Vinnerliste

En lang dagstur i flott turvær. Det har blitt så pass mange turer i det siste at jeg har problemer med å finne en tur jeg virkelig ønsker å gå. Søndag morgen, etter å ha vært på Blåfjellenden fredag/lørdag, startet rolig og behagelig i stolen med en god bok. Halv ni ble det fart i sakene. Jeg kom plutselig på at Turistforeningen hadde sin årlige 7-nuts tur denne dagen. Det var år og dag siden sist jeg var med på 7-nuts turen. Det kunne passe denne dagen. Det ble en hektisk halvtime for å få sekken klar og finne fram klær for dagen. Jeg valgte lave sko, og fet gikk greit. Været var ganske bra og det skulle ikke komme nedbør før på kvelden. Det hadde regnet litt på natten, og jeg håpet at forholdene ville være greie. Det ble egentlig en tørr og fin tur, selv om det fortsatt var vått på morgenen. På Vatne skytebane var det fullt av biler. Jeg trodde jeg hadde startet tidlig, men det viste seg at mesteparten alt hadde startet før meg. Turen startet oppover fra Skytebanen til Paradisskaret. Her har jeg bare gått en gang før, og husket ikke helt hvor bratt og lang bakken opp egentlig var. Eller, for den saks skyld, hvor bratt det var ned til Paradisskaret. Fra Paradisskaret og videre er det for det meste velkjente stier. Først opp til Mattirudlå, så over Kulheia til Bjørndalsfjellet og videre til Fjogstadnuten. Fra der ble det den vanlige veien fra Svarthålsleitet til Sørdalsleitet og opp til Resasteinen og så til toppen av Skjørestadfjellet. Inne i skogen oppover (og nedover) mot Paradisskaret, var det ikke mange andre å se. Oppover Rinda og på både Mattirudlå og Bjørndalsfjellet var det fullt av folk. Det var egentlig flott å se folk på rekke og rad bortover mot Bjørndalsfjellet. Fra Paradisskaret og resten av rundturen til opp på toppen av Dalsnuten, er en vanlig tur for meg, og stien er godt kjent. Her er jeg nesten ikke i tvil om hvor jeg skal sette føttene. Det går ganske kjapt å komme dette stykket. Nå tok jeg en litt annen vei enn den som står i beskrivelsen til 7-nuts turen. Fra Skjørestadfjellet tok jeg mot flyvraket og videre nedover mot Skjørestad og så til Skaret. På vei nedover traff jeg et par – som ikke var på 7-nuts turen, men som var godt kjent i området. De kunne fortelle at Skaramannen bodde i gardshuset. Han var til og med invitert til julemiddag hos familien til en paret for mange år siden. Fra Skaret ble det den vanlige veien rundt Skreppå og bort til stien ved Sørdalsleitet. Her fusket jeg igjen og tok rett ned til enden av Løemyr og videre mot Dalsnuten, nummer 5 av 7 nuter. Jeg vet ikke hvor nøye arrangørene er på at deltakerne skal følge oppsatt plan, men for min del ble det den umerkede stien mot trappene oppover til toppen av Dalsnuten. Som denne dagen var full av folk. I tillegg til 7-nuts turen var det nok også andre på tur. Det holder som oftest med «bare» 5 topper på min vanlige runde. Denne gangen skulle jeg også bortom Øvre Eikenuten. Det er ikke lange turen, og fra den toppen til Gramstad er det nesten bare en grei bakke nedover. Ved Gramstad sto det noen ungdommer og delt ut saft. Vi var mange som spurte om det var mulig å ta to glass. Den saften var nesten verdt hele påmeldingsavgiften. Det var virkelig godt med noe drikkende akkurat da. Fra Gramstad sto bare Vassfjellet igjen av de 7 toppene. Fra Gramstad til Kubbetjørn er jo ikke lange biten – vanligvis. Det tok tid denne dagen. Naturen rundt Kubbetjørn var virkelig flott, men ikke langt oppe i bakkene fra Kubbetjørn mott Vassfjellet var det helt slutt på å beundre naturen. Jeg fikk i hvert fall nok med pust og puls i bakkene oppover – og så ble det bratt. Fra Kubbetjørn til Vassnuten er det ikke stort mer enn et par kilometer, men denne dagen tok det tid å komme til toppen. Nå var jeg nok ikke like pigg som ved starten noen timer tidligere, men de siste bakkene oppover ble tatt i et rolig tempo. Tilbake til Vatne burde være greit, men det var de samme bratte bakkene som jeg startete oppover. For min del gikk også disse bakkene i et forsiktig tempo. Det kom folk bakfra som jogget nedover. Det var ikke helt min stil denne dagen. Det var en flott tur i flott turvær, og med gode forhold. Hele arrangementet ble gjennomført av Stavanger Turistforening på en flott måte, og de frivillige skal ha stor takk for innsatsen. Slik jeg gikk turen ble den på omtrent 20 kilometer. En lang dagstur for meg.

Flextail er en av mine beste kjøp...liten pumpe med lys og magnetfeste(?). Fylte packcraften på kort tid( og tømte den på returen kjapt) på null komma niks. Vi snakker en toveis sak. Koster 400,-, og veier snaue 100 gram. Pumpa en packcraft som tåler drøye 300 kg! Langt bedre enn mye annet, og den var enda ikke tom for batteri etter oppblåsning ( siste tolv trekka i fra lungene var veldig innafor). Har med 100 grams pose til "manuell" pumping i tilfelle feil. Men anbefales på det sterkeste!!

Håper du mener 52 L, siden du er såpass høy

Endte opp med å gjøre noen impulskjøp da prisene var for gode til å stå over: Fotposer Alfa Overtrekksstøvel til 480 kr - spent på å prøve disse opp mot både Neos Navigator og forsvarets (gamle) fotposer Gummistøvler Viking Terrain II til 315 kr Piggsko Asics Gel-Fujisetsu 3 GTX til 570 kr Piggsko VJ Sarva XERO 5 til 585 kr I tillegg et par-tre Rapala Mini Fat Rap til 69 kr stykket. I tillegg en pent brukt Garmin Fenix 5X Plus Sapphire som skal brukes sammen med Alpha-en til høstjakta samt øvrige turer og trening for 1350 kr. Så når vinteren omsider kommer igjen har jeg i alle fall litt nytt fottøy som skal prøves (har også nytt fottøy til sommer- og høstsesongen om sant skal sies 😅 )

Aldri hørt om det jeg heller. Tilfeldig at jeg traff eieren for merket på messe i helgen og fikk prøvde kolleksjonen deres. Jeg ble super imponert. Jeg bruker normalt 52 Long i fjellreven. Og Large i deres bukser var veldig lik både i bredde og lengde. Så det er definitivt en lang modell sammenlignet med mange andre. Jeg skal kjøpe meg en slik bukse så jeg får testet den skikkelig.

Jeg har den eldre utgaven av Nortent Vern 1 og her er det ikke plass på en på 203. Jeg er 190 og får akkurat plass uten å komme for nært innerduken. Nå har jeg også 49-50 i skostørrelse, noe som sikkert spiller inn. Jeg har ikke prøvd det nye teltet, men lest en del på Nortent Owners Group på facebook, og der har det vært personer som er litt høyere enn meg (tror de var ca 197 cm) og de har solgt sin utgave pga manglende lengde. Jeg tror derfor ikke at dette er et egnet telt for en herremann som har bikket 2 meter

Hvis vekt er viktig på taudraget, så kan du fortsatt spare mye. Jeg har en løkke i ene enden på hanefoten som er i pulkselen/sekken. Jeg tar da barer å trer den på den ene d-ringen, på andre D-ringen knyter jeg den fast. Den kan egentlig henge der hele tiden, jeg klipper heller av karabinen på dragtauet om jeg vil koble meg av. Hanefoten ved pulken er knytt fast i pulken. En karabin i hver ende av dragtauet er alt som trengs, og siden den på pulksiden sjeldent trenger å løsnes kan dette være en mindre karabinkrok, en liten skrukarabin, eller en metallring. Jeg synes den løsningen fungerer utmerket.

Støtter Beiarfjellet! Parker bilen i området rundt Tverrbrennstua og så kan du gå så langt eller kort du vil. Flere fine fiskevann om det er interessant.

Har ikke sjekka om buss og togruter snakker sammen, men hva med å sette bilen på Beiarfjellet, ta bussen til Rognan, tog til Lønsdal og gå tilbake til bilen?

Jeg bruker stort sett denne på sommeren: https://www.addnature.no/no/articles/1.4156.147058/patagonia-ms-terrebonne-joggers-black?gad_source=1&gclid=CjwKCAjw9cCyBhBzEiwAJTUWNfDfY1wKvhMoUT-6XnNk5Fxhc8lyvWPVnwKQuSXkwgdpvd7LdOY0zxoCihIQAvD_BwE Siden jeg går i joggesko blir det litt dårlig kleggbeskyttelse akkurat på ankelen, og mygg kan trenge gjennom selve stoffet. Men den er veldig god, pustende og lett, og jeg har gått vel over 100 mil i den uten synlig slitasje. Ellers vurderer jeg å kjøpe Klattermusen Grimm, synes den ser veldig god ut.