Vinnerliste

Dagens turmål var Durmålsvassknubben 347 m.o.h. Den er på Kjerringøy i Bodø kommune. Lengde ca. 11 km t/r. Startet ved Fjære og gikk rundt Sørvatnet til østsiden, herfra gikk det bratt opp til Durmålsvatnet og videre til toppen. Været var veldig bra, sol, vindstille og over 20 grader. Durmålsvassknubben midt i bildet. Her sett fra Festvåg: Her fra vestsiden av Sørvatnet. Durmålsvassknubben er midt i bildet, næmest vatnet: Fra Durmålsvassknubben, mot sør, Finnkonnnakken til venstre, Steigtind til høyre lengre bak: Mot øst, mange fine tinder: Retning nord, Lofoten langt ute i horisonten: Nede ved Fjære. Bak midt i bildet så er Trolltinden. Den er kjent i klatremiljøet:

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Satt hjemme mandag 20. mai og ville ikke sløse en fridag på å glo på tv.. Så da ble det en impulskjøretur til Bø(Jønnbu) og Lifjell for å sjekke forholdene der oppe. Og det var såpass greit at jeg kunne gå en runde via Øysteinnatten og Skrubbelinuten. En del snø visse plasser, og mye smeltevann. Men gikk helt greit, så å gå hele runden jeg ville gå var ikke noe problem. Det ble og sykt varmt, da det ikke blåste så mye på østsiden som lå i le og at det må ha vært rundt 20 varmegrader i sola, men når man kom opp i høyden var det heldigvis litt mer vind. Turen ble på 12km og 4,5t. Deilig å være tilbake her nå Skåråfjellholmen: Mot Øysteinnatten: Jøronnatten til venstre: Jøronnatten i midten: Tidligere i pinsehelga var det tur til Havrefjell og Solhomfjell (16km) på fredag, og en tur til Gautefall, til Reinsvassnuten, og ned til Reinsvatn (13km) på lørdag.

I går kveld ble det en padletur med packraften på Kvikneskogen. I dag ble det en tur til Måna (1118 moh) i Tynset kommune. Tok av fra Rv3, mot Jutulhogget. Fortsatte et minutt eller to lengre opp grusveien, der det var parkeringsplass. Turen startet umiddelbart i skogen, på en lite gått sti. Jeg synes det er kjedelig å gå i skog, uten å se eller vite hvor langt man er kommet. Etter en stund begynte det å åpne seg, og det ble litt mer hyggelig. På toppen var det god utsikt hit og dit. Det var bra med vind, startet turen nedover igjen ganske raskt. Utsikt mot toppen Bellingan. Mot der turen startet. Jutulhogget er ca. midt på bildet. Rv3 kan sees på høyre side ved siden elven Glåma. På turen tilbake i skogen, kom jeg inn på en annen sti. La ikke merke til skillet mellom den jeg tok opp. Stien gikk i et mer åpent området, og bedre sti. Endte heldigvis ved bilen igjen. Litt dårlig merket hvor den beste stien starter hvis man ikke er kjent altså. Ca. 10 km tur/retur.

Her satt opp med mønesnor og klemknuter av strikk. Rotert 90 grader på lengeretning for anledningen. Har primært brukt denne som ly for regnskurer på dagstur med barna. Konstruksjon: Bardunfester på hjørner og sider. To like lange sider med tilsynelatende katenærkurver mellom bardunfestene. To sider av ulik lengde hvor midtfestet stikker litt lenger ut. Oppsett: Noe merkelige dimensjoner da det virker som det er meningen at mønesnora skal følge kortsidene. Den er rotert 90 grader på dette i bildet. Dette fungerer og fint. Hvis et festepunkt ikke strammes opp vil det henge og flagre, så alle 8 festepunktene må strammes opp. Størrelse: 240cm kortsider med langsider 360cm front og 314cm bak. Noe asymmetrisk med andre ord. Materiale: 210T ripstop polyester/PU, 70D. Kjennes tykt og robust ut. Vekt: 892g med fastsydd pakkpose og medfølgende barduner. Barduner og fester: 8 barduner og forsterkede fester med løkler, maljer og oppsamlerlommer. Løkkene et påsydd med 2 små sømmer og en kraftig søm på tverrs av lastretningen. Løkkene kunne med fordel vært litt større for lettete å bruke plugger. Bardunene og strammere er helt greie. Sømmen til forsterkningen av bardunfestet på ene hjørnet er noe slitt etter bare litt kåling i hagen og et par dagsturer Ikke avbildet, men det er faktisk mulig å bare stappe den ned i den påsydde pakkposen. De medfølgende posene er ofte ubrukelige. Denne er akkurat innafor.

Jeg er lite bevandret i fjellet og vet ikke så mye om ... vel, egentlig alt som har med vandring å gjøre. Jeg er tidligere rusmisbruker og opplever en del utfordringer i livsomveltnings-prosessen jeg er i, men ikke verre enn at jeg takler det. Det stopper imidlertid ikke meg i å legge ut på vandring på Hardangervidda i Juli. Jeg er i god form og går 15-20 kilometer nesten hver dag, dog uten særlig vekt på ryggen nå da. Jeg har ingen mål utover selve målet med vandringen; å minimere kontakten med samfunnet. Jeg har litt tid på meg og vil planlegge litt, finne ut hvor jeg skal gå de første par ukene i alle fall. Jeg har mesteparten av utstyr jeg trenger for å være på vidda i flere måneder, men jeg trenger å vite hva man kan gjøre på DNT hytter, som jeg vil benytte meg litt av i begynnelsen. Så, hva har DNT hytter? Strøm for ladding av batteripakker? Kan jeg kjøpe mat der? Hva slags mat? Melk? Gass? Batterier? Gnagsårplaster? Annet? Det er også av interesse å vite litt hvor jeg ikke bør gå, geografiske områder. Eller kan jeg faktisk gå overalt uten tanke for farlige eller særlig utfordrende terrengmessige områder? Håper noen tar seg bryet med å svare, jeg sliter litt med å ringe DNT og spørre, jeg har sånn angst for alt mulig rart og tenker at jeg sikkert dummer meg ut da. Her vet ingen hvem jeg er, og det gjør det lettere å spørre. Såh?

Kjapp beskrivelse av denne. Kjøpte den fordi XXL solgte den til 199kr i fjor. Alt i alt en grei stor duk med noen mangler. Blir å bruke som herjeduk i skogen med barna. Rektangulær tarp på 4.35m x 2.90m. Ripstop 70D PU polyester. Virker solid. Tar stor plass. Forsterkninger som ser solide ut, med malje i hjørner og midt på hver lang/kortside, samt et feste midt på duken. Løkker til plugger/barduner er ikke påsydd. Følger med fire barduner som virker gode. Burde vært minst seks. Det må suppleres med ekstra tauverk og teltplugger. Spent på om maljene holder i lengden. 1207g med barduner. Regner ikke med at vekt og volum er av betydning når man velger en såpass stor polyestertarp Pakkposen som fulgte med krevde at den ble brettet pent sammen, og brukte glidelås for å åpne lukke. Ubrukelig.

Hvis du begynner å gå deg opp 3-4 mil om dagen med sekk i noen uker før kan det jo alltids gå på to uker. Noen løper ultramaraton, andre tror de kan løpe ultramaraton. Best å få prøvd formen før man står oppe på fjellet i stiv kuling og sludd midt i juni med ødelagt selvbilde 😂

Ca det jeg også bruker også ca 0,5 - 1 liter på dagsetappe på vinteren. Men jeg drikker ekstra mye i forkant i forbindelse frokost og på vei i bil. Er det høyaktivitet så kan jeg drekke mye vann i forkant, dette kan dekke opp for mye væsketap og dehydrering og jeg slipper å måtte pisse støtte og stadig på tur. Men dette er balansegang og man kan fort gå på en liten smell i form av en kraftig hodepine. Har gjort dette flere ganger . Skal jeg på langtur, så sjekker jeg alltid at jeg har nye paracet og zyrtec som fungere veldig bra som en nødløsning for å bli kvitt hodepinen. For å kompensere mot stort væsketap ifb med svetting, så er jeg også blitt flinkere med å "kle av meg" og fryse mer, samt redusere aktivitet (feks ved å reduseret farten med 0,5 - 1 km/t) En del av mitt problem har vært at at vannet i sekken har fryst til is og jeg ikke har hatt med brenner for å smelte. Vann vinterstid bør uansett være på kropp. Så om man ikke skal fylle opp lommene med halvliters flasker, så må en lære seg å klare seg med en. Bruker en halvflaske whisky flaske som er fin på innerlomma (et lite tips er ikke å bruke varmt vann, da smelter flaska). Denne er da lett å finne fram og ta seg klunk eller to underveis , til nøds kan denne også fylles med snø som smelter til vann underveis.

Verdens beste fjellduk? Unigear Hammock Rain Fly. I alle fall etter min mening en "gamechanger" i Nord-Norge sommerstid. Har brukt andre duker fra Red Fox og Hilleberg - ikke i nærheten av solblokkeringsegenskapene denne har. Belagt med sølvfolie på ene siden. Med korrekt oppsett blokkerer denne stort sett all solenergi, og du kan ligge svalt og godt selv når solen står opp i 3-4 tiden på natta. Sikrer god søvn. Veier litt, men stor, kraftig duk og solid konstruksjon med gode maljer, tåler ekstremt mye regn og gir et fint tørt område utenfor teltinngangen. Et par vandrestaver eller tilkappede raier gjør susen for et mesterlig oppsett. Bruker den også som et rent shelter uten telt om høsten på jaktturer.

Desse er geniale, og gir litt luft også! Såg dei på hundeutstilling, og skal til å handle inn sjølv.

Det har vært et par interessante fremstøt på våris etter velvoksen røye i fjellene i Troms den siste tid. "Røyefeber I" er nå ute.

Hei Jeg er for gammel til noensinde å kjøpe sesongkort noe sted, men hadde det i ungdommen. Dessverre er det ingen tvil om at alpinanlegg med heis, snømaskiner og prepping av pistene er svært energi- og ressurskrevende (vann og kraft til snømaskin fx.) Det samme gjelder "trikkeskinner", fint preppet løyper til langrenn, som nå er standard krav på alle skidestinasjoner. Når det blir snakk om "løypenekt" pgr av grunneierkonflikter blir det villt opprør. Skiforbundet regner med ca.15 l diesel pr. time svarende til ca 10 km løype. Ved 130 kjøringer pr. sesong ca. 2000 l diesel pr. 10 km løype. Uansett omlegging til elektriske løypemaskiner skal energien (- og batteriene) komme ets sted fra. Vannkraft? Vindkraft=flere vindturbiner i fjellheimen! Så egentlig er det bare å ta fjellskiene fatt og tråkke løype selv. Men jeg skal gjerne se på dit spørreskjema tross alt. Elgen

"minimere kontakten med samfunnet" - et utmerket mål med turen, men kanskje ikke helt forenelig med Hardangervidda i juli. Kan være lurt å styre unna de største hyttene når du planlegger. Krekkja og Finse utgår. Folk i fjellet blir bedre jo lengre unna vei og bane de er. I juli hadde jeg kikket på DNTs turforslag og sørget for å unngå dem i størst mulig grad. Med mindre du liker stressa småbarnsfamilier som oppdager mygg, gnagsår og utedo for første gang. Og at det hender at postkortene lyver om været. Det er såpass tett med hytter at du kan se på dem som et sikkerhetsnett og gå litt som det faller seg. Høres ut som du har tid og da kan du være helt på vidda Edderkoppene er i lyngen og den når deg stort sett til anklene, så det du ikke ser har du ikke vondt av. Kan bli ganske kaldt på natten, så et par lodne ullsokker og en god lue er greit å ha med. Terrenget er trygt og fint langs stiene og i godt vær. Om du går i tåka og mister stien, slå leir og ta en velfortjent pause. Smak og behag, men jeg har etterhvert funnet ut at underholdningsbehovet på kvelden er nær null etter en lang dag. Naturen eller en pocketbok holder i lange baner.

Jaa! Denne trenger jeg, laster ned og setter meg inn i det. Slipper å lete og styre jeg da, helt supert. Takker så mye! Hvordan opplevde du den første turen din, var det som forventet? Var det hardere enn du trodde? Hva lærte du som du ikke visste, aha-opplevelser? Nyt turene dine. Jeg gleder meg til turen min og har utbytte av denne tråden. Får et par ting av en profil også. Folk er snille her, god atmosfære. Føler meg nesten som et menneske igjen nå

Litt nørd å fyre opp denne tråden nå med sommeren i nesten fullt kjør allerede, men dette er noe jeg har knadd litt på siden påskens langtur. Vorn SR10 hoftesekken har jeg blitt veldig fornøyd med som pulktrekker. Den er solid, har et kraftig hoftebelte og har noen av fordelene som sekk, minus ekstra svett på ryggen. På langtur denne påsken innså jeg at løsningen burde hatt skulderseler også. SR10 kommer i utgangspunktet kun med én avtagbar skulderstropp, men over tid blir det litt slitsomt, og det slet mer enn nødvendig på ryggen å ikke få fordelt lasten/trekket litt bedre. Løsningen ble et selesett tilhørende Savotta Keikka duffelbaggene, noe ekstra reimer og kompatible klips som ikke krever noe sømarbeid. Med SR10 sine Molle-fester i hoftebeltet ble montering temmelig enkelt. Fornøyd med opplegget og gleder meg til neste vinter for å teste!

Ja det funker som bare rakkern.Jeg legger gjerne Jervenduk over teltet, noe som gjør det veldig mye mer tolererbart å oppholde seg i teltet når solen steker på. Jeg legger dog ikke sølvsiden ut da jeg heller vil ha kamuflasje enn disco-kule effekt på teltet Jervenduken gjør uansett nytten med å stoppe strålevarmen.

Jeg planlegger å gå fra FInse til Haukeliseter i sommer. Ruta vi skal gå er litt over 120 km og vi planlegger å bruke ca. 7-8 dager inkludert transport. Men vi skal ikke fiske. Ser at mange skriver at ender opp på Finse, Haukeliseter eller Rjukan. Jeg vet ikke hvordan fiske er nord for riksvei 7. Men et alternativ kan jo være å gå fra Haugastøl eller Dyranut. Da får du kanskje mer tid til fisking?

Noen kjappe tanker fra egne erfaringer: Med start på Sota Sæter er det 2-3 harde dager med mye steinur og kupert terreng. Fint å gjøre unna de verste strekkene tidlig på turen. Her er det en fordel å pakke lett, som nevnt. Dropp alt som er unødvendig, vær kritisk til egen pakking. Crocs er genialt til bruk i camp på kvelden og til vading. Ville beregnet minimum 14 dager på turen, når du kommer deg til Finse har du gått deg i form og kan fort knappe inn en dag eller to. Forvent mye mennesker på hyttene i sommer, spesielt på de store hyttene som Fondsbu, Geiterygghytta, Iungsdalshytta, Finse, Sandhaug osv. Dyrt blir det også, så telt er å anbefale.

Da har jeg laget ferdig bardunene. Jeg har 12 festepunkter på tarpen og her har jeg laget 10 barduner med "stainless steel" karabinkroker og strammere. Det sorte er "ridged line" tauet og de gule er prozak løkker for stramming og for å henge opp ting etc. Det sorte tauet er Paracord 750, det gule er Paracord 275 og bardunene er Paracord 550. 8 av dem er på 8 meter og to av dem er på 5 meter. Det sorte tauet er 30 meter langt. Foreløpig har jeg ikke planer om å korte ned dette, selv om det sikkert er alt for langt....

Sikkert gode nok siden det er kun størrelse 37 igjen og 1.stk på lager

Til bruken du skisserer der så klarer jeg meg normalt innenfor 3 meter på barduene Til hengekøyebruk må jeg ofte opp i det dobbelte av lengden.

Kan varmt anbefale jack russell terrier; 6-8kg kraftpakke med stor kapasitet både fysisk og mentalt. Den krever dog en del mental stimuli, som kan være greit å ha i bakhodet. Er med på skiturer, fjellskiturer, teltturer, lange dagsturer og en joggetur hist og her. For en jack vil jeg anbefale å finne en oppdretter som tilbyr en linje med akkurat de egenskapene dere behøver i en hund:) dette er en gøyal rase; mye hund i liten forpakning.