Vinnerliste

Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!

En ny runde på en gammel tur. Det var lenge siden, riktig lenge siden, jeg hadde tatt turen rundt Lifjellet fra Dale. Tidligere en av mine vanligste turer, men som etter hvert ble en langtur og - mindre vanlig. Den siste tiden har jeg gått flere langturer og da burde turen rundt Lifjellet være aktuell igjen. Turen vil antakelig ta nesten tre timer nå, mens jeg nok gikk den på to timer og tyve minutter tidligere. Det virker som det er kortere og kortere tid mellom hver fødselsdag, men jeg bruker lengre og lengre tid på samme turen. Det er ikke helt lett å forstå. Det må være langt over 30 år siden første gang jeg gikk turen rundt Li. Stien og turen er ikke helt den samme som i starten. Det har blitt noen omlegginger etterhvert, og jeg har funnet noen små «omveier» som i hvert fall gjør turen lettere. Denne dagen la jeg inn et besøk på Søsterhytta – Dagturhytta et stykke fra Dale. Stien fra Dale til Søsterhytta er godt brukt, så det må være en del folk som tar turen utover langs fjorden. Denne dagen var det antakelig en skoleklasse med ni-ti åringer. Tingene gikk ikke lydløst for seg. Turen rundt Lifjellet, som er nesen ti kilometer, går delvis i et «tungt» terreng, og for mange vil nok rundturen ta 5 timer – i godt vær. Nå er det ikke så mange som går rundt, men derimot en hel del som løper. De bruker antakelig ikke mer en en drøy time. Jeg starter alltid fra Dale og går først langs fjorden utover. Den merkede stien går et stykke oppe i bakken, mens jeg følger en umerket sti nesten nede ved sjøen. Denne dagen var stien sperret av et tre som hadde blitt blåst overende i stormen. Det gikk greit å omme forbi. Litt lengre ute langs fjorden, dukket det opp en liten bjørk som omtrent var grønn, og som var den egentlige grunnen til at jeg valgte denne turen denne dagen. Den lille bjørka har jeg tatt bilder av i noen år. Den er vanligvis den første bjørka som blir grønn i området. Nedenfor Lifjellet, nesten mot sør, er det både lunt og solrikt. Det er kjekt med en ny vår. Det gir håp om nye turer i heia, og overnattingsturer til Blåfjellenden. Det er virkelig noe å se fram til. En av mine «omveier» er en snarvei. Jeg tar oppover lia mot toppen på den gamle stien fra Bymarka. Den går i dalen nedenfor den nye stien, og er nok noe kortere, men har ikke samme utsikten som den merkede stien. Frans Olsen som la opp denne stien, var opptatt av utsikt. Det var en hele gjeng på vei oppover langs berget ovenfor der jeg gikk. Jeg kunne høre pratingen, og etterhvert fikk jeg øye på folkene. Det gikk noe fortere der jeg gikk, og etterhvert forsvant de bak meg. Fra et stykke oppe i lia (Det står en stolpe i «stikrysset») tar jeg også snarveien rett mot masten på toppen. Det sparer antakelig noen minutter, men stien er nå ikke helt lett å følge. Det er nok ikke mange andre som går her. Det hadde vært en ensom tur omtrent hele veien etter at jeg gikk fra Søsterhytta. Nedover fra toppen var det mer folk. Det kunne merkes på stien som ikke er blitt «bedre» opp gjennom åren, selv om det lagt ut ganglemmer i myra nederst. Turen var nok «tøffere» enn en del de turen jeg vanligvis går nå. Den tok meg i hvert fall godt tre timer – på tross av snarveiene. Det er likevel kjekt å møte våren og grønne bjørker.

Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen

Jeg har en liggende på hyllen er, jeg oppfordrer alle til å prøveligge en før dere gjør dere opp en mening. For dette er bra greier. Ja, det er kanskje ikke det beste å sove i om du er en urolig sideligger, men å ha med småen på tur, eller bare bruke den som sofa med fin utsikt for å prate skit eller tå en øl! Helt fantastisk 🤩

Puh! Kommet til Kjeldebu for ett par timer siden. Værstasjon på Finse viser vindkast på 24,7. Sikten var en halv kvistlengde, altså jeg mistet synest av kvisten jeg gikk forbi før jeg fant neste. Det skal bli ekstremt vanskelig å få opp teltet i slike vinder, alene. Og Yr viser kastevinder på opptil 25m/s resten av kvelden. Så det blir hytte i kveld. Det var to tyskere her til å hjelpe med inn med bagasjen, en måtte holde døren, og en måtte ta imot pulkbagger og ski, for døren var jammen ikke enkel å holde åpen mot vinden. Jeg måtte ta på langfeller ved Dyranut, var ikke kjangs å få godt nok feste mot vinden med kortfeller og pulken. Når skal jeg få sånne godværsturer da? Men, jeg har blitt god på å gå i sterk vind, uten å bli kald. Og nå har jeg faktisk en strek mobildekning EDIT: nå kl 20:30 er det roet seg med vinden. Mulig å telte, men litt for sent å pakke sakene og stikke ut igjen.

Meget!

Nok et flott eventyr av selveste Hiking Hansen 🙌🏻

Fra hva jeg har skjønt så tåler vel Sleipner stål mer juling? altså at det holder eggen bedre under hardt bruk. Sleipner stål er vel også mye brukt i verktøy. Jeg har ikke veldig mye erfaring med det selv, kanskje noen guruer her inne kan opplyse oss mer. Det må jo være en grunn til at de velger å gå for nytt stål? 🤔

Har 4 enkle, kommer til å kjøpe en dobbel. Folk har forskjellige behov og vaner om natta

Absolutt. Det er råtassar. Så er det i ein del (ikkje alle) tilfeller litt forskjell mellom sosialisering av hund i Norge og på Grønland. Og her i Norge er inntrykket at det vert mykje avla på gemytt. Eg opplever både mine to no, mine tidlegare grønskyar og andre gr.l.hund som omgjengelige, MEN då snakkar eg om ute i sosiale samanhengar der ein møter andre bikkjer. I skiløyper, hundeparken, bybildet osv. Korleis du skal bygge innhaldet i hundegården er eit litt anna game, som vi her i hus truleg får bratt læringskurve på dei neste åra. Den vesle tispa vår har bestemora frå Grønland, frå ein veterinær som jobba der i mange år, og tok med spannet heim til Norge når ho flytta heim. Alltid spennande korleis desse genane slår ut, men mykje gode linjer og seriøst oppdrett i resten av "gentreet", i alle fall slik eg greie bedømme det. Endar ho ut som eit stødig individ med alle nødvendige kvalitetar intakte på potar/pels/hofter osv, så er ho interessant å få kvalpar på. Heldigvis er miljøet fullt av gode kapasitetar som velvillig deler kunnskap og erfaringar. Det trengs når ein skal pusle med slikt. Den andre er frå Rennfokk (Gisle). Hannhund med fantastisk gemytt mot alt og alle, stødig omgjengelig og ein retteleg "politimester bastian" i hundeparken. Kjem og ordnar ut om unghundane ikkje finn ut av ting på eiga hand. Knirkefritt rett og slett. Malamute har eg ikkje erfaring med. Dei eg har møtt, har dog vore samkjønnsagressive, utan at det nødvendivis er representativt for rasen, kva veit eg 🤷🏼‍♀️. Og det er jo imponerande når Erle Amalie Fuglesteg og hennar familie stiller til løp med reine malamutespann, og ro og harmoni ser ut til å dominere. Men no skal eg altså slutte å dra denne tråden OT, sjølv kor interessant den er det hjelper vel ikkje TS stort at vi tordna laust med polarhund diskusjon når TS no er inne på lapphund 😆🙉

Outnorth hadde tilgjengelig igjen i granite. Bestilte den til hyggelig pris. Ble fjernet igjen på nettsiden etter jeg bestilte. Kom i går og førsteinntrykket er meget bra. Spent på hva de tåler av juling og bærekomfort. Fine detaljer.

Lierelva er gyroelv. Viktig å ikke flytte farkoster videre til andre vassdrag uten desinfisering eller 100% tørking.

Ja, vi tok på land ved Gullaug skole. Der er det greit å gå påland og lett å komme til for å få kanoen på bil. E

Meget bra oppsummering av @elgen! Polare hunder med jaktinstinkt jakter på alt de kommer over. Hadde det ikke vært for at de fleste misliker vann, så hadde de sikkert fisket også.

Da har jeg kommet til Sandhaug. Tar meg en kaffe her før jeg går videre. Toger mitt går Fredag kl 12:30, fra Finse. Det har vert mye vær hittil. Søndag var min værste dag på tur i hele mitt liv. Jeg gikk i dyp sørpe i ØS PØS regnvær. Skiene var under snøen, stavene gikk halveis ned i snøen, og skiskoene var helt fyllt med vann. Jeg tok inn på Hellevassbu og fikk tørket opp. Heldigvis blåste det som bare juling om natten, slik at all snøen som kom i løpet av natten ble blåst bort og det ble hardt føre på Mandagen. Det ble kanskje min beste dag på fjellski noensinne, selv om det blåste hardt. Jeg vikk vinden hovedsaklig i hekken, og det er helt nydelig. Fant en nydelig teltplass, og slo opp tørt telt og gravde meg ned til friskt overvann og slapp å smelte snø. Dagene som kommer byr på litt av hvert. Jeg bare håper jeg slipper det regnet, det er det aller verste. Jeg går via Dyranut og Kjeldebu, så jeg slipper å dreie mot være som jeg må hvis jeg går via Krækkja.

Ser Nord nå om ikke lenge også kommer med sleipner stål. Hva tenker dere her om det? Fordeler ulemper med begge?

Jeg fant dem på Rema.

Spar, kiwi og obs.

Disse Toros nye flatpakka "Rett i koppen" er til 20 kr på Obs fra i morgen.

Vinden er ikkje det heilt store problemet, eit godt telt toler slike vindstyrker godt om det er sett opp rett. Sludd og regn derimot er no heller usjarmerende, og kan påverke holdt i snøen (utan at eg har snødekkehistorikken for området).

Tur gjennomført! Det ble rett under 200 km fra 22.03 til 02.04. Vet ikke om jeg kommer til å skrive noen turlogg, men legger igjen story-highlight lenke til Instagram + litt bildedryss under https://www.instagram.com/s/aGlnaGxpZ2h0OjE4MjU2NDcxNTYxMTY5OTgx?story_media_id=3336636211525653260&igsh=OXNzMWY4b2RueG9k Jeg hadde selskap de to første dagene av turen; kjekt med stort fortelt med god plass til to pulker! Høyre Alfa Vista sko har begynt å lekke. Jeg mistenker at noe skjedde med membran eller såle når jeg nesten stillestående holdt på å tryne, men klarte å holde meg oppe på bekostning av mye krefter/vridning av skoa i bindingen som tviholdt på taket. Resten av turen er evig våt på foten 👍 De første dagene kjørte jeg dampsoerre, men det var rett og slett ikke kaldt nok til at jeg følte det ga noe verdi. Ref. Ikke kaldt nok ble hver kveld en kamp om å justere tempen i soveposen. Burde brukt 3-sesongspose på denne turen (etterpåklokskap osv). Svetting i posen og generelt vindstille netter førte til mye fukt i posen. To dager i skikkelig whiteout ble det. Krevende for sinnet. Nyter litt goder på Rondvassbu. Det ble teltplass med full pensjon. Vanskelig å ikke gå for etter en lang dag i whiteout. Keb-spotting! Kvistet rute (ikke i DNT-kartet) over fjellet fra Dørålseter var mildt sagt spennende. Jeg tror ikke tung pulk var målgruppen her. Både på vei opp og ned på andre siden måtte skiene av flere ganger. Tynt med snø nord for Rondane På vei over Dovre Nasjonalpark Hjerkinn!

Krabbet litt rundt med kamera i påsken og fortsetter med serien "Flygende venner i furuskogen i Finnmark....":