Vinnerliste

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Vi har en liten finsk lapphund som familiehund. Ungene elsker den, den er veldig sosial og kosete og glad i være på tur. Den trekker ungene på skiturer, men ikke meg med pulk, det er den for liten og lat til å gjøre.

Jeg har disse: https://40below.com/product/40-below-camp-booties-synthetic-insulated/ .som har lignende løsning som det Marius har laget. Kan knytes sånn at foten blir holdt tålelig godt fast for en liten tur ut. De er dog med syntetisk fyll, med de pros/cons det gir.

En grei langtur, med kjekk lunch. Det ble omsider til at vi satset på Miljøløypa. I ganske mange år var turen fra Norskeplassen og ned til Arguineguin på Miljøløypa den første turen vi gikk, Søndagsmorgen har Norskeklubben en tur som går enten fra Norskeplassen og til Puerto Rico eller Arguineguin. For oss passet det slik at i noen år gikk vi sammen med Norskeklubben til Arguineguin og tok i tillegg strandpromenaden og opp Balitobakken. De siste årene har vi gått samme løype på første søndag, men da på egenhånd. Dette året ble den tradisjonsrike turen først satt på programmet på torsdagen. I tillegg var det bare oss «gutta» som stillet til start ved Natural Park på morgenen. I tillegg skilte vi lag i starten. Edvin ville opp den lange bakken, mens vi tok opp den vanlige veien, opp den bratte bakken. Edvin sto og ventet på oss oppe på flaten innover mot Norskeplassen . Vi var ikke alene som var på vei innover. Det var langt flere på tur enn dagen før. Dette var en dag helt uten Calima. Vi hadde god sikt bakover på vei innover, og sola fortsatte å skinne da vi gikk nedover mot Arguineguin. En liten vind gjorde det ganske behagelig, og varmen var bare plagsom i sol, i le for vinden, Det er ikke helt lett å finne Miljøløypa, om du står på Norskeplassen og kikker gjennom porten, så begynner Miljøløypa helt øverst oppe i mot himmelen. Det går en vei der opp, men den skal bare passeres, i likhet med et vannrør på andre siden av veien. Stien gå så nedover i kanten av gjerdet. Det første stykket går stien mellom gjerdet og kanten ned mot dalen. Det er egentlig flott utsikt mot Arguineguindalen. Lengre ned går stien på toppen av åsryggen og med havet – og Arguineguin rett fram. Denne dagen måtte vi stige over to små – og søte – kattepuser. De var ikke gamle, og mjauet for oppmerksomhet – eller mat. Tydeligvis forlatt av mora ganske nylig. Vi forlot også dyra – uten å gi noe. Miljøløypa er enkel å gå, og det er ikke mulig å ta feil av veien, når du først finner stien på andre siden av åsen og gjerdet- Det tok oss omtrent en og en halvtime å gå fra Norskeplassen og ned til Arguineguin. Det er ikke mange vanskelige partier underveis, selv om det er litt bratt ned på venstre siden. Helt nede ved Arguineguin er det mulig å ta forskjellige stier, men alle ender ut på en stor slette ved siden av kanalen, hvor vi tar sykkelstien nedover langs kanalen. Det var fortsatt mye igjen av dagen, og denne gangen ble det et besøk på Norskeklubben, for rekesmørbrød og øl. Det ble en hyggelig lunch, der også den kvinnelige delen av gjengen dukket opp. For en del av oss, ble det den vanlige turen langs sjøen mot Balito og Balitobakken opp til Natural Park. Det er nesten 6 kilometer, og denne dagen ble det varmt i sola. Heldigvis forsvant sola etterhvert bak noen mørke skyer, og det gjorde antakelig at bakken opp gikk lettere enn den ellers ville ha gjort. Det ble omtrent 15-16 kilometer totalt denne dagen. På tross av en litt kjedelig tur langs sjøen, hadde det vært en virkelig flott turdag.

Ja, da har jeg testa Aspen, kjøpte 5 litersdunk til 230 kr. Fikk renska litt og fiksa nåla i samme slengen Nova putra og gikk som den var ny! Ikke noe forskjell her. Blir litt fyring i helga, så satse på at jeg forsatt har øyenbryn og teltet på søndags kveld 46 kr liter som dette ble betraktelig billigere! Dette kan jeg leve med.

Tidlig februartur i Femundsmarka. Rute; Feragen - Ljøsnavollen - Nordre Håbu- Søndre Håbu - Nedre Muggsjøen/Muggsjølia - Grunnhåbua - Nordvika - Synnervika. Turen gikk så å si helt utenfor skuterspor utenom over Feragen og Femunden. Føret var relativt dårlig med lite hold I snøen og desverre en god del skare som tok knekken på hundelabene/beina. Første etappe over Feragen.Trivelig så lenge slengesporet varte. 3.5km til Ljøsnavollen...Da var det bare å legge på langfeller.Første natt i tregrensa ovenfor Ljøsnavollen og nedfor Storviglen. Første natt I nytt telt.Klargjøring til dagens strabasiøs. Polposer er bare genialt. Tror ikke det er mulig å få gnagsår med polposer.Pakke ned Camp.turkameraten klar for en ny dag.Føret er ingen høydare. Grått, løst og generelt bare tungt. Her er vi rett ovenfor tregrensa med viglene på siden av oss.Framme ved Nordre Håbu. Føret er tungt så etappene blir ikke så lange. Selen har vært teipet siden ny for å unngå at stroppene sklir. Måtte justere å teipe den opp på nytt.Fyr i ovnen å avslapping i Nordre Håbu.Været viser seg fra en bedre side. På vei mot Søndre Håbu.Storviglen titter opp av tåken.Søndre Håbu. Speider utover Nedre Muggsjøen. Flenskampen til høyre.Desverre er føret til hund relativt dårlig. Det ligger hele tiden en liten tynn skare i de øverste lagene av snøen. Dette sliter hardt oppover leggen på voffen.Solen er på vei ned å det samme er temperaturen. Har bare mobilkamera desverre. Vigelmassivet bader seg i dagens siste sol. Kveldens Camp. Så å si klar himmel, muligheter for alt mellom -20 og -30 denne natta. Ligger rundt 1.7km fra Muggsjølia.Snøsmelting på gangVindstille, -25, tørking av klær/hundeutstyr så blir det litt rim på ytterteltet.Teltsjefen. Koste seg gjennom natta med to nalgene-varmeflasker i posen. Desverre er tilstanden relativt dårlig på beina så ser ikke frem til denne dagen ute. Det er også kaldt.Rim er vakkert.Pakking av Camp. Vindstille og noe rundt -20.På vei nedover lia mot Grunnhåbua. Tungt føre..voffesen klarer til slutt ikke å holde følge. Han svømmer konstant.Grunnhåbua. Å komme seg hit har kostet opp til flere mini-twix, mars og milkway 😅Inspiserer beina på Faun, han har begynte å blø samt mangler veldig mye pels. Det er ganske kaldt å jeg blir bekymret for frostskader. Stapper han nedi jervehiet og pulken. På dette tidspunktet er pulken tung og føret håpløst. De siste kilometerne ned til Nordvika blir en strabasiøs tur. Brunskinnet veier rundt 27kg 😅Siste dagen ble en lang og slitsom. Men jeg ville ikke slå opp Camp for å ha enda en dag til med kaving i snøen samt en hund med dårlige bein. Her er det straka veien til Synnervika. Val

Nuvel.. Et par hakk større enn det man får kjøpt rundt omkring ihvertfall. Jeg liker å ligge i hengekøye, men med 207cm å drasse på har jeg litt spesielle behov. Etter å ha sydd meg en ekstra lang hengekøye ble det endelig en matchende underquilt. Dvs størrelse STOR. Tanken er å også kunne bruke den som forsterkning over sovepose på pulkturer. Mål: 140 x 240 Velt: 1,66kg Fyll: 2 lag 133g/m2 Apex Climashield, dvs 266g/m2 Ytter/innerstoff: 40D dobbel ripstop (ønsket litt robusthet) Komprimert volum: Ønsker ikke å snakke om dette. Jeg fulgte sånn ca oppskriften og konstruksjonen til RipstopByTheRoll: https://ripstopbytheroll.com/products/apex-underquilt-kit-full-length Dette gikk ganske greit, bortsett fra at å feste og sy to tykke lag med Apex var et lite helvete. Ble ferdig igår, så har ikke prøvd enda, men det ANER meg at den ihvertfall ikke er for liten… I så fall fin unnskyldning for å lage en ny. Fyrstikkeske som referanse: Opphenget har separat justering av: -Feste/stramme mot hver ende av køya i lengderetning -Snurping av hode- og fotende -Løfting av hode/fotende rett opp ved behov Opphenget: Vurderte et «clew» oppheng, men synset meg frem til at det hadde blitt veldig stort potensial for sammenfiltrede strikker. Nå har jeg to lengder strikk pr ende hvorav halvparten går inni en løpegang. Oppheng for å strekke ut i lengderetning, festes i hver ende av hengekøya: Justering med snorlås for å snurpe igjen i hver kortendende, og man ser en tension lock* som brukes til å stramme opphenget over: Den løse enden av «snurpestrikken» har fått en Line lock hook** i enden ..som legges over mønesnoren (min finger) og festes i nærmeste hjørne, for å kunne heve endene av quilten ved behov: Satt på en liten løkke med refleks bardunsnor: *) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock/ **) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock-hook/

Veldig kult, @langen! Dette ser bra ut, og jeg håper du vil dele bilder av underquilten i bruk etter hvert. Hva var vanskelig med å sy Apex-lagene sammen? Jeg har erfart at det er vanskelig hvis man har Apex opp mot trykkfoten, da setter den seg fast. Det fungerer bedre med Apex ned mot undertransportøren og stoff opp

Jeg har, som sagt, brukt ikeaposer og vert fornøyd med de. Det føyker litt snø i de, og småting kan bli tatt av vinden, men tar man hensyn til det fungerer de fint. Men ikea har også poser med dobbel glidelås. De både veier og koster en fraksjon av dyre pulkbagger, og ser egentlig ut til å være passe i både størrelse og form. Jeg skal ihvertfall prøve disse. Jeg har jo trekk på pulken uansett, så jeg trenger ikke allverden egentlig: https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-til-tralle-bla-90149148/ og når man først er på ikea. Hvorfor ikke 3 stk. myke oppbevaringsbokser til å ha med på pulktur. De er jo betydelig mer praktisk enn vanntette pakkposer (når ting ikke må være vanntett). https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-klespose-3-stk-rutemonster-gra-svart-30432502/

Jeg opplever det samme med samme skoene, samt med Alfa Walk King, Alfa Holt og Alfa Kvist. Men ikke hvis jeg bruker gode tette gamasjer ! Grunnen er nok fordi gore-tex sokken i disse skoene bare går til ankelen. Og all fukt som trekker over ankelen vil havne inni skoen.

Jeg ville ha kalt det en medium, et lite hakk større enn Breton, hakket mindre enn Engelsk Springer Spaniel. Samtidig så syntes jeg størrelsen må være såpass hvis de skal klare å holde følge på alt slags turer, eventuelt bære egen mat osv. Jeg nevnte jo også Cocker Spaniel som jeg vet er en fin turkompis, men hvis turen skal gå over noen dager så har jeg ikke helt den samme trua på en Cocker som en Breton eller Nova. Og ja, rakett med tung sekk første dagen er vel typisk for det meste av gode turhunder? 😛 Både Breton og Springer Spaniel har akkurat samme tendensen, men så skjønner de tegningen dag 2.

Jakter dere? Har dere tenkt å bruke hunden til jakt? I såfall ja: let etter en egnet jakthund med gode linjer. Hvis nei: så gå for noe annet enn jakthund. Skulle jeg hatt en hund som jeg ikke skulle ha brukt på jakt, men som skulle vært god turkompis, treningskamerat og ikke så altfor stor hadde jeg trolig gått for Finsk Lapphund - https://www.nkk.no/raser/finsk-lapphund-article8174-815.html Eller muligens en norsk Buhund - https://www.nkk.no/raser/norsk-buhund-article8184-815.html

I samme dokument som du linker til, så har jeg klippet ut info om hvor Apple sin tjeneste fungerer: Jeg befinner meg på Hamar og godt innenfor Globalstar sitt dekningsområde. Når jeg går inn på "demo" her.

På den amerikanske siden til Apple er det listet opp land hvor funksjonen kan brukes: Det er altså ikke mulighet i flere av landene som ligger innenfor dekningskartet til Globalstar (f.eks. Polen og Danmark), da det helt sikkert er visse avtaler og formaliteter som må være på plass før de åpner for bruk i et land. Det ligger nok et geofence i systemet for å begrense hvor funksjonaliteten kan benyttes og ikke.

Hei Sjekk grundig for diverse innavls sykdommer! Lange hengeører kan være = øreproblemer med sopp, infeksjon mm. Cocker spaniel skal på verdensplan være den rase som biter sine eiere mest, men noen av disse statistikker er litt merkelige og skal kanskje tas med en klype (USA) salt. Som barn hadde vi 2 cocker spaniel. Vi er visst et par stykker her som gjerne vil slå et slag for en norsk rase som Norsk buhund evt den mindre lundehund. Buhunden er vaktsom ,men ikke så gneldrede som ryktet tilsir. jeg hadde Buhund i 17 år, som kunne bli med på alt og med bra pels, så man ikke trenger diverse dekken, potesokker mm. Livlige og gløgge hunder, som lærer det meste. Og passe størrelse, så den ikke skremmer Tante Agathe! Elgen

Nå er det vel ingen her som skylder på butikkene, men gir uttrykk for en del frustrasjon omkring rabattkoder og alle de tilhørende krav og unntak. Ingen sier jo at det ikke er tilbud å oppdrive.

For oss som underviser i friluftsliv, er dette med type utstyr og kjøp av utstyr utfordrende å informere om. Vi bruker budsjettutstyr i undervisningen, samt prøver å snakke om at et enkelt friluftsliv ikke må koste skjorta. Likevel skal disse unge sjelene før eller siden mest sannsynlig ut i dette markedet vi diskuterer her, og tror ikke det vil bedre seg noe særlig i fremtiden. Forhåpentligvis er vi med på å skape en generasjon unge friluftslivsjeler som ikke trenger 6-8 telt, soveposer og primuser 😏.

Skittfiske har lager en ny serie med en fiskekonkurranse, kun en episode er ute så langt men den falt i smak hos meg. Cato Bekkevold er jo også en sportsfisker i særklasse som har fanget flere fiskearter i norske farvann enn noen andre, da er det intressant å se hvilke triks han drar frem for å sikre middagen. Trikset han brukte i denne episoden er jo noe jeg forsåvidt har tenkt på å prøve selv men har aldri kommer så langt som å faktisk gjøre det. Så skikkelig morro å se hvor mye fisk han faktisk drar med den metoden.