Vinnerliste

Den kronikken fra generalsekretær og tidligere generalsekretær i DNT er rimelig spesiell, og fremstiller dem som den store helten i vernet av villreinen. Dette er veldig langt fra sannheten. De sloss med nebb og klør for å beholde Rondvassbu, enda det er veldig godt dokumentert at turiststrømmen til dette nøkkelpunktet er viktigste grunn til at villreinstammen i Rondane nå er delt, og har fått det enda vanskeligere. Snøheimsaken i Dovrefjell er enda et eksempel på at de setter egen hotelldrift foran reinen. I stedet lanserer de en stråmann som sier at motorferdselen ikke er godt nok dokumentert. Og at de vedlikeholder tusen år gamle ferdselsruter og dermed tar vare på kulturarv er bare bullshit. De har flyttet noen mindre brukte stier og ei lita selvbetjeningshytte, men vil ikke gjøre noe der det virkelig monner. Hvis de mente det de sier om å bevare det enkle friluftslivet, så la de ned hotellene sine i fjellet og beholdt enkle selvbetjeningshytter. Det hadde spredt turiststrømmen til mindre belastende nivåer.

Brusanuten - det høyeste punktet på Jæren. Det blir ofte de samme turene for meg på vår og høst, og da ganske mange turer med utgangspunkt i Gramstad eller Sælandsskogen. Noen turer er etter hvert blitt «glemt» som Bynuten og rundt Lifjellet. Et par turer går jeg omtrent bare en eller to ganger i året. Ofte på våren. Dette gjelder Ulvarudlå og turen til Karten og Brusanuten. Jeg sjekket denne turen og det var noen år jeg ikke hadde vært på Brusanuten i det hele tatt. Jeg hadde tenkt på denne turen en stund, og som vanlig «ventet» jeg på godt vær. Det er kjekkere å gå tur i godt vær, men det blir ikke mange utfluktene om det skal skje i sol og lite vind. Dårlig erfaring har nok gjort at spesielt turen til Karten og Brusanuten ikke frister med feil værmelding. Det har blitt noen turer i både regn og med sterk vind, selv om værmeldingen i utgangspunktet var grei. Nå var meldingen for denne dagen ikke spesielt god. Det skulle blåse litt og sola kunne godt være gjemt bak skyene, men det ble ikke nevnt regn. Jeg hadde gått alle de vanlige turene og det var på tide med en litt mindre vanlig tur. Nå er ikke turen om Karten og Brusanuten lang eller tung. Det er en god del opp og ned, men lite bratte bakker. Spesielt opp til Karten er det bare en lang og grei bakke oppover. Det er likevel nesten 200 høydemeter til toppen. Hele tiden på vei, om ønskelig. Det er en litt kortere sti. Selv med omveien om Karten, blir turen på ikke mer enn 8-9 kilometer, og med god sti og litt vei er det stort sett en grei tur. Brusanuten er Jærens høyeste topp på 430 moh, så det er totalt noen høydemeter. Første utfordringen på denne turen er å finne utgangspunktet. Det enkleste er å ta utgangspunkt i Buvegen, og kjøre forbi Kartavodl og forbi Husavatnet. Mellom Husavatnet og Mellomstrandsvatnet går det en vei inn mot sør. Bare 100 meter innover er parkeringsplassen. Denne dagen fant jeg ikke stien mot Karten, Jeg gikk rett og slett forbi veien som går opp Himmariksskaret og til stien mot toppen. Derfor ble det til at jeg gikk veien til toppen og tilbake ned til stien videre mot Brusanuten langs Kartavatnet. Kartabekken i sørenden av Kartavatnet har av og til bydd på problemer. Denne dagen var det så pass lite vann i bekken at det gikk greit å komme over på steinene. Bakken opp over i skogen mot Bruaberget var både bratt og sorpet denne dagen. Rett før den siste oppstigningen mot Brusanuten er det en gjerdeklyver, og her sto det et skilt som viser vei til Hå kommunes høyeste punkt. Som ligger 50 meter ned under toppen. Fra Brusanuten er det altså mulig å se ned på Hå. Videre tilbake mot bilen går det ganske kjapt ned til Skåddamyra, og denne gang valgte jeg å gå stien på sørsiden av Nedre Skoddamyr og bort til «veien» mot Ognedalsstøen. Fra der stien tar ut i terrenget og langs Fjæratjødnet og videre mot Kartaviknuten og til veien ned, er det bare en myr som må krysses. Det er lagt ut stein i stien, men det er fortsatt ganske enkelt å bli våt – om du tråkker feil. For min del var turen rundt helt grei, selv om det ikke var sol hele tiden, og det blåste en del. Turen er likevel ganske kort, og tok meg ikke mer en to og en halv time denne gangen. Det skal bli litt spennende å se om turen kommer til å bli mer brukt fremover.

Men nå har vi jo kvernet om og om igjen i mange år på all forurensingen, rømningfaren og lakselusproblematikken oppdrettsnæringen i sjø utgjør og ønsket oss oppdrettsanlegg på land. Men når de vil lage oppdrettsanlegg på land så er det også feil, trodde man at det kom til å skje uten naturinngrep? (Jeg sier ikke nødvendigvis at dette er greie prosjekter, men hvordan skal man løse det?)

Liten tur til rognvatnet med noen kompiser samtidig som jeg ville teste hvordan hunden er i telt siden jeg ikke har prøvd det før. Alt gikk bra Heldig med været bare litt snø om morningen. Jævlig fint nordlys også men ikke like bra kamera for å ta bilde hehe.

Jeg ser at Indredalshelleren ikke er med. Jeg var der sist i sommer og tok noen bilder. Man kan trygt si den ligger utenfor allfarvei. Man kjører til Øvre Espedal, tar stien til Røssdalen og fortsetter gjennom den opp til Indrevatn. I øvre ende av Indrevatn begynner Indredalen og ett stykke oppe i denne trange og ganske ville dalen, finner man altså Indredalshelleren. Boka "Frafjordheiene, nasjonalpark i Rogaland" forteller om denne helleren og bruk av den som går helt bak til 1800 tallet.

Det får me no sjå når anbodet vert utlyst og ligg i Doffin. Slik sett er me heldige i dette landet.

Grunneiere og jegere har interesse av færre fjellturister. Grunneierorganisasjoner som "Redd villreinen" har interesse av færre fjellturister. Norsk naturforvaltning har interesse av færre fjellturister. EU har interesse av villrein og færre fjellturister. Økonomiske interesser truer villreinen og fjellturismen. Kommunene bygger ut fjellet, staten bygger ut fjellet, private økonomiske interesser bygger ut fjellet. Anorakkfolket og det enkle friluftslivet taper. Hvem ivaretar friluftslivets interesser? DNT? Håndsopprekning og demokrati? Teknokrati og ekspertvelde? Det første som bør gjøres er å tilbakeføre den samfunnsøkonomisk ulønnsomme Rv7 til naturen og villreinen. Tilbakeføring vil vise at stat og kommune ikke bare lesser belastningen over på svake grupper. Tilbakeføring vil bidra til å plassere omkostningene ved økt press i fjellet der de hører hjemme, altså andre steder enn på friluftslivet, villreinen og allemansretten.

Jeg skjønner ikke kommentaren din så du får utdype.

....og nett difor er det vel alldeles betimeleg å spørje kva sentralforvaltninga og våre sentrale folkevalde tenkjer om dette? For kommunane sine rammevilkår har gjennom mange år vorte stadig dårlegare, på same tid som oppgåvene vert fleire. Dei sitt med samfunnets breiaste mandat, med tidvis veldig lite overføringar, trøbbel med å få tak i og halde på kompetanse, like store plankrav anten dei er små eller store, eit hav med lovpålagde oppgåver m.v. Satt på spissen er det ikkje nødvendigvis eit spm om kor vidt ein skal ta vare på natur eller ikkje, men kvar ein skal kutte for at "bestemora di" skal få naudsynt helsehjelp. Eller at ein skal ha råd til eit bustadsosialt team. Eller kunne drifte eit ungdomsteam. Eg er på naturens sider, men meine på same tid at me ikkje kjem av flekken om me ikkje ser problemstillingane for det dei er; ein del av eit større system, med mange utfordringar og ei sentral forvaltning som er MINST like ansvarlege som den einskilde kommune.

Hengekøyeidealistene i Bark (nå dessverre lagt ned) solgte "gjør-det-selv" sett for å sy egen køye. Jeg kjøpte meg ett sett, med tanke på å lage meg en 12-foter, altså en litt lengre køye enn standard. Jeg er 189 cm, og liker litt plass rundt meg. Settet inneholdt duk, snor til mønetråd og endeløkker. I tillegg kjøpte jeg karabiner, trestropper og sytråd. Settet kom med anbefaling på tråd. Instruksjonene var greie å følge, men duken er som tilsvarende teltduk - ikke helt enkel å få brettet pent for kantsømmer o.l. Jeg brukte ikke så mye tid på selve syingen, og er tålig fornøyd med resultatet. Ikke helt rette sømmer, men godt nok for meg. Valgte tråd med farge for å lettere se hva jeg gjorde. Ønsket svart tråd, men det var utsolgt. Må dobbeltsjekke om jeg har rett lengde på mønetråden, synes den ble bra "dyp". Kjente at hodeenden må henges lavere enn fotenden for at ikke det skal bli trykk bak kneet (calf ridge). Ellers er jeg fornøyd. Savner myggnetting, men det har jeg på andre køyer, så denne blir neppe brukt i verste insektsperioden. Må også vurdere å sy på festepunkt for å holde underdyna bedre på plass, med så vid duk er jeg redd den fort vil skli ut.

Den biten under åpningene vil gi ekstra beskyttelse om du får noe grus eller andre ting som legger seg mellom finnefestet og packraften.

Noen eksempler til. Ganske anvendelig.

Slira til øksene har det med å gå i stykker med tiden. Landa på neverslire. Samme prinsippet bruker jeg til kniver og saks, verktøy som skjærejern, syl m.m. Ljåen fikk og ei hylse nå nylig. Da går det med en del never. Link til oppskrift der det går an å laste ned PDF fil; https://husflid.no/neverslire/

Da ble det nye ski, bindinger og sko. Jeg er nå den lykkelige eier av Åsnes Helge Ingstad med xplore binding og Alpina Alaska XP sko. Så nå er det bare å få orden på ryggen 😵‍💫

Tenacious Tape eller liknende bør fungere for å lappe de men når isolasjon har smeltet isolerer det ikke like godt. Litt usikker på hvem som reparerer slikt men jeg ville ha forsøkt å kontakte leverandør eller skomakere.

Jeg er veldig enig i problembeskrivelsen din, og tror problemene/løsningene ligger på høyt systemnivå. Ta fiskeriene, for eksempel. Kystfiskerne har nesten ikke kvoter igjen, og kan ikke bringe skatteinntekter og arbeidsplasser til småsamfunn langs kysten. I stedet samles alle kvoter på få hender og vi får gigantiske industriskip hjemmehørende andre steder som soper opp fisk og fortjeneste. Etter alt Senterpartiet har lovet var det jo et betimelig håp om at de skulle endre noe i den siste kvotemeldingen, men det ble bare kosmetisk. Oppdrettsnæringen er verstingene. Det er noen få som har vært svært dyktige og har endt opp med de aller fleste tillatelsene til å drive oppdrett. De har til og med blitt så søkkrike at de finner det best å skatte til Sveits (og de har til og med klart å vinne frem med beskrivelsene om at de må flytte som ofre for et grådig system). Det viktigste oppdrettsanleggene legger igjen i lokalsamfunnene nå er giftige utslipp og andre naturinngrep. Kjøp lokalmat og støtt de små produsentene. Vi må snu industrialiseringen og kapitalakumulasjonen i matproduksjonen. Dess mer industrialisert landbruk og havbruk blir, dess mindre hensyn tas det til naturen og lokalsamfunnene.

Lundhags Gliis Anorakk. 50% på Lundhags hjemmeside.

Litt inn på fordeler med waxless igjen: På tur i går var det ordentlig våt og drit snø som klabbet opp fellene skikkelig. Det viser seg å være da waxless skinner som best. Fellene ble dratt av og jeg gikk ca 15 km i stigende terreng resten av dagen uten noe under skia. Litt tungt i enkelte bakker hvor festet slapp litt, men bedre enn å gå med store klumper på fellene hele dagen.

Det er jo et poeng at de nye innskreningene rammer de som trenger offentlige tilbud mest. Vi skal beskytte naturen, bygge færre hytter, legge ned DNT hytter og gjerne også innføre teltforbud i populære områder. Til glede for grunneiere, som slipper at folk vandrer i fjellene de eier og jakter i. Og til glede for hytteeiere, som vil oppleve vilt gallopperende priser ettersom tilbudet innskrenkes. De som allerede har hytter verdt mange millioner vil ikke oppleve forskjellen i det hele tatt, de trenger ikke det offentlige tilbudet, mens de som benytter offentlige tilbud vil oppleve stor forskjell.

Ny tur etter sjøørret, så meg ut denne dagen for over en uke siden. Sol, lite vind og god temperatur. Sannsynligvis årets beste dag så langt. Det ble samme område som sist gang. Er ikke så mange alternativer her i området. Denne gangen ble det en grei fangst også, 62.5 cm sjøørret. Pers for min del 😁 Klarte selvfølgelig ikke å finne vekten min men i følge tabell er den et sted mellom 2 og 2,2 kg. God dag det 😁

Ny sak ute fra NHO/ DNT om friluftsliv blir rødmerka; https://www.nrk.no/ytring/pasketur-pa-rodlista_-1.16809879 "Summen av innskrenkningene er dramatisk for allmennhetens trygge tilgang til fjellet, og rammer det enkle og tradisjonelle friluftslivet uforholdsmessig mye." Det settes og spørsmålstegn ved mindre kontroll på telting og spredt ferdsel. Kanskje i nære strøk, men tar vel ikke helt av. Synes kronikken er betimelig.

Nå får ikke jeg lest lenken, men jeg har inntrykk av at dette er typisk for måten vindkraftselskapene jobber. De ser på områdene som har mye vind og stort potensial for inntjening, og lanserer noen foreløpige planer som følere på om de vil møte stor motstand og mange hindringer. Det er viktig med kraftig lokalt engasjement tidlig i prosessen. Det som er uforståelig i prosessen med å skaffe mer fornybar kraft er at Staten ikke er villig til å gjøre noe med skattereglene knyttet til oppgradering av eksisterende vannmagasiner. Det er den lavest hengende frukten av alle. I stedet legges insentivene i prosjekter som ødelegger mer natur og gjør det enda vanskeligere for reindrifta.

Det koker vel ned til skal man ta vare på villrein, eller skal man ikke ... jeg tenker jo at det innlysende svaret bør være at man skal ... Og da må man jo gjøre tiltak som hjelper i de sårbare periodene da, vi vet den forstyrres av ferdsel og at det er tider på året som er mer problematisk med ferdsel enn andre. Vi vet at kiting foregår på et tidspunkt hvor det er veldig ugunstig å forstyrre dyra. Så "jakt går fri" ... men den foregår i august og september, det er vel den minst sårbare perioden?, kalvinga er over, dyra er mest sannsynlig godt i gang med å bygge opp reservene for vinteren men har fortsatt litt tid til å gjøre det og en sunn hjorteviltstamme er i Norge basert på regulering ved jakt. Så er det helt klart ganske mange aspekter ved villreinjakt som kan diskuteres. Når det gjelder skrantesjuke, hva var alternativet? La det spre seg? Vi vet masse om hvordan prionsykdommer arter seg, og det er en grunn til at det blir full baluba og nedslakting hver gang man finner prionsykdommer .. enten det er skrantesjuke, skrapesjuke eller kugalskap ...

Er litt usikker på hvor du vil med dette. Jakt er faktisk en forutsetning for at villreinstammene våre holdes på et nivå som beitegrunnlaget tåler. Siden villreinen er et svært sky dyr, kan de ikke krysse over til andre fjellområder, som de kunne før. Så nå står de isolert i minst 23 stammer. De har heller omtrent ikke naturlige fiender igjen (bortsett fra oss mennesker). I dag står en stor del av villreinstammen på Hardangervidda på sørsiden av Kvenna om sommeren. Dette er det området hvor DNT for 100(?) år siden bestemte at de ikke skulle ha hytter. Men dette er et for snørikt område til at dyrene kan finne vinterbeite. Det må de over 10000 villreinene øst på Vidda for å få. At noen av de som er engasjert i bevaring av villreinen også jakter er ikke underlig, og diskvalifiserer i alle fall ikke disse som vernere. Det er mer bekymringsfullt at DNT, kiterne og bestyrer på Sandhaug ikke er blant dem som engasjerer seg i vern av denne arten som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for. Det er svært godt dokumentert gjennom forskning hvilken påvirkning de ulike aktivitetene har på dyrene, og det er dette som brukes som kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Vi kan ikke ha en håndsopprekking blant de som vil bruke Vidda for å bestemme hva som skal være lov i nasjonalparken. Da havner vi på ville veier. Men jegerne må selvsagt også holdes i ørene. Den vanvittige flyaktiviteten til Lier-Hansen og hans rike kompiser er milevis over streken, og veldig bra at det ble eksponert.

Ikke i dag, men i går. Innledet årets påskeferie med 4,5 time i vakker natur. Her er vi på vei til Grønolsbue som er ei varmebu til fri bruk for alle, inklusiv ved til grua. På bildet har vi Mugnetind rett forut. Etter liten rast i Grønolsbue fortsetter vi på runden via Hødnestøladn før retur Smørkoll og Fjellstølen/Bitibua og «hjem» Mot Hødnestøladn ved foten av Bitihorn. Her var løypa føyka og føret ganske trått med tilbøyeligheter til kladder.

Nå er det lenge siden jeg har bidratt med noe her på dette forumet, men siden vi nå har passert vårjevndøgn og det går mot lysere tider så tenkte jeg at jeg ville komme med et lite tips og fortelle om en opplevelse jeg hadde like før fjorårets sesong startet. Jeg hadde lenge gått og ønsket meg en ny skalljakke. Men prisene er høye og utvalget kan sammenlignes med en jungel, så det er ikke så lett. Men en lørdag kjørte jeg en venn og hans familie, som ikke har bil, til Ålgård hvor det er en stor outlet butikk som selger mange kjente merkeklær til en overkommelig pris. Jeg hadde ikke planer om å kjøpe noe som helst, men står man foran en Norrøna butikk uten å ha noe spesielt annet å gjøre, så kan man like godt gå inn. For å gjøre en lang historie, med tre besøk i samme butikk, kort, så ble det faktisk ny jakke. En Norrøna Lofoten Gore-Tex pro anorakk. Den hadde det meste av de tingene jeg har savnet på andre tilsvarende plagg som f.eks. ekstra lengde, men det beste var at den hadde fjorårets farge og var på tilbud med ca. 70% rabatt. Veiledende utsalgspris 8499,- Dagens pris 2499,- Jeg hadde prøvd en av årets modeller to ganger, men da jeg like vel sa nei takk så ble jeg vist bort til et stativ med tilbudsvarer, innerst i butikken, som jeg ikke hadde registrert. Jeg forstår at butikken helst selger varer til full pris, men ofte kan det være lurt å spørre etter tilbud eller modeller fra fjorårets kolleksjon. Det kan være penger å spare. Stort sett alt jeg har av dyre sko og klær er kjøpt på tilbud og det kan sikkert komme godt med for mange i dagens situasjon.

Oppfølging på førsteinntrykkene etter å faktisk ha tatt teltet i bruk på tur: Oppsett Teltet er utrolig enkelt å slå opp, og det eneste som tar noe tid verdt å nevne er å plugge ned alle bardunene skikkelig (10 stk. totalt). Ferdig oppslått føles teltet temmelig urokkelig. Det var helt vindstille på testturen, så noe vindtest ble ikke gjort, men ut i fra det jeg har sett og følt på teltet er jeg rimelig sikker på at det meste kan kastes på det uten problem. Plugger Alle de 20 medfølgende pluggene blir brukt om man plugger ut duken langs bakken. Dette er nok ikke strengt nødvendig, men bidrar til strammere duk og sannsynligvis mindre blafring i vind. Stramt telt er bra telt, pleier jeg å si. Pluggene føles som tidligere nevnt veldig gode. Teksturen på de gjør at de sitter veldig godt, men er sikkert ikke så morsomme å vaske rene etter å ha stått i jord. I relativt hard snø var det null problem å kun bruke originalpluggene. Jeg står likevel ved at jeg synes pluggene er overkill, og kommer nok til å bruke DAC V-Pegs fra Fjällräven-teltene mine istedenfor (hey, 4,5g mindre per plugg 😁). Innertelt Jeg trodde først det var noe galt med innerteltet da det etter et stramt og fint yttertelt-oppsett hang veldig slapt, spesielt i bredderetningen. Etter litt prøving og leting fant jeg til slutt ut at ved de 5 festpunktene langs bakken mellom inner- og yttertelt var det mulighet til å stramme opp festet for å dra innerteltet nærmere ytterteltet. Disse ser man ikke uten å snu teltet på hodet, eventuelt stikke hånda under duken for å kjenne etter. Etter stramming av disse punktene ble innerteltet herlig stramt og ga en mye bedre romfølelse enn det som først var tilfellet. Dette er egentlig en litt undervurdert funksjon i teltet som jeg godt skulle sett i fotenden på de andre tunellteltene mine. Det er ikke alltid man får til en perfekt "pitch" med yttertelt godt strukket ut i lengden (avhengig av terreng), og det kan forplante seg ved at innerteltet i fotenden blir slapt og skråningen i taket (for oss som ikke har rette endevegger) blir mye lavere enn det burde være. Med slike strammere kan man i hvert fall sørge for at romfølelsen i innerteltet ikke lider om det utvendige oppsettet ikke er perfekt. Det var god plass til et Exped Synmat 7 LW oppå et Therm-a-rest Z-Lite og takhøyden virket bedre enn først opplevd ved stueoppsettet. Jeg kunne bevege meg overraskende mye rundt i teltet uten å føle at jeg måtte senke hodet/ikke kunne sitte rett. Sitter jeg helt rett oppå liggeunderlagene sneier jeg borti taket i blant, uten at det føles som en hindring. Merkelig nok ga teltet en romfølelse som føltes bedre ut enn Abisko Shape 2-teltet mitt, spesielt i takhøyden. En vesentlig faktor til dette er nok at den ekstra plassen i innerteltet på siden går i en stor bue opp til taket. Det gir en ganske stor effektiv plass til å bevege seg på. Liggende var det nok av plass til mine 183cm og stor dunsovepose. Soveposen sneier nok litt borti siden/enden av fotenden. Siden ventilasjonslukene sitter såppass lavt i innerteltet mistenker jeg at disse fort kan bli delvis blokkert av stor sovepose hette/fotende. Jeg synes ventilasjonslukene i innerteltet burde vært der lommene i endevegg/tak er plassert. Da hadde man effektivt fått unna kondens fra pust (liggende på rygg) rett ut av innerteltet, istedenfor å stirre rett på en lomme. Kanskje dette blir en fremtidig DIY-fiks. Apropos lommer så er det 6 stk av de, men kun de to i sideveggen ut mot inngangen har plass til noe så lite som soveposens pakkpose. Resterende 4 minilommer kommer nok ikke til å bli brukt for min del. Diverse Glidelåsdrager-dingser på inner- og yttertelt dører er selvlysende i mørket. Det er jo litt kult. Jeg prøvde for moro skyld å sove med helt lukket innertelt-dør (ikke mesh-åpning), og åpne ventilasjonsluker. Ikke overraskende nok ble det temmelig vått i innerteltet og på soveposen, siden det var fullstendig vindstille. Spent på kondenshåndteringen (ventilasjonen) ved litt mer bevegelse i lufta. Noen ting ved teltet som virket spesielt kjipe og billige: - Bardunsnorer, bardunstrammere og tørkeline (samme type snor) føles superbillige ut - Tror ikke det kommer i veien for å være stormsikkert, men kommer nok til å bytte ut med Fjällräven Dyneema-barduner eller Hilleberg's barduner for feelingen sin skyld. - Tørkelina har ingen strammer og henger slapt "out-of-the-box". Kan knyte den strammere. - Kroken for å hekte på de ytre ventilasjonshettene på endebardunene virker veldig tynn og skjør. Absolutt ikke hanskevennlig. Kommer nok til å bytte ut med noe annet. - Strikker for å feste dører ved bruk av "toggles" virker veldig tynne og kjipe. Jeg regner ikke med at de holder elastisiteten sin i mange år. - Fester i innertelt for lampe, dør, etc. Kjennes superkjipe ut i forhold til resten av innertelt-materialet som har en ganske god kvalitetsfølelse over seg. Nedpakking Et ganske stort kriterium for meg personlig er at jeg kan pakke ferdig sekken fra innsiden uten å gå ut av teltet. Dette gikk heldigvis knirkefritt i Vern 1. Det er nok av plass til å romstrere med sovepose, liggeunderlag og sekk og utstyr uten å bli våt fra den kondensvåte innertelt-duken. Pakkposen er som nevnt tidligere unødvendig (i mine øyne) stor og uten kompresjonsmuligheter. Men på tross av dette synes jeg åpningen på pakkposen ikke er stor nok. Her kommer jeg nok sterkt til å vurdere å skaffe meg en Abisko Shape 2-pakkpose eller tilsvarende for Vern 1-teltet😅 De pakkposene er både mindre, har gode kompresjonsmuligheter og har stoor åpning for å få teltet nedi. Oppsummert Alt i alt er jeg veldig positivt overrasket og fornøyd. Det er utrolig mye telt og kvalitet for pengene og sånn sett en "no-brainer". Hadde teltet vært Hilleberg-dyrt ville de små tingene av mindre god opplevd kvalitet vært litt hårreisende. Med en annen type kvalitetsbarduner er mye gjort for å løfte teltet der jeg synes det burde være. Jeg aner at det blir lengre mellom solo-turene som Shape 2 får blir med på fremover i hvert fall Fotos Innertelt før oppstramming: Innertelt etter oppstramming: Strikk i tvilsom kvalitet: Krok i tvilsom kvalitet: Innertelt-feste for lampe/dører i tvilsom kvalitet: Dette er det du ser om du ligger på ryggen (lomme som burde vært ventilasjonsmesh):

Kan ikkje snakke for @Marius Engelsen, men eg skyl og brukar om igjen både brødposar og ziplock posar.

Forrige helg fikk jeg nytte av sikkerhetsforanstaltningen at jeg alltid har en ekstra padlåre liggende klar innen rekkevidde når jeg padler på flomstore elver. Grunnen er at det ofte er små marginer og få sekunder mellom fryd og problemer... Noe å tenke på også for andre? Husk vest!

Etter å ha gått turen vil jeg igjen takke for tipset. For et fantastisk område! Partier med snø her og der, men det kan jo også være litt praktisk dersom man har noe i sekken som smaker best kaldt.