Vinnerliste

Jeg bestilte nettopp ett Xtherm NXT Max RW hos outnorth, og da nesten 1000kr rabatt, som ble en bra pris. Måtte jo ha to varer, så da ble det også ett par håndvarmere til 25kr, som jeg da fikk for 18,75kr. Det var egentlig litt teit at jeg måtte kjøpe ett helt liggeunderlag, bare for å få den gode rabatten på håndvarmerne. Men varme hender kan ikke undervurderes! 👍

Tidlig februartur i Femundsmarka. Rute; Feragen - Ljøsnavollen - Nordre Håbu- Søndre Håbu - Nedre Muggsjøen/Muggsjølia - Grunnhåbua - Nordvika - Synnervika. Turen gikk så å si helt utenfor skuterspor utenom over Feragen og Femunden. Føret var relativt dårlig med lite hold I snøen og desverre en god del skare som tok knekken på hundelabene/beina. Første etappe over Feragen.Trivelig så lenge slengesporet varte. 3.5km til Ljøsnavollen...Da var det bare å legge på langfeller.Første natt i tregrensa ovenfor Ljøsnavollen og nedfor Storviglen. Første natt I nytt telt.Klargjøring til dagens strabasiøs. Polposer er bare genialt. Tror ikke det er mulig å få gnagsår med polposer.Pakke ned Camp.turkameraten klar for en ny dag.Føret er ingen høydare. Grått, løst og generelt bare tungt. Her er vi rett ovenfor tregrensa med viglene på siden av oss.Framme ved Nordre Håbu. Føret er tungt så etappene blir ikke så lange. Selen har vært teipet siden ny for å unngå at stroppene sklir. Måtte justere å teipe den opp på nytt.Fyr i ovnen å avslapping i Nordre Håbu.Været viser seg fra en bedre side. På vei mot Søndre Håbu.Storviglen titter opp av tåken.Søndre Håbu. Speider utover Nedre Muggsjøen. Flenskampen til høyre.Desverre er føret til hund relativt dårlig. Det ligger hele tiden en liten tynn skare i de øverste lagene av snøen. Dette sliter hardt oppover leggen på voffen.Solen er på vei ned å det samme er temperaturen. Har bare mobilkamera desverre. Vigelmassivet bader seg i dagens siste sol. Kveldens Camp. Så å si klar himmel, muligheter for alt mellom -20 og -30 denne natta. Ligger rundt 1.7km fra Muggsjølia.Snøsmelting på gangVindstille, -25, tørking av klær/hundeutstyr så blir det litt rim på ytterteltet.Teltsjefen. Koste seg gjennom natta med to nalgene-varmeflasker i posen. Desverre er tilstanden relativt dårlig på beina så ser ikke frem til denne dagen ute. Det er også kaldt.Rim er vakkert.Pakking av Camp. Vindstille og noe rundt -20.På vei nedover lia mot Grunnhåbua. Tungt føre..voffesen klarer til slutt ikke å holde følge. Han svømmer konstant.Grunnhåbua. Å komme seg hit har kostet opp til flere mini-twix, mars og milkway 😅Inspiserer beina på Faun, han har begynte å blø samt mangler veldig mye pels. Det er ganske kaldt å jeg blir bekymret for frostskader. Stapper han nedi jervehiet og pulken. På dette tidspunktet er pulken tung og føret håpløst. De siste kilometerne ned til Nordvika blir en strabasiøs tur. Brunskinnet veier rundt 27kg 😅Siste dagen ble en lang og slitsom. Men jeg ville ikke slå opp Camp for å ha enda en dag til med kaving i snøen samt en hund med dårlige bein. Her er det straka veien til Synnervika. Val

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

- - altså, jeg må finne minst 2 produkter, som tilsammen gir akkurat en sum total på kr 995? (He he, kanskje ikke helt det de mener, men ...) Og som ikke det er en utfordring i seg selv, dertil kommer listen med varer jeg ikke kan velge:

Jeg synes det er strålende at de holder på sånn, da er det mye lettere for meg å klare å la være å handle. Jeg har nok spart mer penger på det, enn på å benytte meg av gode tilbud, i stadig større grad nå den senere tid.

Drivstoff diskusjoner har vært relativt hyppige denne vinteren. Flere diskusjoner på både fjellforum og Facebook. Personlig har jeg aldri benyttet meg av feks Primus powerfuel, syns rett og slett det er for dyrt. 4T alkylatbensin selges aller fleste steder her i landet å er relativt greit priset. Ligger rundt 40-50kr/L stabilt. Jeg har fyrt mange forskjellige merker av 4T alkylatbensin som bla Felleskjøpet, Aspen, Circkel-K, Biltema og nå har jeg en kanne fra Blåtind med 4T alkylat. Alle brenner prikk likt. Nestegang jeg trenger 4T alkylat så blir det den første og nærmeste kanna jeg finner til salgs. Når det er sagt så er det en del å hente på å forvarme brennere med rødsprit. Det gir generelt mindre vedlikehold! DIsse er nå på sessong to uten vedlikehold å går på en blanding mellom aspen og blåtind(etterfylling).

Nuvel.. Et par hakk større enn det man får kjøpt rundt omkring ihvertfall. Jeg liker å ligge i hengekøye, men med 207cm å drasse på har jeg litt spesielle behov. Etter å ha sydd meg en ekstra lang hengekøye ble det endelig en matchende underquilt. Dvs størrelse STOR. Tanken er å også kunne bruke den som forsterkning over sovepose på pulkturer. Mål: 140 x 240 Velt: 1,66kg Fyll: 2 lag 133g/m2 Apex Climashield, dvs 266g/m2 Ytter/innerstoff: 40D dobbel ripstop (ønsket litt robusthet) Komprimert volum: Ønsker ikke å snakke om dette. Jeg fulgte sånn ca oppskriften og konstruksjonen til RipstopByTheRoll: https://ripstopbytheroll.com/products/apex-underquilt-kit-full-length Dette gikk ganske greit, bortsett fra at å feste og sy to tykke lag med Apex var et lite helvete. Ble ferdig igår, så har ikke prøvd enda, men det ANER meg at den ihvertfall ikke er for liten… I så fall fin unnskyldning for å lage en ny. Fyrstikkeske som referanse: Opphenget har separat justering av: -Feste/stramme mot hver ende av køya i lengderetning -Snurping av hode- og fotende -Løfting av hode/fotende rett opp ved behov Opphenget: Vurderte et «clew» oppheng, men synset meg frem til at det hadde blitt veldig stort potensial for sammenfiltrede strikker. Nå har jeg to lengder strikk pr ende hvorav halvparten går inni en løpegang. Oppheng for å strekke ut i lengderetning, festes i hver ende av hengekøya: Justering med snorlås for å snurpe igjen i hver kortendende, og man ser en tension lock* som brukes til å stramme opphenget over: Den løse enden av «snurpestrikken» har fått en Line lock hook** i enden ..som legges over mønesnoren (min finger) og festes i nærmeste hjørne, for å kunne heve endene av quilten ved behov: Satt på en liten løkke med refleks bardunsnor: *) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock/ **) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock-hook/

Søk på CO-måler osv i søkefunksjonen. Omtalt rn rekke ganger av mange i forumet... Har trolig også minst en egen tråd...

Det spørs på hvordan testen utføres og retningen på kreftene. Bøylen skal jo i utgangspunktet bare dras framover og da er bøylen og platen som vist over solid. Hvis det derimot kommer snø i mellom sålen og bindingen, som det jo vil gjøre ved bruk, så vil man også få en kraft oppover på skotåen/nedover på bøylen når man tråkker ned. Det kan dra bøylen og platen fra hverandre ved hakkene som er vist over og føre til at de ikke ligger fast, og da skal det mye mindre kraft til for å dra ut bøylen. Uten å jobbe med mekanisk konstruksjon, så vil jeg hevde at bøylen og platen burde som minimum vært punktsveiset til hverandre, men hvis platen kunne gått rundt og vært klemt fast til bøylen så hadde det antagelig vært det beste. Det kan hende det finnes bedre måter å lage dette på for alt jeg vet. Sko og bindinger bør være mest mulig holdbare, men hvis man er på langtur så bør man også ha en sikkerhet hvis noe ryker. Et bindingsystem som gjør det mulig/enklest er også viktig. Angående kommentaren til Ominlite over, så må nå Rottefella også tjene en del på bindingene sine, i hvert fall med veiledende pris på Xplore og noen av de andre. Såler er selvsagt den andre delen av inntektene på det. Det hadde vært interessant å se fordelingen i prosent mellom de to. Kostnad/fortjeneste vel også en grunn til at Fischer kom med Turnamic og Salomon med Prolink når patenten på NNN gikk ut.

Bransjen er skakkjørt og sliter etter covid boomen. Masse overfylte lagre og for mange aktører som resulterer i prispress og priskrig, men for forbruker er jo det bare positivt. Det er normalt at forhandlere har rundt 50% margin på varer, så det er det de har å spille på for å fortsatt tjene penger. Lett for dem å gi 30% for å sikre seg kvantum. Når det gjelder sydvang og andre billigmerker/rebrand som en del butikker driver med, så er min oppfatning at de priser seg vel høyt for å skilte med enda bedre «tilbud»

Hvis du tenker i baner av en litt aktiv hund kan det jo være en tanke å se inn mot de litt mindre raser av fuglehunder? Kan for eksempel en cocker spaniel være en aktuell kandidat? Jeg har ingen erfaring med den rasen selv, men de skal vel være litt aktive hunder da de opprinnelig er apporterende fuglehunder såvidt jeg vet. Litt vanskelig å komme med veldig gode forslag uten å vite litt mer om aktivitetsnivå og slikt, men det er nok flere forumbrukere som kan komme med forslag basert på litt mer egne erfaringer etterhvert

Tau er akkurat hva jeg har kjøpt et par ganger for å komme over grensen for fri frakt.. 995 kroner, + 1 meter tau..

Dette er ikke værre en at man følger litt med og har litt tålmodighet. Da finner man ganske mye til veldig rabattert pris. Men man må huske hva det har kostet tidligere. Noen ganger er det rabatt på rabatten og da blir det enda bedre pris. Men det krever litt innsats og det er lett å bli lurt. Tore

Veiledene pris på sportsutstyr virker å ligge mellom 20-40% for høyt. Tror ikke jeg har kjøpt et eneste produkt for veil pris.... eller er det veiledende pris når jeg har fått 20-30% på varen? Har sett fjellsport driver med noe lignende, kjøp to produkter innen samme kategori til en samlet pris over typ 900kroner. Jeg kjøpte meg en pulk og en karabinkrok til 83,- for å få 30% på pulken. Hadde faktisk fått 30% på pulken om jeg hadde kjøpt 1m tau til 8,- kroner men trengte en karabinkrok mer. Det føles ganske teit.

Det er noe spesielt å argumentere med lav feilrate og gode laboratorietester når man står foran en kunde som har kjøpt en vare som ikke holdt mål. Jeg tror jeg hadde blitt såpass vrang at jeg hadde insistert på nye sko fra produsenten. Så får de ta det med Rottefella som underleverandør av såler.

Når det gjelder liggelengden så er jeg også litt skeptisk så jeg ringte og spurte Nortent om et thermarest max LW ville passe, og fikk til svar at det var dette liggeunderlaget som testeren deres brukte. Jeg kan godt komme en oppdatering når jeg har fått teltet om hvordan plassen inne i teltet er for meg på 193cm.

Da har jeg prøvd å farge buksa. Jeg var ikke så nøye på oppskriften, så om noen vil gjøre dette så er det kanskje greit å lese bruksanvisningen først. Kokte opp nesten 10 liter vann, hadde oppi en liten dæsj Zalo og en flaske Rit DyeMore. Når dette småkokte så la jeg buksa i kjelen og rørte rundt i ca 45 minutt og prøvde å holde vannet nærmest mulig kokepunktet. Jeg brukte sikkert litt liten kjele (10 liter), så jeg prøvde å snu og vende på buksen så ofte som mulig. Etterpå så skylte jeg av buksa i vasken til vannet ble blankt, og hengte den på tørk. Jeg synest fargeforskjellen var større i virkeligheten enn på bildene. Logoen på ene låret krympet også en del. Ellers så tror jeg det gikk greit.

Rottefella mener at bøylen ikke kan komme ut ved normalt bruk. Kun ved store påkjenninger eller vridning. Bøylen er mekanisk festet til en metalplate inne i sålen. Jeg ser fortsatt bare to løse deler som er støpt inn i en gummi såle. Bøylen har et lite mothakk mot platen. Har et par Alfa Outback 2.0 som bøylene har blitt løsere på og gummien sprekker opp rundt innfestningen. Jeg fikk tilbake kjøpesum i from av et gavekort hos Alfa. Joda, fin service det. Problemet jeg har med dette er at Alfa skoa mine er fortsatt perfekte i kalosjeering, skinn, glidelåser og selve gummisålen ser ubrukt. Det sitter fortsatt et lite klistremerke under sålen som forteller at de er str44. Heldigvis finnes det skomakere som kan bytte sålene på skisko noe som jeg kommer til å gjøre.

Dette var området rundt Tyin 4 Juni i 2023. Samme område 17 Juni. Galdhøpiggen 17. Juni, finnes ikke noe bilde fra tidlig Juni. Som du ser så skjer det gjerne veldig mye i tidlig Juni, dette pleier å være perioden da ting virkelig slår om på fjellet. Vann kan være totalt islagte med masse snø i området rundt 1. Juni og så er all snø og is borte 2 uker senere. Og avhengig av sesongen så kan sommerføret komme både tidligere, eller senere enn hva det gjorde i fjor. Isløsning og sommer i fjellet kom litt senere enn hva jeg vil anse som normalt. Vinteren 2023/2024 har også vert ganske så kald i Norge, så jeg er redd for at det kan medføre sen sommer. Anbefaler å sjekke ut Copernicus for å få satelittbilder fra spesifikke tidspunkt. Da kan du få ett intrykk av hvordan forholdene ligger an det året, bildene legges vanligvis ut 1-3 dager etter at de er tatt noe som gjør det mulig å følge med på forholdene i et område. Med litt flaks legges det ut et bilde av områdene du ønsker å gå tur i noen dager før du skal dit. https://dataspace.copernicus.eu/browser/?zoom=12&lat=61.63699&lng=8.34474&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-09-17T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2023-09-17T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=15&dateMode=SINGLE

Kun en liten lokal tur i dag, i 10-15cm nysnø som ligger oppå den gamle frosne snøen, så var greit å gå. Kjekt å få brukt beina litt igjen i motbakker. Kom over masse rådyrspor som jeg begynte å følge, og plutselig over en kolle spratt det opp flere rådyr og løp avgårde, tror vi skvatt like mye alle sammen Var ganske surt og kaldt på toppene i vinden dag, selv bare med 4-5 kuldegrader. Ble 6,4km på 2 timer.

Flott vintervær, men løs sand og snø gjorde turen tung. Med 15 cm snø i hagen var det egentlig lett å bli enig med broderen at denne dagen ville det bli en tur i sjøkanten - igjen. Broderen har nærmest lagt skia på hylla (stor hylle over peisen hos broderen...) og det var ikke snakk om å ta til Brekko for å teste ski. Det fikk bli en strandtur. Det var en liten stud siden jeg hadde vært på Orre og gått mot ånå. Der var det sist noen ny gjerdepåler, og det kunne se ut som det nye gjerdet ville krysse stien et par ganger. Det kunne jo være artig å sjekke om noen virkelig var så «kørka» at de sperret stien flere plasser. Folk med hund må jo ha hunden over gjerdene, og det betyr flatt gjerde ganske kjapt. Nå er det selvsagt mulig å lage port eller luke, men selv med tilrettelegging, blir som oftest gjerdene lagt ned. Det var en virkelig flott dag. Sola skinte og det var ikke mye vind, men selv nede på stranda var det noe snø. I tillegg var det ikke sanden hard. Det var andre som hadde tenkt seg på tur denne dagen, men ikke mange. Vi så mennesker på avstand, men det var kun en vi traff på. Han kom løpende bakfra. Selv om vi er nesten i midten av februar, så står fortsatt sola ganske lavt. Vi fikk den rett i ansiktet da vi startet turen fra Friluftshuset og mot ånå. Gjerdepålene var helt som sist jeg var her, og det får bli en annen gang jeg får fastslått at gjerde kommer som det ser ut som. Ute på stranden, ble det fort klart at dette ikke var dagen for langtur. Sanden var løs og med snø på toppen ble det tungt å gå. Vi satte ganske fort nytt mål for dagen. Det ville ikke bli te og kjeks ved Reve havn. Vi kom oss greit til nordre enden av Orrestranden og Sørnes. Her var deler av det gamle vraket vasket fram fra sanden. Jeg kan huske da hele baugen lå oppe på stranden. Nå er det bare noen smådeler igjen. På vei mot Revtangen fikk vi trekken og sola bakfra, og det ble varmt. Vi hadde på full vinterutrustning, og det ble av med lue og hansker og vi gikk med åpen jakke en stund. På Revtangen kunne vi igjen se at sjøen slo inn fra begge sider av tangen, både fra sør og nord. Et litt merkelig fenomen. Midt på nordre del av Revesanden, ble det stopp. Fra der og videre var stranden dekket av rullestein. Det ville være tungt å gå videre, og vi valgte heller å snu. Nok så beleilig lå det en tykk stamme oppe i sanden. Det ble en flott plass for pause og saft. Det ble adskillig kaldere på veien sørover. Vi fikk trekken i mot og sola forsvant bak et lite slør. Turen tilbake gikk direkte mot Friluftshuset. Totalt ble det denne dagen omtrent 9 kilometer og det brukte vi noe over to timer på. Farten sier litt om at dagens tur ble tyngre enn vanlig, selv om det er helt flatt .Vi var likevel godt fornøyd med turen.

Latterlig god, tilbudet er borte nå. Det er høy sannsynlighet for at det var feilprising for den ligger for 4200 nå.