Vinnerliste

Hej! Dansker der bor i Leadville nær 3100 moh. Har næsten glemt det danske sprog og den skandinaviske fjellkultur jeg forlod for 30 år siden. Vi har sne udenfor døren for 5 måneder selvom vi er på breddegrad med Sicilien Her er en tur fra sidste weekend op til en teltplads på 3700m. Ruskvær bestemt! Jeg er nok den eneste i stor omkreds der bruger en pulk. Den er også brugbar for min altid kolde hund når vi ankommer til lejren. Selvfølgelig går han i teltet senere

Jeg får nesten lyst til å lage test-jigg/oppsett for de, men jeg har ikke NNN-BC og har ingen plan om kjøpe det etter at Xplore kom. Kommentaren fra produktsjefen gir meg ikke helt tiltro til Rottefella. Jeg har dog også noen ankepunkter på Xplore, blant annet det du nevner over. Det er mellomsålen som stikker fram der sylinderen med pinnene er montert, og den slites på sidene. Her er sikkert ett av bildene du har sett: Om det er/blir et problem får jeg se, for jeg liker Alfa Skaget og kommer til å fortsette å gå på grus/asfalt og i terrenget, samt sykle, når jeg skal på turskøyter eller ski, så får jeg se hvor slitt det blir. Jeg kommer dog til å være mer forsiktig med Alfa Free som jeg kjøpte brukt, samt eventuelle andre Xplore sko. Jeg syns dette kunne vært løst bedre ved å la den ytre sålen som er av skikkelig gummi gå forbi sylinderen og opp på tåen, og da kunne den antagelig også blitt byttet ut når den blir slitt. Ellers så syns jeg Xplore virker bra, selv om ikke alt er perfekt der heller. Er det fleksen så er blitt slitt hos vennen din? Det er jo fullt mulig å gå og kjøre uten den, men jeg foretrekker å gå med, så greit å vite om man bør/skal ta med ekstra. Jeg liker veldig godt den harde fleksen på lengre og brattere nedkjøringer og "free pivot plate" fungerte fint oppover på topptur. Det ser dessverre ikke ut til at det eksisterer et system som er helt pålitelig, så hva som er det beste systemet er vanskelig å si og det er også avhengig av hvilket som er enklest å fikse på tur. Jeg skulle ønske produsentene kunne gi ut statistikk for antall feil, men tviler på at de er villige til det. Sukk ja. Edit: Jeg har sansen for Xplore slik det er nå, men det hadde vært interessant så se hva som hadde vært mulig med Tech-maljer og binding i stedet for SpringPin. Jeg går på NTN med tech på Meidjo og det fungerer fint. Bredden er faktisk ganske lik, så kanskje noen prøver seg?

Jeg tror egentlig ikke det hadde blitt så mye dyrere jeg da. Eller en dråpe kjemisk metall eller epoxy før man setter bøylen inn på platen. Når det gjelder explore, så har man jo allerede en nesten helt identisk løsning som er bunnsolid og ekstremt robust. Tech bindingene man bruker på randoski er lettere, mye sterkere og ekstremt bra gjennomprøvd. Man kunne fint ha satt dette inn inen fjellskistøvel framfor Xplore systemet, og fått tilsvarende/bedre funksjonalitet. Men det er vel noen patenter i veien, og fortjenesten for rottefelle ville vel blitt mindre.

Da jeg stod i yttergangen hos Rottefella og argumenterte med produktsjefen så sa vedkommende at "joda, vi kunne jo ha punksveiset, men hvor dyrt tror du produktet da hadde blitt?. Dessuten er det ikke sikkert at det hadde blitt bedre...". Tror de folka må få sendt utstyret sitt ut på en skikkelig lang test tur, eller ihverffall tatt seg tid til å høre på erfarne fjellfolk. Forøvrig. Har akkurat vært på Haukeliseter med reservedeler til en bekjent som går med Rottefella Xplore binding. Etter en strabasiøs tur gjennom Setesdalsheiene har gummiforingen begynt å gå i oppløsning. Det er over 200 mil igjen av turen. Jeg har stor skepsis til dette produktet. Har sett på sko som har vært brukt noen runder og de begynner å gå i oppløsning ved tuppen der pinnene stikker ut. Kanskje det eneste rette er å ta ned 75mm utstyret fra hylla. Med skomakernål og tråd i rep-setter, kanskje litt epoxy/kontaktlim så tror jeg man kunne nådd langt. Sukk...

Det var det tipset i podcasten gikk ut på ja. Tynn ull t-skjorte innerst og utenpå bruker man netting/ullfrottè eller hva man vil. Påstanden da var at da er den tynne t-skjorten det mest fuktige plagget når man har etablert camp, og den er lettere å tørke (og tar mindre plass på tørkesnoren) enn den større tykkere ulltrøyen som man vanligvis henger opp.

Da forsvinner jo egentlig litt av hensikten. For denne holder på såpass lite fukt, at trøyen på utsiden blir mer fuktig enn hvis man bruker eks. en ull t-skjorte innerst. Når jeg går med ryggsekk er det plagget nærmest kroppen som er våtest, og da spesielt på ryggen. Jeg har brukt mye aclima netting, de er meget bra. Brynje nettingene mine har jeg kvittet meg med. Jeg synes de var kalde, gir gnagsår (særlig til havpadling!) pga. harde tråder og store masker, og polypropylen stinker kraftig på lengre turer.

hørte ett triks på podcasten Uteliv: Noen som har prøvd trikset med å bruke en veldig tynn ull t-skjorte under ulltrøyen om vinteren? Tanken er at t-skjorten blir mest fuktig. Og siden den har korte armer, og er ganske tynn og lett, tar den mindre plass og vekt på tørkesnoren i teltet og tørker ganske raskt. Høres også ut som en god løsning, synes jeg.

Takk! Satser på å få testet ut i veldig nær fremtid 👌 Skal få tatt bilder! Syingen fikk greit når jeg først fikk festet alle lagene sammen. Det var bare såvidt knappenålene gikk gjennom alle lagene, så måtte ty til magic clips etterhvert. Og det er som du sier med Apex-siden ned - jeg trodde først det kom til å vikle seg inni taggemekanismen(?), men det gikk helt fint.

Er enormt misunnelig selv, men kan desverre ikke ha hund selv pga allergier. Tåler fint å besøke eller klappe en hund, men grensen går ved å ha en i hus permanent. Lever i håpet om at allergivaksiner skal fungere godt nok, en eller annen gang i fremtiden.

Dette er jo strålende nyheter! Det er forbudt å gi den til ikke-medlemmer. Det står ikke noe om å selge til dem. Så hvis det er noen som ikke er medlemmer selger jeg min. Skal vi si halv pris?

Vi har en liten finsk lapphund som familiehund. Ungene elsker den, den er veldig sosial og kosete og glad i være på tur. Den trekker ungene på skiturer, men ikke meg med pulk, det er den for liten og lat til å gjøre.

En grei langtur, med kjekk lunch. Det ble omsider til at vi satset på Miljøløypa. I ganske mange år var turen fra Norskeplassen og ned til Arguineguin på Miljøløypa den første turen vi gikk, Søndagsmorgen har Norskeklubben en tur som går enten fra Norskeplassen og til Puerto Rico eller Arguineguin. For oss passet det slik at i noen år gikk vi sammen med Norskeklubben til Arguineguin og tok i tillegg strandpromenaden og opp Balitobakken. De siste årene har vi gått samme løype på første søndag, men da på egenhånd. Dette året ble den tradisjonsrike turen først satt på programmet på torsdagen. I tillegg var det bare oss «gutta» som stillet til start ved Natural Park på morgenen. I tillegg skilte vi lag i starten. Edvin ville opp den lange bakken, mens vi tok opp den vanlige veien, opp den bratte bakken. Edvin sto og ventet på oss oppe på flaten innover mot Norskeplassen . Vi var ikke alene som var på vei innover. Det var langt flere på tur enn dagen før. Dette var en dag helt uten Calima. Vi hadde god sikt bakover på vei innover, og sola fortsatte å skinne da vi gikk nedover mot Arguineguin. En liten vind gjorde det ganske behagelig, og varmen var bare plagsom i sol, i le for vinden, Det er ikke helt lett å finne Miljøløypa, om du står på Norskeplassen og kikker gjennom porten, så begynner Miljøløypa helt øverst oppe i mot himmelen. Det går en vei der opp, men den skal bare passeres, i likhet med et vannrør på andre siden av veien. Stien gå så nedover i kanten av gjerdet. Det første stykket går stien mellom gjerdet og kanten ned mot dalen. Det er egentlig flott utsikt mot Arguineguindalen. Lengre ned går stien på toppen av åsryggen og med havet – og Arguineguin rett fram. Denne dagen måtte vi stige over to små – og søte – kattepuser. De var ikke gamle, og mjauet for oppmerksomhet – eller mat. Tydeligvis forlatt av mora ganske nylig. Vi forlot også dyra – uten å gi noe. Miljøløypa er enkel å gå, og det er ikke mulig å ta feil av veien, når du først finner stien på andre siden av åsen og gjerdet- Det tok oss omtrent en og en halvtime å gå fra Norskeplassen og ned til Arguineguin. Det er ikke mange vanskelige partier underveis, selv om det er litt bratt ned på venstre siden. Helt nede ved Arguineguin er det mulig å ta forskjellige stier, men alle ender ut på en stor slette ved siden av kanalen, hvor vi tar sykkelstien nedover langs kanalen. Det var fortsatt mye igjen av dagen, og denne gangen ble det et besøk på Norskeklubben, for rekesmørbrød og øl. Det ble en hyggelig lunch, der også den kvinnelige delen av gjengen dukket opp. For en del av oss, ble det den vanlige turen langs sjøen mot Balito og Balitobakken opp til Natural Park. Det er nesten 6 kilometer, og denne dagen ble det varmt i sola. Heldigvis forsvant sola etterhvert bak noen mørke skyer, og det gjorde antakelig at bakken opp gikk lettere enn den ellers ville ha gjort. Det ble omtrent 15-16 kilometer totalt denne dagen. På tross av en litt kjedelig tur langs sjøen, hadde det vært en virkelig flott turdag.

Setter kommer i minst 4 versjoner som jeg kan tenke på, men tar utgangspunkt i Engelsk Setter som har en høyde på ca 65 cm og vekt på ca 30 kg. Det finnes mange svært spreke hunder i mindre størrelse enn det. Det først som slår meg er Breton, Breton har en høyde på ca 50 cm og vekt på ca 16 kg. Det er en absolutt løpemaskin som kan springe avgårde over fjelltoppene mens du går i dalføret. Krever veldig mye aktivitet og stimuli, veldig oppegående hunder som lærer mye og raskt. Dette er min absolutte favorittrase, men aktivitetsnivået de krever er ingen spøk. Det er en hund som virkelig må få lov til å ta en springetur hver dag. Støtter også forslaget om Cocker Spaniel, eventuelt Engelsk Springer Spaniel som er litt større. Begger raser er veldig energiske, ikke helt på samme nivå som Breton men de klarer så absolutt å holde følge. Dette er noen av de mest familievennelige hundene jeg vet om, og det er også hunder som har en tendens til å holde seg i nærheten av deg selv hvis du slipper båndet. Det kan være en viktig egenskap når man er på tur. En annen rase i samme størrelse og med bra aktivitetsnivå er Nova Scotia Duck Trolling Retriever eller Toller på norsk. Veldig behagelige hunder som er fine på tur og som bærer bra. Og Pippi som er med i videoen under må man jo bare forelske seg i. Det er sikkert et år siden jeg så den videoen og jeg husket fremdeles den fantastiske turvennen han hadde med seg.

For første gang på Rigmors plass. Det ble klart alt på kvelden at på turen neste dag ville det bar bli oss gutta. Den kvinnelige delen av turgjengen ville ha en grei dag mot Amadores. Det var derfor bare Sigbjørn, Edvin og jeg som møtte opp utenfor resepsjonen til «Natural Park» klokka ti. En god gjeng, og vi var i grunnen klar for en tur innover til Norskeplassen og videre. Til i motsetning til dagen før, var det sol og bare et lett slør av skyer. Fra morgenen viste termometeret over tyve grader, og det ville bli varmere ut over dagen Et flott vær til å gå tur i. Som vanlig ble det den bratte bakken opp fra «Huledama» og det gikk greit videre innover mot Norskeplassen. Litt underlig var det at det omtrent var like mye folk på vei innover som på søndag, og på Norskeplassen var det også masse folk. Siden vi ville innover mot «Våres plass» som dagen før, ble det også en tur oppom «Sukkertoppen». Mot «Våres plass» var det også folk i flokk og følge. Vi behøvde egentlig ikke å besøke «Våres plass», men siden det bare er en omvei på ganske få meter, ble det til at vi stakk bortom. Vi fortsatte så videre innover på stien som også fører til Karpedammen. Planen var å finne «Rigmors Plass». Både Edvin og Sigbjørn hadde en gang i fortiden forsøkt – hver for seg – å finne denne «plassen» på kanten av fjellet med utsikt ned i Arguineguindalen. Vi viste at vi måtte videre innover og ikke til venstre i sti delet mot Karpedammen, og at det litt lengre inne ville være nok et sti dele der stien til venstre går videre mot «Dusjen» og blir brukt av Norskeklubben på turene sine. Stien som tar av mot høyre burde gå mot «Rigmor Plass». Noe den viste seg å gjøre. Vi kunne se et tre på kanten av stupet ned mot dalen under, og antok at «Rigmors plass» lå like i nærheten. Igjen viste det seg å stemme. Nå skulle vi ned og opp et par smådaler, men stien viste ganske klart hvor vi skulle gå. Det så jo ut som om det ville være vanskelig å komme opp over kanten på begge de små dalene, men det gikk greit. Det siste stykket var bratt, men som vanlig kunne vi følge stien og ganske greit komme opp og over den første bratte kanten. Som i første dalen viste stien også bra opp på neste, og vi kom oss også greit opp den. Nå jeg sier greit, så er det ikke helt riktig, Det var et par plasser det vi måtte «klatre» en meter opp og gå en liten hylle mot neste kneik. For min del, som er litt plaget med respekt for bratte kanter og stup, gikk det bra. Bedre enn det jeg hadde trodd da jeg så kantene nedenfra. Det siste stykket opp på den siste ryggen, viste ikke stien på bare berget. Det var laget en ganske stor varde der stien gikk ned kneika, og for folk som ikke er god kjent, så kan varden være nødvendig for å finne veien tilbake. Det var noen nødlinger – små varder opp mot treet og varden ved «Rigmors Plass». Det lå en protokoll inne i varden og den viste at det ikke er veldig mange som finner veien. Varden – og protokollen – er grunn til at jeg antar at vi fant «Rigmors Plass», og jeg håper jeg ikke tar feil. «Rigmors plass» fortjener mer besøk, Den ligger riktignok et par kilometer lengre inne i terrenget enn «Våres plass», men utsikten er like spektakulær, og treet som stå ytterst på kanten gjør også sitt, Nå fant vi ikke hula før på veien tilbake. Plutselig oppdaget vi en mur i kanten av stien, og bak muren var det en hule. Den er antakelig lett å overse der den ligger i «henget», hvor mange konsentrer seg om hvor de setter beina. Tilbake veien gikk stort sett som turen innover, bortsett fra at vi ikke gikk ut til «Våres plass», og fulgte veien rundt Sukkertoppen i stede for stien over. Det ble en liten kjapp pause før vi tok fatt på de siste kilometerne tilbake mot «Natural Park». Etter en liten stund fant Edvin ut at han ville ta «omveien» om «dalen», og slik ble det også denne dagen en tur utover mot sjøen på kanten ned mot Branco de Balito. Innerst i dalen der stien svinger oppover, var det denne dagen varmt. Det var minst 26-27 grader og ikke et vindpust, Lengre utover «Dalen» fikk vi vind på oss og det føltes mindre varmt. Totalt ble det en tur på 16-17 kilometer, og med pauser brukte vi omtrent fire timer. Vi var godt fornøyd med endelig å kommet oss opp til «Rigmors plass».

https://agawagear.com/products/adk26 Jeg lar meg lett imponere av nytenkende design og gode løsninger. Men noen ganger er ofte tanken bedre enn hva man får i praksis. Der finnes riktig nok noen unntak! Den nyeste øksen fra Agawa Gear i Canada er et perfekt eksempel på dette. En typisk Hatchet som man enkelt gjør om til en god skogsøks. Den tåler hysteriske mengder juling og setter kanskje den nye standarden for hva jeg vil kalle en god alt i ett øks. Øksen kommer i et futteral som minner meg veldig om cordura som jeg ofte ser i motorsykkel klær. Begge deler passer godt inn i futteralet og holder de to bitene på plass når du legger øksen i sekken eller fester den på utsiden. Skinn beskytteren er av høy kvalitet, men føles noe trang, å jeg er redd jeg skal den opp hver gang jeg presser den på. Mulig dette går seg til over tid, eller at jeg er for godt vant med Gränsfors Bruks øksene mine. Den kommer skarp og god rett fra butikk. Som Hatchet, minner den mer om carving axe fra Gränsfors. Både i størrelse, vekt og balanse. Noe jeg virkelig liker. Øksen er også felt inn i selve stålet, som gjør at den funger veldig godt til å kløyve ved. Når jeg klipser på det ekstra skaftet blir den på størrelse med Skogsøksen til Gränsfors. I bildet ser du den sammenlignet med lille skogsøksen. (en av mine soleklare favoritter) Jeg må si at jeg er veldig imponert over første inntrykket av denne øksen. Jeg har jo som sikkert mange andre, litt betenkeligheter med de klipsene som holder de to skaftene sammen, men x antall filmer på YouTube har gitt meg en litt mer betryggende følelse. Jeg blir nok å ha med meg denne på alt av turer framover å se hvordan den fungerer i praksis oppimot de mange andre øksene jeg har, og om den faktisk kan erstatte to av mine mest bruke økser så langt.

Jeg gikk med Crispi Svalbard på sist langtur. 230 kilometer selvforsynt i telt. Bytta, som mange andre, fra Alfa Outback. Brukte ikke dampsperre på turen, så fukten i skoene begynte å bli en utfordring etter 4-5 dager. Skoene stivner litt, men ikke noe større problem enn at de er kalde de første 10 minuttene neste dag. Svetter du veldig mye, kan det bli et problem å få de på om morgenen. De dagen det var ned mot -20 sov jeg med skoene i en pose under knehasene for å unngå at de var bunnfrosne på morgenen. Når det kommer til å håndtere fuktighet, gjelder det å finne en rutine som passer for deg. Veldig mange gode tips her. Spesielt det å gå med klær som binder lite fukt. Med bakgrunn i den 9 dager lange selvforsynte vinterturen, har jeg skrevet to innlegg på bloggen min om hvordan man håndterer fukt når man bor i telt og kler seg lagvis. Det kan være du finner noe nyttig der, men jeg synes det aller viktigste er å dra ut å teste selv. Ikke sluk andres løsninger rått. Det må fungere over tid.

Nettopp dette er en av grunnene til at jeg gikk for PLB. Jeg driver med friluftsliv hele året, og er mye på turer alene. De fleste ulykker skjer på «vanlige dagsturer», og da er det greit med en enhet som alltid er aktiv og aldri skal lades. Den kan nemlig tas med på alle slags turer, og glemmes ikke om den har fast plass utenpå vesten/sekken. (I det våte element (havpadling), virker heller ikke en våt smarttelefon).

Jeg bestemte meg til slutt. Det ble hvit 0,8mm og rød 0,4mm. Fornøyd med resultatet.

Nå i påsken lærte jeg guttungen på 9 år å skrape never og tenne opp med tennstålet med hans egen Bear Grylls kniv. Snakk om stolthet og mestringsfølelse! Han skrapte never og tente opp 15 ganger alene uten hjelp etter det og følte seg som Lars Monsen jr. Sitat fra min sønn "Jeg elsker denne kniven!". For han er Gerber Bear Grylls den ultimate turkniv. (Igjen takk til Kristian J. Vabø for handelen)

Tenkte å lage en liten oversikt over firemanns tunneltelt med ett stort og ett lite fortelt. Legger til bilder og noen av de viktigste spesifikasjonene etterhvert. Over 5kg: - Urberg 4-person Trekking Tunnel - Fjellreven Keb Endurance 4 - Helsport Spitsbergen X-trem 4 Camp - Hilleberg Keron 4 GT Under 5kg: - Bergans Trollhetta Tunnel 4 - Fjellreven Abisko Endurance 4 - Hilleberg Kaitum 4 GT Over 5kg: Urberg 4-person Trekking Tunnel tent: Ca. 4.000kr, 5.5kg, 9mm stenger, 40D polyester ytterduk, 40D polyester innerduk, 70D polyester gulvduk. En rund dør i stort fortelt, med myggnetting, samme som Keron GT. Lite yttertelt kan stå åpent i regn, ca. likt som Fjellreven teltene. Myggnetting, men ikke lukkemulighet i ventilene. Så vidt plass til to sett med 9mm stenger. Min kommentar: Har kjøpt inn tre av disse til jobb. Ekstrem valuta for pengene! Keron lignende stort fortelt og Endurance lignende lite fortelt. Tørkesnor i fortelt og innertelt, tørkeloft inkludert. Bergans Helium Expedition Tunnel 4: Ca. 12.000kr, 5.9kg, 10.25mm stenger (?), 30D nylon ytterduk, 40D nylon innerduk, 210T polyester gulvduk. En dør i stort fortelt, med myggnetting(?). Lite fortelt kan ikke stå åpent i regn. Myggnetting eller lukkemulighet i ventilene(?). Plass til to sett med stenger. Min kommentar: Lite info om detaljer på nett. Fjellreven Keb Endurance 4: Ca. 12.500kr, 6.0kg, 10.25mm stenger, 40D+70D nylon ytterduk, 30D nylon innerduk, 70D polyester gulvduk. To dører i stort fortelt, med myggnetting. Lite yttertelt kan stå åpent i regn, ca. samme som Urberg teltet. Myggnetting og lukkemulighet i ventilene. Plass til to sett med stenger. Min kommentar: Vet ikke om jeg liker dette eller Keron best, er en del rimeligere, bedre lite fortelt, to dører i stort fortelt. Helsport Spitsbergen X-trem 4 Camp: Ca. 13.000kr, 6.4kg, 10.25mm stenger, 40D nylon ytterduk, 40D nylon innerduk, 70D polyester gulvduk. En dør i stort fortelt, med myggnetting. Lite fortelt kan ikke stå åpent i regn. Myggnetting og lukkemulighet i ventilene. Plass til to sett med stenger. Min kommentar: Hilleberg Keron 4 GT: Ca. 16.000kr, 5.5kg, 10mm stenger, 40D nylon ytterduk, 40D nylon innerduk, 100D nylon gulvduk. En rund dør i stort fortelt, med myggnetting, samme som Urberg teltet. Lite fortelt kan ikke stå åpent i regn. Myggnetting og lukkemulighet i ventilene. Plass til to sett med stenger. Min kommentar: Vet ikke om jeg liker dette eller Keb Endurance best, er en del dyrere, kjipere lite fortelt, en rund dør i stort fortelt, åpning i innertelt går helt opp til kanten. Under 5kg: Bergans Trollhetta Tunnel 4: Ca. 9.000kr, 4.7kg, 9mm stenger, 30D nylon ytterduk, 40D nylon innerduk, 210T polyester gulvduk. En dør i stort fortelt, uten myggnetting. Lite fortelt kan ikke stå åpent i regn. Ikke myggnetting eller lukkemulighet i ventilene(?). Ikke plass til to sett med stenger(?). Min kommentar: Fjellreven Abisko Endurance 4: Ca. 11.500kr, 4.4kg, 9mm stenger, 20D+40D nylon ytterduk, 15D nylon innerduk, 40D polyester gulvduk. En dør i stort fortelt, uten myggnetting. Lite fortelt kan stå åpent i regn, ca. samme som Urberg teltet. Myggnetting og lukkemulighet i ventilene. Plass til to sett med stenger. Min kommentar: Hilleberg Kaitum 4 GT: Ca. 15.000kr, 4.6kg, 9mm stenger, 30D nylon ytterduk, 20D nylon innerduk, 70D nylon gulvduk. To dører i stort fortelt, uten myggnetting, fronten kan stå åpen i regn. Lite fortelt kan ikke stå åpent i regn. Har ikke myggnetting, men har lukkemulighet i ventilene. Plass til to sett med stenger. Min kommentar: Flere detaljer blir lagt til etterhvert. Mulig noen av spesifikasjonene ikke stemmer helt, finner litt forskjellige tall rundtomkring. Noen modeller jeg har glemt?