser veldig bra ut. Ser ut som du har et gjennomtenkt oppsett og ikke minst lett. Gassboks på fly er vel ikke helt innafor så det bør en sjekke om en kan få tak i ved ankomst. Samme gjelder kanskje for lighter?

Flextail er en av mine beste kjøp...liten pumpe med lys og magnetfeste(?). Fylte packcraften på kort tid( og tømte den på returen kjapt) på null komma niks. Vi snakker en toveis sak. Koster 400,-, og veier snaue 100 gram. Pumpa en packcraft som tåler drøye 300 kg! Langt bedre enn mye annet, og den var enda ikke tom for batteri etter oppblåsning ( siste tolv trekka i fra lungene var veldig innafor). Har med 100 grams pose til "manuell" pumping i tilfelle feil. Men anbefales på det sterkeste!!

Hahaha, åpenbart. Greit jeg er tynn, men ikke helt sugerør med knute helt enda. 😂

En lang dagstur i flott turvær. Det har blitt så pass mange turer i det siste at jeg har problemer med å finne en tur jeg virkelig ønsker å gå. Søndag morgen, etter å ha vært på Blåfjellenden fredag/lørdag, startet rolig og behagelig i stolen med en god bok. Halv ni ble det fart i sakene. Jeg kom plutselig på at Turistforeningen hadde sin årlige 7-nuts tur denne dagen. Det var år og dag siden sist jeg var med på 7-nuts turen. Det kunne passe denne dagen. Det ble en hektisk halvtime for å få sekken klar og finne fram klær for dagen. Jeg valgte lave sko, og fet gikk greit. Været var ganske bra og det skulle ikke komme nedbør før på kvelden. Det hadde regnet litt på natten, og jeg håpet at forholdene ville være greie. Det ble egentlig en tørr og fin tur, selv om det fortsatt var vått på morgenen. På Vatne skytebane var det fullt av biler. Jeg trodde jeg hadde startet tidlig, men det viste seg at mesteparten alt hadde startet før meg. Turen startet oppover fra Skytebanen til Paradisskaret. Her har jeg bare gått en gang før, og husket ikke helt hvor bratt og lang bakken opp egentlig var. Eller, for den saks skyld, hvor bratt det var ned til Paradisskaret. Fra Paradisskaret og videre er det for det meste velkjente stier. Først opp til Mattirudlå, så over Kulheia til Bjørndalsfjellet og videre til Fjogstadnuten. Fra der ble det den vanlige veien fra Svarthålsleitet til Sørdalsleitet og opp til Resasteinen og så til toppen av Skjørestadfjellet. Inne i skogen oppover (og nedover) mot Paradisskaret, var det ikke mange andre å se. Oppover Rinda og på både Mattirudlå og Bjørndalsfjellet var det fullt av folk. Det var egentlig flott å se folk på rekke og rad bortover mot Bjørndalsfjellet. Fra Paradisskaret og resten av rundturen til opp på toppen av Dalsnuten, er en vanlig tur for meg, og stien er godt kjent. Her er jeg nesten ikke i tvil om hvor jeg skal sette føttene. Det går ganske kjapt å komme dette stykket. Nå tok jeg en litt annen vei enn den som står i beskrivelsen til 7-nuts turen. Fra Skjørestadfjellet tok jeg mot flyvraket og videre nedover mot Skjørestad og så til Skaret. På vei nedover traff jeg et par – som ikke var på 7-nuts turen, men som var godt kjent i området. De kunne fortelle at Skaramannen bodde i gardshuset. Han var til og med invitert til julemiddag hos familien til en paret for mange år siden. Fra Skaret ble det den vanlige veien rundt Skreppå og bort til stien ved Sørdalsleitet. Her fusket jeg igjen og tok rett ned til enden av Løemyr og videre mot Dalsnuten, nummer 5 av 7 nuter. Jeg vet ikke hvor nøye arrangørene er på at deltakerne skal følge oppsatt plan, men for min del ble det den umerkede stien mot trappene oppover til toppen av Dalsnuten. Som denne dagen var full av folk. I tillegg til 7-nuts turen var det nok også andre på tur. Det holder som oftest med «bare» 5 topper på min vanlige runde. Denne gangen skulle jeg også bortom Øvre Eikenuten. Det er ikke lange turen, og fra den toppen til Gramstad er det nesten bare en grei bakke nedover. Ved Gramstad sto det noen ungdommer og delt ut saft. Vi var mange som spurte om det var mulig å ta to glass. Den saften var nesten verdt hele påmeldingsavgiften. Det var virkelig godt med noe drikkende akkurat da. Fra Gramstad sto bare Vassfjellet igjen av de 7 toppene. Fra Gramstad til Kubbetjørn er jo ikke lange biten – vanligvis. Det tok tid denne dagen. Naturen rundt Kubbetjørn var virkelig flott, men ikke langt oppe i bakkene fra Kubbetjørn mott Vassfjellet var det helt slutt på å beundre naturen. Jeg fikk i hvert fall nok med pust og puls i bakkene oppover – og så ble det bratt. Fra Kubbetjørn til Vassnuten er det ikke stort mer enn et par kilometer, men denne dagen tok det tid å komme til toppen. Nå var jeg nok ikke like pigg som ved starten noen timer tidligere, men de siste bakkene oppover ble tatt i et rolig tempo. Tilbake til Vatne burde være greit, men det var de samme bratte bakkene som jeg startete oppover. For min del gikk også disse bakkene i et forsiktig tempo. Det kom folk bakfra som jogget nedover. Det var ikke helt min stil denne dagen. Det var en flott tur i flott turvær, og med gode forhold. Hele arrangementet ble gjennomført av Stavanger Turistforening på en flott måte, og de frivillige skal ha stor takk for innsatsen. Slik jeg gikk turen ble den på omtrent 20 kilometer. En lang dagstur for meg.

Aldri hørt om det jeg heller. Tilfeldig at jeg traff eieren for merket på messe i helgen og fikk prøvde kolleksjonen deres. Jeg ble super imponert. Jeg bruker normalt 52 Long i fjellreven. Og Large i deres bukser var veldig lik både i bredde og lengde. Så det er definitivt en lang modell sammenlignet med mange andre. Jeg skal kjøpe meg en slik bukse så jeg får testet den skikkelig.

Min go-to øvelse for knær som begynner å bli vonde etter mye trasking i fjell med sekk er leg extensions (maskin) med veldig lav vekt, og kjøre repetisjonene kjeeeeeeeeeeeeeeeempesakte opp og ned. Dette brenner skikkelig der og da og hjelper på knærne i det lange løp. Det bør selvfølgelig gjøres jevnlig. Det er få vondter i kroppen som lar seg løse uten dedikasjon og trening.

Jeg går for lette, halvhøye vanntette sko for å ikke bli unødig våt på bena. Samt crocs e.l. som campsko og til elvekryssinger. Ankelstøtte for barn er ikke noe poeng.