Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 21. mai 2024 i alle områder

  1. Her har du oversikt over abonnementer: https://garmin.com/nb-NO/p/837461/pn/010-06003-SU Er du i nød og trykker på SOS-knappen betaler du ikke en krone her hjemme i Norge.
    2 poeng
  2. Jeg føyer meg i rekken til de som sier trening er det som kan fikse kneet ditt. 🙌 Har slitt med dette selv, men det finnes løsning - med trening.👏 Legevakten konstaterte "Patellofermental smerte syndrom" (løperkne på norsk), som andre har nevnt.😇 I mitt tilfelle så er det en sene som går ned under kneskålen som stivner, noe som igjen gjør at kneskålen også stivner (huff dårlig forklart). Jeg fikk smerter under kneskålen, og gjerne nedenfor kneskålen - om dette gir mening.😅 Kneet stivnet helst i lengre nedoverbakker, men er blitt mye bedre etter at jeg begynte med yoga (!!)🙌, og balanse-trening. I følge legen så var det stort sett idrettsutøvere som fikk dette 😅😂
    2 poeng
  3. Etter å ha gått "paracord'en" fra Biltema nærmere i sømmene etter å ha kveilet mangfoldige meter med dem, så kan jeg si at det definitivt er forskjell fra disse og dem man kjøper på paracors.no. Biltema sim Paracord er vesentlig slappere i fisken og virker ikke like kompakte som dem fra paracord.no. Etter å ha testet med å sette opp ridgeline som jeg strammet godt kunne jeg se at strømpen på Biltema sine fliset seg litt opp noen steder og endene på tauet ble litt pløsete... Men dem fra Paracord som jeg satt opp og strammet minst like hardt og som faktisk har stått noen dager oppslått med tarp over seg ser like fine ut. Så jeg tenker at det er paracord.no som for se pengene mine i fremtiden her...
    2 poeng
  4. Jeg har slitt med kne en periode, tror det var betennelse. Men det som var problemet til meg var at jeg brukte for myke sko. Jeg trenger sko med hard såle som ikke krummer/bøyer seg over kvist, pinner, stein osv osv. Etter jeg bytta sko så har jeg blitt kvitt problemet. Før kunne jeg knapt gå 1t før smertene kom, nå er det ikke noe stress med 4-5t.
    1 poeng
  5. 1. Trening hjelper, sliter med kne og trener støttemuskulatur og lår. Korleis? enkle øvelser som knebøy utan vekt og ettbeins knebøy + 1 eksentrisk trening. Alt kan gjerast på 5 minutt under/etter tannpuss om kvelden evt teamsmøter. Har prøvd med knebøy med vekter og liknande men fekk aldri tid eller plass i ein travel kvardag, men enkle og raske øvelser funker og ikkje minst hjelper vesentleg. Rådet er å ha få og kjappe øvelser dersom du ikkje har tid til treningssenter eller liknende. Kan også sei at turer med sekk og springing i skogen egentlig ikkje gjorde knea betre (men fekk betre kondis). 2. For å gjenta andre i tråden, gåstaver! Enorm forskjell i belastning, bruker dei egentlig bare nedover, hjelper mine kne masse.
    1 poeng
  6. Høres for meg ut som patellar tendinopati ("jumpers knee"). Ikke uvanlig at MR da er uten funn. En dyktig fysio skal kunne diagnostisere dette og gi deg gode øvelser for opptrening. Noen generelle råd vil være å unngå øvelser/bevegelser som trigger smerte, eksentrisk trening og generell styrking av lårmusklene (spesielt quadriceps). Anbefaler deg også å gå til innkjøp av vandrestaver. Noen synes dette ser teit ut, men sannheten er at det er et ypperlig verktøy for å avlaste knærne
    1 poeng
  7. Enkelt triks: Snu tlf med skjermen UT, og ikke inn mot låret.
    1 poeng
  8. Stoppet på tur, der lå det «søppel» på en benk. Tenke å rydde den. Ei pakke uåpnet Lars Monsen turmat. Var en en av de bedre også. Men lot den ligge 😂.
    1 poeng
  9. Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…
    1 poeng
  10. rå fisk er overhodet ikke noe problem. Hunder har en mye surere magesyre en oss mennesker, for å fordøye bein og rått kjøtt. Har du en hund som bare spiser tørrfor blir magesyren feilbalansert, noe som kan føre til vond mage ved foring på rått kjøtt (derfor mange tror at bikja ikke tåler rått kjøtt, når realiteten er at en hundemage egentlig ikke "tåler" tørrfor,og dermed får en mer basisk magesyre som igjen skaper problemer ved å ikke klare å fordøye rått kjøtt.) det er faktisk mye rått kjøtt,innmat og bein man kan gi til bikjene, men styr unna vektbærene bein og hule bein, som eks.lårbein. Dette klarer ikke hundetenner å knuse, det er altfor hardt, å kan gi skade på tenner og tarm. Her slenger vi hele rå kyllinger til bikjene, de spiser det de skal ( noe som kan være foreksempel 1/3 kylling) med innmat,hud,bein å det som måtte være. beina tygger de lett som en plett. Fisk gis rått og helt. Opp til 500g pr bikje. Lam gis i store lårstykker hvor bikjene storkoser seg. (fås av lokalslakter) rått kjøtt av Hest gis av forskjellige deler med unntak av vektbærende bein og hule bein. (fås av slakter) rå koteletter gis en sjelden gang ( svin er hard kost for en hundemage, det inneholder mye fett og kan være tungt fordøyelig.) Diverse avkapp og innmat fås også av slakteren og supleres til annet kjøtt. Ved fullforing på kjøtt skal man huske på at hunden skal ha 80% kjøtt, helst av 4 forskjellige slag (foreksempel fugl,fisk,hest og storfe) 10% bein og 10 % innmat. Lever er den innmaten man skal være forsiktig med. den inneholder mye vit.A og er tungt fordøyelig. Alikevel inneholder lever mye jern og andre nyttige stoffer, noe som gjør at lever anbefales å utgjøre 2-5% av innmatkvoten daglig ( noe som ikke tilsvarer noenting omtrent på en 20 kilos bikje) Det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde seg til en type kjøtt,innmat og bein en stund for så å gi en annen type. Er man på fisketur på hardangervidda i 14 dager så kan bikja uten tvil stooorkose seg å leve kanongodt på å spise mer eller mindre bare hel fisk ( her får den jo inmat,kjøtt og bein i de dosene den trenger) I jakta kan den helt fint ha det suverent med å spise stor/små vilt i noen uker eller mnd. Det er somsagt sjelden bikjene her i huset får en skål med knotter. hehe.. Vom og Hundemat brukes flittig også, i tilleg til at de på tur får frysetørket vom.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.