Vinnerliste

Om du er på turer som varer flere overnattinger, blir posen litt fuktig og etterhvert skitten som gjør at den ikke holder temperaturgrensen. Etterhvert som posen blir brukt stiger også temperaturgrensen. Velg for all del en litt varmere pose, enn det du tror du trenger. Man angrer alltid på en akkurat varm nok pose… En pose som er akkurat på Comfort limit er egentlig bare akkurat varm nok når den er helt ny, tørr og ren, sammen med ett veldig godt underlag, i ett vindstille telt, og med ett lag ulltøy på. Har posen full glidelås er den helt fin som dyne.

Støtter denne! Jeg har sydd flere quilts med den tynneste varianten av Climashield Apex. Den må være romslig slik at den ikke komprimerer soveposen, og tynn så den tørker raskt 🙌

Tynn syntet pose over posen

Jeg har en Cumulus quilt jeg bruker vår/sommer/høst, og den er storfornøyd med. På vår og høst bruker jeg den i kombinasjon med en Exped Synmat 9 LW, og på sommeren bruker jeg den i kombinasjon med en Exped Ultra 3R LW. Jeg trives mye bedre med quilt enn med sovepose på barmarkssesongen.

I stedet for sovepose, så kan man bruke en lett syntetisk quilt, for å spare både vekt og volum. Ellers vil vel ett billig fleecepledd gjøre same nytten, til mindre vekt og langt mindre pris? Kan festes, brettes, eller sys på strikk/stropper om nødvendig.

Jeg har sydd en lakenpose av ett bomullslaken som jeg trekker utenpå dunposen. Ikke prøvd veldig mye enda, men det virker som den trekker til seg mye av fukten, og dunposen holdes tørrere. Fukt som drypper eller drysser fra innerteltet vil lande på lakenposen, og ikke rett på dunposen.

Det var oppklarende. Takk! Og da hjelper det egentlig med hvilken som helst ekstra pose utenpå? Kan dette feks være en fiberpose sommervariant - dersom formålet bare er å ta unna fukt fra hovedposen?

Nært umulig å unngå, men du kan gjøre livet enklere med en tynn syntet-pose utenpå som nevnt over. Da flytter man kondenslaget litt lenger ut og den tynne posen er enklere å tørke, eventuelt bare "deale med" at den er litt fuktig. På en ukestur går det nok helt greit, spesielt siden du bruker fiberpose og ikke dun til å begynne med. Disse tåler fukt bedre. Hvis du virkelig vil eliminere fuktig pose må du: - Bruke dampsperrepose inne i soveposen (ekstremt tiltak) - Være veldig strikt på snøsmelting og damp i teltet - Lufte godt. Ingen stengte lufteventiler og innertelt-døra bør være i "mesh-modus" hele tiden, eventuelt også litt helt åpen i toppen. Er det vindstille/nesten ingen bevegelse i lufta er det mer eller mindre umulig å unngå fuktig telt og sovepose.

Ja, det stemmer. Brukte en flaske på en bukse.

Ja, jeg gikk på sommeren. Jeg anser denne som en tur for barmarkssesongen. Du kan lese mer om Jotunheimstien her: https://www.dnt.no/turtips/turomrader/jotunheimen/jotunheimstien/ Når jeg gikk turen i 2009 så var turen estimert til å være 320 km lang, nå ser jeg den er estimert til å være 380 km, men jeg har lest at flere har lagt sammen dagsetappene og kommet frem til at den er ca. 350 km lang. Jeg brukte 13 dager på turen (noen dager gikk jeg dobble etapper). Jeg sov noe i telt og noe i DNT hytter.

Anbefale deg å bruke søkefunksjon på forumet, står mye om Cumulus her.

Balansepunktet er der pinnen på BC støvlene er. På 75mm er det der de 3 pinnene er. Jeg har også brukt skyvelære, men når kanten skrår og den er avrundet på toppen syntes jeg at jeg brukte for mye tid på å måle, og å måle en gang til.. Derfor kjøpte jeg vinklene, setter den ene på 0 på linjalen. Deretter setter jeg den på er sted litt foran der bindingen havner (linjalen oppå skien), da er det lett og avlese bredden i punktet og merke midten. Så setter jeg den litt bak, gjør det samme og trekker en linje mellom merkene.

Det er kjekt å endelig å få en tur i heia. Selv om jeg nettopp hadde gått tur ut fra Sælandsskogen, så fristet turen rundt Ristøl og Lauvlia så pass mye at det var den turen jeg tenkte på. Jeg snakket med broderen. Han trodde at den lange turen rundt Ristøl og Lauvlia, ville bli for tung. Han tenkte antakelig på bakken opp fra Bjødnali. Den bakken tak ikke jeg i hurtig tempo, og ser i grunnen heller ikke helt fram til å «klatre» opp over. Nå er det bare noen ganske få meter som er bratte, men de krever at i hvert fall jeg, bruker hendene. Broderen og jeg ble enige om å treffes på parkeringsplassen og gå i hvert fall til Bjødnali sammen. Ingen ting var endelig avgjort, så det kunne lett bli endringer i planene. Vi tok oppover mot Støsletta og Vindskaret. Den vanlige veien for oss. Selv om det er en lang bakke opp, så gir den god trening, og broderen trenger nettopp det. Denne dagen var det sol. Høytrykket som YR mente skulle dekke landet, lå over oss og det var ikke en sky på himmelen. Når det i tillegg er ganske tørt i bakken, så gir det gode forhold. Som vanlig var broderen litt skeptisk. Det hadde vært frost om natten, og han lurte på hvor mye is det ville være i stien. Ikke mye viste det seg, og helt greit å gå. Nå var det også andre på tur denne dagen. Parkeringsplassen var nesten full da vi kom, og vi gikk forbi en del familier som var på tur. Oppe på Stølssletta satt det også et par. Litt underlig så møtte vi en del som kom i mot og antakelig var ferdig med dagens tur da vi bare så vidt hadde startet. Oppe ved Bjødnali, var broderen klar på at han «bare» ville ta den korte turen om Sjelset, og ikke utvide til å ta med runden rundt Engjavatnet. Det ble derfor til at jeg satset på å gå opp bakken mot Ristølnuten og Ristøl. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg og broderen la opp nødlinger i denne bakken. Da var stien nærmest usynlig, og jeg hadde litt problemer med å finne frem. Nå er stien godt synlig, og oppover har noen lagt arbeid ned i få på plass flere nødlinger. Det er i hvert fall ikke mulig å gå feil. Skogen er tett nederst, men ikke langt oppe i bakken blir det «hei» med lyst brunt gress, myrer og lite grønt. Det er skikkelig kjekt å kunne se ut over fjell og hei, og tenke på kjekke turer som antakelig vil komme til sommeren. Bakken ned til Ristøl er bratt, og jeg tar denne ganske forsiktig. Denne dagen var det ikke folk på stølen, så jeg tok kjapt videre mot Lauvlia. Nå er det mulig å gå ut til «veien» og så til Lauvlia, men det er en omvei, og jeg tar over – eller mer korrekt – på siden av myra og bort til restene av en gammel utløe. Der går det et tråkk over myra mot en skogdott, og på andre siden er det «sti» mot Lauvlia. Fra Lauvlia til «Skogen» går det merket sti, og fra stien er det greit å få med seg utsikten bakover mot Røyrvatnet, Sikvalandskulå og Edlandskulå. Det er en bratt bakke ned til «Skogen», som må ha vært en stølsvei en gang i tiden Nå er den delvis rast ut, men det er likevel greit å komme ned til veien mot «Skogen». Der fra ble det den vanlige stien rundt Engjanevatnet og opp til Jærbuskaret og ned til Sjelset. Fra toppen av Jærbuskaret og tilbake til bilen er det antakelig nesten tre kilometer, og alt på vei eller opparbeidet sti. Litt kjedelig, men likevel flott, en god dag i mars med sol og blå himmel.

Joda, har brukt det flere ganger - Bare ikke noe særlig i år hvor jeg har latt fellene ligge på mer eller mindre permanent. Med kun waxless mønster går det mye fortere bortover enn med mohair kortfell, og det tolerer litt oppoverbakke med pulk også. Ikke allverden før man må fiskebeine seg opp, men ofte godt nok. Føret har selvfølgelig mye å si, uten at jeg klarer å si 100% hvilket føre waxless funker best på. På tur uten pulk kan man fint droppe fellene i en del brattere terreng også. På toppjakt i fjor før jul gikk jeg uten feller over to helger. Det fungerte helt fint i litt mikset skogsterreng og semi-løs snø. Uten pulk. Når man får litt fart lager mønsteret litt lyd. Noen liker det ikke, jeg synes ikke det gjør noe som helst.

Bittet er ofte dårlig de to første ukene etter isløsning. Men etter det kan det være helt fantastisk. Så igjen, Oslomarka, for der pleier isen å gå i slutten av April. Legger med et utsnitt av ssamme område på 3 forskjellige datoer i 2023. 22 April, fremdeles is på alle vann. 5. Mai, nesten full isløsning. 20. Mai, all is har vert borte i et par uker. Så hadde du vert der 15-20 Mai 2023 så hadde fiskemulighetene vert helt topp.

Mitt desidert mest brukte skipar er Ingstad av den gamle modellen på de har jeg Voile 3pin. Jeg har ikke "pillet" på den nye utgaven av Breidablikk (de hvite), men den gamle modellen (blå) er basert på forrige utgave av Ingstad. Så jeg vet ikke om "hvite Breidablikk" er basert på ny eller gammel Ingstad. Uansett, forrige modell Ingstad er fenomenalt gode til å gå utenfor løyper og å lage egne spor med. Om du er redd for at Breidablikk er tunge og treige å gå med, så har jeg flere 5mils dagsturer med mine forrige modell Ingstad enn jeg har fingre. Jeg har Amundsen med BC, de er raskere der det er en form for spor, men mye tregere å lage egne med. Nye Ingstad har jeg også, de svinger lettere enn forrige modell. Men som "brøyteski" synes jeg forrige modell gjør det bedre. Jeg har Explore på dem, men pga uheldige omstendigheter som nevnt tidligere i tråden, så har jeg ikke helt vent meg til å stole på at pinnene i støvlene fungerer til enhver tid. Derfor bruker jeg de kun på turer der jeg ikke ser for meg å ta av skiene underveis.

Så kjapt over pakninga og den så ok ut. Tok derfor sjansen utendørs og fyrte opp den over 50 år gamle svea 123. Den funka utmerket!

Da har jeg prøvd å farge buksa. Jeg var ikke så nøye på oppskriften, så om noen vil gjøre dette så er det kanskje greit å lese bruksanvisningen først. Kokte opp nesten 10 liter vann, hadde oppi en liten dæsj Zalo og en flaske Rit DyeMore. Når dette småkokte så la jeg buksa i kjelen og rørte rundt i ca 45 minutt og prøvde å holde vannet nærmest mulig kokepunktet. Jeg brukte sikkert litt liten kjele (10 liter), så jeg prøvde å snu og vende på buksen så ofte som mulig. Etterpå så skylte jeg av buksa i vasken til vannet ble blankt, og hengte den på tørk. Jeg synest fargeforskjellen var større i virkeligheten enn på bildene. Logoen på ene låret krympet også en del. Ellers så tror jeg det gikk greit.

Litt hit og dit er de beste turene!

Mye gode svar her. Takk til alle ! Det blir femundsmarka. Rundtur, der vi er halve turen i Norge, og halve i Sverige. Blir å gå mest mulig utenfor stier Får til kart og kompass, men vil gjerne mestre det !! Så blir det Hardangervidda etter, også Børgefjell, også etterhvert Norge på tvers og langs. Mye godt i vente

Kanskje ikke akkurat mer krevende, men hva med Kungsleden i Sverige? Man kan jo legge til mer og ta en tur innom andre steder, feks krysse over til Norge og gå nedover og innom Børgefjell, Junkerdal Nasjonalpark, Saltfjellet osv.. https://www.svenskaturistforeningen.se/guider-tips/omraden/kungsleden/