Vinnerliste

Søndagsturen! Litt lenger inn på heia fra Solhomfjell, denne gang fra Heiland, over til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten. Denne stien er en del av løypa fra Heiland til Gautefall på UT.no. Nå er straks snøen borte og vannene isfrie der også.. dette var en herlig tur, som ga sjela skikkelig ro! Fortsatt en del snø på Uvdalsveien, så den blir ikke åpnet enda.. Uvdalen: Uvdalsvatn: Oppe ved Kvenntjønnane Kvenntjønnane sett fra stien mot Mjeltenatten: Mjeltenatten Utsikt fra Mjeltenatten, mot Stolsvatn, og Stolsvassnuten til venstre. Utsikt ned mot Hellersvann: Tilbake ved Kvenntjønnane: Tid for middag: ..og ikke minst, tid for å slappe av! På vei ned til Uvdalen igjen, og Uvdalsvatn. Stien tilbake mot Heiland går over fjellet ca midt i bildet. En god og lang tur

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hengekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens vårsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk angre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Jeg har vel 4 eller 5 stykker nå. Definitivt den beste tur og kontor koppen jeg har.

Jeg bruker tidvis en Hydro Flask Wine Tumbler til å drikke kaffe av, og jeg vet at denne finnes i en versjon med keramisk belegg på innsiden. Dog vil nok yttersiden av kanten være stål, og dermed ikke helt fulltreff. God kopp ellers, uten hank, riktignok. Hva med Thermosteel CeramiSteel Coffee Ceramic Travel Mug, er noe sånt aktuelt i tilfelle? Den har også keramisk innside, men dette strekker seg til å inkludere kanten rundt også på utsiden. Hvor tykt/slitesterkt dette belegget er har jeg dog ingen peiling på. Selges blant annet på Amazon, og kommer i litt ulike typer/størrelser med samme løsning:

Må bare pirke litt her, no offence. Men brenning av plast generelt ikke er tillatt iht. forurensingsloven på grunn av utslipp av dioksiner og andre miljøgifter i naturen. Enkelte kommuner har spesifikke forbud. Aluminium er et brennbart stoff som ikke har noen kjent negativ påvirkning på naturlige kretsløp.

Det brukes to liner på disse. Man kapper de i helt lik lengde. Ene enden av linene tres gjennom det øverste hullet i midten, fra baksiden av ankeret, slik at man får to liner gjennom det hullet. Andre enden av linene tres gjennom hvert sitt hull på siden av ankeret, så da får man en line gjennom hvert av disse hullene. De 4 endene man nå har på ankerets forside (mot teltet), lager man en overhåndsknute på, og trer i en liten karabinkrok eller solid plastkrok etter eget ønske. Jeg foretrekker små e-bay karabinkroker. —————— Når man setter ankerne graver man ett tak med spaden, eller bare trakker de rett ned i snøen, på skrått mot teltet. Så drar man tauet slik at det skjærer seg ned i snøen i retning bardunen/teltet, og ved behov graver man snø over og trakker kompakt. Karabinkroken er da nesten alltid over snøen enda, med mindre der er veldig dyp og løs pudder man må grave ned i. (Men det pudderet får ligge i fred, er det oftest ikke mye vind å tenke på). Med karabinkrok, framfor ringer som man trer bardunee gjennom, blir prosessen med å grave de ut fra snøen dagen derpå mye lettere

Det mangler mye på den grunnleggende forståelsen av situasjonen for villreinen, skjønner jeg. Det som truer fjellgorillaen er noe annet enn det som truer reinen. Hvis man ikke regulerte bestandene av rein ville det i løpet av få år bli massedød. Grunnen er det begrensede vinterbeitet. Stammene ville doble seg på 3-4 år, og det ville blitt overbeite. Med påfølgende sultkatastrofe. Og når et område med lav er nedbeitet tar det 30 år å bygge det opp igjen. Flere av bestandene ville trolig dø ut. Det fins bøttevis med forskning på dette, men det er sikkert enklere å finne noen du ikke liker å skylde på.

Fikset siste stang nå i kveld. Det gikk helt fin med 40cm seksjoner der også. I motsetning til de langsgående stengene ble denne faktisk tyngre enn Nortent sin (172,4g vs 167,6g), men totalt med alle stenger inkl. pakkpose er det kun ett gram som skiller de to settene fra hverandre med DAC som tyngstemann på 612g og Nortent på 611g. Jeg får ikke helt totalvekten av Nortent-stengene inkl. pakkpose til å gå opp med individuelle målinger av hver stang - Det kan hende de tidligere målingene av Nortent stengene ikke stemmer 100%. Oh well. Spent på å teste teltet i felt! Forventer ikke å jakte de villeste stormene i nærmeste fremtid, men bare litt generell brukserfaring av både telt og stenger er fint. Og hvis det er av interesse for noen så er dette de endelige målene:

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

@fjellræv her kan du se ganske detaljert sammenligning av plassen i Solou og Unna. Som han sier her, er faktisk forteltsplassen ikke noe dårlig i Unna sammenlignet med Solou. Knyter man en snor/strikk på midtfestet på duken i døren på Unna får man dratt ut forteltet ganske mye. Barents Outdoor Snota synes jeg også virker som ett telt som gir mye plass for grammene, med veldig stort fortelt (så det oppslått på XXL en dag).

Ca. En uke til Oslo på de to siste ordrene mine nylig

Har ikke merket noe til det. Nå prøver jeg riktignok alltid å la den stå oppreist i sekken. Kan godt hende den ikke er helt tett dersom den ender opp ned.

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

Takk for tips. Jeg glemte kanskje å nevne at jeg holder på å bli en gammel særing? Så derfor er jeg heller ikke noe glad i drikkelokk/drikketuter o.l. Jeg vil ha en åpen kopp. Jeez, jeg hører selv hvor i-landsproblem det der fremstår, men når man har hatt den perfekte turkoppen er det vanskelig å gå tilbake til noe dårligere @Freebird nei, det må ikke være termokopp, kommer litt an på hva den er laget av. Hvis hovedmaterialet er metall så må den det, ettersom enlags-kopper i metall er håpløst for varme drikker.

60gr er ikke gæli! Mine Sydvang 30cm snøplugger veier 54,3g /stk. så det hadde ikke vært det største hoppet opp i vekt med noe sånt. Er aluminiumsutgavene du har laget kanskje litt glatte i snøen, siden de ikke har noe mønster ala de i plast? Kunne man fått litt multi-purpose på bedre hold og lavere vekt ved å drille noen hull i de, eller er aluminiumen for tynn til dette uten å miste all styrke? Jeg liker egentlig ikke å ha snorer på pluggene, da det er så rotete å pakke sammen og det introduserer et nytt potensielt punkt som kan feile (spesielt om snorene er svakere enn bardunene). På disse ankrene er det tre snorer, så jeg regner med det skal mye til før de er noe svakt punkt og i fare for å ryke - Eventuelt må kvaliteten i snorene matche bardunene. Ekstremt søkt at noe sånt ryker før sømmer i teltduken går opp uansett. En annen fordel med ankrene er vel at man automatisk får litt lenger total bardunlengde. På Endurance-teltet synes jeg bardunene i blant kan bli litt vel korte om det er dyp kjip snø pluggene må trøkkes ned i.

Jeg har ikke noe fornuftig å tillegge, utenom at jeg synes dette er veldig spennende. Håper du rapporterer videre fra dine testinger i felt. På tross av "designfeilen" synes jeg fremdeles det er et interessant telt, og hvis fiksen med vandrestaven nevnt ovenfor også fungerer i sterk vind, er det noe jeg kunnet leve med hvis jeg engang skulle kjøpt det

Du tenker at naturforvaltningen bare kan bestemme å legge RV7 i tunnel? Og hvis de kunne det ville byggingen likevel ta så lang tid at tiltak for reinen uansett ville være nødvendig. Du har rett i at reinen mangler steder å løpe og at det er den samlede arealpolitikken som er hovedårsaken, men tenker du at det er en enklere løsning å fjerne hus, veier, regulerte vannmagasiner, høyspentledninger, jernbane osv, enn å legge noen begrensninger på turisttrafikken i nasjonalparkene, som er opprettet nettopp for å verne natur og dyreliv? Og hvordan tenker du at reinen i Rondane eller på Hardangervidda skal finne ut at det er ledig plass i Nordfjella?

Veldig spennende prosjekt! Hvordan er linene tredd og festet? Litt vanskelig å se det på bildene.

Jeg har gått i området såpass sent som månedsskiftet mai / juni. Over ca. 500-600 m var det glimrende skiføre med myk, fuktig og grovkornet "påskesnø". Smørefritt satt tildels som spiker i motbakkene. Kanskje du kan spørre på DNTs facebookside om føre litt nærmere turen, forhold og snømengder varierer en del fra år til år. I dalene og under ca. 500m var det preget av råtten snø og barflekker, slik at vi ofte måtte av og på med skia. Mellom annet var anleggsveien mellom Hunndalshytta og Katterat sporadisk snølagt. Pulk kan altså bli utfordrende i noen områder, men hyttenettet er kjempebra så kanskje du kan gå med halvtung sekk (det gjorde vi). Forvent åpne elver i lave områder, høyere oppe var vanna helt islagt. Området mellom skoaddejavri, Gautelis og Caihnavaggi hadde mye godt skiføre, her er du tildels oppe i ca. 1000 moh. Om du trives med vårføre og skiftende forhold mellom høydene, kan det være at du blir både solbrent og storfornøyd. Lyst hele døgnet, og fastere føre på natta / morgenen. Bikkja kommer til å storkose seg! Vi kunne gå mye i korterma, og så ikke hverken et menneske eller en regndråpe på 6 dager. Dette var min første "ordentlige" skitur over mer enn 2-3 dager og har for alltid satt standarden for forventningene til andre turer

Hvis du ser på DAC Pressfit type stenger kan du kappe alle segmenter til ønsket lengde. Merk at det ikke går på DAC Featherlite NSL-stenger, som jeg akkurat har funnet ut av selv.

Området rundt Tuva turisthytte er fantastisk for barn og ekstremt lett tilgjengelig med parkering rett ved hytta. Fin bonus å kunne kjøpe seg noen vaffler når man kommer tilbake.

Jeg har brukt disse snøankrene i plast, over mange år nå. Og de har fått testet seg i mye forskjellige typer snø, og skikkelig uvær flere ganger. Jeg setter små karabinkroker på de, fordi at de er mye enklere å bruke da, og man kan bruke barduner med èn strammer siden den glir fram og tilbake i karabinen uten å fryse fast, hvis karabinen er over snøen. —————— Disse er virkelig helt rå! De gir absolutt mest feste per gram i forhold til noe annet jeg har brukt. Størrelsen er 20cm høy, 16cm bred. Jeg gremmes hver gang jeg må bruke andre ting på bardunene. Snøanker er kjappere, lettere og mye bedre på barduner, og fester i all slags snø. Ski og staver er ypperlig å bruke langs duken på hver kortende på tunnelteltet. Og derfor har jeg med ett snøanker per bardun. Snøankrene er også enkel å pakke sammen uten at det blir surr, om man gjør det riktig: Legg ankrene lagvis i posen, samme vei med et sett tråder mellom hvert anker. Altså ett og ett anker med tråder ned i posen, samme vei. (Om det gav mening). De har kun ÈN ulempe, og det er at de er veldig lett å skade med spaden når de graves ut. De teipes fint, og fungerer så like bra igjen, men til hyppig og hard bruk vil de nok bli ødelagt til slutt. Men BILTEMA har 0,7mm aluplater, jeg hadde en gamme blikksaks liggende, fil og litt slipepapir. Og hva skjer?… Skadete plastankre: Vekt Plastanker, Swiss piranha: Vekt plastanker laget av skjærefjøl i plast: Vekt ferdig alu-anker av 0,7mm alu, med karabinkrok: De veier altså 60 gram inkludert karabinkrok. En økning på kun 13 gram per anker, som blir MYE sterkere. Man kan trolig bruke 0,5mm aluplater også, og allikevel få sterkere anker enn plastankrene, til samme vekt. Det som er viktig for grep og stivet er at man bøyer en liten bue på de, som på plasankrene, for da kan de nemlig ikke bøye seg bakover, og man får ett stivt anker med veldig bra hold. Jeg tenkte å bruke 4mm maljer i hullene, men de hadde ikke inne maljetang på biltema. Jeg har prøvd å gnage over tauet i hullene, men det går ikke. I storm og uvær er ankeret og tauet nedi snøen, så det er ikke bevegelse der heller. Man må selvsagt file og pusse vekk alle skarpe kanter på ankrene. ——— Jeg prøvde først med 1mm aluplate, og dette kan jeg anbefale for de som ikke er nazi på vekten, for da snakker vi anker som er solid nok for krig. Allikevel kun 74 gram for platen. ——— ——— EDIT: Lagt inn i «gjør det selv» forumet:

Husk uansett båndtvangen og at mange fugler hekker på øyer. Hunden kan gjøre mye skade på reir og egg uten at du får med deg.

Om folk ikke har peiling på villrein så er det bedre å være stille enn å komme med bare tull. "Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil"

Viktigste å tenke på er hvor mye tid du vil bruke på fiske, og hvor mye på å gå. I år planlegger jeg en tur med mer fisk og mindre gåing, for med 3 mil om dagen har ikke jeg lyst til å fiske om kvelden 😂

Med første levering av DAC Featherlite NSL 9mm stenger fikk jeg laget de to langsgående stengene. Noen førsteinntrykk fra stua: - DAC-stengene er noe, men ikke veldig mye stivere enn de orginale Nortent-stengene. Ikke overraskende så "føles" DAC veldig kvalitet ut i forhold. - For de langsgående stengene gikk det veldig fint med 40cm seksjoner over hele linja bortsett fra endene som er temmelig korte, som forventet siden det ikke er den største bøyen i disse. Et minus med at endene er så korte er at de er litt mer kronglete å håndtere ved nedpakking, siden strikken hele tiden vil rette ut leddet - Stengenes totalte lengde sammenpakket blir noe lenger enn de orginale, men det gjør ikke meg noe som alltid pakker teltstenger på utsiden av sekken. - Totalt en del lavere vekt per langsgående stang enn de orginale fra Nortent. Færre seksjoner bidrar nok en del. DAC Featherlite NSL 9mm (inkl. DAC endestykker og Nortent strikk) - 210g Nortent 9mm (inkl. Nortent endestykker og strikk) - 247g - Ser jo litt kulere ut med gule stenger 😎 Jeg tipper jeg får resten av de bestilte stangseksjonene før neste helg, da blir det prøvetur med nye stenger over hele linja.

Er det meldt storm holder man seg vel hjemme. Blåser det opp til storm så får man heller gå noen høydemeter ned for å finne le. Hvis jeg havner i en situasjon slik disse folka på youtube har oppsøkt har jeg gjort en serie med feil lenge før jeg har dratt teltet opp av sekken. For de som har som krav at teltet skal tåle orkan i kastene så er det nok litt "jeg kjøpte meg en pickup i tilfelle jeg skulle finne på å dra på maxbo og kjøpe noe plank en gang" ute og går.

Trimmer hundene på ski stort sett hver eneste dag. I går tok jeg meg ekstra god tid, og nøt en kjele kaffe og en sjokolade fra kvistbrenneren. Herlig å kunne slappe av på en lyngflekk i sola! V_20240417_154946_ES0.mp4

500 g er ganske akkurat outdoor-øksa, som er super enhåndsøks og overraskende god til lett klyving. Jeg bruker denne pluss av og til en liten kniv til bålfyring. Edit: Litt forhastet etter hukommelsen.

Vemodig når det som normalt skulle skje i mai skjer i april. Tok en beslutning på å bruke føten innover veien i Simskardet - det var ganske tungt å gå, men skiføret ville blitt enda verre tror jeg. Sitter nå mellom bruene ved sommerparkeringen - det er stor vannføring og isgang og det er utrolig tidlig, men sånn er det i år. Ikke lett for di som ferdes inni fjellet når det blir bare mildvær regn og vind.

Dette har jeg lurt på også, jeg har slitt mye med søvn og brukt endel sovetabletter men ute på tur sover jeg som en stein og så lenge jeg får praktisere friluftsliv klarer jeg meg uten medisiner. Jeg slapper av skikkelig ut på tur og er eneste plassen jeg kan lese bok eller ligge i ro uten å tenke på noe eller å føle meg rastløs. Noe av grunnen tror jeg at det er et perfekt forhold mellom slit og belønning. Man kan gå en hel dag men man vet at belønninga kommer da man slår opp camp. Jeg har vært så utslitt at jeg har hatt tårer i øynene men det er glemt med engang jeg har satt opp camp og fyrt opp bål eller lignende. Så er det også at man kobler fra alt annet, ikke er tilgjengelig, ikke blir påvirket av sosiale medier eller aviser for det tror nok jeg påvirker oss mere enn vi tror. Mye av det vi leser blir nok liggende i ubevisstheten og ulme. Det og leve enkelt i naturen å bare ha fokus på det mest nødvendige gjør at iallfall jeg glemmer alt man eventuelt stikker av fra. Alt det negativet blir igjen hjemme når jeg er på tur. Hjemme kan jeg sove 5t max mens på tur oppimot 10 med mye lavere hvilepuls i tillegg. Friluftsliv gir mye mestringsfølelse med liten innsats synes jeg og det er uforståelig at dette ikke blir brukt mere innen både psykiatri og ruslidelser.

Den kronikken fra generalsekretær og tidligere generalsekretær i DNT er rimelig spesiell, og fremstiller dem som den store helten i vernet av villreinen. Dette er veldig langt fra sannheten. De sloss med nebb og klør for å beholde Rondvassbu, enda det er veldig godt dokumentert at turiststrømmen til dette nøkkelpunktet er viktigste grunn til at villreinstammen i Rondane nå er delt, og har fått det enda vanskeligere. Snøheimsaken i Dovrefjell er enda et eksempel på at de setter egen hotelldrift foran reinen. I stedet lanserer de en stråmann som sier at motorferdselen ikke er godt nok dokumentert. Og at de vedlikeholder tusen år gamle ferdselsruter og dermed tar vare på kulturarv er bare bullshit. De har flyttet noen mindre brukte stier og ei lita selvbetjeningshytte, men vil ikke gjøre noe der det virkelig monner. Hvis de mente det de sier om å bevare det enkle friluftslivet, så la de ned hotellene sine i fjellet og beholdt enkle selvbetjeningshytter. Det hadde spredt turiststrømmen til mindre belastende nivåer.