Vinnerliste

Enda en lørdagstur til Gautefall, denne gangen i bedre vær og høyere temperatur. Parkerte på et annet sted denne gangen, ved Felehovet Sør, for å komme raskere opp på "fjellet" så jeg slapp mye skog og skiløypetraseer i starten. Fikk heller litt mer grusvei å gå på, ca 2,5km, men det gikk ganske greit, var ikke et tettbygd hyttefelt så mye fint å se langs veien. Nesten så jeg fikk lyst på hytte der selv! Turen denne gang gikk også til Reinsvassnuten og Stolsvassnuten, men istedenfor å gå tilbake samme ruta, ble det en runde rundt Austre Breidvatnet, som var en fin runde som ikke var så alt for tung, så kan. Konklusjonen med denne runda med mye vann, var at man burde hatt med fiskestang også, for her tror jeg det kan være gode fiskemuligheter. Snøen på 30-50cm i skyggepartier på stien og myrer som jeg måtte gå over forrige helg var nå nesten helt borte. Så et par dager til nå så tipper jeg det er helt snøfritt der oppe. Totalt ble turen ca 20km og 5,5t. Parkering rett ved veien: Godt skiltet: Fine broer for krysninger av vann og bekker: Utsikt ned mot Reinsvatnet fra Reinvassnuten: Mot Stolsvassnuten: Stolsvatn: Hanetarmane: Solhomfjell til venstre, Havrefjell og Ormfjell bak til høyre, med Hanetarmane i front: Følger stien mot Austre Breidvatnet: Heimre Breidvatnet: Bekken og broa mellom Austre Breidvatnet, som man ser mot, og Heimre Breidvatnet: På toppen av Breivassåsen, med utsikt ned mot Austre Breidvatnet: Reinsvassnuten til venstre, Stolsvassnuten til høyre, sett fra Breivassåsen: Her som det lille vannet renner ned fjellet skal man knekke av hovedstien og ned mot Austre Breidvatnet: Nede ved Austre Breidvatnet og en liten pause: Fin sti langs vannkanten det siste stykket: Kart over ruta:

1.mai var det sommer og sol her så det ble og ta en tur inn ti Campingvognå og gjøre den klar til sommer. etter jeg var ferdig med og vaske \ beise terrassen hadde jeg fortsatt litt tid igjen før det ble kveld og solå var fortsatt på sitt beste. Turen endte opp på 14,39 km på 04:45 timer inkl små pauser der jeg var innom Liabøstølen , Akslandsstølane og Vasstølsvatnet. vi er da i Vindafjord , Imsland ikke så langt fra Sauda. Fra Akslandsstølane kan du ta turen opp til Akslandsnuten som er 821 meter er den fjerde høyeste toppen i Vindafjord. her er Vasstølsvatnet, bra fiske og bade vann. inn til venstre hvor det er mest snø på toppen ligger myrstøl. der kan du finne kong Håkon 7 sitt sirlege monogram på steinhella. Her har du Akslandsstølane, det er faktisk første gang jeg er oppe her og besøker disse. her ser du ned på Myrstøl , er nokså høyt oppe og bilde er tatt fra en Huawei mobil med litt ymse zoom. det var sol og fint vær og jeg gikk tomt for vann så da var det godt at det var noen snø flekker der jeg kunne smelte snø i flaskå. Pause på toppen og var helt utkjørt etter mye gåing i tunge oppover bakker. sinnsykt mye oppoverbakker igjennom hele turen så da får man virkelig testet ut hvor god kondisjon man har. kom meg til topps og turen stopper der da jeg ikke hadde med meg bedre klær til og vandre i snø. inn til høyre går turen til Akslandsnuten. det blåste nokså bra her oppe og jeg gikk i kun netting og t.skjorte. På vei ned gikk jeg innom Liabøstølen , denne stølen ligger ved vasstølsvatnet helt på andre siden.

Jeg fikk en ide om å lage et telt til soloturer i Nordmarka. Det skulle være i stand til å holde i regn og dårlig vær, men slike turer tar jeg som regel når været er ok. Det skulle også ha myggnetting. Jeg ville lage det i silpoly og det skulle helst veie under 500 gram. Jeg landa på et design som kan minne om MLD Cricket, men med integrert myggnetting. Designa det i sketchup og sydde det i fjor (hadde aldri sydd før, bratt læringskurve). Veldig fornøyd med resultatet. Etter noen turer i Nordmarka økte selvtilliten og jeg testa det på Saltfjellet/Beiarfjellet med regn gjennom natta. Duken var stram som en tromme og holdt meg tørr.

Tarptent er også med silnylon bunnduk.

Fikk meg en natt ved Lille Åklungen i Nordmarka, Oslo. Datteren på 13 ønsket seg telttur med venninna i bursdagsgave og nå passet det. Plasserte jentene i telt og la meg i hengekøya ca 60 meter bortenfor. Pannekaker til middag. Strålende vær.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

@Tessatroll ja det var et innslag om henne på Dagsrevyen for noen dager siden. Fikk se video av at hun ble vekt om morgenen, helt dekket av snø nesten. Imponert!

Alle haspelsneller passer på alle haspel-stenger. Men jeg anbefaler alltid å bruke mer på snelle enn stang, det er større forskjell i kvalitet og levetid på billige og dyre sneller enn forskjellen du har på stenger. Kan feks se på denne: https://www.skittfiske.no/daiwa/257775/daiwa-prorex-s-spin-8-0-5-25g-haspelstang-med-kvalitetskomponenter Finnes i 6, 7 og 8 fot i 5-25 men 7 fots er utsolgt overalt. Skittfiske har 8 fots versjonen på lager. Går helt fint fra land også, en kortere stang er enklere å håndtere med en hånd eller når du er i båt. Mens en lengre stang vil gi bedre kasteavstander. Jeg foretrekker 7 fot i båt og 10 fots stang fra land, 8 fot et en fin mellomstørrelse. Så feks Prorex S, 8 fot, 5-25g og Miravel eller Stradic snelle.

Etter å ha prøvd en pakke med Jegergryte så er jeg helt overbevist om at Monsen Turmat egentlig består av tørket elgskit. Tror heller ikke at LM Turmat fremdeles er i produksjon. Alt jeg finner er på feks Sport Outlet. Slik jeg forstår det er hele LM sjappa avviklet og Sport Outlet har kjøpt alt av restelager.

Dette med kondensfabrikk ila ei natt har eg berre konkludert med må vere noko individuelt, sidan både eg og mine barn (no store) har sove ein del netter med ein slik utanpå posen (mest når vi har sove under open himmel eller tarp). I dag ramla eg over denne, ei vesla som har sove ute kvar natt i 3 år. Jervenduken er tydelegvis ein god følgesvenn 😅 Ho kan sjølvsagt tørke den mellom nettene, men tippar at dyngvåt sovepose halvvegs gjennom natta hadde funka dårleg i indre Troms på vinteren Så det er truleg forskjell mellom kroppar med omsyn til dette.

Steike tøft prosjekt! Knalltelt!

Ja, stemmer. Brukte plugins for å «flatten». Med Sketchup følger det med et annet program som heter LayOut hvor du kan lage 2D-tegninger av seksjonene når de er flate.

Et alternativ kan og være å bruke nået av alt det annet en uansett har i sekken. T.d. Dun/fiber jakken og evt. dun/fiber bukse/shorts.

Min GSI kopp kom i går. Det er en veldig enkel kopp, noe som for så vidt kom klart frem i både omtaler og produktbeskrivelse, så jeg har fortsatt ikke all verdens forventninger. Med så mange fornøyde brukere kan man ikke annet enn å prøve den Når jeg fikk den i nærmere øyesyn ble det ganske åpenbart at jeg allerede har XL versjonen av denne koppen. Den ser nemlig på en prikk ut som GSI sin presskanne som er vasket på for høy varme og krympet. Alt er likt bortsett fra at lokket har drikketut istf. presskannestempel.

Sesongens siste skitur for meg. Vinterutstyret rigges ned og pakkes bort, og sekkene forberedes til barmarkseventyr. Turen gikk til Dagalifjell denne helgen i helt konge forhold fredag og lørdag, typ shortsvær (hadde jeg hatt det med). Litt dårlig sikt på søndag, men det var ikke noe å klage på. Det var første gang for min del i området. Det er fort gjort å tenke Hardangervidda og Imingfjell når man er i disse traktene, men det var jaggu finere på denne siden av fv40! Ikke så viddete og mer fjell å både se og gå på. Tipper det er gode snøforhold i noen uker til her. Parkerte på Vasstulan og gikk litt her og der innover fjellet østover, med mini-topptur opp høyeste punkt, Fjellbunuten (1340) og Høghovda (1302) blant annet. Upåklagelig utsikt i nesten alle retninger. Imingfjell i bakgrunn: Hallingskarvet!

Søndagsturen! Litt lenger inn på heia fra Solhomfjell, denne gang fra Heiland, over til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten. Denne stien er en del av løypa fra Heiland til Gautefall på UT.no. Nå er straks snøen borte og vannene isfrie der også.. dette var en herlig tur, som ga sjela skikkelig ro! Fortsatt en del snø på Uvdalsveien, så den blir ikke åpnet enda.. Uvdalen: Uvdalsvatn: Oppe ved Kvenntjønnane Kvenntjønnane sett fra stien mot Mjeltenatten: Mjeltenatten Utsikt fra Mjeltenatten, mot Stolsvatn, og Stolsvassnuten til venstre. Utsikt ned mot Hellersvann: Tilbake ved Kvenntjønnane: Tid for middag: ..og ikke minst, tid for å slappe av! På vei ned til Uvdalen igjen, og Uvdalsvatn. Stien tilbake mot Heiland går over fjellet ca midt i bildet. En god og lang tur

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.