Å trene opp knærne til lange turer med sekk er noe som for min del tar så utrolig mye innsats, jevnlig, over lang tid, at det ikke lar seg gjennomføre. Heldigvis klarer jeg å gå ett stykke uten at knærne krangler for mye allikevel, så jeg tar meg heller tid og litt moderate etapper.
Jeg går en del lange turer på ski, padler kajakk, trener styrke, og går/løper/jogger masse korte fjellturer. Men uten at jeg jevnlig går de lange turene med sekk, så blir jeg rett og slett ikke god på å gå de lange turene med sekk.
For min del fungerer all spesifikk trening. Så om det hadde vert meg, ville jeg gått mye og ofte med sekk, så langt jeg kunne gått innenfor smertegrensen. Etterhvert kan man gå lengre og lengre uten smerter (om det ikke er andre årsaker til smertene). Men selvsagt, som med all trening, er balansen mellom nok trening og belastningsskade noen ganger vanskelig å finne.