Vinnerliste

Pulk-for-tog. Hvorfor ikke. Som julegave hadde far spandert hotellweekend i Oslo og billett til eventyraften med foredrag av Børge Ousland og Erling Kagge. Årets vintereventyr var gitt. Her var det bare å spenne på seg ski og pulk på Dovrefjell og sette kursen sørover i retning hovedstaden. Det ble en tur full av opplevelser som bare norsk natur i januar kan varte opp med. Oppturer og nedturer. Kulde, baksing i bjørkeskog og pulkvelter. Mange pulkvelter. Noen av dem vakre og i solnedgang. Nattraid på Pellestova, tabber og feilvurderinger. Og den største skuffelsen av dem alle: en blokk med Melange. Her følger turapport fra 17 dager sørover på tur fra Hjerkinn på Dovrefjell til Jaren på Hadeland. Kart som viser ruta er vedlagt som pdf. Turen ble gjennomført 3-19 januar 2024. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Hagesæter En mann på snart 46 kan vel ikke lenger skylde på ungdommelig overmot. Overmot eller ikke, beslutningen om å ta snarveien langs sommerstien gjennom bjørkeskogen fra Hjerkinn stasjon mot Hagesæter var fremdeles like dårlig, og alene på tur var det ingen turkamerat til å påpeke denne åpenbare tabben. Bunnløs snø i bjørkeskog er jo tross alt kryptonitt for oss pulkfolk og fremdriften måtte bli deretter. Fem timer og to kilometer senere var E6 krysset og ikke lenger etter var teltet slått opp i lia like overfor Hagesæter. De andre passasjerene på toget fra Trondheim hadde nok for lengst ankommet Oslo S når jeg krøp ned i soveposen, men jeg kunne tross alt se frem til 17 dager foran meg på tur gjennom norsk januarvinter. #pulk-for-tog. Bilde 1: Løssnø og bjørkeskog fra Hjerkinn Stasjon. Dag 2: Hagesæter – Veslhjerkinnstjønnin (1246) En skikkelig kuldebølge lå over Midt- og Sør Norge denne første uken i Januar og det ga en frisk start på turen. Med mat og fuel for sytten dager i pulken og 300 høydemeter å forsere denne morgenen gikk det ikke fort oppover fra Hagesæter. Omsider over toppen fikk jeg besøk av to F35 jagere som øvet i luftrommet over. De kunne vise til vesentlig høyere forflytningsevne der de i en times tid gjennomførte akrobatikk over hodet på en enslig mann med pulk som neppe utgjorde det mest mobile bakkemålet for pilotene. Inne på platået hvor elva flater ut dreide jeg direkte østover mot Veslhjerkinnstjøninn (1246). Terrenget her inne var lettgått og jeg fant en fin teltplass ved det sørligste av de to små vannene. Det var kjølig med 35 minusgrader og litt trekk så det var godt å komme i teltet og fyre opp brenneren. I kulda hadde plastikk-koppen på termosen regelrett sprukket i løpet av dagen. På sånne kalde dager bruker jeg forøvrig å gå med MSR pumpa på innerlomma sånn at pakningene ikke blir for kalde for å være sikker på at det går raskt å få brenneren i gang når teltet er kommet opp. Tiden i teltet med primus er skikkelig kvalitetstid så jeg bruker å ta med litt godt med fuel sånn at jeg kan unne meg litt kosefyring i teltet hver kveld. Få ting slår en kopp kakao til lyden av XGK når nordlyset danser over teltet før en kryper i soveposen. Bilde 2: Artig å få besøk av to jagerfly som gav en liten oppvisning i luftakrobatikk Dag 3: Veslhjerkinnstjønnin (1246) – Mesetermyre i Grimsdalen Nok en nydelig dag med høytrykk og herlig klarvær. Fremdeles skikkelig kaldt, og Folldal rapporterte om 42 minusgrader på radioen. Jeg fortsatte å holde høyden mens jeg gikk sørover på vestsiden av Mehøe og Pikhetta. Holdt godt overfor Barthuset opp mot Fallfosshøe for å holde trygg avstand til de bratte områdene rundt Fallfossen og Tverråe. Etter hvert begynte nedstigen mot Grimsdalen, noe som ble en aldri så liten komedie. Litt slurvete navigering gjorde at jeg bommet på traseen nedover bjørkeskogen og fikk en ny runde med noen timer baksing i løssnø mellom bjørketrær. Heldigvis skulle jeg nedover, så med litt hjelp fra tyngdekraften gikk slalomturen sakte men sikkert nedover bjørkelia med utallige pulkvelt der jeg dro pulken med håndmakt mellom bjørketrærne. Heldigvis uten tilskuere. Vel nede i Grimsdalen var klokka blitt 16 og det var på med hodelykta mens jeg fulgte jervesporene på grusveien nedover dalen under en helt magisk stjernehimmel. Når klokka ble 19 slo jeg leir i mørket like ved Mesetermyre. Bilde 3: Slalåmrenn gjennom bjørkeskogen ned mot Grimsdalen Dag 4: Mesetermyre i Grimsdalen – Nord av Ellandkollen Nok en god natt i posen. Til tross for at den begynner å bli noen år gammel holder den kraftige vinter-soveposen min godt på varmen (innerpose av dun, ytterpose av kunstfiber). Jeg har gjennom årene blitt vant til å bruke dampsperreplast i posen når jeg går turer tidlig på vinteren. Det kan sikkert diskuteres om det er nødvendig, men for en 17 dagers vintertur i januar med minimale muligheter for tørking synes jeg det greit å holde kontroll på fuktigheten og gjør som Børge Ousland skriver i Ekspedisjonshåndboka si. Apropos fuktighet så blir det jo også på solotur en god del kondens å skrape fra teltduken om morgenen. Heldigvis er det ikke så altfor lenge før is-skrapinga er unnagjort og duften av morgenkaffe siver gjennom teltet til den herlige lyden av brenneren. Turen gikk videre et stykke nedover Grimsdalen før jeg dreide mer sørover over myrene og vann (879) ved Grimse hvor jeg så fire reinsdyr og masse jervespor. Her måtte etterhvert elva som kommer ned fra Heverdalen krysses og det ble en liten tålmodighetsprøve. Elva var fremdeles mye åpen, og det var langt mellom snøbroene, samt et kronglete terreng rundt elveleiet. Alene på tur er jeg ekstra forsiktig når det kommer til denne type krysninger så jeg tok meg god tid til å lete etter et krysningspunkt. Videre oppover mot Døråldalen trakk jeg opp i høyden og gikk langs vestsiden av dalen siden terrenget nede langs elva som kom fra Dørålstjønin virket knudrete og kronglete. Jeg slo omsider leir et lite stykke nord av Ellandkollen. I løpet av disse første dagene røk begge langfellene mine. Det var selve gummien lengst fremme på fellene som røk tvers av mens jeg gikk. Mulig at det kan skyldes de kalde temperaturen, for jeg har brukt samme ski og feller på lange mange vinterturer tidligere uten trøbbel og fellene var helt uskadde når jeg startet turen. Uansett, litt improvisasjon måtte til og jeg fikk reparert dem i teltet på en måte som gjorde at de holdt resten av turen. En liten kime til bekymring var forbruket av AAA batterier som var urovekkende høyt. Antall timer med hodelykt måtte reduseres om dette skulle holde helt frem. Bilde 4: Reparasjon av langfeller i teltet Dag 5: Nord av Ellandkollen – Bergedalen Dagen startet som vanlig kl 05.00 sånn at jeg var klar til å gå 07.30. Det blir lyst først i halv-nitida så tidlig på året så den første timen går mens det gryr av dag. Jeg synes lyset er spesielt flott akkurat på denne tida når natt blir til dag. Kursen gikk oppover Dørålen, og jeg gikk via Øvre Dørålseter for å krysse bekken som kommer ned fra Stygghøin. Så tidlig på året var det ingen liv å se i hyttene og det var veldig snøfattig og steinete i området. Videre oppover Dørålen blir det trangere og det er relativt bratt ned til elva så det er få krysningspunkter. Vinterruta til DNT er jo ikke merket så tidlig på året, men på kartet krysser dem elva like sørvest for Pikjtønne hvor det er mulig å komme seg ned til elva. Elva var også her delvis åpen, men etter en times rekognosering i området fant jeg trygge snøbroer og kunne krysse trygt. Oppover moreneryggene som markerer inngangen til Bergedalen var det så snøfattig at skiene måtte av og turen fortsatte til fots noen timer i det mest steinete områdene. Stakkars fjellpulken 😊. Oppover Bergedalen ble terrenget isete med mange bratte skavler og skrenter, så når mørket kom for alvor slo jeg leir. Terrenget var såpass krevende at jeg ikke var komfortabel å fortsette alene her kun med hodelykt. Bilde 5a: Snøfattig i nordre del av Rondane, Her bilde tatt nederst i Bergedalen i retning mot Dørålen Bilde 5b: Magiske Rondane Dag 6: Bergedalen – Fremre Gjetarbue Vinden hadde tatt seg skikkelig opp i natt og det blåste friskt så jeg måtte en tur i løpet av natta for å justere barduner og fjerne litt snøfokk . Stappet plugger i ørene og sov greit resten av natta. Jeg ventet litt i teltet denne morgenen til vinden løyet litt og lyset kom. Det var uansett greit å ha ordentlig dagslys i dette området. Etter en drøy times marsj nådde jeg toppen av Bergedalen og dreide kursen nedover Rondvassdalen. Jeg var veldig spent på hvordan isforholdene var ved innløpet til Rondevatnet. Nedover Rondvassdalen var bekkene helt åpne så pulken fikk bade litt på veien nedover, men ikke verre enn at det gikk fint. Soveposen lå for øvrig pakket i en vanntett Ortlieb pose nede i pulken selv om jeg bruker Arctic Bedding. Jeg bruker å veksle litt mellom å ha soveposen i beddingen eller nede i pulken avhengig av terrenget jeg går i og været. I området hvor jeg hadde gått så langt på turen var det greit å ha posen i pulken for å holde tyngdepunktet lavt og minske mengden pulkvelt litte grann. I tillegg var det greit å ha soveposen i vanntett pose når jeg måtte over åpne elver og bekker. Heldigvis hadde kuldeperioden sikret at det var trygg is til å komme inn på selve Rondevatnet. I dette området hadde det snødd mye mer enn i Døråladen og Bergedalen. Når jeg passerte Rondvassbu var det snødekte fjell på alle kanter. Et mektig skue. Kursen fortsatte sørover godt oppe i høyden øst for Storula, mens jeg gradvis dreide østover mot Fremre Gjetarbu. Etter å ha krysset elva her fortsatte jeg litt opp i høyden hvor jeg slo opp teltet mens det blåste relativt bra. Fremdriften var fremdeles ikke all verden målt i kilometer, men markant lenger enn de foregående dagene. Første strekket fra Hjerkinn til Rondvassbu hadde vært ganske krevende og tatt tid. Nå som Rondane snart var passert lå det forhåpentligvis litt enklere terreng og ventet lenger sør. Bilde 6a: Nederst i Rondvassdalen mot Rondvatnet, mange åpne bekker Bilde 6b: Langs Rondvatnet Dag 7: Fremre Gjetarbue – Svartkampen (1099) I løpet av natten hadde vinden fortsatt å ta seg opp så jeg var nøye med å sikre utstyr når jeg pakket ned camp om morgenen. Kuling fra nordvest ifølge yr og det var skikkelig surt å gå oppover mot passet mellom Skjerrelfjellet (1502) og Steinbudalshøa (1387). Det blåste såpass at vinden ved flere anledninger tok tak og regletrett blåste pulken overende. Det fortsatte også å blåse godt etter hvert som jeg gled nedover østsiden av Steinbudalen også. Her var jeg nøye med å holde god høyde tett på Nørdre Eldåkampen for å unngå det knudrete terrenget som ventet lenger ned hvor elva Eldåa møter Djupbekken. Det blåste såpass denne dagen at matpausene ble gjennomført inne i vindsekken som ligger lett tilgjengelig i pulken. Kulden hadde sluppet taket og blitt erstattet av lavtrykk med mildere temperaturer og vind. Her sør for Rondane hadde det vært en snørik sesong så langt og etter hvert som jeg nærmet meg Eldåbu ble det mer og mer brøyting i bløt og tung snø. Teltet ble slått opp dyp snø like ved Svartkampen (1099). En god dag tross alt og fornøyd med at antall kilometer per dag sakte, men sikkert øker. Bilde 7: Nederst i Steinbuddalen høyt over Eldåa med utsikt mot Søre Eldåkampen (1224) Dag 8: Svartkampen (1099) – Flågamyrin Dagen startet med å brøyte spor videre vestover mot Svartåa i retning av Venabgygdfjellet i tung snø. Gleden var derfor stor når det dukket opp noen gamle skispor siste biten oppover mot Klopptjønna (1034). Dette var første tegn til andre skiløpere siden jeg forlot Hjerkinn for en ukes tid siden. Etter Klopptjønna forsatte jeg stigningen oppover mot Uksam hvor en ny gledelig overraskelse ventet – Skiløype! Her hadde det vært løypemaskin fra Spidsbergseter og kjørt spor helt ned til Rondevegen. Langfeller ble erstattet av kortfeller mens jeg spiste kilometer nedover mot Øygardssætrin. I løypa traff jeg et hyggelig par og det var artig å slå av en prat med andre mennesker for første gang siden Hjerkinn. Etter å ha krysset Rondvegen var det slutt på skiløypa og noen timer senere nådde jeg Dørfallet. Her fulgte jeg traseen til «Trollløypa». Selv om den ikke er kjørt så tidlig på året gjør det navigeringa enkel. Etter Dørfallet dreide jeg sørøst i retning av Flågåmyrin. I en blanding av bjørkeskog og myrterreng ble snøen stadig dypere og fremdriften sank tilsvarende. Siste timen frem mot camp bestod av utallige pulkvelt på paddeflatt terreng. Etter hvert som pulken graver seg ned i snøen legger den seg gradvis over på siden. En klassisk kilde for frustrasjon blant oss pulk-fundamentalister. Dagen ble avsluttet med en annen klassisk utfordring: «Fastfrosset støvel i BC binding». Jeg er for så vidt nøye med å jevnlig rense bindingen (BC Magnum) for is og snø og har fast rutine om å ta av skia i pausene for å rense binding med Leatherman som ligger i jakkelomma. Men i løpet av siste etappe i dypsnøen på Flågamyrin hadde det sneket seg inn så mye is at det ikke var sjans å få opp bindingen når jeg slo leir. Løsningen ble til slutt å få på campskoa og ta med ski med støvel inn teltet for opptining og med fjerning av is. Når sant skal sies så foretrekker jeg den enkle 75mm bindingen og har liksom aldri blitt helt venn med BC bindinger på vinterturene mine. Men, skiskoene jeg har med 75mm binding er dessverre ikke like gode og varme som de store alfa polarstøvlene mine med BC og jeg hater å fryse på beina 😉 Bilde 8: «Pulkvelt i Solnedgang» - Mye fotografert motiv over Flågamyrin Dag 9: Flågamyrin – Vest av Røytjønnet (974) Dagen startet som den forrige sluttet med hyppige pulkvelt, men etter hvert ble Flågamyrin tilbakelagt og lenger fremme ventet den øvre delen av elva Søråa. Elva var fryst og grei å krysse, selv om det var litt baksing opp de bratte sidene ut av elvefaret. Ruta dreide så nitti grader sørover og oppover søkket mellom Brentfjellet (1102) og Store Skinalia. Terrenget var greit og etter hvert nådde jeg vestsida av Kvannslåmyrin. Her ventet nok en hyggelig overraskelse med skispor. Kilometerne forsvant like fort som sjokoladebitene under pausene når jeg suste (?) ned skiløypa mot Øksendal på kortfeller. Noen timer senere var teltet slått ikke langt fra Røytjønnet (974) en liten mil sørøst av Øksendalen. Disse timene i teltet hver kveld er virkelig noe jeg setter pris på. Min egen lille boble med god varme fra primusen, litt radio eller musikk til snøsmeltinga og skriving i dagboka. Livet på tur er rett og slett herlig. Og enkelt, ikke minst. Bilde 9: Inne i boblen Dag 10: Vest av Røytjønnet (974) – Byrysvollen -(Goppollen) Etter en liten time i herlige skiløyper var det slutt på moroa. Traseen videre sørover mot Vetåbu hadde ingen gått så langt i vinter og «Trolløypa» som består av preppa skispor fra Lillehammer til Rondane kjøres ikke før senere på vinteren. Det betydde fire kilometer i bunnløs snø gjennom skog og myr. Eneste måte å komme frem på var å sette igjen pulken, tråkke spor 100-200 m for deretter å gå tilbake og hente pulken. Syv (!) timer tok det å tråkle seg frem disse fire kilometerne, mens tankene hentet frem minner fra bunnløs sukker-snø i Stabbursdalen i Finnmark noen år tidligere. Skikkelig dritt, men en form for mental trening er det jo. Det går tross alt fremover. Bare fryktelig sakte. Uansett, utpå ettermiddagen var jeg fremme ved Vetåbu. Det fristet lite å fortsette i samme tralten videre øst over Goppollmyrene og veien som går nedover fra Vetåbu vikket forlokkende. En god beslutning. En drøy time senere var 7km tilbakelagt på snøbrøytet vei uten å treffe en eneste bil før jeg nådde skiløypa som går øst-vest gjennom Byrusvollen. Her ble teltet slått opp så nært som overhodet mulig til løypa og nok en vel gjennomført dag ble feiret med Drytech Pasta Bolognese med kakao til dessert. Bilde 10: Brøytebil Dag 11: Byrysvollen (Goppollen) – Hafjell Dennis aka «The Flying Dutchman». Jeg gledet meg virkelig til å treffe Dennis den dagen. Han på nordlig kurs fra Lillehammer for å gå meg i møte. Jeg ble kjent med Dennis for noen år siden da vi krysset Grønland og vi har møtes jevnlig siden da. En herlig kar fra Nederland som deler fasinasjonen av det enkle liv med pulk og telt. Planen var å gå sammen siste strekket sørover og vi utvekslet stadig posisjonsmeldinger mens jeg suste (?) i skiløypene sørover mot Hafjell. Her dukket stadig flere skiløpere opp med skøyteski og pannebånd og beskjeden var tydelig. Her var det pulkfolket som har vikeplikt for skøytende skiløpere som skal rekke hjem til hytta for biff og rødvin så her var det bare å holde seg helt ytterst på skulderen av skiløypa. Gleden var derfor stor når jeg plutselig oppdaget enn artsfrende, et menneske med pulk og fjellski, komme gående imot meg midt i skiløypa. Det er flere av oss med pulk som har forvillet oss inn i dette habitatet av rumpetasker, raske briller og Swix effekter! Og enda bedre, det var jo Dennis. Gjensynsgleden var stor da vi omfavnet hverandre og gleden ble ikke mindre når Dennis høytidelig overrakte fire nye pakker med sårt trengte AAA batterier medbrakt fra Lillehammer. Med pulken full av batterier fant vi fort en teltplass så nært skiløypa vi kunne under lyset fra hodelykter med rykende ferske batterier. Bilde 11: Gjensynsglede når Dennis «The Flying Dutchman» blir med på siste del av turen Dag 12: Hafjell – Igletjernet I ly av mørket lusket vi oss forbi Swix-folkets høyborg – selve Pellestova. Med dempede hodelykter snek vi oss frem mot søppelcontainerne. Fristelsen om å avlaste vekten på pulken ble for stor. I et nøye planlagt raid ble tom realturmat-emballasje sortert og effektivt matet inn i containere før en eneste gjest på Pellestova hadde nytt sin første kopp Cortado til frokosten. Ivrig etter å komme oss avgårde fra åstedet satt vi full fart mot Lillehammer. Her manglet det ikke på bratte kneiker nedover og ikke lenge etter ga jeg ufrivillig min nederlandske venn en oppvisning av den klassiske fallteknikken «engelsk brems» Ansiktet ble plantet i snøen mens pulk og ski lagde en gordisk knute til stor glede for hyttefolket på Hafjelltoppen som fulgte ivrig med fra frokostbordet. Stoltheten var heldigvis det eneste som tok skade i fallet og vi kunne fortsette kursen videre mot Lillehammer og Birkebeiner skistadion. Forrige gang jeg var her var i Februar 1994 hvor jeg så ung Ole Einar Bjørndalen gå inn til 36 plass på 20km skiskyting. Tretti år senere var inngangspulsen lav når vi entret standplass for å innta lunch fra hver vår snackpose. Det ble ingen strafferunder og neste mål var Moelv. Her fulgte vi diverse gangveier, skogsveier og skiløyper som til sammen dannet et noenlunde sammenhengende nettverk av en trase i høydene på østsiden av Mjøsa. Etter en trivelig dag på ski fant vi en fin teltplass ikke langt fra Igletjernet nord for Brøttum. Bilde 12: Idyllisk (?) pause i boligområde i Lillehammer Dag 13: Igletjernet-Bråstad Kirke Kupert. Et enkelt ord som beskriver terrenget langs Mjøsas østside. I hvilken grad dette er rett eller gal side av Mjøsa skal dog forbli usagt. Uansett, en artig dag ble det, ikke minst takket være de hyggelige menneskene vi møtte på veien lang disse skogsveiene. Høydepunktet var å passere barnehagen ved Nordvang hvor skiløypa gikk rett gjennom selve barnehagen. Artig for to skiløpere med pulk å passere til stor jubel fra de lokale barna! Vel nede i Moelv var det på tide å krysse Mjøsa. Med D/S Skibladner trygt fortøyd for vinteren ble løsningen Moelv Taxi som fikk plass til både pulker og skiløpere. Over på andre siden av Mjøsa satt vi opp camp på et jorde ca 151 meter fra bebyggelsen ved Bråstad. To turgåere med refleks-vest og lommelykt stusset fælt på hvorfor det var kommet opp telt i nabolaget, mens jeg fortalte Dennis hvor heldig vi er her i Norge som har allemannsretten. Bilde 15: Utsikt fra Biskopåsen sørover mot Mjøsa. Moelv fremmet til venstre. Dag 14: Bråstad Kirke – Nord av Skumsjøen (432) En artig dag som startet med litt stigning oppover mot skistua overfor Gjøvik. Det var relativt kaldt med tretti minusgrader denne dagen og på vei nedover traff vi en hyggelig skiløper som inviterte oss inn på en kopp kaffe i kulden. Det viste seg å være en ivrig pulk-entusiast som vartet opp med krumkaker og kaffe mens praten satt løs. To timer senere var det på tide å komme seg videre og vi satt kursen mot Skumsjøen (432) hvor vi satt opp teltene våre side om side. Terrenget her på Toten bestod mye av opp-og-ned over koller langs skogsveier og skiløyper. Få av skiløypene var preparert så tidlig på året, men de dannet en noenlunde sammenhengende trase sørover som vi kunne følge mot Lygna. Bilde 14: Camp like nord for Skumsjøen Dag 15: Nord av Skumsjøen (432) - Lunnasæthermyra Yr varslet om et voldsomt snøfall på Østlandet denne natten og det slo til for fullt. Vi våknet til nedsnødde pulker og det som verre var, et fullstendig nedsnødd skispor. Det fortsatte å snø hele dagen og vi byttet jevnlig på å brøyte spor opp og ned koller på Toten. Den gode fremdriften fra dagen før var blitt erstatt av museskritt og når dagen var omme hadde vi ikke gjort unna mer enn en mil. Heldigvis lovet meteorologen at snøfallet skulle gi seg og vi kunne se frem til høytrykk og klarvær resten av turen. I boka «På ski over Grønland» beskriver Fridtjof Nansen hvordan de opplevde en voldsom «smørhunger» når de krysset innlandsisen i 1888. Nå var nok ikke denne hungeren etter smør like stor for en 46år gammel amanuensis på ski gjennom Toten som for en fremadstormende Dr. Nansen over innlandsisen på Grønland. Men jeg hadde uansett gledet meg til å fortære denne smørklumpen som Dennis hadde kjøpt for meg når vi passerte Kiwi Moelv dagen før. Skuffelsen var derfor stor når jeg innså hvilken tabbe det hadde vært å sende en stakkars nederlender alene inn på Kiwi for å handle uten påfølgende kvalitetskontroll. Tappert måtte jeg skjule skuffelsen når jeg satt tennene i 200gram Melange! Bilde 15a: Toten Bilde 15b: Skuffelsen - Melange Dag 16: Lunnasæthermyra – Lysingsmyra (vest av Einafjorden) Var det en drøm? Vi stod opp 05.30 og jeg kunne ikke vente med å kikke ut teltåpningen for å se bort til skiløypa. I løpet av natten var jeg sikker på at jeg hadde hørt den gjenkjennelige lyden fra «PistonBully» - Løypemaskina. Og der var det. Like bortenfor teltet. Ny-preppet skiløype. Etter frokosten rev vi av oss (lang)fellene og suste nedover åsen med kurs mot Eina. Etter hvert fulgte vi skinnene til den nedlagte Valdresbanen hvor det går skispor om vinteren. Vi diskuterte hvordan kurvatur og stigningsforhold på en jernbane er drømmeforhold for oss med pulk mens vi dampet av gårde sørøstover. Under lunch-pausen kom vi en prat med en særdeles hyggelig, og ikke minst sprek, 66-åring. Han var på treningstur til skiløpet han skulle gå senere i vinter. Nordenskioldsløpet fra Jokkmokk, visstnok verdens lengste skirenn på 220km hvor en må gå på 21timer for å få merket. Fremdeles 9 mil fra oslo, mente han at vi lett kunne burde kunne gå dit på en dag… Vi takket for tilliten, men påpekte høflig at med pulk, feller og fjellski var nok dette litt overkant av forventet dagsetappe, selv for Dennis The Flying Dutchman Det å prate med folk en møter underveis på tur er noe jeg setter stor pris. Samtidig er det også en gullgruve i form av å få tips og råd fra lokalkjente. Enten det er reindriftseiere i Finnmark eller treningsnarkomane på Toten så er jeg takknemlig for informasjonen de gir og deler. De forteller om koordinater til private koier på Gallokvidda eller enkleste vei sørover langs Einafjorden. Angående det sistnevnte så fikk vi her tips om det var veldig kurant å følge bilveien på vestsiden fra Eina noen kilometer ned til Sæthervika så slapp vi å gå på vannet hvor det var mye overvann nå. Veien var som lovet snødekt og lite trafikkert så det var et trygt og lurt tips. Fra Sæthervika fortsatte vi sørover inn i skogen og følgte skiløupa oppover fra Sønstebygrenda mens vi klatret oppover mot Strandhøgda hvor vi slo opp teltet på Lysningsmyra like nedenfor. Dag 17: Lysingsmyra (vest av Einafjorden) – Jaren - Oslo S. Siste dag på tur. Det er alltid en spesiell følelse å pakke ned camp siste dag når en vet at eventyret er over for denne gang. Det var fredag og vi hadde avtale om å møte min far i Oslo som hadde spandert helg med hotellovernatting og billetter til Eventyraften i julegave. Dagen startet med litt klatring oppover mot høgkorset (757) før vi kunne gli ned mot Lygna i ny-preppete skispor. Her var det norgescup i Langrenn og et yrende liv av skiløpere. På veikroa ved bensinstasjonen ble det full tank og vi tok oss rikelig tid til å nyte karbonadesmørbrød og lade opp mobiltelefoner. Turens siste etappe ble også den letteste der vi rant ned 400 høydemeter fra Lygna til Jaren ved Randsfjorden. Her var planen å hoppe på Gjøvikbanen. Nede i Jaren kom vi en prat med en dame som guidet oss hele veien gjennom sentrum ned til stasjonen og med hennes hjelp rakk vi akkurat frem til perrongen i det toget kom. Hun fortalte på veien at hun hadde flyktet fra krigen i Ukraina og bodde nå her på Hadeland. Hennes historie setter jo turen vår litt i perspektiv og minnet oss på hvor utrolig privilegerte og heldige vi er som kan dra på en slik skitur bare fordi vi har lyst. Apropos god hjelp, så var tog-personellet fra Vy på Gjøvikbanen også særdeles hjelpsomme der de hjalp oss med å demontere og løfte om bord pulker. «Selvfølgelig skal dere få være med oss. Vi hjelper dere, bare slapp av» var beskjeden fra en smilende konduktør. Nå ventet tog-for-pulk-for-tog. Vel fremme på Oslo S ventet sjarmøretappen til Hotel Opera. Dette må ha vært den tregeste 200meteren på hele turen, inkludert etappen over dypsnøen på vei til Vetåbu. Bunnløs sukker-snø, bjørkeskog og åpne elver var ingenting mot storbyens svingdører, rulletrapper og smale heiser 😉 Bilde 17a: Full tank på Lygna Bilde 17b: Siste etappe Bilde 17c: Ikke helt klart for storbylivet enda Haavard_rute.pdf

Med positive tilbakemeldinger på "tittinger" så forsøker vi et par til. Det er 3 typer fugl i Finnmark: Måsejævel, Ørn og Titting...

Ville i mange tilfelle vore samd med deg, men akkurat Finse-Haukeliseter er ei av rutene eg ville teke dei med, av to årsaker; 1. Alt etter rute er det nokre bratte kneiker ein skal opp, som eignar seg måteleg å baute opp. Til dømes om ein går via Hellevassbu og skal opp til Mannevatn. 2. Dersom ein får fine dagar vêr- og føremessig, er det lite som slår å gå høgt når ein går sørover. Altså over fleire skar, og følge ryggar der ein kan framfor å gå i dalfører og over vatn. Då gjer det seg med langfell

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Bamse-underlag og kun det funker fjell vår sommer og høst! Du trenger virkelig ikke mer, og det isolerer godt for seg selv. Det er bare på vinterturer jeg bruker et oppblåsbart underlag i tillegg til Bergans Extreme (identisk som Bamse mer eller mindre). Til eksempel gikk jeg Island på tvers med kun et "Bamse"-underlag en måned i strekk og ville ikke gjort om på det om jeg skulle gått turen igjen.

Har testet ut disse hendige, om ikke gratis...ca 27,- , pakkene til Toro som knapt veier 70g. Tre av fire absolutt innenfor smaksmessig til nå. God konsistens og ikke opplevd halsbrann-følelsen pga ph, som Real kan gi. Fin lunch porsjon. Næringsmessig helt innafor. Blir med i tursekken fremover. Og så håper jeg det ikke bare er et blaff på markedet. ( Lurt med en liten klype e.l. i toppen, når den står og godgjør seg.) Eksempelvis; https://www.toro.no/produkter/lasagnepasta/

Ser ut som ca. 600 på sørsida, og ned mot 400 på nordsida (fra Copernicus Browser) :

Langfeller må være med uansett, utvilsomt. Det kan komme mye nysnø og vanskelig å få godt feste, eller kanskje jeg mister en kortfell. Tror det @sneakyowl mente var å droppe syntetkortfellene, slik jeg jeg kun har med Mohairfellene av kortfeller (som jeg pleier). 26 kilo pulk? Min veier 7 kilo, stivt drag 2 kilo, taudraget er tynt og lett med kun en karabin og ring (resten knytes). Jeg havner nok på 40 kilo. Kanskje litt mer denne gangen om jeg tar med teflonstekepanne slik at jeg kan steke burgere og koke risgrøt. Samt en stol og dobbelt stangsett. Vanskelig å finne ut hva man skal unne seg av luksus.

En aldri så liten smell. Jeg har snakket høyt og varmt om hvor fornøyd jeg er med på Norrøna Svalbard Flex1-buksene for vinterbruk, men etter siste langtur i ganske milde forhold fant jeg ut at når buksen først er blitt litt fuktig for dagen, så skal det mye til for å tørke den igjen, og den blir et kjøleelement å sitte på med om man prøver å kroppstørke den. Kanskje det ligger noe i å bruke Gore-Tex på benene likevel? Jeg har jo siklet litt på Arktis Biben en stund, så etter å ha prøvd den på i butikk ble det kjøp. Etter prisen å regne bør denne holde livet ut 😅

Takk Ja, det er ikke meldt direkte kaldt. Men noen dager med fukt i dunet, så er ikke 3-sesongsposen min mer enn det jeg trenger (Warmpeace Viking 600). Kanskje -12C quilten min hadde vert noe å bruke. Da er det ihvertfall rikelig med plass til dunjakke og anna-buksen under. Jeg tror jeg safer med vinterposen. Sant, jeg har waxless. Viktigste med å spare på de siste grammene på denne turen er når jeg skal bære pulken inn og ut av bussene, egentlig. Jeg tenker å ta alt det tunge i ryggsekken som jeg bruker som trekksele, og pulken håper jeg å klare å bære. Jeg hadde dette problemet med Fjellreventeltene mine i begynnelsen, men ikke nå lengre. Faktisk er det slik at jeg skulle nesten ønske å kunne stramme stangkoppene en cm til når ting er vått. Jeg kappet vinterstengene for å unngå trøbbel, men de måtte jeg skjøte på igjen faktisk.

Takk for tips. Jeg har brukt 111, 1/3-del av norge på langs, i kajakk, uten lekkasje, pluss masse andre kortere turer. Denne brenneren kan ikke tømmes for hver gang, det blir både grisete og upraktisk. Dvs. jeg glemte å skru til tanklokket en gang etter å ha sluppet ut trykket, det var helt løst. Men siden den lå rett vei i kajakken var det faktisk bare litt søl inni kassen. Men samme feilen kan man gjøre på slangebrenneren fra MSR. Men det er jo min brenner da, hvor jeg vet at returventil og tanklokkpakning er i orden, og at spindelen tetter. En forsvarsbrukt brenner som ingen har spesiell kontroll på, kan jo ha en hel masse feil eller utgått tanklokkpakning/paking i returventil.

Jeg har Helsport Patagonia. Har alltid en karabinkrok festet ytterste pluggpunkt på teltet når den er sammenrullet oppå pulken. Når jeg tar det ut så klipser jeg det fast i pulken inntil jeg får erstattet det med en ski i pluggfestet. Da kan jeg sitte oppå teltet og sette det opp mens jeg gradvis jobber meg bakover. Når jeg skal ta ned teltet i vind så klipser jeg det fast i pulken og jobber meg fremover i motsatt rekkefølge. Når jeg tar teltet inn i den lange posen oppå pulken, passer jeg alltid på at delen av teltet med karabinkroken ligger lett tilgjengelig ytterst i posen.

Min erfaring med stol og alle typer form for underlag som er hvitt tilsier at jeg ville valgt stoltrekk til underlag i stedet. Ellers gode og solide valg her ut fra mitt erfaringsnivå...

De med staver är kanske sånne som går fortare, helt enkelt? Jeg bruker staver fordi det er deilig å ha noe å gjöre med händerna men mest fordi jeg også får mindre ödem i armarna som jag annars får när sekken strammer om skuldrerne. Jeg syns stavene er farlige i ur der de sklir på steinene. Jeg bruker dem heller ikke i bratte nedoverbakker, det går for langsomt da og blir for mye å koordinere.

Dette siste er en dompap hunn, så den vil jeg påstå er beslektet, ja 😉 (eller titting som det heter i Finnmark. Dog er de færreste tittinger i slekt med hverandre)

Får ikke til å svare alle, men takker så mye for mange gode tips. For å presisere hvilken norge på tvers jeg skal gå så er det denne https://www.dnt.no/turtips/turomrader/sylan/signatur-norge-pa-tvers/ Når det gjelder underlag skal jeg ta en overnatting nå i April, for å kjenne på om oppblåsbart trengs. Er lenge siden jeg har overnattet i telt, og mulig det blir litt overkill med så mange overnattinger på rad. Men det er litt sånn jeg er som person. Går all out. Nr det gjelder mat, så tenkte jeg å bare bruke frysetørket turmat. Energibarer, og tørket frukt og nøtter. Når det gjelder alder har jeg rukket å bli 36 år. Telt og Sovepose fikk jeg i julegave i år, og vet at kvaliteten ikke er allverden, og vekten er høy, men det blir en evig prioriteringskamp om hva jeg bør kjøpe inn, fordi sånn som noen nevner så blir det fort en del kostnader. Nytt telt, sovepose, sekk osv kan jo fort bli 10 000 kr. Så har som sagt prioritert gode klær (mangler fortsatt litt), god sekk, sko etc. Veldig godt tips med crocs eller noen andre form for sko i leir. Jeg må teste teltet merker jeg for å se om det blir for lite. Det er ikke ting jeg har tenkt på, men hadde jo vært godt å hatt et telte man kunne sitte i. Ellers takk for synspunkter rundt klær, jakker og kokesystem. Ser at jeg ikke trenger et helt stormkjøkken for det jeg har tenkt å spise. Ellers godt tips stil myggnetting/caps, som jeg også tenkte å ha med meg. Og til slutt, veldig bra tips med turstaver, også en ting jeg ikke har tenkt på. Men hvis det også øker fremdriften i ulent terreng så bør det vurderes. Merker jeg må sette meg opp en liste hva jeg trenger også prioritere utifra budsjett.

Oksen, Rett «over» Hardangerbrua, mellom Granvin og Ulvik. Vet at det går an å starte fra Tveita ved Granvin og ta stigningene over en lang, men har mest lyst til å prøve opp fra Tjoflåt. eirik

I dag ble det faktisk innkjøp av enda en øks 🙈 Ikke for at jeg nødvendigvis måtte ha en, men jeg tenkte jeg skulle lage en liten review eller sammenligning mellom de mange øksene jeg foretrekker og jeg vet av erfaring at jeg alltid får så sjukt mye spørsmål om Fiskars og kvalitet vs pris etc. Så da tenker jeg det er en gylden mulighet til å ta den med eller sammenligne det opp mot de mye dyrere og mer tradisjonelle øksene. https://www.fiskars.no/produkter/hage/okser/x-series-x18-universaloks-str.-s-1069103 Jeg liker spesielt godt det nye designet på X serien. Den nye X18 er litt kortere enn den lille skogsøksen til Gränsfors Bruk. Jeg liker den nye formane på hodet, og svingen på enden av skaftet. Alle som har brukt eller eid en Fiskars vet at stålet er noe mykt og krever langt oftere sliping, men det hevdes at de har gjort forbedringer på stålet. Men det gjenstår å prøve.

Nedover føler jeg at jeg har bedre kontroll med Breidablikk hvis jeg skrenser. I motbakker opplever jeg det litt motsatt. Fordi Finnmark har mindre innsving er det lettere å få stor kontaktflate med kanten om man går på skrå opp en bakke. Jeg hadde holdt en knapp på Breidablikk til ditt bruk, men begge er knallgode ski og blir ikke feil!

Jeg bruker oppblåsbart, med R3 (ca), fra Exped Medium lengde og Wide, ultralett. Liker den ekstra bredden som gjør at armene ikke ramler utenfor når jeg ligger på ryggen. Bestilte nylig Exped R3 MW, men mumie formet (smalner mot fotenden) fra Bikeshop, til 1299, nå er prisen økt til 2099,-. Lønner seg å start letingen etter gode tilbud i god tid før tur. Kombiner bamseunderlaget med ett oppblåsbart med litt R-verdi så har du en god seng på turen. R-verdi for liggeunderlag legges sammen når du har flere på hverandre. Og som andre har sagt, bruk feks lighterpack til å lage pakkeliste med kategorier, da er det lettere å se hvor du kan spare inn vekt.

Jeg ville ikke ha prioritert å bruke penger på nytt kokesystem, det du har er mer enn bra nok. Jeg ville ha vurdert å investert i ett lett oppblåsbart liggeunderlag (gjerne med R verdi over 4), for økt komfort i tillegg til skumunderlaget du allerede har dersom du tenker at overnattingsturer er noe du kommer til å fortsette med. Hvor mye gass du trenger er litt vanskelig å svare på, En 500g boks/uke er veldig komfortabelt med 3 varme måltider/dag.

Tur gjennomført! Det ble rett under 200 km fra 22.03 til 02.04. Vet ikke om jeg kommer til å skrive noen turlogg, men legger igjen story-highlight lenke til Instagram + litt bildedryss under https://www.instagram.com/s/aGlnaGxpZ2h0OjE4MjU2NDcxNTYxMTY5OTgx?story_media_id=3336636211525653260&igsh=OXNzMWY4b2RueG9k Jeg hadde selskap de to første dagene av turen; kjekt med stort fortelt med god plass til to pulker! Høyre Alfa Vista sko har begynt å lekke. Jeg mistenker at noe skjedde med membran eller såle når jeg nesten stillestående holdt på å tryne, men klarte å holde meg oppe på bekostning av mye krefter/vridning av skoa i bindingen som tviholdt på taket. Resten av turen er evig våt på foten 👍 De første dagene kjørte jeg dampsoerre, men det var rett og slett ikke kaldt nok til at jeg følte det ga noe verdi. Ref. Ikke kaldt nok ble hver kveld en kamp om å justere tempen i soveposen. Burde brukt 3-sesongspose på denne turen (etterpåklokskap osv). Svetting i posen og generelt vindstille netter førte til mye fukt i posen. To dager i skikkelig whiteout ble det. Krevende for sinnet. Nyter litt goder på Rondvassbu. Det ble teltplass med full pensjon. Vanskelig å ikke gå for etter en lang dag i whiteout. Keb-spotting! Kvistet rute (ikke i DNT-kartet) over fjellet fra Dørålseter var mildt sagt spennende. Jeg tror ikke tung pulk var målgruppen her. Både på vei opp og ned på andre siden måtte skiene av flere ganger. Tynt med snø nord for Rondane På vei over Dovre Nasjonalpark Hjerkinn!

Hei Litt avhengig av hvor du vil på tvers kan det i slutten av juni bli alt fra ganske bra varmt sommervær til meget regnfullt! Det kan også være snøflekker her og der og nattemperatur ned til 0 C. Støvler skal først og fremmest PASSE og gås noe inn, så du unngår gnagsår og blemmer. Et par lei/vadesko er bra Crocs/piratutgaver av disse. Ha et sett tørrt undertøy og et sett gå-undertøy (blir vått/fuktig av svette eller regn!) Evt plus et sett "teknisk" sybtet hvis du orker å bære. Velg hva du er vant og komfortabel med å bruke. Man kan kombinere syntet innerst/ull ytterst, hvis det er kalt. Skalljakke - ja ok men man svetter noe i de uansett. Tynn lett vindjakke + en lett regnjakkke elle nevnte poncho kan være et bra alternativ. Vandrethights har vel litt trange lommer ellers ikkert OK og tørker sikkert rask. Dunjakkke en våt sommer?? Nei! heller dobbelt undertøy + tynne genser + fleecejakke under den nevnte lette regnjakke/vindjakke. En våt dun jakkke varmer IKKE og blir ikke tørr igjen på en telttur. Evt en fiberfyllt jakke. Jeg har ikke varmejakke med på sommertur, men hiver på hva jeg har av ekstra klær. lett Regnbukse = bra! Ullshorts bruker jeg bare vinter. SE langtidsværmeldingen innen du drar. Zippoffbukser kan være alternativ til vandre thights, hvis sol og varme. Jeg liker å gå i kortbukse. Osprey sekker er bra men ganske dyre vanlegvis. Teltet er vel OK, hvis du kan leve uten sittehøyde. Jeg kan ikke! Så jeg må ha telt med sittehøyde > 1 m! Hvis du ligger bra på et bamseunderlag er det slitesterkt, varmt nok, rimelig i pris og gnistsikkert ved bål. Da jeg var ung lå jeg bra på Bamse og tilsvarende. Senere er jeg blitt mer komfortabel. Ordentlig stormkjøkken er bra og gir læ og bedre varmeutnyttelse enn løse gassbrennere. Og du kan gjøre ordentlig mat på de, hvis du fanger fisk elller vil bruke noe rimeligere enn frysetørket, FX diverse Toro suppleret med tørket kjøtt, spekemat. ølpølse i stumper mm. Havregrøt: havregryn er tørre fra fødselen + tørrmelk + rosiner + sukker + kanel + smør i hotelpakninger overheldesbare med kokende vann. Du trenger ikke koke grauten som mama sier, men bar la den stå og trekke. Oppvaken blir sp mye lettere og grauten ikke lettbetong. Enn trenger ikke kjøpe dyr frysetørket graut. Soveposen er varm nok, men ganske tung. Du kan finne syntet poser med tilsvarende varme knap 500 g lettere. Hat/caps til å skygge og holde regnhetten opp/ut er bra. Kan gjerne suppleres med et myggenett. Spørsmålet er: hvor mye har du av dette eller må du ut og kjøpe?? Det viktigste for gamle fjellmenn i falmet anorakk er en bra sekk, bra støvler. Så kan den vinntette grilldressen fra -90-tallet og genser, fleecejakke + regnklær fungere utmerket. Så må du velge passe telt- og liggekomfort til din kropps alder. Ellers sjekk her på Selges Fjellforum, på Finn, bruktbutikker. God tur Elgen

Norge på tvers kan være så mangt, men i slutten av juni er det svært gode sjanser for horder av blodsugere på deler av strekningen. Myggnetting til å ha over hodet/lua er gull verdt. Er du vant med tynt underlag, så bruk det. Hvis ikke, invester for all del i oppblåsbart som flere nevner over. Vedvarende regn - du kommer til å bli våt uansett. En skikkelig regnbukse og skalljakke høres ut som en god kombinasjon, men du kan gå greit med våte legger og bruke en poncho/fjellduk. Bonus er at du slipper våt sekk, minus er at det blir flagring i vind. Fjellduk er forresten fornuftig uansett. Mye greiere å ta en pause i dårlig vær og du har en nødløsning til teltet dersom ting virkelig slår seg vrange. Artig telt! Er du komfortabel med det, så bruk det. I og med at det er lavt og smalt, så vil det være greit å finne le i sterk vind. Jeg må bare ha nevnt at "superlett" er det ikke... Pakkliste må du ha. Før en komplett liste over hva du skal ha med og vei alt sammen. Ikke nødvendigvis for å spare gram, men for å ta beslutninger om hva du har med. Sekken er sikkert fin, men den har en innebygget felle i at den har god plass. Dersom du starter med den sekken full, så har du problemer (eller sterk rygg og stål i beina). Halvfull... ja, da går det nok an. Under gange i slutten av juni vil du sannsynligvis bare trenge en trøye, eventuelt en vindjakke/skalljakke/poncho over. Blir det kaldt drar du frem den andre ulltrøya og går med alt yttertøy over. Dun/fleece/ull er mest aktuelt i leir og/eller som pysj på natten. Hvis du planlegger å kose deg i leir, så ta med ekstra lag - det blir fort kaldt når du stopper og sola forsvinner. Om du derimot spiser underveis og slår opp teltet først når du stuper i posen... vel, da trenger du bare ett mellomlag. Ull og fleece er helt greit. Dun er en fin investering dersom du har et par tusenlapper til overs på budsjettet. Hvordan har du tenkt å spise underveis? Det vil ha betydning for hva du trenger av kjøkken. Jeg trenger bare varmt nok vann til en pose frysetørret og da vil den stormkjøkken-varianten være i overkant. Andre legger mer arbeide i matlagingen. Ha gjerne med litt mat du kan hive i deg uten oppvarmning. Stormkjøkken i storm er en ganske miserabel affære (gitt teltet) - bedre å ligge tørt og varmt i telet og knaske på hva det nå var du tok med.

Jeg hadde i alle fall skaffet et oppblåsbart liggeunderlag og vurdert å få meg et telt som er høyere enn 60 cm. Å sove komfortabelt og ha sittehøyde i teltet gjør at du kan glede deg til camp etter en strabasiøs dag. Om du ser på finn eller leter etter gode tilbud er jeg sikker på at det ikke trenger å koste mye. Sekk, sko og liggeunderlag, de tingene som skal gnage og gnure mot kroppen over lengre tid, er viktig å finne gode løsninger på.

Norge på tvers kan vel være alt fra snaut 2km til i overkant av 400km, men når det er sagt er det stort sett mengde mat som varierer. Tenk vekt i alt du tar med og lag en liste, gjerne LighterPack, eller et regneark Excel/Numbers etc, eller rett og slett penn og papir. Poenget er å bevisstgjøre at alt veier, samt som sjekkliste at du har med deg det du må ha med. Hva ønsker du av turen? Skal det være en ren vandring, eller skal det kombineres med fiske, toppturer, etc. Skal du tilberede måltider, eller skal det være div "tørrmat" som bare krever varmtvann. Svaret vil avgjøre valg av kjøkken. og husk å teste kjøkkenet før avreise. Det har vært tilfeller av brenner og gassboks-kompabilitet. Ser du alt har et telt og det veier ikke mye, men det er veeeldig lavt med de utfordringer det kan gi, gitt din alder, personlengde, lengde på sovepose. Er det mulig å oppbevare sekk og utstyr / tilberede mat/drikke i forteltet i dårlig vær? Liggeunderlaget kan gjerne være celleplast vist du er vant med det. Skal du ha luftfylt bør du uansett ha med en aller annen form for beskyttelse under luftfylt og som nødløsning ved eventuell punktering. Celleplast er veldig greit å bruke i pauser også. Luftfylte er kalde vist de ikke har en form for innvendig isolasjon. Luftfylte er generelt gode å ligge på og jo lettere de er, jo dyrere blir dem. Dunjakke? vil jeg si er litt personlig preferanse og kanskje hvor i Norge du skal krysse og hva slags vær det er forventet å få. Kan være greit med en eller annen form for navigasjon selv om en skulle velge å følge merket rute. Et lite egenkomponert lommeapotek med det en kan tenke er relevant.

Tingen med slike brennere er at da lager du ikke mat lengre, du koker bare vann til ferdige måltider. På det meste koker du deg et egg, eller litt suppe. Og til slik bruk har du feks denne: https://www.vpg.no/Jetboil-Stash/319271/?gad_source=1 Med den brenneren og potten kan du fyre til alle måltider en hel uke med en enkelt 100g gassboks. 200 gram for brenner, 10 gram for en lighter og så en 100g gassboks (som vil veie nesten 200g)... Men da er du også avhengig av at alle måltider kun krever at du koker vann... Og på langtur så ønsker mange muligheten til å gjøre litt mer enn som så, lage seg litt skikkelig mat. En annen ting du forøvrig kan vurdere er vandrestaver, vandrestaver har gjort underverker for min del og jeg hadde helt klart brukt dem på langtur. De blir mye mer behagelig å gå med dem, og du går minst 20% fortere i terrenget same at du er tryggere.

Takk for tips. og for nettsiden, den skal jeg teste ut. Ja tur har vært gullverdt midt opp i en skillsmisse etc. Utrolig hva turgåing kan gjøre både mentalt og fysisk.

Takk for mange gode tips. Vet at Bamse underlaget er sikkert 20 år gmamelt, men det er en ny hobby, som også koster litt. Så er i det små oppgradert utstyret, og fokusert på sekk, sko har vært fokuset. dumt spørsmål, men har man da brettbart underlag under det oppblåsbare for å beskytte det oppblåsbare? Takk ellers for veldig gode tips

Når en debatant slipper opp for argumenter så er det ikke uvanlig å "ta spilleren i stedet for ballen". Jeg kunne godt kommentert dette innlegget mer, men siden det sikkert ville blitt et ganske langt innlegg så skal jeg avstå fra dette. Men en ting ser jeg at jeg har fått med meg en del mer av enn det Thoreau har fått og det er god gammeldags folkeskikk og en god del tolleranse. Derfor tåler jeg godt slike kommentarer uten at dagen min blir ødelagt av den grunn. Feilen her ligger nødvendig vis ikke hos Thoreau, men heller mer hos hans foreldre, og det er det vel ikke så mye å gjøre med. "En fin dag til deg også".