Vinnerliste

På tur ned fra Storglomvatnet etter en tur på Svartisen i Mai i fjor la jeg og Brorsan merke til at det lå strødd her og der med knekte veistikker etter siste brøyting, så jeg tok med noen av disse bitene. De har en god del større diameter enn de vanlige veistikkene og litt tykkere vegg. Etter kjapp måling kom jeg frem til 27 cm lengde for å få ett jevnt antall snøplugger av den delen av veistikkene som ikke har bøyd og knekt. (Kjekt at Brorsan har bordsag) Nå har de fått ligget å modne i snart ett år, så da jeg plutselig fikk øye på de i turboden tenkte jeg at det var på tide å ferdigstille de. Funderte litt på om jeg skulle ha enkelt feste med knute på hver side av hullet eller to hull og gjennomgående tråd. Valgte det siste da det er en mye mere robust løsning. Usikker på om jeg setter på karabinkrok eller bare trer løkka på bardunen inn i løkka på tråden på pluggen, over pluggen og tilbake på løkka der det den blir låst. Kommer vel til å bli ett flokehelvete å la de sitte på hele tiden og rulle de sammen med teltet. Men tror jeg skal prøve det. Jeg har tidligere lagd kopier av Piranha Swiss snøanker. Selv i 20-30 minus og pudder snø så opplever jeg at disse sitter som bom fast etter å å tråkket snøen rundt og over ankrene. De sitter faktisk så mye at når jeg har gravd de ut så har jeg skadet en del av de (skadene skjedde i 30 minus, tror temperaturen var veldig medvirkende da de virket veldig sprø/skjør) slik at jeg måtte enten lage flere, lage noe annet eller bruke alusnøpluggene (som knapt er brukt etter jeg lagde lettere alternativer ) Lar bildene tale for resultatet

Da har jeg ordnet meg permisjon fra jobb, spart opp midler og planlegging av utstyr underveis er utført. Endelig blir det langtur! Planen er å starte i Georgia i april og gå så langt kropp og hode tåler https://appalachiantrail.org/

Derfor har jeg to kabler, en som ligger fast sammen med tur-elektronikken, og en som alltid er koblet til PCen hjemme (er gammeldags og har stasjonær PC) En ledning på noen få gram spiller jo ikke noen rolle på tur med 20-25kg sekk...

Jeg skal prøve å legge ut litt her. Ellers så var det en kar fra Hamar som gikk halve trailen i 2018. Han la ut daglige rapporter på Facebook. Jeg har chattet litt med ham og fått noen råd. Du må scrolle langt ned i feeden for å komme til turen i 2018

Jeg har aldri knekt koden, når det gjelder Instincten. Det er, overhodet, ingenting instinktivt med den😅 Nå skal det, i rettferdighetens navn, sies at jeg ikke har prøvd så hardt. Jeg har nemlig null tålmodighet med dippedutter, som jeg ikke umiddelbart får grep om🙈 Den gjør alt jeg kjøpte den for å gjøre, men altså, i mine øyne, så tungvint, at den, i realiteten, ikke blir brukt.

Har sett så mange videoer fra disse langturene i USA… Så får satse på det er liv i meg og til denslags når ungene har flytta ut!

Neida, det er ikke verre enn å stikke inn en ledning, problemet er bare at du må ha den egne ledningen som ikke passer til noe annet. Hadde nå det vært usb-c eller noe som man bruker til stort sett alt av andre enheter. Jeg har ikke tall på hvor mange gange jeg klarte å glemme den ledningen hjemme. Å når det kom til batterisluk når jeg sporet turene mine. Nei, dessverre for meg, så skapte disse klokkene et jag mot tall og styr som jeg ikke trengte ekstra på turene mine. Jeg vet vi er veldig forskjellige og har alle unike behov. Men dette er et segment jeg føler er over hypet deluxe. Om man ikke vet at behovene er der, om man er i det minste tvil om man trenger en slik klokke, så vil jeg si at man ikke trenger det. Nå smyger jeg meg sakte over i nye kniv trender som går om dagen *plystre*

https://ut.no/turforslag/1112156591/enkel-3-dagers-rundtur-pa-ski-fra-hytte-til-hytte-i-langsua Jeg gikk denne motsatt vei i fjor. Utrolig vakkert område. Snaufjell og noe skog. Lett å finne skjermede teltplasser i bjørkeskogen.

Litt merkelig, for jeg opplever det helt motsatt. Instinct er jo så basic og enkel å forstå Men slik er det ofte med andre elektroniske duppeditter med menyer osv. Mobil fra Nokia var enkel i bruk, Sony Ericsson ble "klønete og ulogisk". Android er enkelt, iPhone klønete... Canon-kameraer er enkelt, Nikon er klønete osv.. Har vel bare med hva man er vant med og hva man setter seg inn i...

Skal du ha klokke for navigering, så tror jeg ikke Instinct er veien å gå da den er noe begrenset på akkurat slikt. Den har riktignok GPS og "kompass". Jeg har første utgaven av Instinct selv (den uten Solar(solcellelading)) og er veldig fornøyd, men jeg bruker den IKKE til navigasjon. Da er det ordentlig kompass (stoler ikke på det i klokka) og papirkart og/eller kart på mobilen som gjelder, evt egen GPS med kart på. Klokka er kun for å få sporlogg på turer, temperatur, da jeg har Garmins temp.sensor "Tempe" også. Man får og en sporlogg man evt kan følge tilbake om man går seg "vill" eller man kan sette punkter der feks bil, telt osv er, for å finne veien tilbake. Ang lading, tja kanskje ikke så vanskelig å lade som @tshansen vil ha det til. Min gamle Instinct holder på strømmen i over 2 uker uten å måtte lades (uten bruk av GPS-sporing), og det holder for mange. De nye Instinct'ene holder enda lenger på strømmen, og noen av modellene har solcellelading i tillegg, slik som den i linken. På langturer der jeg bruker GPSen i klokka for å få sporlogg, har jeg med meg en batteribank og en ladekabel for å lade opp klokka på kvelden igjen, hvis det trengs. Ikke så veldig vanskelig, når man ofte allerede har med seg en batteribank på lengere turer. Men, skal man ha klokke for navigering, så se heller på Garmin sin Fenix-serie, de største der har kart. X-serien, de som er størst fysisk (51mm i diameter, stoor klokke) har og størst batteri og har mer strøm. Solcelle har de fleste nyeste modellene også nå, så de lader seg litt i dagslys/sol. Men selv hadde jeg heller ikke brukt en slik for navigering... Jeg hadde lyst på Fenix-serien, men endte opp med Instinct pga pris og hva jeg egentlig hadde behov for/ikke hadde behov for og har ikke angret på kjøpet i det hele tatt. Anbefaler deg å søke litt på youtube og se hvordan klokkene fungerer. Det ligger MYE videoer der som man kan lære mye av FØR man velger å kjøpe klokke. For navigering hadde mitt valg vært en egen Garmin-GPS med kart, og så kompass/papirkart i tillegg. Og evt kart på mobilen som er lagret og ikke er avhengig av mobilsignal. Da har man og delt det opp, så det er ingen krise om klokka eller mobilen går tom for strøm, så lenge GPSen virker for navigasjon eller man fortsatt har papirkart og kompass.

Tusen takk for forslag Har utsatt turen litt for da har jeg muligheter for å låne bil, så skal se nærmere på Langsua.

Nå som været er kaldere og vinteren nærmer seg vil jeg dele et prosjekt fra forrige vinter - en syntetisk quilt for å booste temperaturen til soveposen. Denne quilten er laget av den tynneste Climashield Apex-varianten og vil i kombinasjonen med andre soveposer og quilter jeg har, utvide temperiaturområdet de kan brukes i. Både om våren, høsten og vinteren avhengig av soveposen jeg velger. I tillegg er tanken at ved å kombinere en syntetisk quilt med en dunpose om vinteren vil fuktigheten trekke gjennom dunposen og kondensere i quilten. Siden quilten er syntetisk og bedre tåler fukt, og i tillegg kan tørkes lettere, vil det kunne bidra til håndtering av fukt/kondens på vinterturer. Jeg hadde god erfaring med dette systemet forrige vinter, men må bruke det mer før jeg kan konkludere. Prosjektet er lett og egner seg for en nybegynner. Man kutter alle tre lag (ytterstoff, isolasjon, innerstoff) i samme størrelse og syr de sammen på vranga, bortsett fra et lite området på 30 cm hvor man vrenger quilten slik at climashielden havner mellom de to stofflagene. Deretter syr man en toppstikning langs kanten for å forsterke sømmen. Jeg laget en snorkanal i hver ende. Fremfor en glidelås valgte å sy inn kantbånd med "kam snaps" for å skape "fotboksen". Jeg sydde inn fester for "pad straps" midt på quilten med inspirasjon fra min EE Revelation quilt. Det rød ytterstoffet er Pertex Quantum som er vannavvisende. Dimensjoner: - Lengde: 210 cm - Bredde: 146 / 118 cm (jeg brukte hele bredden øverst siden jeg ville at den skulle være stor nok til å brukes utenpå andre poser uten å komprimere dunen) Materialer: - Ytterstoff: Pertex Quantum (kjøpt hos Extremtextil, ikke lenger tilgjengelig) - Innerstoff: https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-downproof-soft-20den-40g-sqm.html - Isolasjon: https://www.extremtextil.de/en/climashield-apex-continuous-filament-insulation-67g-sqm-2oz-sqyd.html - Spenne til pad straps: https://www.extremtextil.de/en/center-release-buckle-12mm-center-push-extra-slim-wafer-clip.html - Diverse snorer, snorstrammere, kam snaps, elastisk bånd Kuttet alle lagene samtidig. Jeg brukte små klyper, men nåler i sømrommet er nok enda bedre. Ferdig quilt brettet ut. Oversiden når lukket. Undersiden når lukket. Snorkanal ved hodeende. Snorkanal ved fotende. Pad straps festet til quilt. Denne kan festes til liggeunderlaget som på EE Revelation. Quilten til tørk i vårsola i Jotunheimen.

Det var ikke klisterføre. Rød spesial eller blå ekstra. Jeg gikk med fellski og det iset i fellene. Fra Storbekkhytta og videre hadde ingen gått. Ca 20-30 cm nysnø. Det blir sikkert preppet i natt eller i morgen tidlig. Det er meldt -7 i natt så da er det nok greit å smøre med blå Swix i morgen formiddag

Kun 2,5 uker til avreise. "Oppvarming" i Nordmarka i dag 😊

Som de andre skriver dette er butikken alene som har gjort en feil på skiene dine og skal rette opp feilen de har gjort. Enten nye ski og korrekt montering eller flytte bindinger korrekt og plugge hullene, gjerne med en en rabatt/erstatning på feilen som er påført skiene. Å montere om bindinger 2-3 ganger på en ski medfører ikke noen svakheter så lenge hullene plugges og nye hull ikke borres for nærme gamle hull på skiene. Dog vil det bli synlig på disse skiene at det har vært boret hull så langt framme, det går på utseende om det betyr noe. Jeg har selv fått levert ski med bakbinding montert skeivt (pins i bakbinding traff ikke spor i skoen når skoen vart festet i frembinding) fra stor norsk sportsbutikk. Tok da kontakt med butikken og avtalte at skiene skulle returneres, montering rettes opp, og skiene sendes tilbake, på deres kostnad. Movement Race Pro 85 har titanalplate i sone for innfesting, det ser man på at angitt bordiameter på skien er 4,1 mm og ikke 3,6 mm som stort sett er standard på ski uten metallplate i innfestingssone for bindinger (noen skiprodusenter angir andre mål på bordiameter, men det er færre av disse). Merk at ved montering fram binding på pin line så er dette uavhengig av boot center. (boot center flytter seg bakover jo større skoen er). Ref. Fischer skis: "We recommend pin line at balance point for optimal grip and glide", antar jeg Movement har markert ut fra samme formål på disse skiene gitt kategorien de er i. Det ser ut som om du har Plum bindinger på skiene, jeg vil være overrasket om XXL butikken har jig for bindinger av det merket når de ikke selger selv. De verksteder jeg har brukt er ikke villig til å montere bindinger uten at de har jig for samme merke som bindingene er fra. Litt avsporing: Stort sett så monterer jeg rando og alpinbindinger selv med papirmal (https://github.com/splitn2/DrillSki) og søyleborremaskin med Wintersteiger drill bit for montering av bindinger. Det er egentlig ganske enkelt så lenge man er er nøye på oppmerking (plassering på ski og skostørrelse) og boring. Anbefales å prøve ut. Eksempel på ulike plassering av hull nedenfor:

https://www.garmin.com/nb-NO/p/837461 Safety har 10 mld per måned og sporingspunkter koster penger. Recreation har 40 mld per måned og ubegrenset med sporingspunkter. Expedition har ubegrenset antall meldinger, ubegrenset med sporingspunkter, raskere sporingspunkter og ubegrenset med værinformasjon, Men det som er litt intressant er at det er billigere å ha Safety (165 kr) og sende totalt 40 meldinger, enn å ha recreation. Fordi hver melding koster 5,5 kroner, så 165+(30*5.5)=330 kroner, mens Recreation koster 380 kroner per måned. Så den egentlig forskjellen ligger i sporingspunktene, som gir deg mulighet til å spore hvor du har gått og eventuelt også dele rutene dine slik at andre vet hvor du er.

Sakset fra Fjellsport: Hva betyr vannsøyle? Vannsøyle brukes for å beskrive hvor mye vann et materiale tåler før vannet trenger gjennom materialet. Uttrykket brukes for eksempel for jakker, bukser, telt, tarp etc. Målingen av vannsøyle tester hvor høyt vanntrykk stoffet tåler. Ofte kan det være forvirrende å forstå seg på hva som er vanntett og hva som er vannavvisende. En vannsøyle på over 3000mm regnes normalt som vanntett. Dette varierer også mellom hvilke typer produkter det gjelder. En jakke vil ikke regnes som vanntett før den har en vannsøyle på 10 000mm, mens et telt vil kunne holde vannet ute med en vannsøyle på kun 1500mm.

Ser ut til at du er ganske opptatt av oppgitt vannsøyle på teltene. Personlig tenker jeg dette er noe man skal bry seg mindre om i dag, da alle telt fra produsenter med ære og samvittighet i behold produserer telt som tåler bøtter og spann med regn uten problem. Vekt, materialvalg (stenger, rivestyrke på duk mm.), størrelse, konstruksjon, oppsett og praktiske løsninger er derimot viktige hensyn som må tas. Har selv hatt MSR Elixir 3 tidligere og likte det svært godt. Enkelt og fleksibelt oppsett, romslig og to fortelt. Nydelig å kunne bruke kun innerteltet på godværsdager. Dette ble primært brukt på turer med samboer, så da fordelte vi vekten oss imellom. Og JO, det er vanntett. Det ble brukt i alt slags vær (til tider skikkelig møkkavær) og ikke en dråpe falt på innerteltet. Dog ikke det sterkeste i kraftig vind. 2,3 kg (Elixir 2) burde enhver mann med respekt for seg selv kunne bære. Fås hos bikeshop nå til 3000,-. Et telt jeg varmt kan anbefale. Dersom du ønsker en lettere utgave har du MSR Hubba Hubba til 1.7 kg. Også på bikeshop til 4500,-. Ville også sjekket ut Naturehike cloud up 2. Har teltet selv og fungerer gull til prisen av et slikk og ingenting. Kan alltids kjøpe dyrere og mer solide telt fra f.eks. Hilleberg, men spørsmålet er om du vil få noe mer glede av det når du primært skal ut på enklere markaturer?

Toget til Finse er et enkelt, men relativt dyrt valg kollektivmessig. Da kommer du deg rett opp på vidda fra perrongen hvor du kan gå i ganske enkelt terreng sørover. Det er også kvistede løyper der nå, så navigasjonsmessig ganske trygt. Hadde du hatt bilmuligheter ville jeg foreslått Langsua som er et flott sted å prøve seg frem i.

Nå har du allerede fått flere gode tips her om ulike alternativer til å ha utenpå soveposen, men hvis du likevel har tenkt å anskaffe en sommerpose så ta en titt på denne fra Barents Outdoor: https://barentsoutdoor.no/product/tana-summer, den er også laget med tanke på å bruke som dobbelpose på vinteren.

https://agawagear.com/products/adk26 Jeg lar meg lett imponere av nytenkende design og gode løsninger. Men noen ganger er ofte tanken bedre enn hva man får i praksis. Der finnes riktig nok noen unntak! Den nyeste øksen fra Agawa Gear i Canada er et perfekt eksempel på dette. En typisk Hatchet som man enkelt gjør om til en god skogsøks. Den tåler hysteriske mengder juling og setter kanskje den nye standarden for hva jeg vil kalle en god alt i ett øks. Øksen kommer i et futteral som minner meg veldig om cordura som jeg ofte ser i motorsykkel klær. Begge deler passer godt inn i futteralet og holder de to bitene på plass når du legger øksen i sekken eller fester den på utsiden. Skinn beskytteren er av høy kvalitet, men føles noe trang, å jeg er redd jeg skal den opp hver gang jeg presser den på. Mulig dette går seg til over tid, eller at jeg er for godt vant med Gränsfors Bruks øksene mine. Den kommer skarp og god rett fra butikk. Som Hatchet, minner den mer om carving axe fra Gränsfors. Både i størrelse, vekt og balanse. Noe jeg virkelig liker. Øksen er også felt inn i selve stålet, som gjør at den funger veldig godt til å kløyve ved. Når jeg klipser på det ekstra skaftet blir den på størrelse med Skogsøksen til Gränsfors. I bildet ser du den sammenlignet med lille skogsøksen. (en av mine soleklare favoritter) Jeg må si at jeg er veldig imponert over første inntrykket av denne øksen. Jeg har jo som sikkert mange andre, litt betenkeligheter med de klipsene som holder de to skaftene sammen, men x antall filmer på YouTube har gitt meg en litt mer betryggende følelse. Jeg blir nok å ha med meg denne på alt av turer framover å se hvordan den fungerer i praksis oppimot de mange andre øksene jeg har, og om den faktisk kan erstatte to av mine mest bruke økser så langt.

Skal skifte binding på et par gamle treski. Skruene til de gamle bindingene satt som fy. Limt med trelim er jeg rimelig sikker på at de var. Var redd for å ødelegge sporene i skruene. Prøvde derfor noe jeg ikke har prøvd før: Lot skiene ligge på gulvet, sprayet godt med WD-40 over skruene og lot skiene ligger over natten. Neste dag løsnet skruene lett.

✔️ August Etter at sommerferien tok slutt kom også finværet til nord. Denne turen ble gjennomført akkurat som planlagt i åpningsinnlegget. Jeg startet hjemmenfra kl 18 og hadde som mål å komme meg inn i teltet før det ble mørkt. Størsteparten av turen går langs DNT-sti. I den grad det kan kalles en sti. Stort sett var det bare røde merker, og ingen synlige tråkk i mellom. Store deler av turen gikk jeg på T-merket sti. Ikke verdens tydeligste kanskje? Her var en av de bedre plassene, før den deler seg i Gallagadalen. Kart fra vinterturen. Jeg gikk omtrent akkurat samme løype denne gangen også. Sommerløypa går litt annerledes helt til å begynner med og til slutt. (Skal legge ut nytt kart når jeg får lånt litt kartverktøy på kontoret.) De første 5 kilometerne på turen gikk jeg på gamle stier (et kort stykke på DNT-sti i Gallagadalen). Mine forfedre gikk alltid denne stien til fjells. Når man kommer opp fra Gallafjell møter man på DNT-sti. Denne følger jeg et par hundre meter, før den deler seg, og jeg går rett frem mot skoggrensa. Ovenfor skoggrensa kommer vi til Rypesteinen (et navn jeg har funnet på..). En stein som på avstand kan se ut som ei rype, særlig når den er dekt av snø. En svært gjenkjennbar stein som gir meg trygghet om at jeg har gått rett. Molte ved Rypesteinen. På en litt triggerhappy jaktstart-dag, kan denne fort forveksles med ei rype. Fra Rypesteinen og videre over fjellet har det stått varder i hundre år, for å vise en rask og trygg vei over Båtfjellknausen. ' Gammel varding. Delvis intakt fra gamledager, og delvis restaurert av meg. Denne vardinga leder trygt og raskt opp på fjellet. Denne krabaten synes ikke det var så trygt.. På andre siden av Båtfjellknausen møter man på DNT-stien på nytt igjen, hvor den opprinnelig delte seg. Stien som gikk østover til Solvågli er lagt ned av DNT. Den eksisterende stien sørover, kan man følge helt ned til Storjord hvor jeg har kontor. Sti"kryss" ved Sauvatn - herfra kan man gå enten til Evenesdal (der jeg kom fra), Storjord eller gammelstien over til Solvågli (ikke vedlikeholdt merking). Etter stikrysset kommer man til Store Sauvatn. Det var hit mine forfedre gikk for å skaffe fisk (derfor varding..). Fra Store Sauvatn går ferden videre i retning Ølfjell. Ved Store Sauvatnet. Solvågtind til venstre og Ølfjell til høyre. Junkerdal nasjonalpark følger ryggen til venstre i bildet forran Solvågtind, mens Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark går rett under foten til Ølfjell. Kvelden var utrolig fotogen. Dagslyset ble "kastet bort" til fotografering. Jeg glemte helt bort å fiske.. Solnedgang ved Nedre Sauvatnet. Fra toppen av Båtfjellknausen og ned til Sauvatnan er det kun nedoverbakker. Et veldig lettgått terreng, hvor man stort sett går på rabber. Fra Sauvatnan må man igjen ta litt høyde før man kan gå ned i Saltdal. Her er jeg på høyeste punkt, og skal nå starte siste del av turen, ned mot Saltdal. Teltplassen var ved Trollnesåsvatnan, som man såvidt skimter under knyttneven min. Fra høyeste punkt ser jeg meg om etter en egnet teltplass. Det begynner å bli ganske så mørkt, og stien er fremdeles lite synlig i terrenget. Jeg, som for anledningen ikke hadde vannflaske eller annet egnet "drikkeredskap" ville helst ha teltplass ved vann eller bekk. Jeg ender til slutt ved Trollnesåsvatnan. I og med at jeg skal på jobb dagen etter, tenkte jeg at det var greit å gå så langt som mulig denne kvelden, og Trollnesåsvatnan ligger like før terrenget går bratt ned til Storjord. Jeg regnet ut at det skal ta ca 1,5 time å gå derfra til kontoret. Klokka 22:00 var teltet på plass. Teltet ble satt opp rett før det ble mørkt. Det var nydelig vær hele kvelden. Sol så lenge som den var oppe, ikke et vindpust, og jeg tror aldri jeg har sett så mye vak på Sauvatn noen gang. Selvfølgelig måtte det skje: Så fort teltet var på plass, og jeg hadde krøpet ned i soveposen, begynte det å blåse opp. Jeg gikk ut og dobbeltsjekket "alle" bardunene på Helsport Ringstind Superlight, et telt som kanskje ikke er ment for tøft vær på fjellet. Etter en rask sjekk kunne jeg og Molte finne roen, høre på rypene, og på bølgene som skvulpet nede i vannet. Vi sovna ganske fort begge to. Klokka 03:00 på natta våkner jeg av at vinden både har tatt seg kraftig opp, og har snudd litt i retninga så det treffer siden på teltet. Jeg sliter med å sovne igjen. 1 minutt blir til 2 minutt, som igjen blir til 10 min, 30 min.. Etter 45 minutter bestemte jeg meg for at dette var tåpelig, så jeg pakket ned telt og utstyr og gikk ned til jobb.. Der kunne jeg alltids få et par timer på øyet, men da kunne jeg ikke ligge å vente og tenke.. Nydelig morgenlys over Ølfjell og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark på tur ned, ca i femtiden på morgenen. Klokken 05:55 sto jeg utenfor kontoret, og 06:00 (etter en kjapp dusj) ligger jeg i sofaen. Her fikk jeg meg to timer på øyet før jeg kunne ta fatt på arbeidsdagen.

Synes det er bra jeg, alternativet er vel at Hardangervidda nasjonalpark hadde vært halvparten så stor.

Legg powerbanken og det du skal lade i soveposen på kvelden, når du legger til for å sove starter du ladingen.