Vinnerliste

I det siste har jeg reflektert litt rundt hvorfor jeg er så glad i å være i naturen. Hva er det som gjør at jeg har det så bra på tur? Jeg tror det handler mye om at på tur er kroppen i bevegelse. Det er deilig å bli fysisk sliten på den gode måten, og samtidig bli befriende klar og rolig i hodet. Jeg sovner lett og våkner uthvilt. Det handler også om en enkel, nesten barnlig fryd over evnen til å forflytte meg for egen maskin. Finne godrytmen i gangen eller padletakene; klyve, klatre og strekke meg; å kunne se tilbake på eget skispor som når helt ut til horisonten av en ellers urørt snøkledd vidde. Turlivets gjøremål er enkle og nært knytta til de basale behovene. Det er ikke nødvendig å grave dypt for å finne motivasjon til å få varmen igjen når man har blitt kald. Lykken når det skjer, ved bålet man har jobba for eller nedi soveposen, er ekte. Jeg blir skikkelig sulten og kjenner tilfredsstillelsen i å bli mett - på ganske simpel mat som likevel smaker himmelsk. Jeg blir kanskje litt våt på beina, og gjør noe for å bli tørr. Så latterlig enkelt og så grunnleggende meningsfullt, og så tilfredsstillende. Mestringsfølelse! Det handler om at rytmen og tempoet styres av dagsform, dagslys, vær og føre. Det er fravær av støy, men ingen rar stillhet - det er sildring, fuglekvitter, bølgeskvulp og vindsus - balsam for ørene. Og for de andre sansene også; kjenne vinden mot kinnet, sola som varmer, barnål som stikker litt i skoa, den ru strukturen i barken på en trestamme, lukta av røsslyng. Og så frihetsfølelsen da, i å kunne flytte boligen sin med seg rundt dit man vil, og ha alt man trenger i en sekk på ryggen. For en luksus! Og så skjer det noe ekstra fint i meg når jeg kommer meg opp på fjellet. Det er noe nesten magisk med tregrensa – når landskapet åpner seg opp, utsynet blir vidt, lufta kjøligere og klarere. Kanskje er jeg bare primitiv og ligner på de første nordmennene som fulgte etter villreinen da isen trakk seg tilbake. Kanskje er det noe som ligger i genene fra mormorslekta som levde øverst i lia i Visdalen i Jotunheimen. Kanskje er det fordi det var i fjellene jeg «fant meg sjæl» som ungdom. Kanskje er det bare så enkelt som at det er et fullstendig fravær av ansvar og krav jeg ikke klarer å leve opp til. Det frigir mye energi! Jeg vet altså ikke helt hva det er, men jeg har ofte oppigjennom referert til det som «høydemeterrus». Har du møtt meg i fjellet noen gang så skjønner du hva jeg mener. Fjellet treffer og gir gjenklang i noe innerst inne i meg. Alt roer seg, liksom – som inspirert av de stoiske formasjonene som har ligget der, tilsynelatende uforandra i tusener av år. Utsikten gir innsikt. Ting settes i perspektiv. Ubetydelige ting blir mindre, og jeg står igjen med det som egentlig er viktig for meg. Hva er det som gjør friluftslivet godt for DEG?

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/GMo8E4/amir-ranjbar-har-faatt-bedre-psykisk-og-fysisk-helse-av-aa-vaere-i-naturen?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row9_pos1&utm_medium=dre-6607e62fcbcaff7e65f24f7d Et velskrevet leserinnlegg som ble publisert i VG i dag.

I en bestilling i august ifjor kløna de det tydeligvis til og hadde ikke merket pakken godt nok med VOEC-nr, for Posten skulle ha moms de også. Det hele løste seg ganske raskt med Posten kundeservice da jeg kunne sende dem faktura med påskrevet VOEC-nr, og jeg betalte ikke noe ekstra da jeg hentet pakken. Trikset er å ikke hente ut pakken før Posten har slettet moms-kravet i sine systemer hvis noe slikt skjer!

Det er jo det som må være fint med å kunne lage sitt eget utstyr: Du kan lage det med dine egner grunner og behov i bunn og ikke andres Langsgående glidelås funker nok ikke så bra i et pløsete "teltstoff", men på en semi-stiv skibag i robust materiale fungerte det ypperlig.

Er nok ikke uten grunn at hverken Hilleberg, Helsport, Barents og Fjellpulken - for å nevne noen navn - produserer pulkposer uten langsgående glidelås!

Brukte en Åsnes skibag til det samme ganske lenge, men byttet den ut med teltposen til Fjellpulken pga. vekt. Syns det gikk like fint å ha langsgående glidelås som åpning i enden. Jeg ville nok brukt en veldig grov glidelås i så fall, som håndterer litt småising fint. At vekten blir høyere er et minus, så jeg hadde sikkert ikke sydd det inn selv i dag

Min bruk av teltposer, pulker, pakkposer og bagger osv på vinteren tilsier at jeg mener det enkleste slik er slik jeg har det på min Helsport-teltpose: Strammelukking i ene enden.

Extremtextil sender vel til Norge ja, og er registrert i VOEC-registeret. Flere som har bestilt derfra det siste året. Altså betaler du mva og toll direkte i nettbutikken, og summen i kassa skal derfor være totalsummen du betaler fiks ferdig med frakt, moms og toll til Norge Om du mot formodning skulle bli belastet toll/moms ved innføringen til Norge grunnet manglende/feil deklarasjon fra selger, så skal Extremtextil tilbakebetale denne dobbeltbelastningen inkl. fortollingsgebyret til deg, slik at du ikke betaler dobbelt opp. Du kan lese deg opp på VOEC-ordningen om du vil ha enda bedre oversikt over hva den innebærer (det er begrensninger på maks. 3000 kr per vare og slikt om husken stemmer).

Glidelås øker vekt, kan fryse, kan gå i stykker og kan kile seg fast i duken og skade den. En riktig konstruert pose med åpning i enden er heller ikke mer tidkrevende. Så om jeg konstruerte en ny pose hadde jeg ikke hatt glidelås.

Jeg har sydd en teltpose selv og har noen klare tanker om design -og materialvalg om jeg skulle gjort det på nytt. Tror jeg laget en post på dette til og med. Herm etter de beste (Helsport, Hilleberg, Barents) det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt. Mål teltstengene når de er teipet og legg til ca 40 cm på lengden. Støtter de som nevner en vid åpning. Av materialer er det viktig at teltet glir lett inn, og da er det silikonbelagte stoffer som gjelder. Jeg ville valgt 40D silnylon til 80% av teltposen, og skjøtet på et stoff i ca tykkelse 210D i enden og åpningen hvor det er mye slitasje. Lager du hele posen i et PU-belagt stoff vil teltet «henge seg fast» i stoffet siden PU er litt sticky.

For oss som er opptatt sånne detaljer så har Helle bekreftet at Helle Nord kommer med venstrehendt slire før sommeren. Da blir det ny kniv til sommeren.

Det ble in fin tur til Vasshølet på Blefjell i helgen. Litt "på sparket tur", så det ble filmet med det gamle kamera, derav tidvis litt dårlig lyd.

Helgetur torsdag-søndag i nærområdet. Hannhunden fikk dra pulk mens jeg snørekjørte med tispa Lun leirplass. Tok Keron-teltet for å ha god plass. Var sur vind fredag men vindstille lørdag. Da ble det utelunsj på nypusset primus. Kveldsskitur. Deilig med lyse kvelder.

Jeg har begynt å gå litt aktivitetsferier, begynte med The Kerry Way i Irland i fjor, og i år så falt valget på vandreruten "Coast to Coast" i Storbritannia, som går fra St Bees ved Irskesjøen i The Lake District og 300km på tvers av England til Robin Hood's Bay i Yorkshire Har lagt opp turen til å ta 14 dager, inkludert en hviledag midt i. Lengste etappen blir da 37km, men den er realtiv flat så burde gå greit (fra Richmond til Ingleby Arncliffe). Er bestilt opplegg via reisebyrå (samme jeg brukte i fjor) og er da gåing fra "hytte til hytte" som vi ville sagt i Norge - fra overnatting til overnatting og det er et bagasjebyrå som frakter hovedbagasjen mellom stedene så alt jeg trenger er en dagssekk med mat og litt skift (just in case). Er også bestilt lunsj til de fleste dagene. Har binget en del videoer av turen i det siste, og håper på bra vær og at formen slår til - har aldri forsøkt meg på en så lang tur (turen i fjor var 8 dager gåing over 200km).

Vi har en finsk lapphund som har vært min turkamerat i mange år nå. Fantastisk lynne på hunden, stikker aldri av når vi er på tur og bjeffer stort sett aldri. Vår tispe er liten av vekst (16 kg) så hun tar 5-6 kg i kløven, det hjelper litt på tur, men dersom man har en større finsk lapphund, feks en hannhund, så får man mer med seg i kløven. Jeg har lest om lapphunder som trekker bra, men vår er ubrukelig som trekkhund. Hun ender alltid opp med å gå bak pulken på vintertur. Det skal være en gjeterhund, men hun er ikke spesielt opptatt av rein, så det er enkelt å ha henne med på Finnmarksvidda selv med rein i nærheten. Veldig kontaktsøkende og sosial mot eieren og så bra pels at temperatur aldri blir et problem på vinteren her i finnmark. Så hører det også med til historien at nå har skaffet meg en Alaska Husky valp fordi jeg ønsker meg en bedre trekkhund på vinteren. Men som ren turkamerat tror jeg ikke huskyen blir i nærheten så sosial og bra som det vår lapphund er.

Ingen raser kan Kløve ubegrensa utan trening, og mange raser kan Kløve med trening. Kor mykje dei kan Kløve kjem an på storleik, vekt og trening. Kløving er noko som går føre seg på barmark. Kva skal du evt bruke samojeden til på vinteren om den ikkje skal nytte trekkeigenskapane sine? Å irritere seg over ein hund sine kjerneeigenskapar vert slitsamt i lengda, både for hund og eigar. Eg tenkjer framleis det er lurt å henvende seg til dei ulike raseklubbane for å få best mogleg informasjon. Elles er det også slik at ein del oppdretterar stiller krav når dei sel hund. Til dømes vil fleire som eg kjenner som avlar polarhund typisk brukt til trekk vegre seg mot å selje til personar som ikkje skal nytte hunden til trekk. Det verkar som du har eit veldig klart bilete av kva du vil ha i ein hund. Det er bra! Det gjer det lettare å henvende seg til ulike rasemiljø med spørsmål om den einskilde rase kan høve deg, og legg grunnlaget for å gjere eit godt og informert val. Lukke til, hund er gøy! 🥳🐶

Støtter meg på kommentarene om å ikke kjøpe brukshund med mindre du skal bruke de til det de er avlet for. Har du vurdert finsk lapphund eller lapsk vallhund? Ikke personlig erfaring med, men de er mellomstore hunder med okei pels for tur, som ikke typisk brukes til trekk. Kløving klarer de fleste hunder helt fint!

Dersom du ikkje skal bruke bikkja til trekk ville eg latt vere å kjøpe brukshund som typisk er brukt til trekk. Eg tenkjer at hundar bør få gjere det dei er avla til, sjangsen er elles stor for mistrivsel for båe den ein og den andre. Har du vurdert eurasier? Eg har sjølv polarhund og har aldri eigd eurasier, men har venner som har slik hund. Verkar som ein fin tur og familiehund som fint kan Kløve.

Alt som du skriver. bortsett fra det som gjelder å bli kald, våt og sulten opplever jeg bare ved å stikke huet ut av døra eller vinduet hjemme 😝 Men ikke for å være komplett dritt sekk her! Hatt mye av den samme refleksjonen og de samme følelsene da jeg var yngre og bodde i byen. Etter å flytta grisegrendt, der stillheten til tider er overdøvende og lufta er stein klar så og si hver dag. Hvorfor kjenner jeg ikke på de samme følesene som før?? De er der forsatt Men i ett litt annet persektiv! Fikk godt svar på dette, da jeg ikke har vært urban på nærmere halvt år og måtte en tur til Oslo sist uke. Den dagen det snødde som fa....Rimelig kaos for å si det mildt, samt lukter og lyd jeg ikke har hørt på 6 mnd 🤢Blir en god stund til neste gang. For meg handler det mest om mestringsfølelse, kjenne litt på frykten å gå ut i det ukjente, men som blir litt midre ukjent neste gang og jeg kan dra lengre innover neste gang. Være behaglig alene på fjelltopp eller ved et vann og vite at det fort kan bli noen km eller mil til neste mann. Kjenne på fryktet at hvis det går i dass, feks når du er gjennombløt, regne høljer ned og det 0 grader, så finner de meg aldri eller kanskje det tar noen år før de finner beinresten etter meg. Dra på enkle turer i nærområde og kjenne på at alt du opplever her er bare forsmaken på det som ligger lengre inne og litt uten for rekkevidde. Ha gleden å komme tilbake til områder og turer jeg vært mange ganger før, gjerne oppleve samme plasser/opplevelser til en annen årstid, feks i -25 desember og samme plass i 25 pluss med horder av mygg/knott i juli. Få en følelse på at det her du hører hjemme, når du har vært her så mange ganger før og har 1000 andre plasser i å velge mellom Finne din egen "plass" som ingen kan finne ut av eller ta fra deg. Personlig opplever jeg egentlig mest kick av turen når jeg kommer hjem og dagene etter på Som gjør det ekstremt lett å dra på tur helgen etter.

Samme lagerbrann, annen kynisk aktør med profitt i kikkerten? (Der fikk jeg påminnelse om at jeg må huske en runde på Vestby når jeg en gang i løpet av året er sørpå en tur igjen.)

Du finner ikke høyere enn 40D som er silikonbelagt. Og når mesteparten av teltposen uansett er 40D silnylon går det helt fint å bruke et PU-belagt stoff i endene uten at det "lugger" tips: bruker du et tykkere stoff til snorkanalen (feks. det du lenket til) må du lage snorkanalen høy nok til at det litt stivere stoffet klarer å snurpe seg sammen. Jeg vil anslå at en ferdig høyde på snorkanalen på 4-5 cm vil fungere bra.

Bestiller Helle Nord, når jeg får e-post fra Helle om at venstrehåndsslire er tilgjengelig for bestilling.

Jeg har begge selv, jeg hadde valgt Helle Nord over A1 any day! Bladet er rett og slett for tykt og lite håndterbart.

Parkering koster 100,- døgnet på Dyranut, betales med Vipps eller i resepsjonen på Dyranut turisthytta (det gule bygget). Stod der i helgen

Hva tenker dere om åpning i enden kontra glidelås på langs? Jeg bruker et skitrekk som teltpose (med sistnevnte) og synes det fungerer helt ok.

Kan kun svare på det siste: Jeg har latt bilen stå på Dyranut (på andre siden av veien) en helg midtvinters uten problemer. Leser også flere poster på forumet fra andre med tilsvarende erfaring om at det er helt ok å stå der.

Basert på mine erfaringer med nyeste utgave av Fjellpulken Teltpose 200 jeg er blitt ganske fornøyd med. Veier 564g: Materialvalg: 420D Stoffet som er brukt virker veldig robust. Det er sannsynligvis overkill, men det virker også som noe jeg kan ha i mange mange år fremover. Kan sannsynligvis "halvere" robustheten her uten noen praktisk betydning. I mine øyne gir det meg lite at det er "vanntett". Det eneste jeg kan komme på er dager med plussgrader hvor posens vanntetthet beskytter pulkbagen under fra å bli våt via kontakt med teltposen som holder vått telt adskilt fra utsiden. Innsiden er glattere enn utsiden. Utforming: - Fin og stor åpning som gjør det enkelt å få teltrullen inn - Posen kunne godt vært ~15-20% mindre i bunndiameter. Jeg knekker stengene mine i 3 ledd, og selv med en såppass tykk rull som det blir + pose med plugger i bunn, så er det massevis av luft/plass i posen. - Posen burde kommet i flere lengder. 219cm er ALTFOR langt for mitt bruk - Jeg bruker bare litt over halvparten av dette for mitt telt. Her er det vekt som fint kan spares. Jeg kommer nok til å prøve meg på noe DYI-modifikasjon her. - Ser ikke helt behovet for at teltposen kan "roll-top" lukkes. Siden den er altfor lang for mitt bruk bretter jeg bare posen når den legges ned på pulken. Hadde den vært kortere, så kanskje.

Jeg har ikke vært i området selv, men ut fra satellittdata (fra 6. april) kan det se ut som det er isdekke og noe snø der enda (kontrastene i bildet er noe økt):

Ja, jeg skal lage flat rygg bare fra halvveis og mot spissen. Den lager litt gnister fra fabrikken, så trengs bare litt ekstra filing. Anbefaler de elektriske motorsagene fra Husqvarna, som 535i XP 😊

Ikke den mest spennende handelen. 3 Nalgene flasker, etter at de jeg har hatt har tatt kvelden én etter én i tåpelige uhell. 2 nye pakkposer til kløven til den største hunden. Veldig fornøyd med Sea to Summit sine. De forrige ble ødelagt av en sulten husky som syntes maten inni luktet deilig. Min feil. Nytt sett ullnetting. Brukt Aclima i mange år, men nysgjerrigheten gjorde at der ble Brynje denne gangen. Én pakke med 6 Hilleberg snøplugger. Har 6 stk fra før. Har testet Helsport sine, Aliexpress, treplugger og diverse annet. Ingenting har tålt så mye som Hilleberg sine, så når jeg trengte flere nå var valget åpenbart. I tillegg ble det et futteral til isfiskeutstyret. Har ødelagt stikker i transport før; håper å unngå det nå fremover. Dessuten er det herlig å ha ting godt organisert.

Jag köpte nyligen en ny Brynje wool thermo shirt w/inlay Large som skulle veie 140 gram. Jag har en i medium som veier dröye 100 gram men den er også veldig slitt. Den nye i large veide litt over 200 gram den, så den åkte tillbaka till butikken. Det var som en helt annan modell med helt andre masker, alltfor stor forskjell for bare å vara mellom to störrelser.

Brynje oppgir selv 180 g på sin hjemmeside (under Spesifikasjoner, mens det under Beskrivelse står 140 g, forvirrende nok). Har skjedd ved flere anledninger tidligere at spesifikasjoner oppgitt hos nettbutikker/forhandlere ikke alltid «henger med» mens produktene kommer i nye versjoner, og at oppgitte spesifikasjoner derfor kan henvise til eldre utgave av produktet. Men hvis du ser under «Tilleggsinformasjon» hos Fjellsport, så ser du at «Størrelse: XS», så jeg tenker forklaringa ligger der, at 140 g gjelder for XS, som vel er den minste størrelsa for produktet, altså minimumsvekt 😉

Denne kom med posten fra finn.no

Fikk meg en snartur i Østmarka i helga. Overraskende greit å gå helt fra Bysætermåsan til Tonevann, men det tok betraktelig lenger tid enn normalt. Planen var å finne 4G-dekning for å se fotball med utsikt, og erfaringsmessig er det greit å komme seg opp fra vannkanten. Feks Tonekollen. Rakk rett og slett ikke gå videre dit. Fikk sett kamp og spikket meg ved nok til et bål i Solo Stoven. Kjølig morgen med mye frost på tarpen. Det som dryppet fra omliggende trær i løpet av natta lagde særs spetaklete knaselyd på tarpen siste del av natta. Tonevann i dis Camp Entusiastføre, for både gående og skiløpende.

Har ingen erfaring med packraft, men vært mye i Femundsmarka, blant annet med kano. Jeg synes ruta ser overkommelig ut. Tror dog ikke det er noem vits i å begynne å padle før base 4. Gåturen dit er riktignok flott, men om målet er å padle mest mulig kan du vurdere å gå "straka veien" til Revsjøen. Fra base 7 til 8 er elva stri, så om du ikke er veldig erfaren med elvepadling hadde jeg gått forbi det meste av det partiet. Du kan også vurdere å gå fra Roasten og sørover opp til Røvomtjønnan. Jeg gjorde det med kano. Styggsjøan og Litlsjøen er også fine å padle på. Her er vannene tett i tett og det er mindre folk.

Jeg dro motsatt vei, båt fra synnervika til røa og gikk til nedre roasten og padla derfra samme rute som dere men til nedre muggsjøen og padla det jeg kunne av mugga derfra. Mellom røa og nedre roasten er det ikke særlig padlebart etter min erfaring, kanskje noen plasser men.

Hva som er en god jakke er helt individuelt. "Noen liker mora og noen liker dattera". Det viktigste er at jakken passer deg og har de lommene og luftemulighetene som du mener at du tenger. De fleste jakkene er av bra kvalitet hvis vi bare snakker om dagsturer eller kortere overnattingsturer i godt vær. Det du bør være obs på er at, uansett hva ekspeditøren i butikken sier, skalljakker kondenserer på innsiden i kaldt vær. Dette skjer på grunn av fysiske lover som man ikke kommer utenom, og derfor er det viktig med gode luftemuligheter. Mange friluftsklær lages med sterke farger, noe som kan være greit hvis du kommer ut for et uhell eller en ulykke og må ha hjelp i fjellet. Jeg hadde med en lite fjellvant kammerat på fjelltur, og i mangel av fjellklær så brukte han en gul sykkeljakke som ytterbekledning. På veien hjem møtte vi noen som kom mot oss, og de hadde sett oss, dvs. han i sykkeljakke i nesten en time før vi møtte dem, men meg, som gikk med grå jakke grønn bukse og svart sekk så de først da de nesten kunne høre oss. Noen ganger ønsker man kanskje å være litt anonym, men det kan være greit å ha muligheten til bli synlig hvis uhellet skulle være ute.

XXL selger Helsport Spitsbergen X-Trem 3 Camp til 8000 kroner. Dette teltet har godt renommé for å være et romslig og godt vintertelt, og koster ofte over 11 000 kroner. Ikke ofte at disse selges til under 10 000 kroner, så vil tro de kommer til å gå tom i løpet av få dager (og Finn kommer til å flomme over av ubrukte Spitsbergen neste uke). Tunneltelt med rette innervegger, inkludert to innganger og stormmatter. Forgjengeren var vel Svea, som også har gode skussmål.

Tilfeldigvis (?) kom Statskog & NJFF med en episode om flått i sin podkast Jakt- og fiskepodden nå i dag: #228 Blodsuger og sykdomsspreder: Flått. I episoden er professor Atle Mysterud gjest, og han forsker på nettopp flått. De kommer litt innom borreliose, TBE og litt om flåttens levevis. Særlig interessant, og noe overraskende for meg, var det å høre at de har funnet TBE-viruset i flått helt opp til Brønnøysund, men det er vel aldri registrert smitte særlig mye lenger nord enn Østfold! Hvorfor var man ikke helt sikker på, og er nok noe man kan forske videre på. En veldig god, om noe kort, episode med gode formidlere etter min mening. Vil i alle fall anbefale å høre episoden. Professoren som jobber mye med flått hadde visst ikke tatt TBE-vaksinen, som jo er et personlig valg, da det var en risikotilnærming i og med at om lag 1 av 1000 flått har TBE-viruset, slik jeg skjønte det. For de som ikke vet; om du blir bitt av flått med TBE-viruset, så er smitten så godt som momentant, i motsetning til borrelia-smitte som kan ta opptil et døgn. Flåtten blir født smittefri som jeg skjønte det, og det er derfor litt større sannsynlighet for at voksne flått kan ha fått smittestoffer fra andre patterdyr i levetiden enn det er for en liten nymfe. Ellers var det jo oppløftende å høre at det går fremover med utvikling av borreliose-vaksine, men ikke minst at professoren hadde troa på at vi innen ca. 10 år kan ha en flåttvaksine som hindrer flåtten fra å bite i det hele tatt! Bare å krysse fingrene 🤞

Er Info om den ruten på bloggen til Bjarne. Tror han brukte en uke. Har vært å fiska en del vann i etnefjelle. den erfaringen jeg har er at det er nokså lett/overkommelig når du er komet opp på fjellplatået. Fra vaulo mot sandvasshytta er slakt og fint. Er litt stigning fra flotevatnet oppmot austmannavatnet, ellers tror jeg du kan klare det med godt tempo og lange etapper. Er flere plasser du kan gå ned fra fjellet, mot hovedvei om du ser tiden ikke strekker til. Hyttene er ubetjente, men skal være åpne i sesongen, Sjekk om du evnt trenger DNT nøkkel med.Skal opp selv i helgen om været blir bra. Det er sinnssykt fint der oppe, så kos deg!

Har selv en Lavvo fra helsport, campmodell. Uten innertelt. Jeg fant også ut at mye varme bare forsvant ut toppen (bruker ovn) så jeg har laget en varmereflektor. Brukte varmeskjold fra Biltema og ståltråd for å "sy" sammen slik at platene er rettet mot sengeplassene. Har ikke prøvd dem enda men har trua på at det blir litt varmere nede i lavvoen.

Ser ut til at mange dropper innertelt om vinteren... Da får man noe kondens, men samtidig er kanskje ikke det så farlig. Lager man en god bunn av granbar så holder jo det, men økt komfort med lavvogulvet ( bunnduken) kanskje. Kan godt være at behovet for innerteltet er større om sommeren hvis mye mygg etc. Om vinteren er det jo kjekt å slippe å tørke alt sammen, tar jo litt plass når det må henges opp:). Sommeren tørker det jo ute. En annen ting er jo vektbesparelse når man skal bære dette. Dropper man innertelt og evnt stang/plugger så veier det jo ikke så mye. Da må man jo lage en stang av ett tre, men men:). Hvor lang er stanga til 8-10 manns lavvoen? Har foreløpig ikke kjøpt noe reinsskinn, men noen billige liggeunderlag på xxl, samt de evigvarende Ajungilak (bamse het de før) liggeunderlagene. Skal holde lenge dette, så får vi se om det blir noe skinn under mart'nå her i Elverum eller under jakt og fiskedagene i august:). Skal prøve å få tak i en allykano etterhvert oxo, så må være litt fornuftig med pengebruken:). Men, er jo tross alt friluftslivets år, og med småbarn trenger jo far litt utstyr:).

Linker til en gammel ting om lavvu: http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/telt-soveposer-og-liggeunderlag/tentipi-safir-bp-7-pers-og-fibi-style-teltovn-r12 Om varme uten røyk - og man ser elden - og har inget stort hull I taket: http://www.fibistyle.ch/index.php/fibi-zeltofen-iv Jeg har version 3, og har brukt den bade med og uten innertelt I plast. Virker fint. Ovnen har glassdør, pipeoppbevaring inne I ovnen, kokeplate. Inget av de jeg refererer til oven er I kategori lettpakking eller rimelig ( )- det er mer glamping. Fungerer bra med pulk eller sykkelvogn, men er ikke for å bære langt.

Kondens får du uansett, men om du fyrer så tørker det fort.

Har ovn, så varmt blir det:). Men tenkte kanskje at innertelt og bunn ikke er vits om vinteren,men da får man vel kondens på duken... Om sommeren så er jo innertelt og bunn kjekt med tanke på mygg. Det som er kjett med lavvo om vinteren er jo at det er sinnsykt mye duk å tørke opp etter en tur... Tenker trolig en tur med poden på 4.5 år ila helga bla, og da må man jo ha varme:). Vurderte bare tarp og bål oxo, men da blir det nok kun en natt. Med lavvo og ovn kan man fint ta en helg:).

Lavvo og bål kan være kjempekos. Vil si at det da er bommulslavvo som gjelder så slipper man å være så redd for gnister osv. Stillere duk i vind og mindre kondens så man slipper innertelt. MEN man er avhengig av tørr ved for at det skal bli kos ellers blir det bare røyk og det blir ikke veldig varmt siden man for det første bør prøve å unngå veldig store bål, for det andre må ha inn en del luft for at bålet skal brenne skikkelig og for det tredje så må man ha ett svært høl i taket som varmen forsvinner i. Men når man ligger i soveposen og ser på bålet så er det ingenting som slår det heller. Skal man få det varmt er det nok ovn med pipe som gjelder. Mye enklere å få det varmt i ett lite telt altså.

Hei, kan fortelle litt om min erfaring når det kommer til lavvo. Den jeg har er hjemmesnekra i "tarp"stoff. Denne lavvoen har ikke innertelt. Har hatt noen turer nå i vinter med varierende temperaturer fra -5c til -15c. Har både hatt kald biuvak og fyrt litt med ved. Siden denne er av kunststoff har jeg opplevd litt kondens inni teltet men ikke nevneverdig. De erfaringene jeg har tatt med meg er at lavvo er veldig praktisk. Med en litt lavere lavvo får du greit med varme inn i teltet samt at den er enkel å henge opp i trær osv. Jeg har kun hatt med meg lavvo duken og "hengt" lavvoen opp i en grein med tau, eventuelt funnet en påle/lagd en påle for oppsett. Når du henger toppen av lavvoen til en grein holder den godt imot vind så lenge du bardunerer skikkelig på bakken. Har ikke fått testa den skikkelig i ruskevær men den sto greit imot liten til middels kuling i kastene ene natta. Når det kommer til bardunering i løssnø eller dårlig skare er ski, staver, småbusk osv. kjekt å bruke. Det kan også lønne seg å velge campsted litt taktisk. For meg ble det lettere å ta med lavvo en telt siden den veide mindre og tok mindre plass. Men dette er nok ikke tilfeller for de litt større lavvoene med innertelt, stenger osv. Når det kommer til båling i lavvoen synes jeg det fungerte greit å bare lage seg ei lita bålgrop med noe solid ved i bunnen. Anbefaler å ikke fyre så mye med gran siden dette spraker fælt og gir fra seg mye glør som ikke er så digg å få på soveposer og lignende. Når det kommer til gulv har jeg bare lagt meg rett på skare med liggeunderlag, det fungerer greit. Som nevnt ovenfor er tarp heller ingen dårlig løsning om det er mye sne. Jervenduken fungerte bra som underlag, men en billig tarp er nok å foretrekke. Uansett hvilken lavvo du går for blir du nok fornøyd, jeg syntes ivertfall det var deilig med god plass og muligheten for å båle litt på kveldene i skogen/lavfjellet.

Vinter: Dersom det er mye løs snø begynner jeg med å ta bort litt øverst. Deretter tråkker jeg ned litt, og det er viktig å - om det blir hardt - å få det jevnt. Reiser sen lavvoen. Sen har jeg en rimelig tarp, som jeg brer ut over kun bakre delen av gulvet. Det er snøfri sone Snøen under blir fort hard; det er derfor man ønsker å ha det litt jevnt. Setter ovnen på en gammel ovnsplåt, som da ikke står på en plastbunn. Setter esken til ovnen mellom inngang og ovn; der sitter den som lager mat og eller er fyringsvakt. Sommerstid har jeg brukt uten bunnduk , med bunnduk, og med innertelt. Alt går bra, men blir det masse vann på bakken så legger jeg to tapper underst, deretter innerteltet med bunn oppe på. Maximalt tørt, minimal slitasje på innerteltet, og enklest tørk etterpå. Har ikke vært på de verste myggplassene, så jeg vet ikke hvor viktig bunn er ved slike forhold.

Jeg er stor fan av Lars Monsen, har lest samtlige bøker av ham og sett Canada på tvers et tosifret antall ganger. Likevel sitter jeg med miksede følelser etter å ha sett han på Lindmo og fått med meg noe av etterspillet. Besserwissermentalitet skal jeg holde meg langt unna. Nettopp fordi det er, slik flere her nevner, mye vi enda ikke vet ifht borreliose og nye tester/behandlingsmuligheter vil forhåpentligvis komme i fremtiden. Jeg er helt enig med Trine Reins respons til kritikerne; man bør med selvsyn ha undersøkt pasienten før man uttaler seg bastant om diagnosen. Min bekymring som lege, og som Aavitsland og Ljøstad påpeker, bør likevel vies oppmerksomhet. Vi har her en mann ved Norsk borreliosesenter, Rolf Luneng, som benytter en høyst uspesifikk men meget sensitiv test for å påvise borrelia. (i.e. den er nokså ofte positiv, uavhengig av borreliose). Det som ikke kommer frem i media er Lunengs hasardiøse omgang rundt pasientbehandling, og han har tidligere fått advarsel fra helsetilsynet. Det er en grunn til at man har evidensbasert medisin, og det er ikke for å fostre forståsegpåere slik mange liker å si. Om vi skal behandle tusenvis av menneskers uspesifikke leddsmerter med antibiotika, hva slags konsekvenser vil dette ha? Foruten direkte bivirkninger av behandlingen vil dette bidra sterkt til resistensutvikling (Norge er et av få land igjen i Europa hvor antibiotikaen penicillin er førstevalg ved halsbetennelse). Dette vil igjen medføre økt morbiditet rundt andre sykdommer, slik som lungebetennelse og sårinfeksjoner, fordi vi vil ha mer motstandsdyktige bakterier. Jeg mener at testene til Norsk borreliose senter ikke er sikre nok til at vi kan pøse på med antibiotika. Det er økt oppmerksomhet rundt sykdommen nå, hvilket er bra! I fremtiden vil vi forhåpentligvis sitte på flere ressurser i påvisning og behandling av borrelia. Jeg mener fokus også i stor grad bør rettes mot forebyggende tiltak, slik som økt beskatting av hjortestamme og økt innsats i å begrense gjengroing av kulturlandskap. Lars Monsen ble bedre etter han begynte med antibiotika. Men er vi sikre på at det er antibiotikaen som virker her? Hva om han har hatt en reaktiv artritt av annen årsak som nå er i retur? Cause and effect er lett å se seg blind på, og jeg hadde med stor sannsynlighet vært av samme oppfatning som Monsen hadde jeg blitt rammet av dette. Han er uansett heldigvis på bedringens vei, og jeg gledet meg stort da jeg hørte han er på gang med ny serie! Få kjente personer har vel bidratt mer til positiv folkehelse i Norge enn nettopp Lars Monsen (mye mer enn NOEN leger jeg vet om). Vi er vel alle enige i det Lindmo sa; "Norge trenger at Monsen er ute på tur!".