Vinnerliste

Lite mobildekning i fjellene. Har lagt ut oppdateringer på Facebook. 6 dager og 125 km tilbakelagt. Mye opp og ned. Supersosialt. Er på et hostel nå og har lastet opp en video https://www.facebook.com/share/p/EdxxCxb8w5sUB1fc/

Da har jeg kommet til Sandhaug. Tar meg en kaffe her før jeg går videre. Toger mitt går Fredag kl 12:30, fra Finse. Det har vert mye vær hittil. Søndag var min værste dag på tur i hele mitt liv. Jeg gikk i dyp sørpe i ØS PØS regnvær. Skiene var under snøen, stavene gikk halveis ned i snøen, og skiskoene var helt fyllt med vann. Jeg tok inn på Hellevassbu og fikk tørket opp. Heldigvis blåste det som bare juling om natten, slik at all snøen som kom i løpet av natten ble blåst bort og det ble hardt føre på Mandagen. Det ble kanskje min beste dag på fjellski noensinne, selv om det blåste hardt. Jeg vikk vinden hovedsaklig i hekken, og det er helt nydelig. Fant en nydelig teltplass, og slo opp tørt telt og gravde meg ned til friskt overvann og slapp å smelte snø. Dagene som kommer byr på litt av hvert. Jeg bare håper jeg slipper det regnet, det er det aller verste. Jeg går via Dyranut og Kjeldebu, så jeg slipper å dreie mot være som jeg må hvis jeg går via Krækkja.

Hei Du har nesten fått for mange bra innspill bl.a meget nyanserte fra Dompappen. De ulike mellomstørrelse-spisshunder: Islandsk Fårehund, finskle spisser, lapphunder mm er grovt sagt noenlunde lik i størrelsen omtrent mellom Buhund og opp mot Elghund. De kan alle fint lære å bære kløv, men er litt for små (lette) til å trekke tungt. Flere av dem er gjeterhunde og kan sikkert enklere lære å omgås sau på en fornuftig måte, dvs vil gjerne gjete, men ikke drepe! Men husk sauebonden på Jæren vil ikke se forskjel! Og en av dem skyter gjerne hund! Så etter min mening må ALLE hunder være i band i sauesesongen inkl en daff Golden Retriever. Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive. Likesom å spørre på "hundesonen". Mange Kenneklubb raser er noe beheftet med sykdommer pgr av avl etter fastlagt utseende.Jeg har hørt om eksem hos Samojed, fordi de helst skal være så hvite pudderkvaster som mulig til utstilling. Og en del samojed er avlet såpass til utstilling, at de altså ikke er trekkhunder lenger, men stadig med varm pels. Her skal du ikke tenke 20 C men heller 10-15 C. Tenk på de mange sommerhverdager i Stavanger området, som jo er en lun plass. Så hvis Samojed, så vær i hvert fall meget selektiv med, at avler selv bruker de som trekkhund. Du er lærer, så det blir mange arbeidsdager, hvor hunden må være alene? hjemme. Hvilken type klarer det bedst?? Ingen hunder liker å være alene 6- 9 timer hver dag. Tenk på det! Islandsk fårehund er ganske aktive hunder og må stimuleres likesom Border Collie med ulike aktiviteter. Del gjelder nok alle gjeterhundene. Og flere av de gneldrer en del, men det kan avlæres i stort omfang. Nabo hadde Lapsk gjeterhund, som ble avlært etter stor innsats. Den var så veldig gode venner med min ene Alaska Husky! Min annen AH er halvt Sibir og har en evig jaktradar kjørende i hodet. Selv om hun er sterk og smart er den komplett uegnet som lederhund, fordi den vil springe ut av spannet etter alt jaktbart - og den kan altså spotte et ekorn i et tre på nesten 100m avstand! De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Så har jeg 2 mere AH, som er yngre løpshunder enn de 2 gamle, nå pensjonister. Altså 4 AH i alt, som er megt ulike. Løpshundene har ikke så mye jaktinstinkt, men jeg vil aldri turde ha de løse - dessuten skal de jo trekke meg, hvilket de så gjør meget effektivt. Jeg har også hatt norsk buhund i mange år, som kanskje akkurat er hakket for liten til litt større kløv og i hvert fall til noe effektivt trekk. Malamut og grønlandshund er begge ganske store hunder, som bør bo ute i hundegård - og kan være ganske skarpe mot andre hunder og etter min mening ikke egnet, til det du ønsker. Laika er helt sikkert for mye jakt. Har bekjente som har Laika i stedet for Elghund - og helt gærnt noen med fetteren: Karelsk Bjørne hund! Du prioriterer barmarksturer med kløv og sjelden trekk. Så ville jeg velge enten den Islandske fårehund, som du tenkte på først (fine hunder det) eller en av de litt større mellom-spisser opp mot Elghundstørrelsen. Den vil kunne bære fonuftig kløv og trekke noe og ha passe pels med underull og dekkhår, som klarer en norsk vinter fint. Det medfører røyting 2 ganger i året i store mengder! Så ha en bra støvsuger, men det kan være enklere å suge ullhår bort enn stri hår fra en stikkelhåret hunderase. Endelig finner man noen ganger blandinger mellom Elghund /Alaska Husky mfl. som kan være nok så egnet til dit formål. Elgen

Jeg har begynt å gå litt aktivitetsferier, begynte med The Kerry Way i Irland i fjor, og i år så falt valget på vandreruten "Coast to Coast" i Storbritannia, som går fra St Bees ved Irskesjøen i The Lake District og 300km på tvers av England til Robin Hood's Bay i Yorkshire Har lagt opp turen til å ta 14 dager, inkludert en hviledag midt i. Lengste etappen blir da 37km, men den er realtiv flat så burde gå greit (fra Richmond til Ingleby Arncliffe). Er bestilt opplegg via reisebyrå (samme jeg brukte i fjor) og er da gåing fra "hytte til hytte" som vi ville sagt i Norge - fra overnatting til overnatting og det er et bagasjebyrå som frakter hovedbagasjen mellom stedene så alt jeg trenger er en dagssekk med mat og litt skift (just in case). Er også bestilt lunsj til de fleste dagene. Har binget en del videoer av turen i det siste, og håper på bra vær og at formen slår til - har aldri forsøkt meg på en så lang tur (turen i fjor var 8 dager gåing over 200km).

Jeg spurte Devold nå og fikk dette svaret: «Hei, Takk for din henvendelse. Lukten skyldes møllbehandling av plaggene. Det er en plantebasert OEKO - TEX behandling, som hindrer møll og andre innsekter i å lage hull i plaggene. Denne lukten vil gradvis avta etterhvert som plagget luftes og vaskes. Noen synes at lukten er veldig god, mens andre ikke. Så det er nok litt individuelt om lukten er god eller ikke. 😊 Mvh, Devold Team»

Meget bra oppsummering av @elgen! Polare hunder med jaktinstinkt jakter på alt de kommer over. Hadde det ikke vært for at de fleste misliker vann, så hadde de sikkert fisket også.

I det siste har jeg reflektert litt rundt hvorfor jeg er så glad i å være i naturen. Hva er det som gjør at jeg har det så bra på tur? Jeg tror det handler mye om at på tur er kroppen i bevegelse. Det er deilig å bli fysisk sliten på den gode måten, og samtidig bli befriende klar og rolig i hodet. Jeg sovner lett og våkner uthvilt. Det handler også om en enkel, nesten barnlig fryd over evnen til å forflytte meg for egen maskin. Finne godrytmen i gangen eller padletakene; klyve, klatre og strekke meg; å kunne se tilbake på eget skispor som når helt ut til horisonten av en ellers urørt snøkledd vidde. Turlivets gjøremål er enkle og nært knytta til de basale behovene. Det er ikke nødvendig å grave dypt for å finne motivasjon til å få varmen igjen når man har blitt kald. Lykken når det skjer, ved bålet man har jobba for eller nedi soveposen, er ekte. Jeg blir skikkelig sulten og kjenner tilfredsstillelsen i å bli mett - på ganske simpel mat som likevel smaker himmelsk. Jeg blir kanskje litt våt på beina, og gjør noe for å bli tørr. Så latterlig enkelt og så grunnleggende meningsfullt, og så tilfredsstillende. Mestringsfølelse! Det handler om at rytmen og tempoet styres av dagsform, dagslys, vær og føre. Det er fravær av støy, men ingen rar stillhet - det er sildring, fuglekvitter, bølgeskvulp og vindsus - balsam for ørene. Og for de andre sansene også; kjenne vinden mot kinnet, sola som varmer, barnål som stikker litt i skoa, den ru strukturen i barken på en trestamme, lukta av røsslyng. Og så frihetsfølelsen da, i å kunne flytte boligen sin med seg rundt dit man vil, og ha alt man trenger i en sekk på ryggen. For en luksus! Og så skjer det noe ekstra fint i meg når jeg kommer meg opp på fjellet. Det er noe nesten magisk med tregrensa – når landskapet åpner seg opp, utsynet blir vidt, lufta kjøligere og klarere. Kanskje er jeg bare primitiv og ligner på de første nordmennene som fulgte etter villreinen da isen trakk seg tilbake. Kanskje er det noe som ligger i genene fra mormorslekta som levde øverst i lia i Visdalen i Jotunheimen. Kanskje er det fordi det var i fjellene jeg «fant meg sjæl» som ungdom. Kanskje er det bare så enkelt som at det er et fullstendig fravær av ansvar og krav jeg ikke klarer å leve opp til. Det frigir mye energi! Jeg vet altså ikke helt hva det er, men jeg har ofte oppigjennom referert til det som «høydemeterrus». Har du møtt meg i fjellet noen gang så skjønner du hva jeg mener. Fjellet treffer og gir gjenklang i noe innerst inne i meg. Alt roer seg, liksom – som inspirert av de stoiske formasjonene som har ligget der, tilsynelatende uforandra i tusener av år. Utsikten gir innsikt. Ting settes i perspektiv. Ubetydelige ting blir mindre, og jeg står igjen med det som egentlig er viktig for meg. Hva er det som gjør friluftslivet godt for DEG?

Puh! Kommet til Kjeldebu for ett par timer siden. Værstasjon på Finse viser vindkast på 24,7. Sikten var en halv kvistlengde, altså jeg mistet synest av kvisten jeg gikk forbi før jeg fant neste. Det skal bli ekstremt vanskelig å få opp teltet i slike vinder, alene. Og Yr viser kastevinder på opptil 25m/s resten av kvelden. Så det blir hytte i kveld. Det var to tyskere her til å hjelpe med inn med bagasjen, en måtte holde døren, og en måtte ta imot pulkbagger og ski, for døren var jammen ikke enkel å holde åpen mot vinden. Jeg måtte ta på langfeller ved Dyranut, var ikke kjangs å få godt nok feste mot vinden med kortfeller og pulken. Når skal jeg få sånne godværsturer da? Men, jeg har blitt god på å gå i sterk vind, uten å bli kald. Og nå har jeg faktisk en strek mobildekning EDIT: nå kl 20:30 er det roet seg med vinden. Mulig å telte, men litt for sent å pakke sakene og stikke ut igjen.

Amok slipper en to-manns køye! https://youtu.be/BASa3ax0_NQ?si=HcRT4hOm-JIleT4A Ikke dumt!

Det jeg skriver blir litt off topic. Har samme erfaring med malamute som Elgen, de er kvasse mot andre hunder. Ikke nødvendigvis at de skal ta livet av andre hunder, men at de reagere på instikt og skal "tøffe seg" når de møter andre hunder. Dette var typisk med min første som var en malmute mix med malamute gemytt (faren var renrasa malamute som var sånn). Opplevde flere ganger, selv når han var bare 7 mnd gammel og møtte en dobbelt så stor hund, så nekta han å gi seg og det ble slåsskamp som blodspruten sto. Siste SH jeg fikk er i motsatt kategori, finner iallefall ikke på gå i slåsskamp med en totalt fremmende hund. SH kan være kjent for å være litt "sky", min er sånn og han går ikke rett å hilser på folk han ikke kjenner, men stikker ikke av. Han er også sånn mot fremmende hunder. Jeg ble advart av han og andre SH folk da kjøpte han om å passe på at han ikke ble for "sky", for hvis han stakk av, så var det ikke sikkert at han kom tilbake. Jeg var utgangspunktet gira på malamute, men følte jeg ikke fant en passelig hund til mitt bruk. Jeg føler (har ikke konkret belegg) at malamute blir det fokusert mye på størrelsen, større jo bedre og at den skal være "stor og tøff" Var mye malamute i område jeg bodde for noen årsiden. Jeg tipper at ingen av disse var under 40 kg og mellom 50 - 60 kg er normen. Disse var det bare å styre unna om du så disse var på samme side av veien, pluss at disse gikk mye tur seint på kvelden. Jeg har også erfaring med malamut folk som ikke direkte sier rett ut, men at for påpekt at det er forventet at en malamute skal være sånn. Dette krasjer fullstendig med om du driver oppdrett utelukkende for trekk og konkurranse kjøring, da har du ikke råd til at to eller flere bikkjer ryker i tottene på hverandre eller går løs på konkurenten sitt spann. Mitt inntrykk er også at de som driver med malamut ikke har så mange bikkjer Jeg tenker at dette ikke nødvendigvis er et problem med grønnlandshund. Har ingen kjennskap til grønnlandshund, men har stor fasinasjon og tenkt mye på skaffe en selv Synes disse er de mest eksotiske polar hundene vi har. Men så mye av den skyheten på Jens og co i Grønnland (serien på nrk), så de bør kanskje være i samme kategori som SH? Utgangspunktet så tenker jeg at de på Grønnland ikke har drevet så mye sosialisering av hundene før de stakk ut på isen for jakt.

Dette har jeg lurt på også, jeg har slitt mye med søvn og brukt endel sovetabletter men ute på tur sover jeg som en stein og så lenge jeg får praktisere friluftsliv klarer jeg meg uten medisiner. Jeg slapper av skikkelig ut på tur og er eneste plassen jeg kan lese bok eller ligge i ro uten å tenke på noe eller å føle meg rastløs. Noe av grunnen tror jeg at det er et perfekt forhold mellom slit og belønning. Man kan gå en hel dag men man vet at belønninga kommer da man slår opp camp. Jeg har vært så utslitt at jeg har hatt tårer i øynene men det er glemt med engang jeg har satt opp camp og fyrt opp bål eller lignende. Så er det også at man kobler fra alt annet, ikke er tilgjengelig, ikke blir påvirket av sosiale medier eller aviser for det tror nok jeg påvirker oss mere enn vi tror. Mye av det vi leser blir nok liggende i ubevisstheten og ulme. Det og leve enkelt i naturen å bare ha fokus på det mest nødvendige gjør at iallfall jeg glemmer alt man eventuelt stikker av fra. Alt det negativet blir igjen hjemme når jeg er på tur. Hjemme kan jeg sove 5t max mens på tur oppimot 10 med mye lavere hvilepuls i tillegg. Friluftsliv gir mye mestringsfølelse med liten innsats synes jeg og det er uforståelig at dette ikke blir brukt mere innen både psykiatri og ruslidelser.

Frihet. Den absolutte frihet til å bevege meg der jeg vil og være meg selv. En topp - gå dit. En bekk - gå dit. En formasjon som ser spennende ut - gå dit. Ingen sjefer som sier "hopp" eller motparter som sier "ikke på din måte, men på min måte". Ingen forventninger om prestasjon. Stillhet. Fraværet av alle mekaniske lyder. Suset fra grantoppene, klukkingen fra bekken, fuglene som synger. Søla som sier svupp når foten trekkes opp av gjørmehullet. Lyden av sola som varmer vekk dagliglivets bekymringer. Bevegelse. Å kjenne at hver en forflytning har mening. Å bruke kroppen til noe som er positivt for meg. Minner. Noe å leve på når dagene ellers virker grå.

Dette er mi erfaring med våre to Grønlandshundar også. Hadde dei fått tilgang til rådyrstammen i nabolaget så hadde det vorte ganske keisamt på jorda her. Minste tispa blei også ram på å leite opp orrfulg i dokk bak i skauen her når ho framleis gjekk laus på kvalpe/unghundpass. Då var det på tide å koble. Dei jaktar alt, og har fått knerta eks antal lemmen og mus på tur før ein har rukke registrere det. Dei som er tryggast her er kattane, fordi dei rett og slett outsmartar dei Det sagt så har eg ikkje opplevd hverken våre Grønlandshundar eller andre eg har møtt som spesielt skarpe mot andre hundar, og opplever at oppdretterar av Grønlandshund generelt er opptekne av gemytt. Kanskje det har vore ei endring? Men igjen, eg har hatt nokre få individ mellom hendene, medan oppdretterar og dei som driv med avlsstrategiar (i raseklubbane) osv. gjerne har eit breiare utval å basere seg på. Dette var ikkje eit innsalg av Grønlandshund, men meir ei stadfesting på at jakt er alvor, som elgen skriv. Og at ein kan oppleve dyr noko ulikt, så det er fint å sanke informasjon, som TS gjer.

Helt klart, det har skjedd enorm mye siden vi padla rundt i Karel Stork-designede elvekanoer i glassfiber på begynnelsen av 70-tallet. Men, rotvelt over elva har skjedd årlig de siste 10 000 åra og kan dukke opp rundt hver en sving, også på elvestrekker det ville vært meningsløst å synfare. 😉

Jeg har brukt min en del. Kjøpte billig 40D nylon på e- bay, og har snorlukking i enden. Sydd på symaskin, sikkert med feil nål, feil sting, feil tråd og feil metode. Den fungerer fjell, og veier en brøkdel av disse ferdigkjøpte. Kostet også en brøkdel. Stoffet er så glatt at det ikke fester seg snø til, og teltet glir rett nedi.

Takk Vidda stolen fant jeg på Kvamskogen i påsken. Jeg etterlyste eier på Facebook-gruppen for området, men ingen meldte seg, så da ble den min. Jeg synes stolen så helt teit ut, men den er faktisk veldig praktisk til bruk i teltet. Lett og kjapp av pakke bort, og passer perfekt i forteltet på vintertur. Komforten er litt bedre i Helinox, men Helinox er ikke praktisk på vinteren. Jeg kan bruke vidda stolen i innerteltet, oppå bamseunderlaget, men jeg synes det er best å ikke ha noe stol i innerteltet. Resten av rot, og all klestørken, tar nok plass.

Pleier å ta ca. 2 dager lengre til meg (Nordland) enn f.eks. Fjellsport som har lager på Østlandet.

Helt grei bomvei opp til Mjåvatn. Grei bæring over til,Straumsfjorden. Vi startet med å ta nordover først, opp i Heddevatn og så sørover igjen via Ramsvatn og Fossevatn. Vi dro ikke lenger sør enn sørenden av Straumsfjorden, der begynner det skikkelige bærearbeidet. Flott fiske i området.

Bæsj på bakken og plukk som for hunden? Med mindre man er ute og gjemmer seg for sporhunder bør det vel bære bra nok.

Det får da være grenser.... gå rundt med sin egen glont i en pose på sekken eller kanskje putte den i lommen på jakken 😂 Lag et hull i bakken, eller løft opp en sten å start soyftice maskina! Vi er jo ute i naturen 🙈

Jeg har vært inne på tanken nettopp fordi jeg skulle sykle gjennom blant annet Lofoten, men slo det fra meg pga pris. Jeg bruker et bidé så jeg legger ikke fra meg papir. Selv i Lofoten var det ikke noe problem å finne steder hvor kun et fåtall ferdes og grave seg et hull. En vanlig bærepose som man igjen pakker i en ziplock eller to når man er ferdig bør jo være bra nok. Kattesand veier vel ikke all verden så hvis man vil bruke litt i posen så er jo det sikkert en god idé for å forhindre lekkasje?

Jeg har, og bruker, et par Arc'teryx Venta hansker som er relativt tynne (ikke supertynne) med GTX Infinium. Synes de funker fint utenfor vintersesongen, men varmer såklart ikke veldig mye om de først blir våte. Har både hansker og votter av denne typen, og synes de funker fint både til løpeturer og annet på litt kjøligere vår-, sommer- og høstdager. På votteutgaven er det lettere å få skvisa inn et par linerhansker om det skulle være enda litt kjøligere, men disse vil uansett ikke funke særlig godt til oppgaver der man trenger frie fingre.

Fikk dette som svar på Mail: We advise you to immediately stop using the pot, and remove and discard of the handle. We are offering consumers a Lite Lifter handle as a replacement handle for their pot. If you wish to receive one, please provide the below information: - Full Name & Address with Postcode - Make/Model Photos Once this information is received, we will be able to process your request.

Kult med oppdateringer! Håper på flere 👍 God tur!

Dette er eit poeng eg ikkje har erfart, men så har eg berre vore borti nokre få rasemiljø, så betviler ikkje dine erfaringar. Sjølv har eg opplevd dei eg har hatt kontakt med som nyanserte og nokså objektive når dei skal rådgi folk. Elles et meget godt oppsummerende innlegg frå @elgen.

Lykke til!! Jeg har vært i Lake District, hvor det kan være ganske bratt. Og gået noe langs Hadrians Wall, romerikets grense mot nord mot de ville Pctere i Skotland. Overnattet ennda (illegalt, men mage år siden) i et romersk fort. Turen er sikker vel tilrettelagt med mange fine Pubber underveis både til overnatting og lunch. Det kan bli en misundelseverdig tur!! Elgen

Samojeden bør ikkje gå på langline men vere skikkeleg kopla heile tida, av hensyn til vilt. Eg har ved to høve opplevd at mine trekkhundar har snappa av solide liner, og ein gong også eit trekkbelte, berre så delane flagra. Eg tenker at for polarhundar er det nesten utan unnatak bandvtang heile året, og helst solid bånd Varmen er (som regel) ikkje eit problem i fjellet, men meir i høve trening i kvardagane, som det er mest av. Dette løyser ein som regel med å ha ein del treningsfri som sommaren, evt. korte turar tidleg morgon eller sein kveld/natt. Er det for varmt til å trekke (dei fleste eg kjenner sett ei grense for trening for polarhund på rundt 10 grader, 20 grader er altfor varmt!) er turar i hundeparken eller luffeturar alternativet. Luffeturar med trekkhund inneber ofte at hunden trekker meir enn den luffar 😅 I høve at du skriv at "Men som sagt skal ikke hunden min fokusere på trekk," så tenkjer eg at her ligg litt av nøkkelen til dine val. For det er altså diverre noko begrensa kor mykje du bestemmer kva hunden skal fokusere på....desse rasene er avla gjennom tusenvis av år på bestemte eigenskapar. Det er ikkje slik at dei vert trent opp til å ville trekke, dei er koda for det genetisk (sjølvsagt med litt variasjonar). Dersom ein gjerne vil unngå trekking og jakt, så bør ei prøve å kjøpe ein rase som ikkje er avla for det. Om ikkje er det ein fare for evig kamp, mistrivsel og usikkerheit. Gisle Uren har skrive ei god bok som heiter "Frossen friheit - håndbok i friluftsliv med polarhund". Her skriv han noko som eg synes oppsummerer godt, under "val av hund": "Skal du velge hund til et aktivt friluftsliv, så velg en hund som vil klare seg godt på grunn av sine egenskaper, ikke en hund som må klare seg til tross for dem". Eg trur at det beste valet best kan tas gjennom å snakke med dei ulike rasemiljøa spesifikt. Der er som regel veldig mange flinke folk, som er ivrige etter å hjelpe! Einskild personar sine anekdotiske observasjonar og erfaringar er verdifulle, men likefullt akkurat det; einskildpersonanes erfaringar og observasjonar. Rasemiljøa har som regel hatt meir av den bestemte rasen mellom hendene, og er dei fremste ekspertane på sine raser.

Gøy med oppdatering! Vi gikk ca Rauhelleren-Fagerheim på søndag, hadde mye forskjellig vær. Dette var artig 😎 IMG_7731.mov

Hvis du holder til i Oslo m/omegn så har bitraf, et "makerspace", eget syrom med flere symaskiner alt fra hobby-maskiner, proffmaskiner og til og med en for å sy skolær. De har forsåvidt masse annet utstyr og kurs som kan være verdt å kikke på hvis man liker å lage ting selv. https://bitraf.no/

Har du sett noe på puddel? de er ofte undervurdert som brukshund. Egentlig er de vann aporterende, men jeg har intrykk av at de er utrolig allsidige. Vi hadde en liten blanding som var mest preget av puddel siden, og det var en sykt imponerende hund! Har selv siberian husky, og tror ikke en polarhund passer deg så godt...

Ønsker bare å understreke at det er enormt forskjell på Alaskan huskyer. Jeg har erfaring med flere, og har to selv. Den ene jeg har er en sterk hannhund. Han skal framover for enhver pris. Drar tung pulk eller bærer solid kløv. Kan springe mil etter mil. Sterkt jaktinstinkt, på alt fra spissmus til elg. Spesielt sau blir han helt mongo av. Og så har jeg ei ganske forsiktig og tafatt lita tispe. Kan gå løst og går da helt oppi hælene på meg, stikker aldri av. Ikke særlig jaktinstinkt. Skikkelig godt pelset. Trekker jevnt, men ikke samme fysiske utholdenhet eller styrke. Jeg foreslår ikke at du velger alaskan husky, tror andre raser vil passe deg bedre. Men ønsket å understreke at det er stor forskjell blant alaska huskyer (noe som er naturlig når rasen ikke er i regi av noen kennelklubb med faste standarder). Så om du finner den riktige huskyen kunne det sikkert vært supert, men er vanskelig å vite hvordan de blir som voksne om det er valp du går til anskaffelse av.

Jeg kan tenke mye rart men jeg brukte et par år for å finne riktig rase så bare ta deg god tid så finner du ut hva som passer seg best men kanskje islands fårehund uten at jeg heller kjenner den. Man skal være forsiktig med å kjøle ned hunder i vann mtp at hele pelsen blir våt og ganske fort så blir den våte pelsen varm igjen slik jeg har forstått det men å kjøle ned potene skal visst være relativt effektivt. Men jeg er ingen hundeekspert på hverken det ene eller det andre men vet hvord jævlig det er å bomme på rasevalg 😅

Vi har en finsk lapphund som har vært min turkamerat i mange år nå. Fantastisk lynne på hunden, stikker aldri av når vi er på tur og bjeffer stort sett aldri. Vår tispe er liten av vekst (16 kg) så hun tar 5-6 kg i kløven, det hjelper litt på tur, men dersom man har en større finsk lapphund, feks en hannhund, så får man mer med seg i kløven. Jeg har lest om lapphunder som trekker bra, men vår er ubrukelig som trekkhund. Hun ender alltid opp med å gå bak pulken på vintertur. Det skal være en gjeterhund, men hun er ikke spesielt opptatt av rein, så det er enkelt å ha henne med på Finnmarksvidda selv med rein i nærheten. Veldig kontaktsøkende og sosial mot eieren og så bra pels at temperatur aldri blir et problem på vinteren her i finnmark. Så hører det også med til historien at nå har skaffet meg en Alaska Husky valp fordi jeg ønsker meg en bedre trekkhund på vinteren. Men som ren turkamerat tror jeg ikke huskyen blir i nærheten så sosial og bra som det vår lapphund er.

Ingen raser kan Kløve ubegrensa utan trening, og mange raser kan Kløve med trening. Kor mykje dei kan Kløve kjem an på storleik, vekt og trening. Kløving er noko som går føre seg på barmark. Kva skal du evt bruke samojeden til på vinteren om den ikkje skal nytte trekkeigenskapane sine? Å irritere seg over ein hund sine kjerneeigenskapar vert slitsamt i lengda, både for hund og eigar. Eg tenkjer framleis det er lurt å henvende seg til dei ulike raseklubbane for å få best mogleg informasjon. Elles er det også slik at ein del oppdretterar stiller krav når dei sel hund. Til dømes vil fleire som eg kjenner som avlar polarhund typisk brukt til trekk vegre seg mot å selje til personar som ikkje skal nytte hunden til trekk. Det verkar som du har eit veldig klart bilete av kva du vil ha i ein hund. Det er bra! Det gjer det lettare å henvende seg til ulike rasemiljø med spørsmål om den einskilde rase kan høve deg, og legg grunnlaget for å gjere eit godt og informert val. Lukke til, hund er gøy! 🥳🐶

Med et godt bardunert kvalitetstelt burde ikke 19 m/s i kastene være noe problem Siden det regner/sludder vil det sannsynligvis ikke føyke noe snø, men det er jo greit å ha kontroll på ventilasjonslukene så man ikke får seg en overraskelse midt på natta med nedsnødd yttertelt. Jeg ville nok ha spadd på og pakket ekstra mye snø der pluggene legges i snøen, slik at om noe av snøen "regner bort" er det nok pakket snø på pluggen til at det ikke vil påvirke hvor godt den sitter.

God tur! Håper den svarer til forventningene. Om du har mulighet til å gi oss en oppdatering i ny og ne hadde det vært morsomt.

Gjør noe nytt med maten også, denne gangen. - De to første dagene blir det ferskmat til middag. Dvs. hamburger dag 1, pytt i panne dag 2. - Veksler mellom havregrøt m/babygrøt, og risgrøt til frokostene. Kan kokes, siden jeg har med dyp stekepanne. Så har jeg pakket litt annerledes. I posene er dagsrasjoner. Disse puttes ned i en pakkpose i rekkefølge. I den sorte kassen har jeg tilbehør som smør, kanel/sukker, salte kjeks, ett par rett i koppen, eplekake, og 600grams pose med nøtteblanding, pluss en reserve drytech, skje, kaffe, te, kakao etc. Jeg har plass til dagens rasjon i kassen, sammen med alt kjøkkentibehør, så da blir det forhåpentligvis enkelt å ha system på tingene

Langfeller må være med uansett, utvilsomt. Det kan komme mye nysnø og vanskelig å få godt feste, eller kanskje jeg mister en kortfell. Tror det @sneakyowl mente var å droppe syntetkortfellene, slik jeg jeg kun har med Mohairfellene av kortfeller (som jeg pleier). 26 kilo pulk? Min veier 7 kilo, stivt drag 2 kilo, taudraget er tynt og lett med kun en karabin og ring (resten knytes). Jeg havner nok på 40 kilo. Kanskje litt mer denne gangen om jeg tar med teflonstekepanne slik at jeg kan steke burgere og koke risgrøt. Samt en stol og dobbelt stangsett. Vanskelig å finne ut hva man skal unne seg av luksus.

Jeg har Helsport Patagonia. Har alltid en karabinkrok festet ytterste pluggpunkt på teltet når den er sammenrullet oppå pulken. Når jeg tar det ut så klipser jeg det fast i pulken inntil jeg får erstattet det med en ski i pluggfestet. Da kan jeg sitte oppå teltet og sette det opp mens jeg gradvis jobber meg bakover. Når jeg skal ta ned teltet i vind så klipser jeg det fast i pulken og jobber meg fremover i motsatt rekkefølge. Når jeg tar teltet inn i den lange posen oppå pulken, passer jeg alltid på at delen av teltet med karabinkroken ligger lett tilgjengelig ytterst i posen.

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Jeg bestilte nettopp ett Xtherm NXT Max RW hos outnorth, og da nesten 1000kr rabatt, som ble en bra pris. Måtte jo ha to varer, så da ble det også ett par håndvarmere til 25kr, som jeg da fikk for 18,75kr. Det var egentlig litt teit at jeg måtte kjøpe ett helt liggeunderlag, bare for å få den gode rabatten på håndvarmerne. Men varme hender kan ikke undervurderes! 👍

Veiledene pris på sportsutstyr virker å ligge mellom 20-40% for høyt. Tror ikke jeg har kjøpt et eneste produkt for veil pris.... eller er det veiledende pris når jeg har fått 20-30% på varen? Har sett fjellsport driver med noe lignende, kjøp to produkter innen samme kategori til en samlet pris over typ 900kroner. Jeg kjøpte meg en pulk og en karabinkrok til 83,- for å få 30% på pulken. Hadde faktisk fått 30% på pulken om jeg hadde kjøpt 1m tau til 8,- kroner men trengte en karabinkrok mer. Det føles ganske teit.

Jeg har 10m mønesnor, 3mm statisk tau, på min Ly Tarp, som jeg mener er ca. 4 x 3m. I hvert av de 4 hjørnene har jeg byttet ut de originale snorene med 2mm statisk tau som jeg bestilte i 3.5m lengder, hvor effektiv lengde antagelig er ca. 3m siden jeg har knytt løkker med litt vandring som kan brukes til å plugge hjørnet rett i bakken om den skal henge lavt. Prøvde disse modifikasjonene for første gang i går og var godt fornøyd, og hjørnesnorene på 3m er mer enn lange nok til å henge den opp med ståhøyde for meg på 197cm og likevel ha tarpen i relativt flat vinkel. Men som @Martin HJ påpeker så er det greit å ha med ekstra, tarpen er ikke nødvendigvis stabil nok med kun mønesnor og feste i 4 hjørner, jeg har faktisk med meg 6 ekstra barduner på ca. 2.5m, selv om det kanskje er litt overkill. Men, jeg vil heller ha for mye enn for lite til den gangen det er langt mellom trærne og mye vind.

Jeg har 10 meter ridgeline og minns det er 2,5 meter lange barduner på min Hilleberg 3x3. Har klart meg med de lengdene. Men er greit å ha med litt ekstra bardun så man kan skjøte på hvis det trengs på noen av dem.

Skal du følge din logikk så skjønner jeg ikke hvorfor du tar signalfarge på bikkja. Du skal jo vite 100% sikkert hva du skyter på.. (bortsett fra å se den i stand, da. Det skjønner jeg.. ) Min jaktkompis på skogsfugljakt gjennom over 20 år har nøyaktig samme erfaring som meg med litt signalfarge: Vi ser hverandre lettere, og kan derfor justere fart og avstand mye enklere. Vi kan bruke mer tid med blikket i terrenget, fordi jeg vet hvor kameraten er. Dette har ikke noe som helst med ansvarsfraskrivelse å gjøre. Da synes jeg du tillegger andre holdninger du ikke har dekning for. Og til dette med at jegere med signalfarger får andre til å føle seg mer utrygge, så tror jeg du tar feil. For det første signaliserer det at jegeren er opptatt av sikkerhet, og for det andre liker turfolk å vite hvor jegeren er, i stedet for å plutselig oppdage en "stealthjeger" på to meters avstand. Det er langt mer skremmende...

Det er forskjell på gåsejakt og rypejakt ja! Gåsa skal vi lure til å frivillig sette seg omtrent oppå oss i det den tror er et fristende matfat der artsfrender allerede sitter trygt å spiser seg feite. Vi vet til en hver tid hvor de andre jegerne ligger og man har god kontroll på annen bevegelse i jaktområdet. Dessuten lander ikke gåsa om det driver å beinflyr turjoggere, bærplukkere og bønder i området så skuddsjansene og rykningene i avtrekkerfingerne uteblir gjerne i stor stil: På rypejakt er liksom litt av hensikten at rypa skal skremmes opp fra skjulestedet sitt så da må den jo merke at man er i området åkke som. Samtidig er sjansen til dels stor for at andre driver å kravler rundt i samme ærend bak neste fjellknaus med hagla klar og muligens med litt for mye adrenalin i kroppen. Spesielt tidlig i sesongen. Greit å være lett synlig da. Like viktig som arten man jakter på er metoden man benytter. Det går jo an å kravle rundt i snøfonna med hvitcamo og "snipe" fjellrypa med kikkert og rifle også.

Helt enig i at man alltid skal vite at man gir sikkert skudd. Man skal også vite hvilken art man skyter på og så vidt jeg vet er det ikke jakttid på folk i grønne klær, så det pleier jeg som oftest å la være. Særlig på skogsfugljakt er det ofte slik at man må forsere tette og kuperte partier hvor jaktkameraten kan komme ut av syne. Da er det veldig nyttig med signalfarge slik at man har koll på hvor den andre er. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har holdt igjen skudd etter skogsfugl fordi jeg ikke har vært 100% sikker på hvor kameraten min er. Jeg kan bruke mer tid med øynene på terrenget og mindre tid på å lete etter jaktpartner. Dette har blitt mye enklere etter at vi begynte å bruke signalfarger. Det trengs ikke mer enn noen små felt på lua for at man kan skimtes gjennom en granbuske.

Litt om temaet her: http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/viltogvariert/article250416.ece Selv insisterer jeg på at jaktkamerater har noe i signalfarge når vi jakter i skogen. Jeg driter i om jeg mister en skuddsjanse eller to. Sikkerheten er viktigere.