Vinnerliste

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

Mer fra de nordligste furuskogene. Polarsisiken er forholdsvis lettskremt, men sitter man rolig lenge nok så hender det de sitter rolig lenge nok til å bli fotografert. Ikke veldig enkel å skille fra gråsisik og jeg trenger i de fleste tilfeller assistanse fra mer erfarne fugletittere...

Søndagsturen! Litt lenger inn på heia fra Solhomfjell, denne gang fra Heiland, over til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten. Denne stien er en del av løypa fra Heiland til Gautefall på UT.no. Nå er straks snøen borte og vannene isfrie der også.. dette var en herlig tur, som ga sjela skikkelig ro! Fortsatt en del snø på Uvdalsveien, så den blir ikke åpnet enda.. Uvdalen: Uvdalsvatn: Oppe ved Kvenntjønnane Kvenntjønnane sett fra stien mot Mjeltenatten: Mjeltenatten Utsikt fra Mjeltenatten, mot Stolsvatn, og Stolsvassnuten til venstre. Utsikt ned mot Hellersvann: Tilbake ved Kvenntjønnane: Tid for middag: ..og ikke minst, tid for å slappe av! På vei ned til Uvdalen igjen, og Uvdalsvatn. Stien tilbake mot Heiland går over fjellet ca midt i bildet. En god og lang tur

Da har det atter en gang blitt helg i furuskog i Porsanger. Lurer på om lavskrika holder på med hekking om dagen for tror det er første gang jeg ikke har sett en eneste lavskrike. Det ble imidlertid full klaff med dompap. Hadde på det heftigste 3 par i trærne rundt meg. Innimellom var de så greie å lade på steder de lot seg fotografere. Artige fugler med et rolig og avslappet "språk" når de kommuniserer. Ofte sitter den ene maken i et tre og holder oppsyn mens den andre spiser og så bytter de plass etter hvert. Det ble en rekke bilder hvorav jeg har lagt ett her, men inne på Flickr har jeg plukket ut 2 bilder av hann og 2 av hunn.

Jeg har brukt disse snøankrene i plast, over mange år nå. Og de har fått testet seg i mye forskjellige typer snø, og skikkelig uvær flere ganger. Jeg setter små karabinkroker på de, fordi at de er mye enklere å bruke da, og man kan bruke barduner med èn strammer siden den glir fram og tilbake i karabinen uten å fryse fast, hvis karabinen er over snøen. —————— Disse er virkelig helt rå! De gir absolutt mest feste per gram i forhold til noe annet jeg har brukt. Størrelsen er 20cm høy, 16cm bred. Jeg gremmes hver gang jeg må bruke andre ting på bardunene. Snøanker er kjappere, lettere og mye bedre på barduner, og fester i all slags snø. Ski og staver er ypperlig å bruke langs duken på hver kortende på tunnelteltet. Og derfor har jeg med ett snøanker per bardun. Snøankrene er også enkel å pakke sammen uten at det blir surr, om man gjør det riktig: Legg ankrene lagvis i posen, samme vei med et sett tråder mellom hvert anker. Altså ett og ett anker med tråder ned i posen, samme vei. (Om det gav mening). De har kun ÈN ulempe, og det er at de er veldig lett å skade med spaden når de graves ut. De teipes fint, og fungerer så like bra igjen, men til hyppig og hard bruk vil de nok bli ødelagt til slutt. Men BILTEMA har 0,7mm aluplater, jeg hadde en gamme blikksaks liggende, fil og litt slipepapir. Og hva skjer?… Skadete plastankre: Vekt Plastanker, Swiss piranha: Vekt plastanker laget av skjærefjøl i plast: Vekt ferdig alu-anker av 0,7mm alu, med karabinkrok: De veier altså 60 gram inkludert karabinkrok. En økning på kun 13 gram per anker, som blir MYE sterkere. Man kan trolig bruke 0,5mm aluplater også, og allikevel få sterkere anker enn plastankrene, til samme vekt. Det som er viktig for grep og stivet er at man bøyer en liten bue på de, som på plasankrene, for da kan de nemlig ikke bøye seg bakover, og man får ett stivt anker med veldig bra hold. Jeg tenkte å bruke 4mm maljer i hullene, men de hadde ikke inne maljetang på biltema. Jeg har prøvd å gnage over tauet i hullene, men det går ikke. I storm og uvær er ankeret og tauet nedi snøen, så det er ikke bevegelse der heller. Man må selvsagt file og pusse vekk alle skarpe kanter på ankrene. ——— Jeg prøvde først med 1mm aluplate, og dette kan jeg anbefale for de som ikke er nazi på vekten, for da snakker vi anker som er solid nok for krig. Allikevel kun 74 gram for platen. ——— ——— EDIT: Lagt inn i «gjør det selv» forumet:

En liten samling av turklipp som oppsummerer sesongen min her oppe i nord. Velg max oppløsning.

Jeg bruker mye en 0.5l Nalgene flaske til "kopp". Hadde et nepprentrekk liggende som passer til den, da holder den litt lengre på varmen. Men selvsagt ikke termokopp nivå. Enten blander jeg ferdig det jeg skal ha med varmt vann før jeg skal ut, eller jeg fyller kun pulveret til drikke på, og har vannet med på thermos (eller koker vannet på tur for å slippe å bære vannet). Kan også ha drikkevann på flaska, og pulveret ved siden av. Passer da på å drikke vannet på den aktuelle flaska underveis først. I forhold til en kopp, trenger jeg ikke drikke mer enn jeg vil, kan skru på korken og drikke mer/resten seinere. Er garantert tett når korken er på. Vaskes i oppvaskmaskinen tredd nedpå en av tallerken spilene.

Jeg er i grunn enig med det i at bildet er mye mer sammensatt enn bare ferdsel, og det er ingen tvil om at presset på arealer gjør at de "urørte" får økt ferdselstrykk. Det er noe av det jeg savnet i "Oppsynsmannen", hvor de ser på arealinngrepet, men ikke på sekundære effekter som forstyrrelser. Når man legger et hyttefelt med 1000 hytter til fjells, så får man veier og infrastrukturen til hyttene, men også 1000 mennesker +++ som skal bevege seg ut fra dette hyttefeltet. Altså er arealtapet mye mer enn bare det som fysisk blir nedbygd. Mitt poeng er bare at stenging av turisthytter ikke er i strid med allemannsretten, og at jeg tror at man må regulere ferdsel i bestemte områder i bestemte tider. Kanskje en liten innskrenking av allemannsretten, men likevel ikke mer enn at man klarer å oppfylle kravene i naturmangfoldloven eller andre bestemmelser i friluftsloven som går på at man ikke skal påføre miljøet skade. Et poeng som jeg synes er dårlig belyst er hvordan dagens ferdselsmønster har endret seg. Ja man hører noen varsku om nye ferdselsmåter som kite, sykkel, fatbike, osv, men en ting jeg synes er lite omtalt er når ferdsel skjer. For eksempel ser man folk på toppturer på kveldene, Med kraftige Lupine-lykter er det ikke lengre noe problem å utføre sin hobby også i mørket. Jeg gjør det selv, så skal ikke stå å moralisere rundt dette. Går man 30 år tilbake i tid var det ingen som sto på topptur-ski i mørket. Da fikk dyrelivet et pusterom i fravær av dagslys. Vi ferdes hele døgnet, og vi ferdes i årstider der det før var lite tradisjon med å dra på tur. Dyrelivet får mye mindre rom til å hente seg inn. I tillegg er Norge og allemannsretten tilgjengeliggjort for resten av verden, i en helt annen grad i dag enn på 50-tallet da den ble innført. Innen 2030 skal 68 millioner utlendinger besøke Norge (tall presentert av Innovasjon Norge hentet fra egne notater). Mange av disse skal på fjellturer. Å legge til rette for at disse IKKE går inn i sårbare områder, mener jeg er en god tanke. Uavhengig av om vi snakker om villrein, fjellrev, jaktfalk eller kongeørn. Jeg tror allemannsretten blir mer presset om vi ikke gjør slike grep.

Har testet ut disse hendige, om ikke gratis...ca 27,- , pakkene til Toro som knapt veier 70g. Tre av fire absolutt innenfor smaksmessig til nå. God konsistens og ikke opplevd halsbrann-følelsen pga ph, som Real kan gi. Fin lunch porsjon. Næringsmessig helt innafor. Blir med i tursekken fremover. Og så håper jeg det ikke bare er et blaff på markedet. ( Lurt med en liten klype e.l. i toppen, når den står og godgjør seg.) Eksempelvis; https://www.toro.no/produkter/lasagnepasta/

I det siste har jeg reflektert litt rundt hvorfor jeg er så glad i å være i naturen. Hva er det som gjør at jeg har det så bra på tur? Jeg tror det handler mye om at på tur er kroppen i bevegelse. Det er deilig å bli fysisk sliten på den gode måten, og samtidig bli befriende klar og rolig i hodet. Jeg sovner lett og våkner uthvilt. Det handler også om en enkel, nesten barnlig fryd over evnen til å forflytte meg for egen maskin. Finne godrytmen i gangen eller padletakene; klyve, klatre og strekke meg; å kunne se tilbake på eget skispor som når helt ut til horisonten av en ellers urørt snøkledd vidde. Turlivets gjøremål er enkle og nært knytta til de basale behovene. Det er ikke nødvendig å grave dypt for å finne motivasjon til å få varmen igjen når man har blitt kald. Lykken når det skjer, ved bålet man har jobba for eller nedi soveposen, er ekte. Jeg blir skikkelig sulten og kjenner tilfredsstillelsen i å bli mett - på ganske simpel mat som likevel smaker himmelsk. Jeg blir kanskje litt våt på beina, og gjør noe for å bli tørr. Så latterlig enkelt og så grunnleggende meningsfullt, og så tilfredsstillende. Mestringsfølelse! Det handler om at rytmen og tempoet styres av dagsform, dagslys, vær og føre. Det er fravær av støy, men ingen rar stillhet - det er sildring, fuglekvitter, bølgeskvulp og vindsus - balsam for ørene. Og for de andre sansene også; kjenne vinden mot kinnet, sola som varmer, barnål som stikker litt i skoa, den ru strukturen i barken på en trestamme, lukta av røsslyng. Og så frihetsfølelsen da, i å kunne flytte boligen sin med seg rundt dit man vil, og ha alt man trenger i en sekk på ryggen. For en luksus! Og så skjer det noe ekstra fint i meg når jeg kommer meg opp på fjellet. Det er noe nesten magisk med tregrensa – når landskapet åpner seg opp, utsynet blir vidt, lufta kjøligere og klarere. Kanskje er jeg bare primitiv og ligner på de første nordmennene som fulgte etter villreinen da isen trakk seg tilbake. Kanskje er det noe som ligger i genene fra mormorslekta som levde øverst i lia i Visdalen i Jotunheimen. Kanskje er det fordi det var i fjellene jeg «fant meg sjæl» som ungdom. Kanskje er det bare så enkelt som at det er et fullstendig fravær av ansvar og krav jeg ikke klarer å leve opp til. Det frigir mye energi! Jeg vet altså ikke helt hva det er, men jeg har ofte oppigjennom referert til det som «høydemeterrus». Har du møtt meg i fjellet noen gang så skjønner du hva jeg mener. Fjellet treffer og gir gjenklang i noe innerst inne i meg. Alt roer seg, liksom – som inspirert av de stoiske formasjonene som har ligget der, tilsynelatende uforandra i tusener av år. Utsikten gir innsikt. Ting settes i perspektiv. Ubetydelige ting blir mindre, og jeg står igjen med det som egentlig er viktig for meg. Hva er det som gjør friluftslivet godt for DEG?

Endte opp med Sleeper 200 SF fra Fjellpulken, og er veldig fornøyd med den. Falt for sittefunksjonen Etter noen dager på Hardangervidda er i hvertfall konklusjonen min at en eller annen form for bedding på pulktur er sinnsykt snopt!

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Husk uansett båndtvangen og at mange fugler hekker på øyer. Hunden kan gjøre mye skade på reir og egg uten at du får med deg.

Jeg kobler alltid hunden i halsbåndet når vi er i leir for natta. Av med selen, og koble i halsbåndet.

Om folk ikke har peiling på villrein så er det bedre å være stille enn å komme med bare tull. "Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil"

Teltstenger i løsvekt: https://www.extremtextil.de/en/tent-poles.html

Viktigste å tenke på er hvor mye tid du vil bruke på fiske, og hvor mye på å gå. I år planlegger jeg en tur med mer fisk og mindre gåing, for med 3 mil om dagen har ikke jeg lyst til å fiske om kvelden 😂

Har vært offline i flere dager, så jeg har ikke fulgt med på tråden. Men for å oppdatere: På mandag var jeg innom butikken og fant ut at de var utsolgt for Speedgoat 2 i min størrelse. Til gjengjeld hadde de Speedgoat 5 til samme pris, så jeg kjøpte disse. Det er altså snakk om Speedgoat 5 Mid GTX til kr 1799. Jeg har gått relativt bratte motbakketurer fem dager på rad siden da, så jeg har fått testet skoene ganske mye. Slitestyrken kan jeg ikke si så mye om ennå, men de er ihvertfall komfortable og har bra grep. "Vanntetthet" hadde jeg ikke forventet, så der kan vi vel si at de har innfridd. Naturligvis er skoene helt annerledes enn Ultra Raptor, men de utfyller hverandre. Hver til sitt bruk, tenker jeg vi sier. Forøvrig merker jeg at Speedgoat 5 i størrelse 44 er litt mer romslige enn UR i størrelse 44,5, særlig i bredden. (Vanlige UR er jo i overkant smale for meg, som nevnt.) Legger ved noen bilder av turer jeg har gått med skoene hittil. (Dessverre svært lav oppløsning på bildene, pga mobilen min.)

Med første levering av DAC Featherlite NSL 9mm stenger fikk jeg laget de to langsgående stengene. Noen førsteinntrykk fra stua: - DAC-stengene er noe, men ikke veldig mye stivere enn de orginale Nortent-stengene. Ikke overraskende så "føles" DAC veldig kvalitet ut i forhold. - For de langsgående stengene gikk det veldig fint med 40cm seksjoner over hele linja bortsett fra endene som er temmelig korte, som forventet siden det ikke er den største bøyen i disse. Et minus med at endene er så korte er at de er litt mer kronglete å håndtere ved nedpakking, siden strikken hele tiden vil rette ut leddet - Stengenes totalte lengde sammenpakket blir noe lenger enn de orginale, men det gjør ikke meg noe som alltid pakker teltstenger på utsiden av sekken. - Totalt en del lavere vekt per langsgående stang enn de orginale fra Nortent. Færre seksjoner bidrar nok en del. DAC Featherlite NSL 9mm (inkl. DAC endestykker og Nortent strikk) - 210g Nortent 9mm (inkl. Nortent endestykker og strikk) - 247g - Ser jo litt kulere ut med gule stenger 😎 Jeg tipper jeg får resten av de bestilte stangseksjonene før neste helg, da blir det prøvetur med nye stenger over hele linja.

Har testet Lasagne-pasta og Carbonara. Lasagne-pasta var veldig kjedelig og tam i smak, Carbonara var litt bedre. Kommer nok og til å fortsette med å kjøpe den vanlige runde boksen med Rett-i-koppen Pasta Bolognese og ha over i små poser på tur.

Synes fjorsommeren var en drittsommer værmessig, så det kunne passet med en finvær sommer i år.

Man tenker at det er kult helt til sola steker på teltduken kl. 06:00 så du må krabbe ut for å gispe etter luft hver dag på tur 😅

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Jeg har brukt den til mye. I forhold til eks. Aquasure, kan den bli hard og løsne etter en tid. Aquasure holder seg lengre. Vaske med aceton, pusse litt med sandpapir, ny runde med aceton, og så aquasure. Det har fungert på dykkerutstyr og padleutstyr veldig bra. (Test aceton på en flekk først. Enkelte underlag, som vanligvis PVC, tåler det godt og blir «primet»).

Inspirert av stadig økende utvalg fugler man klarer å fore/lokke inn/snike seg innpå så røyk jeg på nytt objektiv for å komme enda nærmere våre fjærkledde venner da ikke alle er så lite skvetne at de aksepterer folk på et par armlengdes avstand. De ble brukbar klaff på første prøvetur:

Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!

Det ble en fantastisk tur til slutt, og både Georgia og Azerbaijan er to lang jeg virkelig sterkt kan anbefale alle å dra til. Fantastisk natur, hyggelige folk, og billig å reise :=) Nå er jeg i full sving med planlegging av min neste ekspedisjon, som starter i Januar 2025. Håper folk vil følge med på den også. Hadde vært kjekt om dere vil abonnere på min YouTube kanal https://www.youtube.com/channel/UCYDQLlVtErSgI5V3Kq-xFdA

Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!

Jeg gjør telttur til en fest for hunden, har alltid hundene i teltet med flokken. 🥰 Hos meg skal det å være med på tur være skikkelig kos og stas, og jeg liker å ha hundene sammen med meg. Bikkja/bikkjene legger jeg «på plass» i er hjørne når jeg holder på med noe, ellers ligger vi i en stor haug hulter til bulter. Har engelsksettere. Mygg er et problem, men egentlig er det avgjørende for meg at vi alle skal ha det supert på tur, sammen. Hundene storkoser seg i telt, og ligger mest i ro og er fornøyde. Ingen kritikk til folk som gjør det annerledes, det er bare sånn jeg gjør det! Og jeg syns det funker veldig bra med hundene inni teltet med meg!

Jeg kan forstå du sliter med å forholde deg til min erfaring, ettersom du tydligvis selv ikke har opplevd knottangrep på dine hunder. Jeg tar hunden min inn i innerteltet etter at en av mine hunder ble helt oppspist under mageregionen i forteltet av knott, og måtte ha kraftig kortisonkur etter at hun ble veldig dårlig. Magen hennes så ut som den var skutt på med hagle, av alle knottstikkene. Hundene mine, som jeg er svært glad i, skal slippe slike opplevelser. Jeg ser du bruker myggmiddler på bikkja og tørr påstanden om at har du funnet opp ett myggmiddel eller knottmiddel ,som virkelig fungerer mot knott, da er du multimillioner i løpet av denne uka!

Unna har ett ganske ok størrelse på forteltet om man spenner ut duken. Plass til kokeutstyr, sko, våte skallklær, og en sekk. Og siden forteltet er relativt lite kondenserer det lite fra bakken og man får dermed veldig lite kondens i teltet. Om det skal regne mye er det fabelaktig å kombinere med en tarp! Under er noen bilder fra sist tur, med 8 netter i Hilleberg Unna. Kom hjem i går, vi padlet 261 kilometer i havkajakk fra Selje til Kristiansund.