Vinnerliste

Hej! Dansker der bor i Leadville nær 3100 moh. Har næsten glemt det danske sprog og den skandinaviske fjellkultur jeg forlod for 30 år siden. Vi har sne udenfor døren for 5 måneder selvom vi er på breddegrad med Sicilien Her er en tur fra sidste weekend op til en teltplads på 3700m. Ruskvær bestemt! Jeg er nok den eneste i stor omkreds der bruger en pulk. Den er også brugbar for min altid kolde hund når vi ankommer til lejren. Selvfølgelig går han i teltet senere

Tur til samme sted i dag (Hove, Tromøy, Arendal), men ble en mye lenger rute, og med lunch i dag. 12,6km og 3,5t. Sykt med folk der i dag, nesten umulig å finne p-plass på de vanligste områdene. Hjelper heller ikke når folk parkerer bilene med 1,5m avstand til neste bil heller... Fant et sted i le for vinden og langt fra folk når jeg skulle ha lunch Mørke skyer på vei, kanskje best å komme seg hjemover... ble fort kaldt når sola forsvant. Dagens rute:

Tidlig februartur i Femundsmarka. Rute; Feragen - Ljøsnavollen - Nordre Håbu- Søndre Håbu - Nedre Muggsjøen/Muggsjølia - Grunnhåbua - Nordvika - Synnervika. Turen gikk så å si helt utenfor skuterspor utenom over Feragen og Femunden. Føret var relativt dårlig med lite hold I snøen og desverre en god del skare som tok knekken på hundelabene/beina. Første etappe over Feragen.Trivelig så lenge slengesporet varte. 3.5km til Ljøsnavollen...Da var det bare å legge på langfeller.Første natt i tregrensa ovenfor Ljøsnavollen og nedfor Storviglen. Første natt I nytt telt.Klargjøring til dagens strabasiøs. Polposer er bare genialt. Tror ikke det er mulig å få gnagsår med polposer.Pakke ned Camp.turkameraten klar for en ny dag.Føret er ingen høydare. Grått, løst og generelt bare tungt. Her er vi rett ovenfor tregrensa med viglene på siden av oss.Framme ved Nordre Håbu. Føret er tungt så etappene blir ikke så lange. Selen har vært teipet siden ny for å unngå at stroppene sklir. Måtte justere å teipe den opp på nytt.Fyr i ovnen å avslapping i Nordre Håbu.Været viser seg fra en bedre side. På vei mot Søndre Håbu.Storviglen titter opp av tåken.Søndre Håbu. Speider utover Nedre Muggsjøen. Flenskampen til høyre.Desverre er føret til hund relativt dårlig. Det ligger hele tiden en liten tynn skare i de øverste lagene av snøen. Dette sliter hardt oppover leggen på voffen.Solen er på vei ned å det samme er temperaturen. Har bare mobilkamera desverre. Vigelmassivet bader seg i dagens siste sol. Kveldens Camp. Så å si klar himmel, muligheter for alt mellom -20 og -30 denne natta. Ligger rundt 1.7km fra Muggsjølia.Snøsmelting på gangVindstille, -25, tørking av klær/hundeutstyr så blir det litt rim på ytterteltet.Teltsjefen. Koste seg gjennom natta med to nalgene-varmeflasker i posen. Desverre er tilstanden relativt dårlig på beina så ser ikke frem til denne dagen ute. Det er også kaldt.Rim er vakkert.Pakking av Camp. Vindstille og noe rundt -20.På vei nedover lia mot Grunnhåbua. Tungt føre..voffesen klarer til slutt ikke å holde følge. Han svømmer konstant.Grunnhåbua. Å komme seg hit har kostet opp til flere mini-twix, mars og milkway 😅Inspiserer beina på Faun, han har begynte å blø samt mangler veldig mye pels. Det er ganske kaldt å jeg blir bekymret for frostskader. Stapper han nedi jervehiet og pulken. På dette tidspunktet er pulken tung og føret håpløst. De siste kilometerne ned til Nordvika blir en strabasiøs tur. Brunskinnet veier rundt 27kg 😅Siste dagen ble en lang og slitsom. Men jeg ville ikke slå opp Camp for å ha enda en dag til med kaving i snøen samt en hund med dårlige bein. Her er det straka veien til Synnervika. Val

Ja, syntetnettingen var ikke noe for meg.

Pussig, men akkurat den samme tanken slo meg også. (men kanskje ikke så rart om noen av oss her inne tenker nokså likt noen ganger)

En flott tur med flott følge. For noen år siden fant vi en ny plass å besøke. Hjermandsplass ligger et drøyt stykke opp og inn av Norskeplassen, men det var turen til denne plassen og videre ned til Eivinds plass jeg tenkte på denne dagen. Turleder Edvin var ikke sen om å hive seg på. Det ville bare bli oss to. Sigbjørn kom ned en uke før oss og var nå på vei hjemover – til kulde og is – i hvert fall kuldegrader på natta. Nå var det i utgangspunktet bare et forslag, og vi var begge enige om at vi fikk se på dagsformen litt lengre innover. Først måtte vi i alle tilfeller innom Norskeplassen. Det ble en tur innover i god fart, men uten at vi presset oss. Vi så lite folk og på Norskeplassen var vi alene da vi gikk over for å fortsette videre mot Dusjen og starten på stien mot Hjermandsplass. Nå tar vi vanligvis inn mot «Våres plass» og videre oppover mot Karpedammen, men i stede for å ta ned der, går vi veien mot Dusjen, Denne gangen møtte vi et par, som var litt usikre på hvor stien ned mot Arguineguin tar nedover. Den starter omtrent på samme sted som stien mot Hjermandsplass, bare på andre siden av veien som går mot Cortadores. Vi tok følge oppover veien, og av en eller underlig grunn fant vi ikke stedet der stien mot Dusjen tar av fra veien. Her har Edvin og jeg rotet tidligere, så det er en mulig forklaring – at vi roter... Oppe under Dusjen sa vi takk for følget og tok nedover den ganske bratte bakken, mens paret tok nedover på andre siden. Det var hyggelig med følge, veien oppover kan lett bli litt kjedelig. Stien videre til Hjermandsplass og Eivinds plass, er den kjekke delen av turen. Her går det først nedover og så både opp og ned, over tørre bekker og opp bratte sider der stien henger litt i dalsiden. Rett før Hjermandsplass går stien forbi en «bygning» og her ligger fortsatt «løven» og passer på. Heldigvis var det denne gang vann i kassen på Hjermandsplass. Denne dagen hadde jeg tatt med for lite å drikke, og var glad for å kunne kjøpe en flaske varmt vann. Videre nedover er det lett å gå. Det er temmelig flatt og mye god sti – et stykke. Nedgangen til bunn av dalen, er ikke lett å gå. Her er det bratt og mye løs stein. Tidligere var stien langs dalen mot Eivinds plass nesten skjult. Noen har ryddet og rensket, og gjort det greit å komme fram. Det er igjen en bratt bakke opp til stien som fører direkte nedover til Eivinds plass. Vi kom opp den bakken bare litt andpustne. Nede i dalen hvor vinden ikke fikk tak og sola var midt i mot, var det skikkelig varmt enkelte plasser. Oppe på toppen av åsryggen og med litt vind ble det helt grei, men nå hadde vi vært på beina en stund, så det passet godt med en pause på Eivinds plass. Bakken opp til Sukkertoppen fra Eivinds plass er lang og krever litt krefter. Vi så etterhvert slutten på turen og for bare over Norskeplassen og nedover mot brattebakken til Natural Park. Selv om turen denne gangen hadde noen innslag av «transportetapper», så hadde vi en virkelig flott langtur. Det ble omtrent fire timer og slik vi gikk denne, var den på omtrent 16-17 kilometer. Denne dagen var det akkurat nok. En flott tur og det var kjekt å kunne sjekke ut en skikkelig langtur.

Vil heller sei "med ein gong du køyrer utanfor løypene i bratt nok terreng til at det er definert som skredfarlig, bør ein gjere skredvurderingar". TS: mogleg eg ikkje forstår spørsmålet ditt, men at delar av eit skianlegg er preppa gir ikkje "stabilitetsgaranti" for snøen som ligg upreppa i same skianlegg.

Beklager, bor i Trøndelag, så i nærheten er det muligheter for å dra til f.eks Oppdal eller Meråker. Tipper det blir en del turer dit først. Der er det mulighet til å dra på mindre fjell som jeg kunne tenkt meg bruke fjellski til, som enger seg bedre enn Randonee, da det er litt å gå før man beveger seg oppover. Men ikke de høyeste og bratteste fjellene, da bruker jeg Randonee. Men i tillegg tenker jeg å etterhvert dra på turer i Dovre, Hardangervidda, Trollheimen og Rondane.

Man trenger færre fluer enn de ca 20 boksene jeg har :-). Som kjent står ikke trær stille, men strekker seg etter fluene, så noe svinn blir det. Slitestyke avhenger veldig av type mænstre. Forslag under er svært slitesterke. Dersom du vil forsøke å imitere det som klekker forselår jeg å starte med noen få mønstre for ørret/røye/harr. Valg er også personlige, så andre vil velge anneledes , og i det øyeblikket noen forslår noe vil andre si at noe mangler. Tørr: Stor vårflue: Streaking caddis. Også god som streamer, og som generell atraktor. Kan stripes. Liten vårflue: Rakkelhanen. Døgnflue dun (voksen insekt på vannet): The Usual # 10 - 18. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/02/03/24/ Mygg tørr: Griffits gnat med snøharefot i løkke i stedet for hackle. Våt: Pheasan tail nymfe: #12 - 18 Hareøre: #8-16 Etter hvert vil mange oppdage spesielle fiskesituasjoner som krever andre mønstre. For meg: Airhead tidlig på seseongen, svømmende myggpuppe, døgnis klekker og en egen boks for Bornholm, egen boks for NZ, etc.

Ja, den ser jeg. Tenker du på å bruke tynn ull t-skjorte i stedet for netting? Jeg veide tre ulike tynne t-skjorter i ull fra henholdsvis Aclima (rød), Devold (blå) og Magasinet/Dovrefjell (grønn), som jeg hadde liggende samt en nettingtrøye fra Aclima. Noe vektbesparelse er det jo, men for min del så varmer jo nettingen mye mer, og jeg synes også den tørker raskere. Både t-skjorter og nettingtrøye blir gjennomsvette flere ganger i uka. Til vinterturer så foretrekker jeg helt klart nettingtrøye.

Sant nok, men er nok store individuelle variasjoner i de ulike rasene og. Jeg er oppvokst med en blandings spisshund (gråhund, buhund, gudveithva), en Bichon Frisė og en Fox terrier. Selv har jeg hatt/har rasene Basset Fauve de Bretagne, Engelsk setter, Vestsibirsk Laika og Welsh springer spaniel. Noen er rasetypiske og andre ikke. Noen har bjeffet på alt og noen har ikke brydd seg i det hele tatt. Dressur er helt klart lurt samt tidlig tilvenning og sosialisering av valpen.

Jeg har, som sagt, brukt ikeaposer og vert fornøyd med de. Det føyker litt snø i de, og småting kan bli tatt av vinden, men tar man hensyn til det fungerer de fint. Men ikea har også poser med dobbel glidelås. De både veier og koster en fraksjon av dyre pulkbagger, og ser egentlig ut til å være passe i både størrelse og form. Jeg skal ihvertfall prøve disse. Jeg har jo trekk på pulken uansett, så jeg trenger ikke allverden egentlig: https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-til-tralle-bla-90149148/ og når man først er på ikea. Hvorfor ikke 3 stk. myke oppbevaringsbokser til å ha med på pulktur. De er jo betydelig mer praktisk enn vanntette pakkposer (når ting ikke må være vanntett). https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-klespose-3-stk-rutemonster-gra-svart-30432502/

En grei langtur, med kjekk lunch. Det ble omsider til at vi satset på Miljøløypa. I ganske mange år var turen fra Norskeplassen og ned til Arguineguin på Miljøløypa den første turen vi gikk, Søndagsmorgen har Norskeklubben en tur som går enten fra Norskeplassen og til Puerto Rico eller Arguineguin. For oss passet det slik at i noen år gikk vi sammen med Norskeklubben til Arguineguin og tok i tillegg strandpromenaden og opp Balitobakken. De siste årene har vi gått samme løype på første søndag, men da på egenhånd. Dette året ble den tradisjonsrike turen først satt på programmet på torsdagen. I tillegg var det bare oss «gutta» som stillet til start ved Natural Park på morgenen. I tillegg skilte vi lag i starten. Edvin ville opp den lange bakken, mens vi tok opp den vanlige veien, opp den bratte bakken. Edvin sto og ventet på oss oppe på flaten innover mot Norskeplassen . Vi var ikke alene som var på vei innover. Det var langt flere på tur enn dagen før. Dette var en dag helt uten Calima. Vi hadde god sikt bakover på vei innover, og sola fortsatte å skinne da vi gikk nedover mot Arguineguin. En liten vind gjorde det ganske behagelig, og varmen var bare plagsom i sol, i le for vinden, Det er ikke helt lett å finne Miljøløypa, om du står på Norskeplassen og kikker gjennom porten, så begynner Miljøløypa helt øverst oppe i mot himmelen. Det går en vei der opp, men den skal bare passeres, i likhet med et vannrør på andre siden av veien. Stien gå så nedover i kanten av gjerdet. Det første stykket går stien mellom gjerdet og kanten ned mot dalen. Det er egentlig flott utsikt mot Arguineguindalen. Lengre ned går stien på toppen av åsryggen og med havet – og Arguineguin rett fram. Denne dagen måtte vi stige over to små – og søte – kattepuser. De var ikke gamle, og mjauet for oppmerksomhet – eller mat. Tydeligvis forlatt av mora ganske nylig. Vi forlot også dyra – uten å gi noe. Miljøløypa er enkel å gå, og det er ikke mulig å ta feil av veien, når du først finner stien på andre siden av åsen og gjerdet- Det tok oss omtrent en og en halvtime å gå fra Norskeplassen og ned til Arguineguin. Det er ikke mange vanskelige partier underveis, selv om det er litt bratt ned på venstre siden. Helt nede ved Arguineguin er det mulig å ta forskjellige stier, men alle ender ut på en stor slette ved siden av kanalen, hvor vi tar sykkelstien nedover langs kanalen. Det var fortsatt mye igjen av dagen, og denne gangen ble det et besøk på Norskeklubben, for rekesmørbrød og øl. Det ble en hyggelig lunch, der også den kvinnelige delen av gjengen dukket opp. For en del av oss, ble det den vanlige turen langs sjøen mot Balito og Balitobakken opp til Natural Park. Det er nesten 6 kilometer, og denne dagen ble det varmt i sola. Heldigvis forsvant sola etterhvert bak noen mørke skyer, og det gjorde antakelig at bakken opp gikk lettere enn den ellers ville ha gjort. Det ble omtrent 15-16 kilometer totalt denne dagen. På tross av en litt kjedelig tur langs sjøen, hadde det vært en virkelig flott turdag.

Ja, da har jeg testa Aspen, kjøpte 5 litersdunk til 230 kr. Fikk renska litt og fiksa nåla i samme slengen Nova putra og gikk som den var ny! Ikke noe forskjell her. Blir litt fyring i helga, så satse på at jeg forsatt har øyenbryn og teltet på søndags kveld 46 kr liter som dette ble betraktelig billigere! Dette kan jeg leve med.

Kun en liten lokal tur i dag, i 10-15cm nysnø som ligger oppå den gamle frosne snøen, så var greit å gå. Kjekt å få brukt beina litt igjen i motbakker. Kom over masse rådyrspor som jeg begynte å følge, og plutselig over en kolle spratt det opp flere rådyr og løp avgårde, tror vi skvatt like mye alle sammen Var ganske surt og kaldt på toppene i vinden dag, selv bare med 4-5 kuldegrader. Ble 6,4km på 2 timer.

Min første tur i 2024... Siden det har snødd så sinnsykt mye og vært såpass dårlig vær her på sørlandet siste mnd har det blitt lite turer, mer sofa og serier.. Men i går hadde jeg meg en tur på Hove på Tromøya i Arendal. Der er det nesten ikke snø igjen og alt er nesten helt bart. Lite med motbakker og fjell der, men var godt å ut på tur i frisk luft og få beveget beina litt. Ble ganske så fint når man valgte å dra litt sent på ettermiddagen, før solnedgang. Turen ble på 7km / 2 timer Og nå er det blå himmel og sola skinner, og Yr melder litt dårlig vær fremover, så må nok ta en tur dit i dag også. Gleder meg til det blir snøfritt nok til å gå til Solhomfjell og Havrefjell osv igjen. Og ikke minst på Lifjell, men det er nok enda lenger til...

Tur i vinden innover Grytttjønna osv. fra Imingfjell denne helgen. Jeg var sent fremme på fredagskvelden så teltet ble ikke slått opp mange kilometerne fra bilen. Faktisk bare noen meter av vinterstengte fjellveien 2814. Tanken var å klemme inn ca 30km i fjellet for helgen, men med mye meldt vind, med kast opp mot 22-23m/s var jeg ikke supermotivert for en lang skitur inn i fjellene, og prioriterte heller et sikkert teltoppsett ved Nedre Gryttjønnan mens det var rolig nok og dagslyset var på. Jeg angrer grovt på vindmuren jeg bygde, og burde nok heller bare stolt på teltet. Det føyket mye, men muren sørget spesielt for en turbulent føyke som tettet både bakre og fremre ventilasjonsluker, og det som kunne vært en svært tørr teltopplevelse pga mye vind ble istedenfor en supervåt søndag morgen 🤡. Det hjalp heller ikke at temperaturen lå rundt 0. I det minste fikk jeg i hvert fall tidenes medvind over Sønstevann på vei til bilen i dag. Litt nytt utstyr var med - Blant annet ny Sea to Summit Alpha kjele og Fjellpulken "teltpose" 200. Ganske fornøyd med begge 👍 Stemningsfotos:

Hei! Tillater meg å svare på denne jeg, @FAUN hvis det var du som sendte oss mail i går så får det bli dobbelt svar;) Og jeg beklager personlig hvis du har forsøkt å ta kontakt med oss på Facebook uten å få svar, det skal ikke skje. Det er jeg som svarer på det aller meste i SoMe, men her må jeg har oversett noe. Det stemmer at vi for 2022-sesongen har endret stenger på alle våre telt. Disse blir produsert av Yunan i Korea. En av de (etter vår erfaring) to beste stangleverandørene i verden. Når vi startet Barents gjorde vi flere små og store valg for å differensiere oss fra andre aktører. Sterkere stenger var også et ønske. Så gjennom hele 2021 (og fortsatt - for det er en pågående og kontinuerlig prosess for å forbedre oss) har vi blant annet gjennomført uttesting av flere ulike stangtyper i samarbeid med Bengt-Are Barstad. Telt og stenger har vært i bruk hver eneste natt i perioden, og stengene vi bruker i dag er vesentlig sterkere. De har færre stangbrudd og holder fasongen lengre. De har ikke bare en større dimensjon som nevnt her, men også tykkere vegger. Lengre segmenter har også en effekt. Du må gjerne ta direkte kontakt også med Bengt-Are hvis du vil høre enda mer om hans erfaringer på dette (@1000dagerute på Instagram/Facebook). Jeg kan ikke uttale meg om stenger som brukes i Helsport TREK telt (så dog at neste års versjon av Fjellheimen Ultralight blir med stenger fra Yunan), men kan forsikre dere om at de stengene vi bruker absolutt ikke er «camping-stenger» men tvert imot de sterkeste vi har utrustet telt med så langt. Men, tilbake til vekt som jo er det som også diskuteres her. Totalt veier de nye stengene 865 gram mot de forrige på 571 gram (vekt uten ekstra stangledd), altså en forskjell på 294gram. Vi mener styrken man får gjør det verd noe ekstra vekt, men forstår jo selvfølgelig at man tenker annerledes når vekt er viktigst. Det som er ekstra kjedelig her er at dette teltet ble kjøpt rett før vi hadde oppdatert nettsiden, og det beklager vi! Håper det var oppklarende, og ikke nøl med å ta kontakt med oss hvis det skulle være noe annet. Raskest svar fås på mail ([email protected]) eller telefon 41421300 Hilsen Nora/Barents

Kjært barn - en bøtte med navn. Jevnlig nevnt i forbindelse med vintertelting. Av undertegnede såpass høyt elsket at hadde det ikke vært for at det blir så mye jobb og jord så hadde vi gravd grop i forteltet også om sommeren. Mange tror kuldegropa skal gjøre at den kalde lufta forsvinner dit og at det dermed blir varmerr i selve teltet. Vi kan ikke gå god for teorien, men vi kan greit skrive under på at det er det kaldeste stedet i teltet. Spesielt på vårturene kan forskjellen være stor og vi bruker det gjerne aktivt til å holde maten kjølig. I helgen hadde vi litt tid til overs så vi tok noen "vitenskaplige kontroller" av de forskjellige antatte temperaturene i teltet da det har vært ymse diskusjoner hvor dette har vært tema. Vi fant blant annet ut: Inne i innerteltet lå temperaturen på kvelden på akseptable 10 grader mens kveldstemperaturen ute hadde sunket til -6 grader. Uten noen spesiell aktivitet enn at vi hadde en kjele på putring med finnbiff. Dvs en Primus Optimus titan Ti Lite på lett simring -> Temperaturen ved arbeidsbenk i yttertelt lå på 5,2 grader -> Nede ved matkassa lå det stabilt på omtrent 0 grader -> På morgenkvisten hadde vi koslige -4,2 grader utendørs -> Men nuh var det vesentlig færre elementer på himmelen til å bremse UV-strålene så det ble kjapt t-skjortevennlige 26 grader i ytterteltet -> Likevel hold det mer kurante 16 grader langs gulvet i innerteltet -> Nede i kjøleskpaet helt akseptable 3,6 -> Av ting som ellers er verdt å nevne så vil jeg nevne at et eller annet underlag som passer i trappa gir en ekstra ettertraktet sitteplass hvor kokken kan hvile ryggen og ta et glass rødvin mens maten er på kok. Fortsatt god vinter!!

Siden vi reklamerer for kuldegropens fortreffelighet så kan vi slenge på et par illustrasjonsbidler til tenker jeg