Vinnerliste

Dagens turmål var Durmålsvassknubben 347 m.o.h. Den er på Kjerringøy i Bodø kommune. Lengde ca. 11 km t/r. Startet ved Fjære og gikk rundt Sørvatnet til østsiden, herfra gikk det bratt opp til Durmålsvatnet og videre til toppen. Været var veldig bra, sol, vindstille og over 20 grader. Durmålsvassknubben midt i bildet. Her sett fra Festvåg: Her fra vestsiden av Sørvatnet. Durmålsvassknubben er midt i bildet, næmest vatnet: Fra Durmålsvassknubben, mot sør, Finnkonnnakken til venstre, Steigtind til høyre lengre bak: Mot øst, mange fine tinder: Retning nord, Lofoten langt ute i horisonten: Nede ved Fjære. Bak midt i bildet så er Trolltinden. Den er kjent i klatremiljøet:

På søndag hadde jeg noen timer til rådighet, så da ble det en kjapp tur på Blefjell som ligger 30 min hjemmefra. Hadde sett meg ut toppen som ligger rett vest for parkeringsplassen på Nordstul, Flætebakkfjellet. Jeg ble ikke skuffet. Etter 2 km gange, så kom jeg frem til 360 graders praktfull utsikt. Det hjalp også litt at det var vindstille, blåhimmel og 20 grader. Totalt ble det 5 km på 2 timer og 20 min, så dette er en tur som alle kan klare. Har du 9 minutter, så har jeg laget en liten film fra turen.

Satt hjemme mandag 20. mai og ville ikke sløse en fridag på å glo på tv.. Så da ble det en impulskjøretur til Bø(Jønnbu) og Lifjell for å sjekke forholdene der oppe. Og det var såpass greit at jeg kunne gå en runde via Øysteinnatten og Skrubbelinuten. En del snø visse plasser, og mye smeltevann. Men gikk helt greit, så å gå hele runden jeg ville gå var ikke noe problem. Det ble og sykt varmt, da det ikke blåste så mye på østsiden som lå i le og at det må ha vært rundt 20 varmegrader i sola, men når man kom opp i høyden var det heldigvis litt mer vind. Turen ble på 12km og 4,5t. Deilig å være tilbake her nå Skåråfjellholmen: Mot Øysteinnatten: Jøronnatten til venstre: Jøronnatten i midten: Tidligere i pinsehelga var det tur til Havrefjell og Solhomfjell (16km) på fredag, og en tur til Gautefall, til Reinsvassnuten, og ned til Reinsvatn (13km) på lørdag.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Neppe formen eller lengden på den turen som blir utfordringen. Høres ut som du har brukbar "grunnform" og 15-20 km er ikke så langt når du kan ta hele dagen til hjelp. Det du antagelig ikke er så vant med er tyngde på ryggen, så begynn NÅ med å gå med sekk. Last opp mer etterhvert til du går med full oppakning. Vurder nøye hva du har med deg i den sekken. Ja, du kan trene deg opp til å bære solide bører, men det vil ta mer tid og det vil uansett være et punkt hvor vekten av sekken går utover lengden du kan gå pr dag. En pakkliste er en sterk anbefaling. Den gir oversikt over hva du har i sekken (til forskjell fra å pakke etter innfallsmetoden), og, sammen med en vekt, hvor mye forskjellige ting veier. Ingen grunn til å telle hvert enkelt gram, men om du for eksempel vurderer å ta med sag og øks, så er det x antall kilo som skal løftes opp 1763 høydemeter (ned x antall høydemeter), og langs 5 mil. Vurder nytteverdien av sag & øks i forhold til vekt på den ruta. Pakklista kan hjelpe med den typen avveininger. Komfortabelt skotøy er viktig. På tre dager rekker du fint å utvikle flotte gnagsår, så bruk skoene/støvlene godt på forhånd slik at du vet at de passer.

Hmmm... På ut.no er turen til og med blitt merket som krevende. Det tenker jeg kanskje er å hause det litt opp. https://ut.no/turforslag/119221175/drmmetur-til-aurlandsdalen-pa-tre-dager-finse-geiteryggshytta-sterb-vassbygdi På tre dager er nok dette ikke en fryktelig tung tur med tanke på kondis og generellt dårlig form. Skulle du gått den motsatt vei, så er den nok definitivt krevende. Det som kan være utfordrende er nedstigningen fra Østerbø til Vassbygdi dersom knær, rygg eller føtter ikke er helt bra. Men der er ikke verre enn at jeg var 40 og slapp småbarnsfar og sønnen min 9 år da vi gikk denne etappen uten problemer, med full oppakning. Og som halvfeit 46-åring ville jeg ikke hatt alt for store bekymringer for å gå hele turen nå heller. Dersom du tenker å ta bussen østover igjen fra Vassbydi, så mener jeg det skal være mulig å legge igjen en del utstyr på Østerbø, og bare ta med det du trenger for dagstur. (Dobbelsjekk med Østerbø om bussen går helt inn til hytten, og om du rekker å få med deg utstyret før den kjører videre.)

Hei, så bra at du kommer deg på fjellet, det er verdens beste medisin! Jeg gikk min første skikkelig Hardangervidda/fjelltur i fjor (Haugastøl til Rjukan) og det gav definitivt mersmak. Skal tilbake denne sommeren, neste og neste der igjen osv... 😀 Hadde kart og kompass i sekken, men brukte meste appen Hvor? Her Du laster ned kart hjemme og så kan brukes med gps på tur offline... genial God tur!

Du betaler ikke for redningsaksjoner i Norge med mindre du har opptrådt grovt uaksomt eller forsettlig. Terskelen for å kreve erstatning for utløste redningsaksjoner er vel ekstremt høy her til lands, sannsynligvis for at man ikke skal ende opp med at folk vegrer seg for å varsle dersom de faktisk er i nød. Se eksempelvis dette rundskrivet fra Hovedredningssentralen fra 2022: https://www.hovedredningssentralen.no/wp-content/uploads/2022/03/Rundskriv-mars-2022.pdf Utvalgte utdrag (min utheving): Som @sneakyowl sier kan det være andre områder hvor slike tjenester ikke er dekt av det offentlige, og hvor en forsikring derfor kan være nødvendig. Men til bruk innenlands i Norge er den forsikringa penger rett ut av vinduet. Om du skulle opptre grovt uaktsomt eller forsettlig antar jeg at forsikringa ikke gjelder uansett hvor du skulle være.

Det er ikke Garmin som henter deg med helikopter. Det er lokale redningstjenester. I akkurat Norge er dette i stor grad (all grad?) gratis. På Svalbard i områder som krever det kan den SAR-forsikringen som Garmin tilbyr være mer aktuell (og temmelig billig vs tradisjonelle forsikringsselskaper), da det kreves en slik type forsikring av Sysselmesteren for å dekke eventuell uthenting.

Jerven Exclusive + 60 g/m2-vattering. Siklet på lenge. Noe overpriset selv med rabatt, men skitt au. Har hatt Thermo (143x143) i mange år, og det er fantastisk og med på omtrent alle turer utenom midt på sommeren - men nå vil jeg ha en stor, og ønsket meg samtidig mer fleksibilitet enn "bare" en Hunter.

Slik jeg har forstått det er det mange som mener Paracord er bra til alt, men aldri best/dårligst på noe. Men det er en veldig bare universalløsning og man får Paracord i alskens farger og fasonger. Til og med neonfarger og kamuflasjefarger. Jeg liker å organisere tauene litt med farger. Når det kommer til bruddstyrke så spiller egentlig ikke det så stor rolle hvis hovedmålet er for å bruke det til å binde opp tarp og slå opp telt. Man får sikkert tak i mer dedikert gode barduner til det man skal bruke det til hvis man kjøper noe annet, men da mener jeg man må ha litt spesielle behov. Feks at vekten på tauet er svært viktig, eller at tauet overhodet ikke må trekke vann etc. Men til generellt bruk rundt campingplassen tror jeg paracord for de fleste av oss er det "beste". Spesielt hvis man tar prisen med i betrakning. Den typen Biltema selger ser veldig lik ut den jeg jeg kjøper på paracord.no. Like mange "strenger" inni strømpen etc. Men Biltema sin paracord blir fortere løsere i fisken og blir mer "pløsete". Men det betyr selvsagt ikke at den ikke duger til mitt bruk. Men det er ikke noe spesielt dyrere og kjøpe Paracord fra paracord.no uansett, så da gjør jeg det

Her har du oversikt over abonnementer: https://garmin.com/nb-NO/p/837461/pn/010-06003-SU Er du i nød og trykker på SOS-knappen betaler du ikke en krone her hjemme i Norge.

Nå er det veldig mange gode råd som allerede sagt, men tenkte å prøve på noen innspill da jeg selv gikk denne ruten i fjor med telt og alt det innebærer, husker dog ikke nøyaktig vekt på sekken. Er selv i ca. middels god form og synes denne turen var veldig kjekk å gå. Ruten fra Finse til Geiterygghytta er ikke så krevende, forbered deg på potensiell(e) kryssing hvor du blir våt på bena. Geiterygghytta til Steinsbergdalshytta er en kjempefin tur, men litt slitsom i starten såvidt jeg husker. Mange tar pitstop på Steinbergdalshytta med god mat før fortsettelse til Østerbø. Den andre etappen på dag 2 var meget tung (for meg) med sekk. Det var stekende sol i fjellveggen og man må passe mer på hvor man tråkker på stien. Brukte minst 1 time lenger tid en normert, viktig å ta mange (drikke)pauser. På Østerbø kan man betalte for teltplass og la mye av utstyret være igjen for en dagstur ned Aurlandsdalen for så å ta buss opp igjen til Østerbø, eller bære alt ned og så f.eks videre til Flåm. Som @Eksilbergenseren sier kan nedstigningen være utfordrende, merket det selv i knærne. +1 på pakkiste, da får man en idé om hva som faktisk trenger å være med i sekken. Av ting jeg ville gjort annerledes er nok det eneste å ha med gåstaver og eventuelt gåstav-telt, brukte selv telt på 2.3ish kg og savnet gåstaver på vei ned Aurlandsdalen samt fra Geiterygghytta til Østerbø, men man klarer seg uten også. Det viktigste av alt er dog godt humør og å ta seg den tiden man behøver, god tur!

Det ble tur til Skarven (896 moh) på Tustna i Aure Kommune. Bare én annen bil på den lille parkeringsplassen da jeg startet. Veldig fin tur. Været var perfekt, tynt skydekke og litt vind. God utsikt fra toppen, men ganske disig rundt om, og begynte å bli overskyet. Kikket i turboken, det var ekstremt mange som hadde vært på toppen i går (17. mai). Måtte ha vært kaos på parkeringsplassen siden det ikke er plass til så mange biler. På vei ned møtte jeg 4 personer. Ikke så mange som tok turen i dag altså. 4,5 timer opp-ned inkl. pauser, brukte litt ekstra tid på vei ned pga. smerter i et kne. Etter fjellturen kjørte jeg til en strand i nærheten. Ble årets første sjøbad for å få bort den verste svetten. Meget kjølig, men likevell godt. Så ble det tid for å prøve å skaffe middag. Fikk først en liten fisk, så ble det en stor. Da var det mér enn nok til en god middag og kveldsmat.

Det var bare Jegergryte som var bra, visstnok. De andre produktene var heller skrale greier. Skal teste én pose først da. Jeg har allerede kjøpt nesten alt av det du nevner. Jeg spiser ikke sukker overhodet, men ble anbefalt å likevel ha med et par 200 grams sjokoladeplater. De blir vel liggende i sekken til de er grønne Men sikkert fint å ha når energilageret er helt tomt og det gjenstår en kilometer eller to. Den blandingen din ser faktisk interessant ut. Forstiller meg at melkepulver bidrar til et velsmakende måltid. Skal notere meg denne. Lærte meg å bruke kart og kompass for litt siden, og vil ha dette i sekken. Takk for tips!

Som det blir nevnt over så er det litt bedre å gå på Seljord-siden, selv med en bratt start. Det er som regel mindre folk også. For å komme til Grimås må man kjøre en del på grusvei (bomvei), mens på Jønnbu er det enkelt å kjøre til, og man betaler for antall døgn man står på p-plassen. Begge p-plassene har god plass. Venter selv på at det skal bli tålig snøfritt på Lifjell, for da skal jeg opp å teste nytt telt! Om man er nysgjerrig på de faktiske snøforhold på Lifjell, så kan det være lurt å være medlen av facebookgruppen "Toppturer på Lifjell". https://www.facebook.com/groups/451866185203259 Der postes det stadig bilder fra området, eller man kan spør lokalkjente om forholdene. - Og som et tips, slutt å bruk Google maps til å planlegge turer... Det er det dårligste kartet som er å finne når det gjelder Norge og natur Bruk heller kartene (og fly-/satelittfoto) på 1881.no, Gulesider.no eller norgeskart.no som er mest detaljert..

Takker så mye for innlegg, jeg setter stor pris på det! ut.no virker å være et fint nettsted, jeg var der nå og skal tråle siden i kveld. Jeg har for så vidt vært innom dnt sine sider også, men kun i forbindelse med medlemskap, jeg kjøpte meg inn der. Skal kjøpe nøkkel også. Sjekker ut nettsiden når jeg har anledning. Jeg vet at hytter enten er betjent eller ikke, men hyttekunnskapen stopper der. Vel, ikke nå lenger, jeg har fått god startinfo her. Godt å høre at jeg kan kjøpe diverse ting der, og ikke minst mat og gass. Jeg vil savne melk da. Jeg er langt over gjennomsnittlig glad i helmelk og drikker 2-3 liter om dagen. Men selv jeg vet at Rema ikke har butikk på vidda så da blir det melkepulver til kaffen da. Det går. Det gleder meg å høre at muligheten for ladding er til stede på mange hytter, det vil jeg trenge. Telefonen vil riktignok være avslått store deler av tiden, men jeg drar med meg et nettbrett. Godt å ha noe å gjøre i teltet og i kjedelige stunder. Jeg er ikke så altfor glad i å fiske så fisking vil nok begrense seg til nødvendig behov for mat. Depot er ikke en løsning for meg, og heller ikke matlevering fra bekjente, jeg har nemlig ingen bekjente. Jeg har trukket meg bort fra alt og alle og sånn vil jeg ha det, jeg vil være alene. De eneste jeg snakker med er to familiemedlemmer på telefon nå og da. De bor svært langt unna og noe annet enn telefonkontakt er ikke aktuelt. De er forresten de eneste som vet at jeg drar til fjells. Mine sosiale antenner er ikke helt fintunet, og jeg sliter som nevnt med angst, men jeg vil ta sjansen på å snakke med andre folk på hyttene underveis. Jeg bør nok også gjøre det for å få tips, gode råd, og ikke minst advarsler av diverse slag, jeg setter min egen sikkerhet høyt. Skriv gjerne mer, bedre med for mye info enn for lite. Nikke, jeg har aldri vært så bestemt på noe som jeg er nå. Jeg har tatt et valg i livet nå, og det føles vidunderlig godt, virkelig. Jeg skulle gjort dette for x antall år siden. Men ok. Takk for omtanken!

Endte opp på hengekøyetur ved Stolsvatn, mellom Gjerstad og Gautefall, fra fredag til lørdag. Det kunne blitt en kort tur, men siden jeg hadde god tid, så ble det 17km inn på fredagen for å gå ned hele Hanetarmane, og 29km ut for å vandre litt rundt og sjekke området på lørdagen. Hele turen tilbake tok 11 timer. Nederst i tråden er det 2 kart over rutene jeg gikk, der er det markert et par partier jeg IKKE anbefaler andre å gå, da det kan være litt risiko da det enten er tungt og steinrøys, eller man må faktisk klatre i fjell over stein og vann. Siden Uvdalsveien ikke er åpnet enda, så parkerte jeg ved Sandtjønn hyttefelt. Følte det var litt tryggere å parkere bilen der over natta enn på Heiland. Hadde veien vært åpen til Uvdalen hadde jeg kjørt inn og parkert der. Så det ble desto tyngere tur å gå, men det fikk gå for denne gang, Bare Sandtjønn-Uvdalen er 9km, en vei.. Ble litt fiske også, fikk noen passe store på rundt 400gr, men mest smått.. 200gr-ish, så ikke noe å rope hurra for denne gang. Den første store fisken sprella så når jeg skulle veien den, at vekt og fisk gikk i vannet, så vekta funket dårlig etter det... Dette ble en skikkelig kosetur, men ble litt lang dag på vei hjem, ble ganske varmt utover dagen og mange km.. På vei opp fra Sandtjønn, over Solhomfjell. Lett sekk, som kunne vært lettere. Her veier den ca 14kg. Det er da med 2x 0,33 Coca cola, og 4x 0,25 Red bull + maten. På vei hjem var det vel 10-11kg.. Ved brua ved Stolvasslonene, her ser man "opp" mot Hanetarmane. Stranda ved Stolsvassodden. Enden av Stolsvassodden. Her ble det camp, med fin utsikt: Middag, verdt hvert eneste ekstra gram i sekken i stedenfor kjip frysetørka mat... (Indrefilet, rødløk, paprika og potetsalat) God stemning og middagen er servert Middagshvil i hengekøya DAG 2: Sola på vei opp I elva mellom Stolsvatn og Hellersvann. Utsikt ned til Hellersvann Ved Holmvann: Rute dag 1: Sandtjønn - Uvdalen - direkte mot Hanetarmane(anbefales ikke, bratt og ulendt terreng i starten!), så følge Hanetarmane nedover mot Stolsvatn. (17km totalt) Rute dag 2: Stolsvatn - Hellersvann - Storetjønn/Lilletjønn - Mjonevatnet - Holmvann - Uvdalsveien - Uvdalen - Sandtjønn. (29km totalt) Flere deler av denne ruta går på grusvei. Å gå fra Stolsvassodden og til elva ned til Hellersvann på denne ruta krever klatring, så det anbefales å heller gå opp i høyden og ned ved der elva starter, evt gå andre veien rundt Stolsvatn.

Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!

Litt rart - jeg har skjønt dette med å skrape rim fra innerteltet. Leser, ser og hører om at det er noe alle gjør, men jeg har aldri sett behovet. Det kan ha sammenheng med at jeg fyrer i innerteltet, og har alltid gjort det, helt siden jeg fikk min første 111 en gang på åttitallet. Et lite minutt med bensinbrenner, så har all rim fordampet. Og nei - det er ikke sånn at det da drypper masse vann rundt i teltet. Det forutsetter selvsagt at det er plass. Jeg er ganske god på å pakke lett, men når det gjelder teltet er jeg villig til å bære en kilo ekstra for å ha god plass. Minste teltet jeg har trivdes i alene er Exped Venus 2. Allak 3 er det perfekte solotelt (!), mens Keron 4 er akkurat passe for to. Da kan man også ligge på tvers av lengderetningen, og ha døren på siden av seg, og ikke i hodeenden/fotenden.

Hei, Hadde unghunden i innerteltet første tur og det gikk ikke helt etter planen. Nye lyder og urolig hund men hun sovnet etterhvert. Våknet til 9 fine hull i innerteltet etter at hun hadde forsøkt å grave seg ut. Heldigvis ikke nyeste teltet i samlingen. Vi har en cocker som nå er blitt eldre og roligere. Bor i nord og myggen kan være ille. Det blir derfor hund i innerteltet hos meg. Tore

Hadde alle lest denne boken, så hadde Fjellforum blitt ett kjedelig sted. Her står svar om så utrolig mye som folk her inne lurer på og diskuterer. - Isolasjonsevne, merking, damsperre og andre ting om soveposer. - CO produksjon på multifuelbrennere - R-verdi reinskinn - Virkemåte til membranplagg, målemetoder og bruksområder. - Liggeunderlag - Hvorfor man ikke trenger å forvarme thermoser - Gassprimuser eller bensinprimuser? - Hvordan håndtere rim og kondens i telt - Kan man samle CO-gass i kuldegropen? Boken anbefales! 👍