Vinnerliste

Jeg er for så vidt klar over at jeg vil møte en del folk, juli er jo startskuddet for naturfolket og det kribler nok i mang en naturist hold jeg på å si . I og med at jeg ikke er så fjellvant vil jeg foretrekke å oppholde meg i nærheten av bevandrete ruter i starten. Det gir en følelse av sikkerhet. Når jeg blir verdensmester etter et par uker eller så, kan jeg driste meg videre ut i marka. Tror det går seg til akkurat det. Ullsokker og lue er i boks, tåka har min respekt og jeg regner med å tilfredsstille behovet for underholdning på en grei måte. Bare det å ha det lydmessig stille er av stor verdi for meg blant annet fordi jeg har en variant av misofoni (overreaksjon på støy og visse lyder). Takk for tips, jeg drar nytte av det.

Kart og kompass + GPS på mobil er hva jeg bruker, i tillegg til en Garmin InReach mini som ekstra sikring. Stiene er greie de, så lenge været er bra. Problemet oppstår når været ikke samarbeider. Du kan som oftest få ladet på betjente hytter, så et planlagt ladestopp for å fylle på powerbanken kan jo være en ide. Når det gjelder mat og mange mil hver dag må du nesten prøve deg frem, magen min liker ikke real i kombinasjon med mye fysisk aktivitet😬

I går kveld ble det en padletur med packraften på Kvikneskogen. I dag ble det en tur til Måna (1118 moh) i Tynset kommune. Tok av fra Rv3, mot Jutulhogget. Fortsatte et minutt eller to lengre opp grusveien, der det var parkeringsplass. Turen startet umiddelbart i skogen, på en lite gått sti. Jeg synes det er kjedelig å gå i skog, uten å se eller vite hvor langt man er kommet. Etter en stund begynte det å åpne seg, og det ble litt mer hyggelig. På toppen var det god utsikt hit og dit. Det var bra med vind, startet turen nedover igjen ganske raskt. Utsikt mot toppen Bellingan. Mot der turen startet. Jutulhogget er ca. midt på bildet. Rv3 kan sees på høyre side ved siden elven Glåma. På turen tilbake i skogen, kom jeg inn på en annen sti. La ikke merke til skillet mellom den jeg tok opp. Stien gikk i et mer åpent området, og bedre sti. Endte heldigvis ved bilen igjen. Litt dårlig merket hvor den beste stien starter hvis man ikke er kjent altså. Ca. 10 km tur/retur.

Dagens turmål var Durmålsvassknubben 347 m.o.h. Den er på Kjerringøy i Bodø kommune. Lengde ca. 11 km t/r. Startet ved Fjære og gikk rundt Sørvatnet til østsiden, herfra gikk det bratt opp til Durmålsvatnet og videre til toppen. Været var veldig bra, sol, vindstille og over 20 grader. Durmålsvassknubben midt i bildet. Her sett fra Festvåg: Her fra vestsiden av Sørvatnet. Durmålsvassknubben er midt i bildet, næmest vatnet: Fra Durmålsvassknubben, mot sør, Finnkonnnakken til venstre, Steigtind til høyre lengre bak: Mot øst, mange fine tinder: Retning nord, Lofoten langt ute i horisonten: Nede ved Fjære. Bak midt i bildet så er Trolltinden. Den er kjent i klatremiljøet:

Her er et lite tips: Putt mat (potet, pasta, ris, linser, grønnsaker, kjøtt, toropose osv.) i en kjele, kok det opp i vannet og hell alt over i en termos. Da lager maten seg selv mens du går! Så lenge det er kuttet opp i hensiktsmessig store biter er middagen klar etter en time eller to.

Jeg bruker en god del «vanlig mat» på tur. i frysedisken får man frosne ferdigretter med ris, kylling, grønnsaker, pytt i panne etc, som er gode. Sleng en frossen pose i sekken, så kan den spises samme dag eller neste dag. Fjordland er også bra turmat. Pasta, tortellini, toro, taco, burger, pølser, fiskekaker. Etc.

Har ikke prøvd mye turmat. Men kjøpte Monsen sin pastagryte. Vanskelig å få til skikkelig, pastaen ble veldig al dente, smakte ikke all verden. Og, når jeg begynte å gå videre på turen, holdt jeg på å drite i buksa. Det var noe i denne som magen reagerte på. Urutinert som jeg var, hadde jeg heller ikke toalettpapir i sekken. Hadde nøden blitt som verst, så hadde det nok måtte blitt noen blader. Spiste Gilde sin biffgryte på gårsdagen tur, den var god i smak, og magen tålte den. Iallefall helt til kvelden, slapp en fjert på sofaen sent på kvelden, da trodde kona at de hadde begynt å gjødsle på jordene ute, men neida. Hun fant ut at det var meg. Hvilke turmat oppleves som snillest for magen? Nå som det er knusktørt i skogen, så er det greit med noe man kan lage med varmt vann fra termos. Når det ikke er tørst, så blir det nok heller litt mat fra bunnen av. En skikkelig laget pasta carbonara krever heller ikke veldig mange ingredienser. Pasta, egg, pepper, guanciale (bacon funker det også) pecorinoost.

Huff, ja, de beistene der. Det er dog ikke edderkopper, men den beryktede Dagblaflåtten. Sjekk for kuhale og hvis så er tilfelle, oppfør deg ekstra pent.

Jeg er lite bevandret i fjellet og vet ikke så mye om ... vel, egentlig alt som har med vandring å gjøre. Jeg er tidligere rusmisbruker og opplever en del utfordringer i livsomveltnings-prosessen jeg er i, men ikke verre enn at jeg takler det. Det stopper imidlertid ikke meg i å legge ut på vandring på Hardangervidda i Juli. Jeg er i god form og går 15-20 kilometer nesten hver dag, dog uten særlig vekt på ryggen nå da. Jeg har ingen mål utover selve målet med vandringen; å minimere kontakten med samfunnet. Jeg har litt tid på meg og vil planlegge litt, finne ut hvor jeg skal gå de første par ukene i alle fall. Jeg har mesteparten av utstyr jeg trenger for å være på vidda i flere måneder, men jeg trenger å vite hva man kan gjøre på DNT hytter, som jeg vil benytte meg litt av i begynnelsen. Så, hva har DNT hytter? Strøm for ladding av batteripakker? Kan jeg kjøpe mat der? Hva slags mat? Melk? Gass? Batterier? Gnagsårplaster? Annet? Det er også av interesse å vite litt hvor jeg ikke bør gå, geografiske områder. Eller kan jeg faktisk gå overalt uten tanke for farlige eller særlig utfordrende terrengmessige områder? Håper noen tar seg bryet med å svare, jeg sliter litt med å ringe DNT og spørre, jeg har sånn angst for alt mulig rart og tenker at jeg sikkert dummer meg ut da. Her vet ingen hvem jeg er, og det gjør det lettere å spørre. Såh?

Jeg har mine år med logoped i min barndom. Jeg stammet så mye at jeg etter hvert ble fritatt fra å si noe på skolen. Og jeg sa aldri noe heller. I friminuttene kunne jeg snakke høyt i lek, da gikk det sånn passe greit, men i timene var jeg alltid stille. Jeg vil tro det kom noe godt ut av det også, jeg ble nemlig flink til å tolke hva lærerne mente siden jeg ikke kunne spørre. Måten ting ble sagt på, kroppsspråk, toneleie, blikk og mye mer, til og med medelevenes respons på det lærerne sa. Og hodet jobbet på høygir med å forstå. Det tror jeg jeg har hatt mye igjen for i ettertid. Logoped er uaktuelt for meg nå. Jeg stammer litt ennå, men det er mest angst som ligger til grunn for min verbale dysfunksjon. Jeg har godtatt tingenes tilstand og er egentlig fornøyd med å fungere som jeg gjør i dag. Jeg har innrettet meg, og nå som rus er borte fra livet mitt ser jeg mer positivt på tilværelsen enn før. Og når tiden er inne setter jeg meg ved elvebredden og speider, kanskje kommer verdens vakreste tulle drivende ned stilla, sittende på en flåte med blomster i håret og blåbær i handa; -Hei, skal vi bli gammel i lag? Man vet aldri, fjellet kan by på mye rart, tenker jeg Takker uansett for omtanke.

Hvis du ikke allerede får det vil jeg virkelig anbefale å be om en henvisning til logoped, det kan være til stor hjelp når man sliter med stemmevansker eller stemmebruk av den ene eller andre grunnen. Gratis er det og med henvisning.

En av grunnene til at denne tråden er ekstra fin, er at du startet veldig åpent og ærlig. Da blir det en god tone og mye velvilje. Dine kommunikasjonsferdigheter er kanskje en del bedre enn du tenker om deg selv..? 🙂 Når det gjelder edderkoppene. Det fins noen små i fjellet her og der, men ingen, -null, som har noen gift eller kan gi noe ubehag, annet en det som kommer innenfra. Dersom det er litt trøblete å tenke på, kan du vurdere et par lave og lette gamasjer. Det kan uansett være en fin ting så det ikke kommer rusk og rask nedi skoene (og gir litt vanntetthet om du skal gjennom litt myr eller over en bekk).

Kjapp beskrivelse av denne. Kjøpte den fordi XXL solgte den til 199kr i fjor. Alt i alt en grei stor duk med noen mangler. Blir å bruke som herjeduk i skogen med barna. Rektangulær tarp på 4.35m x 2.90m. Ripstop 70D PU polyester. Virker solid. Tar stor plass. Forsterkninger som ser solide ut, med malje i hjørner og midt på hver lang/kortside, samt et feste midt på duken. Løkker til plugger/barduner er ikke påsydd. Følger med fire barduner som virker gode. Burde vært minst seks. Det må suppleres med ekstra tauverk og teltplugger. Spent på om maljene holder i lengden. 1207g med barduner. Regner ikke med at vekt og volum er av betydning når man velger en såpass stor polyestertarp Pakkposen som fulgte med krevde at den ble brettet pent sammen, og brukte glidelås for å åpne lukke. Ubrukelig.

Hvis du begynner å gå deg opp 3-4 mil om dagen med sekk i noen uker før kan det jo alltids gå på to uker. Noen løper ultramaraton, andre tror de kan løpe ultramaraton. Best å få prøvd formen før man står oppe på fjellet i stiv kuling og sludd midt i juni med ødelagt selvbilde 😂

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Satt hjemme mandag 20. mai og ville ikke sløse en fridag på å glo på tv.. Så da ble det en impulskjøretur til Bø(Jønnbu) og Lifjell for å sjekke forholdene der oppe. Og det var såpass greit at jeg kunne gå en runde via Øysteinnatten og Skrubbelinuten. En del snø visse plasser, og mye smeltevann. Men gikk helt greit, så å gå hele runden jeg ville gå var ikke noe problem. Det ble og sykt varmt, da det ikke blåste så mye på østsiden som lå i le og at det må ha vært rundt 20 varmegrader i sola, men når man kom opp i høyden var det heldigvis litt mer vind. Turen ble på 12km og 4,5t. Deilig å være tilbake her nå Skåråfjellholmen: Mot Øysteinnatten: Jøronnatten til venstre: Jøronnatten i midten: Tidligere i pinsehelga var det tur til Havrefjell og Solhomfjell (16km) på fredag, og en tur til Gautefall, til Reinsvassnuten, og ned til Reinsvatn (13km) på lørdag.

På søndag hadde jeg noen timer til rådighet, så da ble det en kjapp tur på Blefjell som ligger 30 min hjemmefra. Hadde sett meg ut toppen som ligger rett vest for parkeringsplassen på Nordstul, Flætebakkfjellet. Jeg ble ikke skuffet. Etter 2 km gange, så kom jeg frem til 360 graders praktfull utsikt. Det hjalp også litt at det var vindstille, blåhimmel og 20 grader. Totalt ble det 5 km på 2 timer og 20 min, så dette er en tur som alle kan klare. Har du 9 minutter, så har jeg laget en liten film fra turen.

Pause fra teams og jobb et par timer - gikk en tur opp Bolkskardaksla fra veien til Simskardet. Har glemt hvor fin denne ryggen er her på grensen til Bjørgefjellet . samme sted 26 mars 2006 kommet en jervefelle oppi her - stanker fordervelse. Fortsetter et stykke til 748 - toppen tar jeg en annen dag. Bilde mot kvigtinden og børgefjell

Så bra at du spør om ting @mrSpike! Er angsten ille nok kan det være vanskelig å stille spørsmål selv på anonyme forum. Det er liten trøst, men den kampen du har vært gjennom for å bli rusfri var nok tyngre enn hva du må igjennom for å komme i en form for balanse med angsten. Jeg har (dessverre) fått se hvordan angst ødelegger barndom, og vet godt at alle mulige tabloide quick-fix løsninger som regel ikke løser noen ting. Hardt arbeid over lang tid, der de små stegene er de store seirene, er det eneste som virkelig virker. Stå på! Du skriver at dine sosiale antenner ikke er helt på topp: Når det gjelder hytter og det å treffe andre fjellvandrere. Min erfaring er at 90% av praten går i hva slags tur du er på, hvordan været var, opplevde du noe spesielt, og hvor skal du i morgen. Så lenge man snakker om tur, og hvor godt og deilig det er å være ute, ja da er man sikret. Det er alltid noen som har gått fortere, lengre og vet mer enn deg, men til syvende og sist så lukter det akkurat like ille av dem som av deg etter x antall dager på tur. Hva man kan finne av proviant på hyttene varierer, men DNT Oslo og omegn har lagt ut en liste om hva man kan kjøpe på deres selvbetjente hytter: Proviantliste Selvbetjent 2024. Husk at det også kan koste litt om du bruker kjøkken/oppholdsrom på selvbetjente hytter selv om du ikke sover der (se spesielt det som står med liten skrift): Opphold selvbetjente hytter Dette er priser for hytter som ligger under DNT Oslo og Omegn, andre lokalforeninger kan ha andre priser, men jeg antar de ligger i samme området.

Takker så mye for innlegg, jeg setter stor pris på det! ut.no virker å være et fint nettsted, jeg var der nå og skal tråle siden i kveld. Jeg har for så vidt vært innom dnt sine sider også, men kun i forbindelse med medlemskap, jeg kjøpte meg inn der. Skal kjøpe nøkkel også. Sjekker ut nettsiden når jeg har anledning. Jeg vet at hytter enten er betjent eller ikke, men hyttekunnskapen stopper der. Vel, ikke nå lenger, jeg har fått god startinfo her. Godt å høre at jeg kan kjøpe diverse ting der, og ikke minst mat og gass. Jeg vil savne melk da. Jeg er langt over gjennomsnittlig glad i helmelk og drikker 2-3 liter om dagen. Men selv jeg vet at Rema ikke har butikk på vidda så da blir det melkepulver til kaffen da. Det går. Det gleder meg å høre at muligheten for ladding er til stede på mange hytter, det vil jeg trenge. Telefonen vil riktignok være avslått store deler av tiden, men jeg drar med meg et nettbrett. Godt å ha noe å gjøre i teltet og i kjedelige stunder. Jeg er ikke så altfor glad i å fiske så fisking vil nok begrense seg til nødvendig behov for mat. Depot er ikke en løsning for meg, og heller ikke matlevering fra bekjente, jeg har nemlig ingen bekjente. Jeg har trukket meg bort fra alt og alle og sånn vil jeg ha det, jeg vil være alene. De eneste jeg snakker med er to familiemedlemmer på telefon nå og da. De bor svært langt unna og noe annet enn telefonkontakt er ikke aktuelt. De er forresten de eneste som vet at jeg drar til fjells. Mine sosiale antenner er ikke helt fintunet, og jeg sliter som nevnt med angst, men jeg vil ta sjansen på å snakke med andre folk på hyttene underveis. Jeg bør nok også gjøre det for å få tips, gode råd, og ikke minst advarsler av diverse slag, jeg setter min egen sikkerhet høyt. Skriv gjerne mer, bedre med for mye info enn for lite. Nikke, jeg har aldri vært så bestemt på noe som jeg er nå. Jeg har tatt et valg i livet nå, og det føles vidunderlig godt, virkelig. Jeg skulle gjort dette for x antall år siden. Men ok. Takk for omtanken!

Endte opp på hengekøyetur ved Stolsvatn, mellom Gjerstad og Gautefall, fra fredag til lørdag. Det kunne blitt en kort tur, men siden jeg hadde god tid, så ble det 17km inn på fredagen for å gå ned hele Hanetarmane, og 29km ut for å vandre litt rundt og sjekke området på lørdagen. Hele turen tilbake tok 11 timer. Nederst i tråden er det 2 kart over rutene jeg gikk, der er det markert et par partier jeg IKKE anbefaler andre å gå, da det kan være litt risiko da det enten er tungt og steinrøys, eller man må faktisk klatre i fjell over stein og vann. Siden Uvdalsveien ikke er åpnet enda, så parkerte jeg ved Sandtjønn hyttefelt. Følte det var litt tryggere å parkere bilen der over natta enn på Heiland. Hadde veien vært åpen til Uvdalen hadde jeg kjørt inn og parkert der. Så det ble desto tyngere tur å gå, men det fikk gå for denne gang, Bare Sandtjønn-Uvdalen er 9km, en vei.. Ble litt fiske også, fikk noen passe store på rundt 400gr, men mest smått.. 200gr-ish, så ikke noe å rope hurra for denne gang. Den første store fisken sprella så når jeg skulle veien den, at vekt og fisk gikk i vannet, så vekta funket dårlig etter det... Dette ble en skikkelig kosetur, men ble litt lang dag på vei hjem, ble ganske varmt utover dagen og mange km.. På vei opp fra Sandtjønn, over Solhomfjell. Lett sekk, som kunne vært lettere. Her veier den ca 14kg. Det er da med 2x 0,33 Coca cola, og 4x 0,25 Red bull + maten. På vei hjem var det vel 10-11kg.. Ved brua ved Stolvasslonene, her ser man "opp" mot Hanetarmane. Stranda ved Stolsvassodden. Enden av Stolsvassodden. Her ble det camp, med fin utsikt: Middag, verdt hvert eneste ekstra gram i sekken i stedenfor kjip frysetørka mat... (Indrefilet, rødløk, paprika og potetsalat) God stemning og middagen er servert Middagshvil i hengekøya DAG 2: Sola på vei opp I elva mellom Stolsvatn og Hellersvann. Utsikt ned til Hellersvann Ved Holmvann: Rute dag 1: Sandtjønn - Uvdalen - direkte mot Hanetarmane(anbefales ikke, bratt og ulendt terreng i starten!), så følge Hanetarmane nedover mot Stolsvatn. (17km totalt) Rute dag 2: Stolsvatn - Hellersvann - Storetjønn/Lilletjønn - Mjonevatnet - Holmvann - Uvdalsveien - Uvdalen - Sandtjønn. (29km totalt) Flere deler av denne ruta går på grusvei. Å gå fra Stolsvassodden og til elva ned til Hellersvann på denne ruta krever klatring, så det anbefales å heller gå opp i høyden og ned ved der elva starter, evt gå andre veien rundt Stolsvatn.