Vinnerliste

Hei igjen! Jeg gjennomførte turen min i sommer! Det var den mest fantastiske og minnerike turen jeg nok mest sannsynlig vil oppleve på denne jord. Turen var en oppdagelsesferd fra dag 1, akkurat som jeg ville ha det. Vil dere høre mer om turen så hør på podcasten "uteliv" 1. mars. Ellers har dere spørsmål skal jeg svare her!! mvh Pål Atle

Nå har jeg fått enda mer vintererfaring med den. Værmeldingen sa -26 på Finse stasjon. Var nærmere Jøkulen så det var nok så kaldt.. Brenneren fungerte fint, kokte 4-5 liter vann morgen og kveld i 3 døgn. Brukte en Alocs 6.3l kjele, den er såpass vid at det forsvant minimalt med varme ut på sidene. Kjelen sto stødig på brenneren, hadde bare en bit av "motorkassen isolasjon" under. Det er en glassfibermatte med alufolie på. Dette lå rett på snøen, og ingen ting under brenneren smeltet så det ble ustabilt. Ved ett tilfelle fyllte brennerhodet seg med bensin og det ble litt bål.. Jeg hadde akkurat fyllt flaska og jeg tror jeg kom i skade for å fylle den litt for mye (altså brukerfeil). Når den er i "start" går det en luft/bensin blanding til brenneren, er flaska for full og ligger litt skjevt, kan kanskje luftslangen også dra litt bensin slik at blandingen blir feil. I "bålmodus", funket det å sette den i "air", da brant det oppi brenneren blått, mens det utenfor brant opp (reduserte bålet). Jeg holder meg selv ansvarlig for bålet, og jeg kan trygt si den funker når det er kaldt. Låseringen på pumpestanga skrudde seg løs av seg selv ved ett tilfelle, den var bare å stramme igjen. Ut over det er det en driftsikker rakker, jeg har egentlig ikke skrudd på den i det hele tatt, bortsett fra at jeg har tatt silikonfett på pumpestanga for å være på den sikre siden. Turen var i en større gruppe, resterende brennere var Optimus Nova/Polaris omtrent halvparten av disse fikk lekkasje i pumpe eller spindel (eller trøblet på andre måter).

15 april reiser jeg til Spania for å gå veie til Santiago, "Den franske veien" - 780 km. Dette blir mitt tredje forsøk. Første gang ble jeg syk, og havnet på et sykehus i Bilbao i tre uker.... andre gang; ringte Erna Solberg og sa jeg måtte reiste hjem pga Covid 12 mars 2021, etter at jeg var halvveis. Begge gangen har jeg pakket sekken så amatørmessig som du kan tenke deg. Vi snakker helt vanlige bomullsklær, alt for store crocks kjøpt på en kina-sjappe på veien, og noen litt får små slitte joggesko og en 24 liters sekk.... samt noen hullete sokker fra H&M. Med bittelitt bedre økonomi, har jeg denne gang oppgradert utstyrslista betraktelig. Men; det skal gå gjøres å ikke se ut som en svær reklameplakat der man loffer rundt på stien. Siden jeg reiser superlett, så er vaskemulighetene nokså begrensa. Så da er det en fordel med ting som ikke lukter svett tåfis og tre dager gammel deo etter 10 km. Jeg har vett nok til å forstå at ull er tingen..... kanskje sammen med en syntetblanding eller noe slikt fancy. Men jeg og polyester & co er ikke bestevenner. Jeg syns det er et særdeles ubehagelig "stoff" (ehhh, plast...) å ha på kroppen. Da føles det langt bedre ut med deilig 100% bomull. Også var det denne ulla da..... varmt? Er jo nesten sommer, eller i alle fall norsk sommer. Landskapet er veldig variert. Begynner å gå kl 6 på morgenen, og da er det en passe kjøling norsk vår.... et par plussgrader, før gradestokken kryper opp i rekordfart rundt 12-tia.... helt til det blir uholdbart å gå rundt kl 14-15. Sist jeg gikk hadde jeg dager med snø også. Men nå skal jeg gå litt senere; så regner med det er forbigående... En annen ting er prisen... fancy t-skjorter koster jo en halv tusenlapp, minst. Etter litt research - skal dette angivelig være en bra greie: https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-abisko-wool-classic-ss-herre/ Men 899 kr,- for en t-skjorte? Ryggsekken min koster jo mindre... Dessuten ser det ut som jeg jobber for Fjellreven dersom jeg går med denne. De skulle i grunn betalt meg for å reklamere på denne reisen... hvor er mitt honorar for å være reklameplakat ??? Også trenger jeg shorts.... helst ikke noe som napper klistrer seg på de små legghåra mine... og gjerne noe som faktisk er behagelig å gå med. Gutten på 38 år er 80 kg lett, og 185 cm.... dersom det skulle bety noe. Bredskuldra, så det som er irriterende med tskjorter i medium (som egentlig er min størrelse, i alt annet) er at de strammer som faen rundt skulder/arm-partiet. Så da foretrekker jeg XL. Men da ser jeg ut som en hip-hopper med gulltenner. Selv om det er det mest behagelige å gå med. Får vel satse på en mellomting,,,, large... Satser på å klare meg med 7 kg totalt, inkl sekk og vannflaske. Denne gangen SKAL jeg fullføre. Så..... tips om tskjorter/shorts? Samt hvor dette kan bestilles? ^^ Takk takk

Jeg måtte le da jeg leste dette. Det minnet meg om «Norwegian Blue»-sketsjen: https://www.youtube.com/watch?v=4vuW6tQ0218

Jeg forstår skepsisen til billig merker og jeg har selv plagg fra Dovrefjell/Magasinet.no jeg ikke synes er helt på topp kvalitetsmessig, men de ull t-skjortene jeg lenket til er jeg såpass fornøyd med at jeg har tre stykker av dem. Jeg brukte en av dem i fjor når jeg var en uke på tur i Femundsmarka. Da vekslet jeg mellom å bruke den og en tynn ull t-skjorte fra Aclima. Jeg ville ha sendt en mail til magasinet.no og hørt om de får dem inn igjen. Ellers er det jo ganske mye på salg om dagen, så kanskje du kommer over et røverkjøp fra en annen produsent.

Er ikke noe mer magi med ull enn at det fortsatt beholder noe av evnen til å isolere når den blir våt. Tørr bomull og ull med ca. samme tykkelse/vekt er ca. like varmt.

Aclima LightWool T-Shirt er jeg veldig fornøyd med i varmt klima. Tørker ekstra fort på kroppen. Knut

Ser det samme, en aktivitet i Strava har tre "tilgangsnivåer" - (Everyone, Followers og Private). De fleste av mine aktiviteter er satt til "Followers", men ser at de likevel vises i Fjelldatabasen. Kunne vert bra med et valg i koblingen/importen der man kunne velge hvilket tilgangsnivå man ønsket å vise i Fjelldatabasen, eller at det kun er "Everyone" som vises? Man kan kanskje filtrere ut noen aktivitetstyper også, ser at mine "Virtual rides" som jeg gjør på sykkelrullen importeres til Fjelldatabasen Ellers et meget bra prosjekt Oversiktlig lettvint og fint!

Jeg bruker fyrstikker, holder fyrstikken tent over brennerhodet til fyrstikken har brennt litt over halvveis. 1 fyrstikk pr opptenning.

Jo jeg tenkte litt på det, den har jo mer nytte en selve tarpen vil jeg tro. Kommer nok ikke til og angre på en våt dag..

Jeg har mye av den samme erfaringen som de forrige talerne. Jeg har et Thule Tepui Autna 4 og jeg sover godt i vindvær, men er det meldt kyr i kastene så slår jeg opp fjellteltet i stedet... Hvis jeg skulle kjøpt et nytt nå i dag ville jeg nok gått for et med hardtop/popup, de ser hakket mer effektive ut mtp å slå opp og ned, men jeg stortrives med et jeg har nå med den gode plassen. Bruker 5 min å slå det opp og 10 min å pakke ned. Ellers har jeg supplert med en markise og det anbefales virkelig på de regnfulle dagene, da jeg synes det er litt plunder å dra med alt av kokeutstyr osv opp på taket. Markisen jeg har kjøpt får man med vegger, så man kan pakke seg helt inn på de kjipeste dagene. Gruppen "Taktelt campere" på Facebook er fin å bli med i for inspirasjon og diskusjon. BFO

Jeg har taktelt Expedition Norway EN-190 ES3 og det fungerer helt utmerket. Ang holdbarheten så er det akkurat det samme som vanlig telt. Tørke/lufte det godt etter bruk etc og lagre det tørt. Mitt er montert i taket på garasjen med taljer og diverse så er det bare til og kjøre under og senke ned på bil taket. Har aldri hatt noe prob med Vær og vind da det er nokså solid. Sist tur jeg hadde 3 regnfulle dager på preikestolen uten noe problem.

Ganske vidt spørsmål. Men, det er svalere om sommeren enn vanlig telt. Stor forskjell fra modell til modell, men mitt taktelt har veldig behagelig madrass og er også isolert i bunn. Så har sovet ned i en del minus uten problemer. Også avhengig av modell og type, men vind er ikke alle så veldig glade i. Holdbarhet - tørker du det og holder det vedlike så holder det lenge. Også avhengig av type telt. Håper det var noe til hjelp iallefall.

Nuvel.. Et par hakk større enn det man får kjøpt rundt omkring ihvertfall. Jeg liker å ligge i hengekøye, men med 207cm å drasse på har jeg litt spesielle behov. Etter å ha sydd meg en ekstra lang hengekøye ble det endelig en matchende underquilt. Dvs størrelse STOR. Tanken er å også kunne bruke den som forsterkning over sovepose på pulkturer. Mål: 140 x 240 Velt: 1,66kg Fyll: 2 lag 133g/m2 Apex Climashield, dvs 266g/m2 Ytter/innerstoff: 40D dobbel ripstop (ønsket litt robusthet) Komprimert volum: Ønsker ikke å snakke om dette. Jeg fulgte sånn ca oppskriften og konstruksjonen til RipstopByTheRoll: https://ripstopbytheroll.com/products/apex-underquilt-kit-full-length Dette gikk ganske greit, bortsett fra at å feste og sy to tykke lag med Apex var et lite helvete. Ble ferdig igår, så har ikke prøvd enda, men det ANER meg at den ihvertfall ikke er for liten… I så fall fin unnskyldning for å lage en ny. Fyrstikkeske som referanse: Opphenget har separat justering av: -Feste/stramme mot hver ende av køya i lengderetning -Snurping av hode- og fotende -Løfting av hode/fotende rett opp ved behov Opphenget: Vurderte et «clew» oppheng, men synset meg frem til at det hadde blitt veldig stort potensial for sammenfiltrede strikker. Nå har jeg to lengder strikk pr ende hvorav halvparten går inni en løpegang. Oppheng for å strekke ut i lengderetning, festes i hver ende av hengekøya: Justering med snorlås for å snurpe igjen i hver kortendende, og man ser en tension lock* som brukes til å stramme opphenget over: Den løse enden av «snurpestrikken» har fått en Line lock hook** i enden ..som legges over mønesnoren (min finger) og festes i nærmeste hjørne, for å kunne heve endene av quilten ved behov: Satt på en liten løkke med refleks bardunsnor: *) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock/ **) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock-hook/

Ski + snilt terreng + greit med DNT hytter g fjellstyrebuer kan til dømes vere Langsua. Fint område

Det korte svaret er nei... Der kan være snøscooter- eller skispor opp skogen bak Billingen Seterpensjonat og kanskje også inn til Skarvedalen, men til Gråhø må du rekne med å trakke sporet selv

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Nå som vi er inne i den mørkeste tida av året passer det kanskje med noen bilder fra vår og tidligsommer i Femundsmarka. Turen i månedsskiftet mai/juni 2021 var min 9. og foreløpig siste tur innover i Femundsmarka. Som alltid er man litt usikker på vær og føre når man drar så tidlig, men vi fikk marka helt for oss selv, og virkelig noe i nærheten av en drømmetur. I hvert fall huskes det sånn når man ser på bildene såpass lenge etterpå. Her følger en bildetung og for øvrig kortfattet rapport fra turen. Avreise fra Jonasvollen sent på kvelden 28. mai. Over Femunden, opp på Røvolfjellet, og videre ned mot Røa. Trekvart kilo harr på første kast. Oppover langs Røa første dag, etter en kald natt og en lang morgen med mange kopper kaffe. Andre kveld og natt tilbringes ved Midtrøsta, ved foten av Kratlvola. Henning drar opp indrefilet av hjort, bearnaisesaus og øl fra sekken. Du verden som vi koste oss. Langt nede mellom noen store steiner finner jeg tilfeldigvis noe som ser ut som et gammelt syltetøyglass med små fisk inni. Vi spekulerer lenge og vel på hva dette kan være, men finner ikke noe svar. Fisken er rimelig godt bevart. Etter hjemkomst er jeg i kontakt med fjellstyret, men de er også blanke. Noen som vet? Videre i kronglete terreng over mot Kratlan, via Voltjønnan. Fra disse høydene får man et nytt perspektiv på marka. Favorittutsikten min, østover fra Kratlvoltangen. Fremdeles noe is på Vonsjøen. Neste natt tilbringes ved Halvkoitjønna. Ved ankomst er jeg så varm at jeg rett og slett må ta et bad. Temperaturen er slett ikke ille med tanke på at vi fremdeles skriver mai. I en bålgrue ved tjønna er det lagt igjen masse senerester. Der har en rype viklet seg inn og endt sine dager. Hva skal man si om slikt? Ubetenksomhet, dumskap, vond vilje? Jeg snakker da naturligvis ikke om rypa, men om mennesket som ikke brant opp eller tok med seg sena si. Særdeles unødvendig. Jeg sender bildet til fjellstyret og de lager en liten sak på det på nettsida for å vise hva som kan være konsekvensen av å bruke bålgrua som søppelplass. Nydelig vårkveld i Grøtådalen. Hoggorm har jeg aldri sett i Femundsmarka før. Ved Stortjønna biter omsider fisken. Det har vært steindødt hele veien opp langs Røa, i Kratlan og ved Halvkoitjønna. Så er tiden omsider kommet for min første virkelig store fiskeopplevelse i Femundsmarka, etter 8 år. Når vi kommer ned fra Grantjønna til Grøtåa bytter jeg til mark og dupp. Vi skal fiske oss nedover mot Krokethåen. Det første jeg gjør er å slenge duppen opp i nærmeste furu, slik at jeg må slite den bort. I middels stor frustrasjon hiver jeg på noe metall på sena og begynner å slenge litt umotivert mens vi beveger oss nedover. I et av de «kjedelige» partiene av elva hogger det til. Jeg kjenner fort at det ikke er snakk om den vanlige to-hektosfisken. Etter en bortimot fem minutter lang kamp med hjertet i halsen kan jeg endelig triumfere. Nokså akkurat kiloen, i hvert fall så nært at jeg kan si at jeg har bikket kilosgrensa. Kilosfisk er nokså dagligdags i marka, men å ta den såpass langt opp i Grøtåa så tidlig i sesongen synes jeg er veldig gøy. Jeg snur meg og takker Grøtåa og Kratlvola for opplevelsen og fortsetter på lette bein nedover. Siste natt tar vi ved Korstjønna. Få steder på jorda har vakrere solnedganger enn Korstjønna. Kjøring av fisk med samtidig tannpuss. Også siste dag byr på knall sommervær. Snakk om full klaff. Ned mot Haugen hvor vi skal bli hentet. Takk for nå!

Fant denne gamle tråden nå. Jeg er ikke norsktalende. Jeg brukte Google Oversetter. Jeg beklager. Jeg er BernieDawg, skaperen og selgeren av OmniDawg-hetten til Omnifuel-ovnen. For ordens skyld...hetten og brenneren i denne tråden har helt sikkert vært utsatt for lange perioder med å kjøre hetten i underbrenning. Underbrenning er når flammen beveger seg inne i hetten. Flamme inne i hetten (underbrenning) vil føre til at hetten blir veldig varm og gløder. I noen tilfeller kan lokket smelte. I andre buler og går metallet i oppløsning som denne brukeren viser. Hetten har blitt så varm mens brukeren kjørte den i underbrenning at klokken ble varm nok til å deformeres. Underbrenning er noe som skjer med dårlige teknikker og har vært et problem å se etter siden de aller første svenske lydløse ovnene laget av Primus og andre rundt 1898 og pågår. Underbrenning er ledsaget av en brølende lyd omtrent som lyden av en komfyr som bruker en flammeplate. Underburn er lett for en oppmerksom bruker å notere og stoppe ved å slå av ovnen. Det kan være forårsaket av flammen som blåser inn i lokkets indre hvis ovnen ikke er ute av vinden eller riktig skjermet med en frontrute. Det kan også være forårsaket av smuss og sot som er igjen inne i lokket som fungerer som tenningspunkter for drivstoffluftdampen inne i lokket. Jeg advarer om underbrenning i hetteinstruksjonene som er koblet til nettsidene for BD-produktinnkjøp. Noen mennesker leser ikke disse instruksjonene, og de kontakter meg heller ikke på e-post for å be om hjelp eller assistanse. Selv om jeg beklager å se at denne brukeren har ødelagt hetten og skadet brenneren, er årsaken helt på grunn av brukerfeil. Vær så snill, vær så snill! Hvis du bestemmer deg for å kjøpe et av produktene mine (og jeg oppfordrer på ingen måte deg til å gjøre det, og jeg fremmer heller ikke bruken av produktene mine her i dette innlegget), les og følg instruksjonene. Takk for din tid og tålmodighet mens jeg lager dette innlegget her. BD