Vinnerliste

Det koker vel ned til skal man ta vare på villrein, eller skal man ikke ... jeg tenker jo at det innlysende svaret bør være at man skal ... Og da må man jo gjøre tiltak som hjelper i de sårbare periodene da, vi vet den forstyrres av ferdsel og at det er tider på året som er mer problematisk med ferdsel enn andre. Vi vet at kiting foregår på et tidspunkt hvor det er veldig ugunstig å forstyrre dyra. Så "jakt går fri" ... men den foregår i august og september, det er vel den minst sårbare perioden?, kalvinga er over, dyra er mest sannsynlig godt i gang med å bygge opp reservene for vinteren men har fortsatt litt tid til å gjøre det og en sunn hjorteviltstamme er i Norge basert på regulering ved jakt. Så er det helt klart ganske mange aspekter ved villreinjakt som kan diskuteres. Når det gjelder skrantesjuke, hva var alternativet? La det spre seg? Vi vet masse om hvordan prionsykdommer arter seg, og det er en grunn til at det blir full baluba og nedslakting hver gang man finner prionsykdommer .. enten det er skrantesjuke, skrapesjuke eller kugalskap ...

Ikke i dag, men i går. Innledet årets påskeferie med 4,5 time i vakker natur. Her er vi på vei til Grønolsbue som er ei varmebu til fri bruk for alle, inklusiv ved til grua. På bildet har vi Mugnetind rett forut. Etter liten rast i Grønolsbue fortsetter vi på runden via Hødnestøladn før retur Smørkoll og Fjellstølen/Bitibua og «hjem» Mot Hødnestøladn ved foten av Bitihorn. Her var løypa føyka og føret ganske trått med tilbøyeligheter til kladder.

Nå er det lenge siden jeg har bidratt med noe her på dette forumet, men siden vi nå har passert vårjevndøgn og det går mot lysere tider så tenkte jeg at jeg ville komme med et lite tips og fortelle om en opplevelse jeg hadde like før fjorårets sesong startet. Jeg hadde lenge gått og ønsket meg en ny skalljakke. Men prisene er høye og utvalget kan sammenlignes med en jungel, så det er ikke så lett. Men en lørdag kjørte jeg en venn og hans familie, som ikke har bil, til Ålgård hvor det er en stor outlet butikk som selger mange kjente merkeklær til en overkommelig pris. Jeg hadde ikke planer om å kjøpe noe som helst, men står man foran en Norrøna butikk uten å ha noe spesielt annet å gjøre, så kan man like godt gå inn. For å gjøre en lang historie, med tre besøk i samme butikk, kort, så ble det faktisk ny jakke. En Norrøna Lofoten Gore-Tex pro anorakk. Den hadde det meste av de tingene jeg har savnet på andre tilsvarende plagg som f.eks. ekstra lengde, men det beste var at den hadde fjorårets farge og var på tilbud med ca. 70% rabatt. Veiledende utsalgspris 8499,- Dagens pris 2499,- Jeg hadde prøvd en av årets modeller to ganger, men da jeg like vel sa nei takk så ble jeg vist bort til et stativ med tilbudsvarer, innerst i butikken, som jeg ikke hadde registrert. Jeg forstår at butikken helst selger varer til full pris, men ofte kan det være lurt å spørre etter tilbud eller modeller fra fjorårets kolleksjon. Det kan være penger å spare. Stort sett alt jeg har av dyre sko og klær er kjøpt på tilbud og det kan sikkert komme godt med for mange i dagens situasjon.

Det er en stund siden jeg har vært på tur, og etter litt for mye youtube camping, falt jeg for fristelsen til en kjapp tur ut med båt til en tidligere teltplass. Jeg vet ikke helt hva som gikk galt, men det var en kald fornøyelse, på tross av kun plussgrader. Med en matte som skal tåle -5 og en pose som skal tåle -12, ble det aldri varmt. Det endre med at jeg sov eller forsøkte å sove med to ullbukser en tynn og en tykk, og 4 lag på overkroppen, inkludert en tykk dunjakke, uten at jeg fikk varmen i meg. Ikke at jeg frøs, men det opplevdes likevel som ubehagelig kjølig. Skjønnheten kommer innenifra, sies det, og jeg lurte derfor på om det også gjaldt kjøligheten. Men når jeg kjente på innsiden av soveposen så var den like kjølig som innsiden av ullbuksene. Nå skal jeg ikke påstå at kjøp av Marmot Never Summer har vært katta i sekken, men det er ikke første gang jeg har opplevd denne som kjølig i temperaturer rett over null. Planen var derfor å pakke tidlig og komme meg hjem på et fornuftig tidspunkt, men så er det noe som jeg alltid glemmer å ta hensyn til og det er lavvann. Båten veier 350 kilo og stod som Noas Ark før det begynte å regne, så jeg ble likevel værende frem til 14 tiden på ettermiddagen. Først da ble det nok vann under kjølen til at jeg klarte å lirke den ut på sjøen. Neste gang blir det kajakk Lessons learned? Sannsynligvis ingen, men utelukker ikke kjøp av ny pose til neste vinter

Det beste sommerbeite er i vest. Reinen beiter for lite i vest. Det er i hovedsak fordi den blir skremt av ferdsel i området om sommeren. I stedet beiter reinen i roligere områder med dårlig beite. Dette går ut over muligheten til å bygge seg opp foran en krevende vintersesong. Reinen blir uroa for mye. Flukt tapper reinen for krefter. Kondisjonen reduseres og sykdom som fotråte oppstår. Tenk om alle samarbeidet for å bedre situasjonen for villreinen.

Er litt usikker på hvor du vil med dette. Jakt er faktisk en forutsetning for at villreinstammene våre holdes på et nivå som beitegrunnlaget tåler. Siden villreinen er et svært sky dyr, kan de ikke krysse over til andre fjellområder, som de kunne før. Så nå står de isolert i minst 23 stammer. De har heller omtrent ikke naturlige fiender igjen (bortsett fra oss mennesker). I dag står en stor del av villreinstammen på Hardangervidda på sørsiden av Kvenna om sommeren. Dette er det området hvor DNT for 100(?) år siden bestemte at de ikke skulle ha hytter. Men dette er et for snørikt område til at dyrene kan finne vinterbeite. Det må de over 10000 villreinene øst på Vidda for å få. At noen av de som er engasjert i bevaring av villreinen også jakter er ikke underlig, og diskvalifiserer i alle fall ikke disse som vernere. Det er mer bekymringsfullt at DNT, kiterne og bestyrer på Sandhaug ikke er blant dem som engasjerer seg i vern av denne arten som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for. Det er svært godt dokumentert gjennom forskning hvilken påvirkning de ulike aktivitetene har på dyrene, og det er dette som brukes som kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Vi kan ikke ha en håndsopprekking blant de som vil bruke Vidda for å bestemme hva som skal være lov i nasjonalparken. Da havner vi på ville veier. Men jegerne må selvsagt også holdes i ørene. Den vanvittige flyaktiviteten til Lier-Hansen og hans rike kompiser er milevis over streken, og veldig bra at det ble eksponert.

Det er alltid kjekt å gi barna det de ønsker seg til fødselsdagen sin, og i år ønsket minstemann, som ble 20 og ikke lenger er minst, seg en Jerven duk.Ok, en Jerven duk ble kjøpt inn og da ble gutten selvfølgelig glad, men, og det er alltid et men. Få dager etter at feiringen var unnagjort så kom beskjeden om at denne helgen hadde han ingen andre ting på timeplanen så da regnet han med at far ble med ut for å prøve den nye jerven duken. Far som har lang fartstid som friluftsmann stilte selvfølgelig opp, selv om gutten for lengst har begynt å bære langt større sekk og går de bratteste bakkene mye fortere enn meg. Værmeldingen for lørdag og søndag var elendig så turen ble ikke lang. Brekko i Gjesdal kommune er en fin plass for småturer og der er det også satt opp noen solide gapa huker i tilfelle været skulle bli dårlig, og det ble det. Lørdagskvelden var fin og middagen som bestod av Entrecote og poteter stekt med løk og hvitløk pluss en god porsjon peppersaus, og med en god og kald bayerøl fra Aass bryggeri. Jeg valgte å ligge i den ene gapa huken, men Jerven duken ble hengt opp mellom to tre og ble en utmerket bolig for natten. Ca. midt på natten forsvant fullmånen og det kom både sludd og mye vind. Jeg ble nødt til å krype helt inn til veggen innerst i gapa huken for å unngå å bli våt, men han som kamperte i Jerven duken så ut til å tåle været svært bra. Søndag morgen var bakken hvit, men etter at vi hadde fått i oss noe egg og litt bacon så regnet det så kraftig at det eneste fornuftige var å pakke sammen og vende nesen hjemover. Vel hjemme konstaterte jeg at absolutt alt jeg hadde på meg var gjennomvått, nok et bevis på at Gore-tex jakken fra Arc'teryx til over 6000 kroner ikke er noe annet enn en dyr regnjakke som verken puster eller holder vannet ute. (Kanskje jeg skulle forsøke å vrenge den neste gang.) "Men alle var enige om at det hadde vert en fin tur".

Det ble ikke flere turer med jerven duken for meg, men det ga tydelig vis guttungen mersmak på feltlivet. Nå har han flyttet hjemmefra, skrevet kontrakt med forsvaret, har fått vinrød beret og har tjenestegjort i både Mali og Irak. Man bør nok tenke litt over hva man kjøper til barna, det kan få uante følger.

Lørdag kom med ruskevær og snudde vårklare Oslo på hodet. Værmeldingen meldte 20-30 cm snø, og ned mot 10 minusgrader i Sørkedalen. Da var det bare å tusle ned i kjelleren for å vaske av gammel klistermorro fra skia og legge blå ekstra i flere lag. Søndag stod vi klare fra morgenen. Målet var skitur fra Skansebakken via Smedmyrkoia mot den forgjettede Stuevassdalen. Her kjøres ikke skispor, pusten fra jagende trikåkledde stravaister er forsvunnet som dugg for solen og sjelefreden kan senke seg (dette ble svulstig gitt). Fra Stuevannet fulgte vi en nå nedlagt rødmerka løype vestover opp og rundt Stueåsen og Gjelleråsen, før vi tok lunsj ved Grevehytta. Grevehytta/Gjelleråskoia er en lemkoie. Slike koier besto av ferdigproduserte vegger som ble slått sammen på stedet der de skulle stå. En original holdt hus fra 1929 til 1961. Sigurd Sørensen het han, var visstnok bankmann, hva som drev ham til å søke skogens ensomhet vet ingen lenger. Området er i dag naturreservat, og hytta forfaller. Flere har ønsket å pusse opp stedet, men da det ikke kan bygges uthus eller utedo i reservatet så blir det med ønskene. Etter lunsj fortsatte vi opp på Oppkuven. Det var et fantastisk klarvær, både Norefjell, Blefjell og Gaustatoppen kunne skimtes i horisonten. Retur til Skansebakken etter standardløypa på gnistrende føre. Denne turen kommer jeg til å leve lenge på. Fantastisk skiføre, ordentlig villmarksopplevelse og et vær man vanligvis bare drømmer om.

Ønsker mulighet for å dra kano etter sykkel. Vet at kanomerket "Linder" har et drag, som festes i fronten på kanoen og i setepinnen på sykkelen. ( http://www.linder.se/sidor/products.asp?prodid=123 ) . Har selv en Grumman alu-kano. Har ikke funnet tilsvarende drag blant ekstrautstyret til disse. Noen som har innspill ?

Gikk du langt utenfor løypa? Den ser veldig topptung ut, så bare lurte på om den veltet mye. Jeg har selv vurdert å kjøpe ny pulk, og har vurdert 144 opp mot 168. Har egentlig falt på den sistnevnte på grunn av at jeg ser for meg at man får pakket den mye lavere, og reduserer sjansene for velt. Jeg går i kupert terreng uten noen løyper.

Jeg er ikke misfornøyd med å ha rukket en telttur etter jobb i går, få opp teltet før solnedgang og være tilbake på jobb til vanlig tid i dag (omvei via hjemme for å dusje og henge opp utstyr inkludert)😎 Turen gikk opp Barlindåsen i Lillomarka. Heldigvis var det mange før meg som har gått til fots her i det siste, så det var fin og hard sti på snøen hele veien. Om noen få uker er det nok temmelig vått før våren kommer for fullt og tørker opp. Med ferdigkappede ved-stykker hjemmefra ble det easy-peasy å kjøre kvistbrenner for litt pølsegrilling på kvelden.

Hææ? Du er så blodfan av Drytech og hatar Gilde så mykje at du meiner det er verdt å underlegge oss Russland, dersom norske soldatar må ete mat frå Gilde. Det er noko i den holdninga di eg virkeleg ikkje forstår.

Ikke synsbedrag. I posten på deres FB-side ba jeg dem sende et dekk det ikke var dyttet 400 meter slange inn i...

Hei, Jeg prøver meg på min aller første tur-rapport. Den blir ikke særlig detaljert, men kort oppsummert og med noen bilder. Turen er: Glitterheim-Spiterstulen-Leirvassbu-Gjendebu-(Gjendesheim med båt) Dag 1: Kjørte fra Moss til Randsverk for å møte turfølge på Glitterheim. Turfølget besto av seks "normalt" tur-vante damer i relativt god form. Parkerte bilen på Randsverk og tok taxi for buss inn til bommen hvor Nasjonalparken Joutunheimen starter. Der finnes sykler man kan låne for å sykle inn til Glitterheim. Sykkelturen er 7 km og tar ca 45 min. Tok sekken på ryggen (men det fantes også sykler med sykkel-vogn for barn / last). Dag 2: ˍVi hadde tenkt på å evt. ta Glittertind denne dagen, men tåke, regn og vind satte en stopper for det. Vi så oppover mot Glittertind, og jeg tenkte at jeg var glad for at jeg ikke skulle opp dit. Vi gikk istedenfor turen fra Glitterheim til Spiterstulen via Skautflye. Dette er korteste veien mellom de to hyttene, og den med færrest høydemeter etter hva jeg forstår. En relativt krevende tur, kanskje meste pga av været. Vi brukte ca. 7 timer med minimalt med pauser. Stående lunsjpause da været var ruskete. Turen er merket ekstra krevende og er ca. 16 km. Noe i ur. Bra med staver. En del vading / steingåing, men vi beholdt støvlene på. Lurt med staver! Rødmerket sti. Ikke vanskelig å finne veien. Denne dagen møtte vi kun to andre tur-følger. På veien så vi også Galdhøpiggen i tåke. Dag 3: Fra Spiterstulen til Leirvassbu. Rødmerket sti. Lett å følge stien. 15,3 km. Noe lettere tur en dagen før. Været ble bedre, og terrenget var litt snillere enn dagen før. Denne dagen brukte vi nok ca. 8 timer, men med flere pauser enn dagen før. Flott tur. Noe vading / steingåing her også. Denne dagen møtte vi to andre tur-følger. På veien så vi lenge "Kyrkja" som var en pen topp å se opp mot. Dag 4: Fra Leirvassbu til Gjendebu. Rødmerket sti. En lenger tur enn dagen før, men lett å gå. Sola viste seg, og alt var flott. Siste km. noe lange med slitne bein. Knærne begynte å kjennes litt, til tross for at det ikke var særlig bratt noen steder. Veldig fin tur nedover til Gjendebu. God sti. Noe steingåing / vading her også. Turen er 18,9 km og er merket krevende. Vi brukte ca. 8,5 timer med mange pauser. Vi møtte ca. 6 turfølger alt i alt på hele dagen. Da vi kom til Gjendebu var det flere folk, men likevel godt om plass for oss der vi satt i sola med hver sin øl. Dag 5: Båten fra Gjendebu til Gjendesheim og hentet biler. Hjemover. Alt i alt en fantastisk tur med veldig flott natur i Jotunheimen. Dagsetappene opplevdes krevende nok for at vi ble glade for å se hyttene hver dag, men overkommelige for oss damer (ca. 50 +). Ville ikke tatt med folk i dårlig form eller små barn. Fordel å ikke gå med tung sekk / telt, i hvert fall for oss. Usikker på om jeg ville tatt denne turen med tung sekk. Jotunheimen har overgått mine forventninger! På alle måter.