Vinnerliste

Dagsbesøk på turistforeningshytta. De siste årene har jeg gått opp til hytta i Viglesdalen en gang på våren. På denne turen, som på de fleste av mine turer, vil jeg gjerne ha godt vær. Denne dagen var det ekstra flott. På morgenen var det omtrent vindstille og vannene jeg kjørte forbi lå speilblanke. Med flotte vårfarger og blå himmel var det kjekt å kjøre innover mot Årdal og inn til Nes. Det hadde blitt en tidlig start på dagen. Ikke mye over ni var jeg på vei, og det tok omtrent en time på de nesten 80 kilometerne inn. Jeg prover å holde en fart som ikke gir trøbbel i en eventuell kontroll. Siden det er motorvei og lange tunnel, blir gjennomsnittsfarten høy. Nå ble det likevel en stopp i kontroll. Denne gangen promillekontroll. Null utslag – selvsagt. Det var andre enn meg som startet tidlig denne flotte dagen. Yr hadde lovet sommer, med temperaturer over 20 grader, og sol fra blå himmel. Det er jo egentlig ganske fantastisk å starte turen med sommertemperatur og sol, med litt vind til nedkjøling. Det er slike morgener jeg gjerne vil ha. Når en av grunnene til å besøke Viglesdalen er for å oppleve – nok en gang – naturen og landskapet, passet det bra denne dagen. Det er mange plasser nærheten av Stavanger som har flott natur, og landskap som fortjener et nærmere bekjentskap. Det er bare å vise til Prekestolen, Kjerag og Mån. Viglesdalen er godt kjent lokalt, men det er ikke mange utenfra nærområdet som tar turen inn til Nes for å gå 7 kilometer og 300 høydemeter for bli kjent med landskapet. Det er som nesen overalt, isen som har formet landskapet, men mye er også gjort av vannet fra isen. Her er det dype juv og stor jettegryter, men også flater med disse rare forhøyningene som ikke er helt enkle å «forklare». Det er Storånå som renner gjennom Viglesdalen. Det er samme elva som renner forbi Nilsebu mye lengre inne i landet. Selvsagt er elva regulert, som nesten alle elver her. Nå i snøsmeltingen er det likevel fortsatt fart og lyd i fossene. Fosser i flertall. Både Sendingsfossen og Hiafossen, og litt lengre inne Granefossene, er imponerende når vannmengden er stor. Denne dagen var det mulig å høre fossene på lang avstand. Det er laget stølsvei for å komme til fjells med sauene. Svenske slusker sto for arbeidet, omtrent som sjerpaer gjør i dag. Det er litt spesielt å gå på flott opparbeidet vei, med stabbesteiner mot juvet og elva. Mellom Hiavatnet og Viglesdalsvatnet er det laget bru. En skikkelig bru for de tre bukkene bruse. Her er det obligatorisk stopp for fotografering. På kartet kan det se ut som om «veien» går langs vatnet, men det er en god del opp og ned før flaten inne i selve Viglesdalen. For min del ble det noen små stopp innover. Her langs Viglesdalsvatnet var første gang jeg fikk se Bergfrue i full blomst, og selv om det antakelig er alt for tidlig på året, gikk jeg og kikket etter. Jeg møtte en del som hadde vært inne i dalen med telt, og det var fortsatt et par telt da jeg kom inn til flaten i Viglesdalen. Her er det ikke vanskelig å finne en passe plass til et telt. Det et flatt og greit underlag for det meste. Det er faktisk så pass åpent og flatt et det kan være vanskelig å snike seg vekk for et nødvendig ærend. Noe av vitsen med turen for min del, var å besøke hytta. Jeg pleier å besøke minst ti forskjellige turistforenings hytter i løpet av året, og nå fikk jeg krysset av en. Det ble stopp med mat og drikke og en strekk på benken før jeg startet på turen tilbake.. Ulempen med denne turen er at det blir samme sti opp og ned, men det er likevel forskjell på å streve seg oppover bakker, eller gå – forsiktig, for mitt vedkommende -nedover de bratte kneikene. Det var helt greit å komme ned til det åpne området en liten kilometer før bilen. Her var det fri sikt utover dalen og ned til parkeringsplassen. Jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på tur – i noen timer, og så fram til pepsien i bilen.

Jeg er lite bevandret i fjellet og vet ikke så mye om ... vel, egentlig alt som har med vandring å gjøre. Jeg er tidligere rusmisbruker og opplever en del utfordringer i livsomveltnings-prosessen jeg er i, men ikke verre enn at jeg takler det. Det stopper imidlertid ikke meg i å legge ut på vandring på Hardangervidda i Juli. Jeg er i god form og går 15-20 kilometer nesten hver dag, dog uten særlig vekt på ryggen nå da. Jeg har ingen mål utover selve målet med vandringen; å minimere kontakten med samfunnet. Jeg har litt tid på meg og vil planlegge litt, finne ut hvor jeg skal gå de første par ukene i alle fall. Jeg har mesteparten av utstyr jeg trenger for å være på vidda i flere måneder, men jeg trenger å vite hva man kan gjøre på DNT hytter, som jeg vil benytte meg litt av i begynnelsen. Så, hva har DNT hytter? Strøm for ladding av batteripakker? Kan jeg kjøpe mat der? Hva slags mat? Melk? Gass? Batterier? Gnagsårplaster? Annet? Det er også av interesse å vite litt hvor jeg ikke bør gå, geografiske områder. Eller kan jeg faktisk gå overalt uten tanke for farlige eller særlig utfordrende terrengmessige områder? Håper noen tar seg bryet med å svare, jeg sliter litt med å ringe DNT og spørre, jeg har sånn angst for alt mulig rart og tenker at jeg sikkert dummer meg ut da. Her vet ingen hvem jeg er, og det gjør det lettere å spørre. Såh?

Noen kjappe tanker fra egne erfaringer: Med start på Sota Sæter er det 2-3 harde dager med mye steinur og kupert terreng. Fint å gjøre unna de verste strekkene tidlig på turen. Her er det en fordel å pakke lett, som nevnt. Dropp alt som er unødvendig, vær kritisk til egen pakking. Crocs er genialt til bruk i camp på kvelden og til vading. Ville beregnet minimum 14 dager på turen, når du kommer deg til Finse har du gått deg i form og kan fort knappe inn en dag eller to. Forvent mye mennesker på hyttene i sommer, spesielt på de store hyttene som Fondsbu, Geiterygghytta, Iungsdalshytta, Finse, Sandhaug osv. Dyrt blir det også, så telt er å anbefale.

Den eneste kniven jeg har hatt over lang tid (nesten 30 år) som jeg kun har slipt en gang selv og som er like fin som ny i dag etter proff sliping er Helle sin Lappland kniv. Den tåler jaggu meg alt. Jeg brukte denne spesielt mye i militæret. Den ble brukt til alt fra boksåpner til smørekniv og trehogst. Helt utrolig kniv.

Har også en Strømeng 9, ikke favorittkniven min. Har hugget trær opp til Ø10 cm uten problem. Kan hende den får nytt liv igjen hvis jeg bestiller ny slire til den.

Skjønner. Den har forholdsvis kort skaft ja, men den passer min lille hånd helt perfekt.

Jeg kjøpte meg Helle Utvær for litt siden. Har brukt den en del i det siste og denne kniven liker jeg veldig godt. En veldig god hybrid synes jeg. Jeg har også en Helle Besseggen som jeg liker veldig godt. Det er en liten kniv og den er veldig god å spikke småting med. Også har jeg da Helle Lappland kniven. Denne har jeg hatt i snart 30 år. jeg fikk den nettopp hjem fra sliping og polering og det ble rett og slett en ny kniv. Fin å hogge små busker og mindre trær med. Solid som pokker!

Ikke fått detaljer fra Helle utover at kniven skal hete Nordlys og lanseres i slutten av juni. Se bilde så får du en god pekepinn på størrelse.

Vet du noe mer om denne mindre versjonen? Lengde etc?

Det var bare Jegergryte som var bra, visstnok. De andre produktene var heller skrale greier. Skal teste én pose først da. Jeg har allerede kjøpt nesten alt av det du nevner. Jeg spiser ikke sukker overhodet, men ble anbefalt å likevel ha med et par 200 grams sjokoladeplater. De blir vel liggende i sekken til de er grønne Men sikkert fint å ha når energilageret er helt tomt og det gjenstår en kilometer eller to. Den blandingen din ser faktisk interessant ut. Forstiller meg at melkepulver bidrar til et velsmakende måltid. Skal notere meg denne. Lærte meg å bruke kart og kompass for litt siden, og vil ha dette i sekken. Takk for tips!

Laster man ned offline kart kan man sette telefonen i flymodus, og ha på stedstjenester i innstillinger. Da får du posisjonert deg på kartet, også der det ikke er mobildekning. Ett kart og kompass er uansett ikke dumt, det har større oversikt og skjerm. Følger man DNT-merkete ruter mellom hyttene går det vanligvis veldig greit å finne stien Ja, det er forholdsvis kostbart. Jeg synes dessverre monsen sin turmat er veldig dårlig, men kan hende du synes den er grei allikevel. Fra dagligvaren har man billigere pasta, tørke tortellini, pesto, rett i koppen, potetmos, knekkebrød, syltetøy, havregrøt/havregryn, sjokolade og kjeks. Frokostblandinger+tørrmelk fungerer også veldig bra og koster ikke allverden. Frokostblandinger, tørrmelk, havregryn, nøtter og rosiner/tørket frukt har alle ett kaloriinnhold i området omkring 500 kcal per 100 gram. Jeg pleier å blande noe jeg synes er digg i porsjoner på litt over 100 gram per pose, og to spiseskjeer tørrmelk. Da har jeg ett enkelt måltid som jeg tømmer over i en skål med kaldt vann og rører rundt.

En trenger ikke dekning for data, eller tale, for å bruke GPS på telefonen. GPS er GPS og funker der det er GPS-dekning. Altså akkurat de samme stedene som en dedikert GPS virker.

Hvis melk er veldig viktig for deg, er det vanligvis melkepulver å finne på matlageret på alle selvbetjente DNT hytter. NIDO helmelkspulver er ganske bra, og selges på de fleste innvandrersjapper. Du kan jo forsøke det, for melk kan man nok ikke bære med seg i store mengder. Det blir for tungt. Når det gjelder GPS, så fungerer smarttelefon ypperlig som GPS på sommerturer i fjellet. Skjermen, hastigheten og oversikten er mye bedre enn på en liten GPS. Man laster ned offlinekart i den kartappen man bruker. Den trenger kun GPS dekning for å finne posisjonen din. Mye billigere enn GPS, men selvsagt ikke like robust. Om du skal sove på hytter trenger du ikke sovepose og liggeunderlag. En lakenpose er alt du trenger. Selv bruker jeg heller det billigste sengesettet fra Jysk og ett firkantet laken, for best komfort Heldigvis er det ikke farlige småkryp i norge, om det hjelper. Jeg er også helt sikker på at folkemøtene i fjellet blir mer positive enn du ser for deg. Når man er ute av storbyen, så prioriterer alle å gjøre ett godt førsteintrykk og er høflige når man treffer ukjente. Det er faktisk en av fordelene med å dra på tur med folk man ikke kjenner

Pause fra teams og jobb et par timer - gikk en tur opp Bolkskardaksla fra veien til Simskardet. Har glemt hvor fin denne ryggen er her på grensen til Bjørgefjellet . samme sted 26 mars 2006 kommet en jervefelle oppi her - stanker fordervelse. Fortsetter et stykke til 748 - toppen tar jeg en annen dag. Bilde mot kvigtinden og børgefjell

Enkelt triks: Snu tlf med skjermen UT, og ikke inn mot låret.

Den viktigste faktoren for valg av lengde på packraften, er hva du skal bruke den til. Skal du bruke den til alt, inkludert elverafting opp til klasse III-IV, da burde du kjøpe en som er tilpasset slik bruk. Og da er det naturlig å kjøpe en der du sitter noenlunde utstrakt med beina, men kort nok til at du kan spenne beina mot potongen i bauen. Skal du padle hovedsakelig vann og fløyte ned enkle elver, da kjøper du en der du får plass til bagasjen du skal ha med deg, som har den fargen du har lyst på. og som har sprut trekk eller ikke. En større og lengre packraft er gjerne litt mere retningstabil enn en kort en. Jeg anbefaler å bruke minst 5 dager på turen. Ta gjerne en to-natters en plass og ta en 'topptur' for å få beveget kroppen litt og sett litt mere enn bare elvene og vannene. Vi var tre stk som padlet kvennavassdraget sammen i August 2020 (19.08 - 27.08) Jeg hadde padlet packraft og enkle elver tidligere, for de to andre så var det første gangen de satt i en packraft. Vi endte med å padle nesten alle elvene mellom vannene, med unntak av noen korte strekk here og der som var hakket for heftig eller ikke padlebart, ned til den røde pilen på bildet. Derifra valgte vi å gå ned til Mogen hvor vi hadde avtalt skyssbåt til Skinnarbu (Vi satte igjen bilen der og tok buss til Røldal, Taxi opp til nordenden av Valldalsvatnet og gikk inn til Holmavatnet den første dagen) Vi kubbet rundt flere ganger i flere av elvene, at vi mista ei fiskestang, ødela snella på den andre, og 'måtte' fiske med håndsnøre, og at jeg har aldri vært så kald og våt på tur, husker jeg knapt i dag. Husker bare at det var en helt fantastisk tur. 😀 Vi ble tatt igjen av to karer ved Sandhøl som hadde brukt tre dager på turen. De hadde gått av bussen nedenfor Valldalsvatnet, gått opp til det og padlet derifra. Tilnærmingen deres var at om de hørte det bruse når de nærmet seg et elveløp, så tok de sekken med packraften på ryggen og gikk ned til neste vann, så de hadde knapt padlet noe elv på turen. Vi ønsket derimot å padle mest mulig av elvene, så det ble brukt mye tid på å gå ut av packraftene å sjekke elvene (som man burde gjøre) og så diskutere litt forskjellige ruter vi ville prøve. Litt bilder: Utsett på Holmavatnet På tur ned elva fra Holmavatnet til Kvennsjøen Kvennsjøen er stor.. Ett av partiene som ikke ble padlet.. Og ett til Og så en liten gif Får skikkelig lyst å ta turen på ny nå.

Jeg bruker ofte Allyen til å fiske fra og da padles det gjerne rolig og har derfor laget følgende løsning: Når det skal padles lengre og litt mer "aggresivt" har jeg bare tre sånne plater oppå hverandre for ekstra høyde. Ekstremt behagelig. Til "kraftpadling" brukes en slik plate alene under knærne bare så knærne slipper å bade i den lille fukten som alltid har havnet oppi på uforklarlig vis Vi kaller de "tunnelisolasjon" da det vi har fått et par slik enorme plater som har blitt til overs når de har kledd tunnellene innvendig. Også populære som gulv i telt vinterstid for de som frakter telt på slede eller med bil...

Westwood'ene forklarer fint i denne videoen

Jeg kjøpte en strømeng 5" kniv for ett par år siden. Den tålte vertfall ikke mye julig. Fikk hakk i eggen etter første turen i skogen. Så den gikk i søpla for ikke veldig lenge siden....

I helgen var jeg på tur med en kompis i Vikerfjell. Etter ikke så altfor mange km på ski måtte vi slå opp teltet da det begynte å bli mørkt. Morgen etter våkner jeg rundt 05-05:30 fordi jeg måtte på do, jeg åpner opp teltet"døra" til ytterteltet og alle tingene som lå der (sekker, pakkposer, sko, bager osv) er borte kun en skisko lå igjen. Jeg tar på meg skoen og går litt forvirret ut. Der ser jeg alle tingene ligge godt spred utover, skjønner forsatt ikke hva som skjer men jeg går bort for å tisse. Når jeg snur meg ser jeg en rev som står omtrent 3 meter unna meg med en grønn pakkpose i munnen, det er pakkposen med all maten min (den var ikke veldig tung siden vi kun skulle sove ute i 2 netter). Jeg prøver å skremme reven så den skulle slippe posen, men den løp avgårde med posen i munnen. Pakkposen med mat var godt surret igjen, alt av mat i posen var uåpnet. Etter vi fikk våknet litt og sett oss litt rundt så ser vi at den også har åpnet en lomme på hoftebeltet på sekken og spist en snickers som lå der (den var også uåpnet), bitt flere hull i teltet, vi fant ullsokker ca 100 meter unna teltet, løpelina til hunden som var med var tygd over, flere pakkposer var tygd over rett ved klipsen. Hunden vi hadde med på tur ikke reagert og vi har ikke våknet. Noen som har opplevd noe lignende?