Vinnerliste

Skjønner @Tessatroll. Uten å værenomaget med noen av de tingene selv, er det jo greit vite om. Og inne minst at du er fornøyd med Skara og. @sofasliter ja om de og har litt ekstra plass i tåboksen blir de fort litt større enn normalen. Da jeg prøvde Vandra først var jeg overbevist om at jeg kom til å «falle frem» i dem når jeg gikk i nedoverbakke siden de var så romslige. Det har ikke skjedd, og det å kunne bevege tærne fritt inne i skoen er faktisk helt fantastisk. De fleste damesko er jo ganske smale, så veldig uvant følelse!

Da har jeg ordnet meg permisjon fra jobb, spart opp midler og planlegging av utstyr underveis er utført. Endelig blir det langtur! Planen er å starte i Georgia i april og gå så langt kropp og hode tåler https://appalachiantrail.org/

Brusanuten - det høyeste punktet på Jæren. Det blir ofte de samme turene for meg på vår og høst, og da ganske mange turer med utgangspunkt i Gramstad eller Sælandsskogen. Noen turer er etter hvert blitt «glemt» som Bynuten og rundt Lifjellet. Et par turer går jeg omtrent bare en eller to ganger i året. Ofte på våren. Dette gjelder Ulvarudlå og turen til Karten og Brusanuten. Jeg sjekket denne turen og det var noen år jeg ikke hadde vært på Brusanuten i det hele tatt. Jeg hadde tenkt på denne turen en stund, og som vanlig «ventet» jeg på godt vær. Det er kjekkere å gå tur i godt vær, men det blir ikke mange utfluktene om det skal skje i sol og lite vind. Dårlig erfaring har nok gjort at spesielt turen til Karten og Brusanuten ikke frister med feil værmelding. Det har blitt noen turer i både regn og med sterk vind, selv om værmeldingen i utgangspunktet var grei. Nå var meldingen for denne dagen ikke spesielt god. Det skulle blåse litt og sola kunne godt være gjemt bak skyene, men det ble ikke nevnt regn. Jeg hadde gått alle de vanlige turene og det var på tide med en litt mindre vanlig tur. Nå er ikke turen om Karten og Brusanuten lang eller tung. Det er en god del opp og ned, men lite bratte bakker. Spesielt opp til Karten er det bare en lang og grei bakke oppover. Det er likevel nesten 200 høydemeter til toppen. Hele tiden på vei, om ønskelig. Det er en litt kortere sti. Selv med omveien om Karten, blir turen på ikke mer enn 8-9 kilometer, og med god sti og litt vei er det stort sett en grei tur. Brusanuten er Jærens høyeste topp på 430 moh, så det er totalt noen høydemeter. Første utfordringen på denne turen er å finne utgangspunktet. Det enkleste er å ta utgangspunkt i Buvegen, og kjøre forbi Kartavodl og forbi Husavatnet. Mellom Husavatnet og Mellomstrandsvatnet går det en vei inn mot sør. Bare 100 meter innover er parkeringsplassen. Denne dagen fant jeg ikke stien mot Karten, Jeg gikk rett og slett forbi veien som går opp Himmariksskaret og til stien mot toppen. Derfor ble det til at jeg gikk veien til toppen og tilbake ned til stien videre mot Brusanuten langs Kartavatnet. Kartabekken i sørenden av Kartavatnet har av og til bydd på problemer. Denne dagen var det så pass lite vann i bekken at det gikk greit å komme over på steinene. Bakken opp over i skogen mot Bruaberget var både bratt og sorpet denne dagen. Rett før den siste oppstigningen mot Brusanuten er det en gjerdeklyver, og her sto det et skilt som viser vei til Hå kommunes høyeste punkt. Som ligger 50 meter ned under toppen. Fra Brusanuten er det altså mulig å se ned på Hå. Videre tilbake mot bilen går det ganske kjapt ned til Skåddamyra, og denne gang valgte jeg å gå stien på sørsiden av Nedre Skoddamyr og bort til «veien» mot Ognedalsstøen. Fra der stien tar ut i terrenget og langs Fjæratjødnet og videre mot Kartaviknuten og til veien ned, er det bare en myr som må krysses. Det er lagt ut stein i stien, men det er fortsatt ganske enkelt å bli våt – om du tråkker feil. For min del var turen rundt helt grei, selv om det ikke var sol hele tiden, og det blåste en del. Turen er likevel ganske kort, og tok meg ikke mer en to og en halv time denne gangen. Det skal bli litt spennende å se om turen kommer til å bli mer brukt fremover.

Tror det er mye sant i det du sier der. For å nå veldig mange seere og abonnenter må man hele tiden prestere. De aller fleste misslykkes nok med det og en brøkdel klarer å slå igjennom. Man baserer seg også på Youtubes algoritmer hvor mye man sitter igjen med til slutt. Youtube blir på en måte arbeidsgiveren din og det er en arbeidsgiver som driter fullstendig i deg og hva du mener. Lønn må alltid ses i sammenheng med tiden man jobber. Tjener man en million i året og man jobber 18 timer i døgnet så tjener man i realiteten ganske dårlig. Jeg kjenner en del som tjener godt, men ingen av dem har tid til noe som helst. Fritiden min er for meg veldig mye verdt. Men dette er noe man må vurdere selv selvsagt og finne ut av på sikt. Det er mange Youtubere der ute som merker at algoritmene blir endret når dem blir store nok. Mange har klaget på dette. EEVblog er en av dem. Derimot jobber han som elektroingeniør ved siden av, men ikke alle alle har en jobb ved siden av Youtube når man blir stor nok. derfor ville jeg virdert å satt opp en nettside ved siden av med eget domene hvor man også postet videoene. Da har man vertfall en plattform man kan styre selv. Så reklamerer man tungt for denne nettsiden i videoene.

Føler ikke at jeg har så veldig mye matnyttig å bidra med, synes du har mye bra film og lyd og klipping er også veldig bra, som mange allerede har nevnt. Jeg har vel mer en generell observasjon, eller en fallgruve en del YouTubere kan / har havnet i. Det synes å ha en sammenheng med at kanalen går godt og antall abonnenter og seere stadig øker. Men på et eller annet tidspunkt flater det kanskje ut, eller man til og med mister noen abonnenter. Da tror jeg det etterhvert vil "føles" som et press å produsere, bare for å holde på seernes interesse. Ekstra ille tror jeg det blir for de YouTubere som også merker dalende interesse på lommeboka. Det blir om å gjøre å produsere et eller annet, samme f hva det er.... Når kreativiteten utfordres av monotoni, eller press og gleden ved å fortelle ikke lenger er troverdig, er det vanskelig å holde på publikum. Det er liksom litt begrenset hvor artig det er, både å lage filmen og å se, at jeg smører sykkelkjedet mitt i film nr 23.

Det jeg siktet til var ikke mangel på spesifikasjoner, men heller at Moonlight lager lykter som har fantastiske spesifikasjoner, tallene er mye høyere enn hva du finner i tilsvarende lykter fra større fabrikanter som feks Petzl eller Led Lenser. Og slik jeg forstår det gjør de det ved å ofre holdbarhet på sikt, så bedre ytelse, på et mindre holdbart produkt. Så det jeg savnet var vel at man stiller spørsmålstegn til hvordan små merker kan gi så mye ytelse kontra større merker, og om produktet faktisk er holdbart på sikt.

Kikket litt på de moonlight lyktene på hjemmesiden dems og ser at dette trolig er bra saker ut fra specs. Men så koster dem jammen meg mye penger også. Det må man også ta med i betrakningen. hodelyktene bruker 21700 Lithium Ion celler og den største bruker fire slike i serie for å øke spenningen og forbedre varmetapet. Bakdelen med fire slike batterier i serie er at det kreves en balanseringskrets av batteriene og det er nettopp der mange av batteripakkene fort kommer til kort. For når batteriene kommer ut av balanse på sikt så må man etter hvert kjøpe ny batteripakke. Hadde dem heller brukt 4 stk. 21700 i parallell så får man ikke problemer med balanseringen da batteriene balanserer seg selv. Bakdelen blir at mindre spenning betyr mer strøm og mer varme og krever mer kjøling. jeg har ikke noe grunnlag for å mene noe om disse lyktene ut over dette. Men madammen har en hodelykt fra Siva som kun bruker ett 18650 batteri og det kan man i tillegg lett bytte ut selv. Den lykten har hun hatt nå i 8 år og jeg har byttet batteriet en gang. Den virker like fint den dag i dag. Har man hatt en håndholdt batterifrevet støvsuger eller evt. en laptop som plutselig begynner å tømme batteriet fort, eller en batteridrill etc. så har det stort sett med at en av cellene er i ubalanse og eller BMS er defekt. Da er eneste mulighet for de fleste av oss å kjøpe ny batteripakke. jeg hjalp en for noen måneder siden som hadde en defekt batteripakke til sin 3M sveisemaske. Ny pakke kostet 3.000 kroner, men jeg fikset den helt gratis med å lodde inn tre nye celler. Som regel kommer man ikke unna bruke flere celler i serie for å øke spenning da enhetene trenger mer spenning, men medaljen har en bakside. Ofte er nye batteripakker veldig dyre og hvis firmaet skulle gå konk, så sitter man med en lykt til 5.000 spenn som man ikke får deler til. Dette gjør selvsagt ikke denne Moonlight lykten til en dårlig lykt. Langt i fra, men jeg synes det er informasjon som kanskje kunne blitt tatt med. For den atørste lykten koster tross alt 5.000 kroner. Da har man lov til å kreve litt ekstra av den. Å langt mer enn en random god lykt fra XXL til en femtedel av prisen. Men uansett, nå handler vel ikke denne tråden om enkeltvideoer eller denne Moonlight lykten, men om generelle tilbakemeldinger samt tips fra seerne dine. Da blir konklusjonen min at så langt synes jeg du generelt sett gjør det veldig bra og det meste blir flisespikkerier Jeg vet hvor krevende og hvor mye tid dette tar. Det er heller ikke billig. Spørsmålet blir hvor lenge du klarer/gidder og holde ut. For hobbyer kommer og går

Jeg er enig med deg og jeg sa akkurat det samme. Men man kommer uansett etter hvert og møte motstand rundt dette. det er dog noen som klarer det. Et eksempel er "Mustie1" på Youtube. Null reklame, null reviews og det eneste han byr på er hans kunnskap rundt det å fikse gamle gressklippere etc. selvsagt får han reklameinntekter i form av Youtube annonser, men når man har flere millioner abonnenter så tenker jeg dette er noe man kan leve av for hans del. Men... han lever jo i sin egen boble. Hele livet hans er i garasjen. Han filmer alt han gjør og tar deg med på hele prosessen. Filmer inne i bensintanker, eksosrør og forklarer hele greia når han skrur. Han gir altså bort kunnskap helt gratis. Men kunnskap kommer ikke av seg selv. Derfor mener jeg det beste for din kanal er å satse mest på det med kunnskap. Feks. Adventure kjøring med MC. Du begynner vel og bevege deg oppover i gradene der? LED hodelykter florerer det av. Skal man teste disse på en måte som skiller deg ut litt, må du ha med hvor lenge batteriene varer på de forskjellige nivåene, hvor varm lykten blir, skru den gjerne i fra hverandre og la andre se hvilke battericeller som er brukt. For mange er faktisk veldig opptatt av det. Billig batteripakke er et fint sted og spare penger for produsenten. hvor langt lyktene lyser ved å vise dem langs en vei på et oppmålt strekke feks. Ikke for at antall meter er det viktigste, men for at de som ser på kan gjøre en noenlunde sammenligning med det dem har fra før kanskje. For hvis produsenten mener at lykten er på 50W og du måler 3.7V og 8 ampere så gir den faktisk ikke mer enn 30W etc. Gjør det samme ut av testene dine og gå mer i dybden, på samme måte som du gjør med videoredigeringen ellers. For den synes jeg du nailer veldig bra. Merk at jeg flisespikker en del her. Jeg synes det du leverer er veldig bra og det meste av det er interresant. Men vi kan alle blir bedre. Hele tiden. Alltid.

For min del er du en person som dukker opp titt og ofte, uansett om det er MC, kniver, stekepanner, ullundertøy, knivsliping, camping, hodelykter eller alt mulig annet så er det titt og ofte tshansen dukker opp. Enten videoer eller forumposter. Fulgte jo også med på Ride the Bean når de holdt på, og til og med der dukket du opp, men det endte jo tragisk. Og det er stort sett alltid positivt, både MC-turene og diverse reviews har i all hovedsak vert bra. Det eneste kritikkverdige jeg kan komme på var Moonlight - Bright As A Day reviews som du hadde for en tid tilbake, akkurat den burde du kanskje vert litt mer kritisk til. Tenkt over hvorfor et lite norsk merke kunne "konkurrere" med de beste i verden. Har inntrykk av at mange av de som kjøpte dem har hatt problemer både med lyktene men også med reklamasjoner på dem.

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Det finnes mange typer til 75 mm, både med og uten pigger. Med wire trenger man ikke piggene. Her er eksempelvis en gammel "kandaharbinding" (som også kan justeres til andre bredder) Her er en voile 3-pin med wire den kan på grunn av piggene også brukes uten wire, og du får redigere gange, men også risiko for sålebrekk. (Lundhags anbefaler at man dropper å bruke 75 mm skoene deres i bindinger med pigg, men det går siden hullene er i sålen uansett). Her er 75 mm str 48 i samme binding, og som du ser er det litt trangt på sida, men det går

Dette er helt topp! Ja hørte det ble litt dårlig vær. Selv kom jeg meg ikke nordover nå i påska dessverre. Jeg tok forresten opp dolomitt-saken med lederne av gruppa mot vindkraft og jeg vet det har blitt nevnt i flere kronikker og møter allerede. Vet ikke om det blir et eget opprop men.

Jeg bruker de på Åsnes Nansen. Skoene er ganske omfangsrike, gamasjene mine er ikke store nok, foreløpig går jeg derfor uten. Det er strikk inne i bena på buksa, så det er ikke helt krise, men jeg skal gå til innkjøp av egnede gamasjer.

Eg har women's Skare expedition. Varm og god støvel, på samme tid som det går an å bevege seg i den. Eg kjøpte den i høve feltarbeid om vinteren, med ein del scooterkjøring og opphald på forblåste fjelltopper. Heilt super.

Mindre bøyemotstand under sjølve fotbladet når eg går. Med hammertå + sårbar for plantar fascitt så er det mykje betre. Mindre drag gjer det også mindre belastande på akilles.

Kun 2,5 uker til avreise. "Oppvarming" i Nordmarka i dag 😊

Som tidlegare sterk motstander av atomkraft som no har vakla over i "veit ikkje" gruppa, vil eg seie at det som uroar meg mest er ein haug med blåruss som skal sitte å rekne på kor det kan sparast mest på utbygginga, inkludert sikkerheitstiltaka...

Lars Monsen sine er helt sykt dårlige. Jeg spiser det meste, inkludert akkar, blodpudding, kaviar, MacDonalds og Kylling kebab i Bulgaria. Men Lars Monsen sin turmat er faktisk så dårlig at det er fare for å sulte i hjel om man har med seg dette på tur…

HAr du behov for ekstra voksent underlag så sjekk ut XL-utgaven til Amok: https://amokequipment.no/products/fjol-sleeping-pad

Har gitt min mors ultimate turkniv en liten oppfriskning... - Men desverre i all iveren av å fikse den opp, så glemte jeg å ta et "før"-bilde, og var godt i gang når jeg kom på det... Kniven så ikke bra ut, hakkete egg, samt et blad som hadde mye rust og skit på seg, etter å ha blitt brukt til alt mulig på turer og hundetreninger i åresvis og bare lagt i en sekk. Det var så ille at bladet var helt sort av skit så man så nesten ikke noe bart metall på det lenger, og skarp var den hvertfall ikke. Såpass ille at andre hadde nok kanskje bare kastet den. Men min mor liker den og vil fortsette å bruke den, så da tenkte jeg at jeg kunne gi den en liten "makeover" så den er klar for neste tursesong. Bladet har blitt pusset og slipt, og håndtaket har blitt oljet. Nå ser den litt bedre ut med litt god patina, og den kutter papirark like lett som min Casström Lars Fält