Vinnerliste

Tidlig februartur i Femundsmarka. Rute; Feragen - Ljøsnavollen - Nordre Håbu- Søndre Håbu - Nedre Muggsjøen/Muggsjølia - Grunnhåbua - Nordvika - Synnervika. Turen gikk så å si helt utenfor skuterspor utenom over Feragen og Femunden. Føret var relativt dårlig med lite hold I snøen og desverre en god del skare som tok knekken på hundelabene/beina. Første etappe over Feragen.Trivelig så lenge slengesporet varte. 3.5km til Ljøsnavollen...Da var det bare å legge på langfeller.Første natt i tregrensa ovenfor Ljøsnavollen og nedfor Storviglen. Første natt I nytt telt.Klargjøring til dagens strabasiøs. Polposer er bare genialt. Tror ikke det er mulig å få gnagsår med polposer.Pakke ned Camp.turkameraten klar for en ny dag.Føret er ingen høydare. Grått, løst og generelt bare tungt. Her er vi rett ovenfor tregrensa med viglene på siden av oss.Framme ved Nordre Håbu. Føret er tungt så etappene blir ikke så lange. Selen har vært teipet siden ny for å unngå at stroppene sklir. Måtte justere å teipe den opp på nytt.Fyr i ovnen å avslapping i Nordre Håbu.Været viser seg fra en bedre side. På vei mot Søndre Håbu.Storviglen titter opp av tåken.Søndre Håbu. Speider utover Nedre Muggsjøen. Flenskampen til høyre.Desverre er føret til hund relativt dårlig. Det ligger hele tiden en liten tynn skare i de øverste lagene av snøen. Dette sliter hardt oppover leggen på voffen.Solen er på vei ned å det samme er temperaturen. Har bare mobilkamera desverre. Vigelmassivet bader seg i dagens siste sol. Kveldens Camp. Så å si klar himmel, muligheter for alt mellom -20 og -30 denne natta. Ligger rundt 1.7km fra Muggsjølia.Snøsmelting på gangVindstille, -25, tørking av klær/hundeutstyr så blir det litt rim på ytterteltet.Teltsjefen. Koste seg gjennom natta med to nalgene-varmeflasker i posen. Desverre er tilstanden relativt dårlig på beina så ser ikke frem til denne dagen ute. Det er også kaldt.Rim er vakkert.Pakking av Camp. Vindstille og noe rundt -20.På vei nedover lia mot Grunnhåbua. Tungt føre..voffesen klarer til slutt ikke å holde følge. Han svømmer konstant.Grunnhåbua. Å komme seg hit har kostet opp til flere mini-twix, mars og milkway 😅Inspiserer beina på Faun, han har begynte å blø samt mangler veldig mye pels. Det er ganske kaldt å jeg blir bekymret for frostskader. Stapper han nedi jervehiet og pulken. På dette tidspunktet er pulken tung og føret håpløst. De siste kilometerne ned til Nordvika blir en strabasiøs tur. Brunskinnet veier rundt 27kg 😅Siste dagen ble en lang og slitsom. Men jeg ville ikke slå opp Camp for å ha enda en dag til med kaving i snøen samt en hund med dårlige bein. Her er det straka veien til Synnervika. Val

Jeg bestilte nettopp ett Xtherm NXT Max RW hos outnorth, og da nesten 1000kr rabatt, som ble en bra pris. Måtte jo ha to varer, så da ble det også ett par håndvarmere til 25kr, som jeg da fikk for 18,75kr. Det var egentlig litt teit at jeg måtte kjøpe ett helt liggeunderlag, bare for å få den gode rabatten på håndvarmerne. Men varme hender kan ikke undervurderes! 👍

- - altså, jeg må finne minst 2 produkter, som tilsammen gir akkurat en sum total på kr 995? (He he, kanskje ikke helt det de mener, men ...) Og som ikke det er en utfordring i seg selv, dertil kommer listen med varer jeg ikke kan velge:

Jeg kjører litt av begge. Min gamle telefon kunne jeg til slutt ikke bruke ute om høsten en gang fordi den ikke tålte "kaldt vær". Teltet nylig på Finse, værmeldingen sa -26, det var nok så kaldt og vel så det.. Min Pixel 8 klarte seg fint i jakkelomma, men syntes touchen ble litt lite responsiv. Jeg har også opplevd at gps signalet I telefonen har vært kanske så mye som 50m off i tykk tåke og steinur. Det var ikke så lett å oppdage der og da..men kunne vært kritisk om det hadde vært i brattere terreng. Jeg tipper tåken og ura gjorde at det ble refleksjoner av gps signalet. Bruker Norgeskart Friluftsliv som app i betalversjon (bratthet og offline kart). Sporer med den også, avslutter sporet hver dag. Derfor har jeg en dedikert gps: 66sr, den har 2 bånd pr satelitt (dual band mottaker), så nøyaktigheten er bedre enn en standard mottaker. Den har innebygget batteri, det skal holde i 38t til "vanlig", altså ikke ekspedisjonmodus. Den holder nok det, og den hadde heller ikke problemer med kulda på samme turen som nevnt (lå i den andre lomma). Kom over en standard 66 på ett tidspunkt (AA batterier) som var så billig at jeg ikke kunne la den gå. Den er enten backup eller i bruk til padling, da er ikke tapet så stort om den skulle bli våt. Har Kartmannen kart med bratthet på begge, det kartet har 5m ekvidistanse. Avslutter ikke sporet hver dag på flerdagersturer, fortsetter på det samme. Da er der enkelt å kunne backtracke hele turen, eller det er en runde der f.eks slutten er sammenfallende med starten. Fenix 6x bruker mer strøm når den har karvisning på skjermen, har samme kart på den som de øvrige. Blir litt lite display, men fungerer egentlig. Til backtracking er det egentlig suverent å ha det på klokka. Og ja, papirkart og 2 stk kompass. Til slutt måten jeg bruker det på: Mobilen til å ha "the big picture", altså holde oversikt over området, så det er mulig å gjøre rutevalg mens jeg er i bevegelse. Da er det fint å ha stor skjerm. GPS til å finnavigere slik at kartet da stort sett er zoomet godt inn (til dette er 66 skjermen stor nok). Altså om det er mørkt, er dårlig sikt, eller utenfor sti i skogen. Sånn generelt går jeg mye mer utenfor stier og løyper enn på.

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Drivstoff diskusjoner har vært relativt hyppige denne vinteren. Flere diskusjoner på både fjellforum og Facebook. Personlig har jeg aldri benyttet meg av feks Primus powerfuel, syns rett og slett det er for dyrt. 4T alkylatbensin selges aller fleste steder her i landet å er relativt greit priset. Ligger rundt 40-50kr/L stabilt. Jeg har fyrt mange forskjellige merker av 4T alkylatbensin som bla Felleskjøpet, Aspen, Circkel-K, Biltema og nå har jeg en kanne fra Blåtind med 4T alkylat. Alle brenner prikk likt. Nestegang jeg trenger 4T alkylat så blir det den første og nærmeste kanna jeg finner til salgs. Når det er sagt så er det en del å hente på å forvarme brennere med rødsprit. Det gir generelt mindre vedlikehold! DIsse er nå på sessong to uten vedlikehold å går på en blanding mellom aspen og blåtind(etterfylling).

Når det gjelder liggelengden så er jeg også litt skeptisk så jeg ringte og spurte Nortent om et thermarest max LW ville passe, og fikk til svar at det var dette liggeunderlaget som testeren deres brukte. Jeg kan godt komme en oppdatering når jeg har fått teltet om hvordan plassen inne i teltet er for meg på 193cm.

Omtrent samme greia med Fjellsport 30% kode. Dette er tydeligvis lovlig praksis. På samme måte som det er lovlig å ha et produkt til 3000 kroner med en "30% rabattkode på alle produkter" i en måned, for så å "sette prisen ned" til 2100 kroner og kalle det er tilbud. Det er stort sett bare bullshit, men det er også derfor Prisjakt er så viktig. Hjelper oss å avsløre de falske tilbudene.

Har Nansen waxless selv og er superfornøyd. Om det ikke er særlig kuppert eller man går uten pulk behøver man sjeldent kortfellene (men de er som oftest på uansett fordi jeg ikke gidder å styre med å ev sette fellene på igjen om det må til). Det samler seg ikke noe snø eller is i mønsteret som ikke faller av etter en børst med hansken. Fellen sitter som støpt uansett, men det hjelper nok at jeg går over med fellevoks etter å ha satt de på for å få presset de skikkelig på.

Dette var kravet tidligere, men etter at reglene ble endret fra 1. oktober 2023 er ikke dette et krav lenger, kun at førprisen skal være den laveste tilbudte prisen i løpet av de siste 30 dagene (det finnes vel noen spesialtilfeller). Det kan leses mer om her: Forbrukertilsynets veiledning om prismarkedsføring

Veiledene pris på sportsutstyr virker å ligge mellom 20-40% for høyt. Tror ikke jeg har kjøpt et eneste produkt for veil pris.... eller er det veiledende pris når jeg har fått 20-30% på varen? Har sett fjellsport driver med noe lignende, kjøp to produkter innen samme kategori til en samlet pris over typ 900kroner. Jeg kjøpte meg en pulk og en karabinkrok til 83,- for å få 30% på pulken. Hadde faktisk fått 30% på pulken om jeg hadde kjøpt 1m tau til 8,- kroner men trengte en karabinkrok mer. Det føles ganske teit.

Du må til en viss grad akseptere at ting og tang blir fuktig, både på vinter tur og sommer tur. Men om fuktigheten trenger inn i soveposen og fryser til is, da har du en case! Bruker du dun sovepose, kan denne bli ubrukelig selv på sommeren om den blir fuktig, da dunet "kollapser". Da er syntetisk sovepose bedre, men ikke hvis det fryser til is. Tenker at det viktigste på tur er å holde soveposen mest mulig tørr og unngå at denne blir fuktig. En måte er som sneakyowl skriver. Klær, sokker, lue etc tørker jeg på kropp når jeg er ute eller inne i teltet. Skal du tørke alt super tørt, blir du sittende hele dagen og tørke før du drar videre. Har vært på felt øvelser i militæret hvor jeg opplevde at alt jeg hadde ble gjennomvåt og frøys til is, alt unntatt undertøyet som kun var gjennomvåt. Men heldigvis hadde jeg tørr sovepose. Fikk først tørka tøy og utstyr fri for is og tørka resten på kropp, da øvelsen var ferdig og vi var på vei hjem, var jeg tørr og fin fra topp til tå Det handler om rutine, øvelse og mestring. Februar og -5 til -10, samt tørt vintervær, skal du være nokså uheldig å bli våt, om du ikke går gjennom is eller detter ut i et vann etc. Da skal du klare å holde deg selv og utstyr relativt tørr. I Sør-Norge er det såpass lyst og sola gir varme nå i slutten av februar, slik at teltet tørker av seg selv om den står i sola. Da kan du også tørke soveposen om du henger den ut i sola selv om det - 10 grader.

Muligens ikke hva Outnorth mener, men det er det de skriver. Hadde gitt mer mening om "totalt" var skiftet ut med "minst", men det blir en pinlig akademisk øvelse når "gjelder ikke" er så omfattende.

Jeg tror jeg ville valgt poser i tekstil fremfor plast. -Og om jeg hadde gått for plast ville jeg i alle fall laget mange hull i dem for at evt restfukt kan slippe ut. Det er ikke tilfeldig at oppbevaringsnettene som leveres med de fleste dunposer er netting..

En jeg kjenner kjører friluftskurs og brenner parken består av Nova og noe Polaris, vi snakker opp mot et 20 talls brennere, han bruker Aspen på de. (At pakningene i spindel og pumpa ikke er så glad i kulde ned mot -25 og lavere er en annen sak)

Jeg har bare testet 4-takt-bensinen fra Jula samt coleman powerfuel. Funker fint begge deler. Jula sin er selvfølgelig mye billigere. Som @Marius Engelsen skriver over så er det nok strengere krav til alkylatbensin enn til primus-brensel så hvilket merke det er på kanna spiller nok ingen rolle.

Jeg synes teltet ser fantastisk ut, det er kun liggelengden som jeg er litt skeptisk til. Og det faktum at jeg allerede har Vern 1 og 2 fra forrige generasjon, samt et Vern 1 PC i bestilling som gjør at jeg holder igjen. Kjekt med nye spennende telt, men jeg må bruk litt vett mens jeg er i stand til det. Men gratulerer med nytt telt. Hadde vært spennende og lest ditt inntrykk når du har fått sett på det Hvis det er interesse av andre "previews" så har både Andrew Parks og Fellmanndave lagt ut sine inntykk på youtube

HAr du behov for ekstra voksent underlag så sjekk ut XL-utgaven til Amok: https://amokequipment.no/products/fjol-sleeping-pad

Tenkt litt i samme baner, men ser ut som en spennende løsning for vinterstid. Er ikke det letteste, men kan se for meg høy trivselsfaktor med fjellski, pulk, vern2 med tilpasning for ovn og en solid teltovn. Heller nok mot denne løsningen da jeg på soloturer vinterstid tror det gir en bedre atmosfære enn en 8 manns Lavo med ovn😆 Sommerstid velges nok lettere telt uansett..

Da har jeg prøvd å farge buksa. Jeg var ikke så nøye på oppskriften, så om noen vil gjøre dette så er det kanskje greit å lese bruksanvisningen først. Kokte opp nesten 10 liter vann, hadde oppi en liten dæsj Zalo og en flaske Rit DyeMore. Når dette småkokte så la jeg buksa i kjelen og rørte rundt i ca 45 minutt og prøvde å holde vannet nærmest mulig kokepunktet. Jeg brukte sikkert litt liten kjele (10 liter), så jeg prøvde å snu og vende på buksen så ofte som mulig. Etterpå så skylte jeg av buksa i vasken til vannet ble blankt, og hengte den på tørk. Jeg synest fargeforskjellen var større i virkeligheten enn på bildene. Logoen på ene låret krympet også en del. Ellers så tror jeg det gikk greit.

De nyeste Garmin GPS'ene skrur seg av når det blir for kaldt. Det kommer opp et varsel på skjermen før de skrur seg av. Skjedde med meg i ca. -28C. Da var det bare å ta den i brystlomma, så fungerte den igjen. Jeg har både 66ST og 67 og NEI, det er ikke kult å skifte batterier ute i drittvær på 66-serien. 67 holder en uke med kontinuerlig bruk, det er en helt annen verden enn 66! Siden jeg ikke går kontinuerlig i en uke holder 67 mer enn 2 uker.

Fant en av de du sikkert referer til: Lett å være frelst når man får ting gratis ja 😅 Teltet ser likevel unektelig bra ut. Edit: Pokker og, gikk for en bestilling 😂 Teltet blir i så fall å bytte ut Dome 2 i teltgarasjen. Det har mistet litt sin plass etter at Dome 3 kom inn. Prisen på nettsiden til Nortent er for øvrig uten mva... Litt teit.

Rottefella mener at bøylen ikke kan komme ut ved normalt bruk. Kun ved store påkjenninger eller vridning. Bøylen er mekanisk festet til en metalplate inne i sålen. Jeg ser fortsatt bare to løse deler som er støpt inn i en gummi såle. Bøylen har et lite mothakk mot platen. Har et par Alfa Outback 2.0 som bøylene har blitt løsere på og gummien sprekker opp rundt innfestningen. Jeg fikk tilbake kjøpesum i from av et gavekort hos Alfa. Joda, fin service det. Problemet jeg har med dette er at Alfa skoa mine er fortsatt perfekte i kalosjeering, skinn, glidelåser og selve gummisålen ser ubrukt. Det sitter fortsatt et lite klistremerke under sålen som forteller at de er str44. Heldigvis finnes det skomakere som kan bytte sålene på skisko noe som jeg kommer til å gjøre.

Dette var området rundt Tyin 4 Juni i 2023. Samme område 17 Juni. Galdhøpiggen 17. Juni, finnes ikke noe bilde fra tidlig Juni. Som du ser så skjer det gjerne veldig mye i tidlig Juni, dette pleier å være perioden da ting virkelig slår om på fjellet. Vann kan være totalt islagte med masse snø i området rundt 1. Juni og så er all snø og is borte 2 uker senere. Og avhengig av sesongen så kan sommerføret komme både tidligere, eller senere enn hva det gjorde i fjor. Isløsning og sommer i fjellet kom litt senere enn hva jeg vil anse som normalt. Vinteren 2023/2024 har også vert ganske så kald i Norge, så jeg er redd for at det kan medføre sen sommer. Anbefaler å sjekke ut Copernicus for å få satelittbilder fra spesifikke tidspunkt. Da kan du få ett intrykk av hvordan forholdene ligger an det året, bildene legges vanligvis ut 1-3 dager etter at de er tatt noe som gjør det mulig å følge med på forholdene i et område. Med litt flaks legges det ut et bilde av områdene du ønsker å gå tur i noen dager før du skal dit. https://dataspace.copernicus.eu/browser/?zoom=12&lat=61.63699&lng=8.34474&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-09-17T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2023-09-17T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=15&dateMode=SINGLE

For første gang på Rigmors plass. Det ble klart alt på kvelden at på turen neste dag ville det bar bli oss gutta. Den kvinnelige delen av turgjengen ville ha en grei dag mot Amadores. Det var derfor bare Sigbjørn, Edvin og jeg som møtte opp utenfor resepsjonen til «Natural Park» klokka ti. En god gjeng, og vi var i grunnen klar for en tur innover til Norskeplassen og videre. Til i motsetning til dagen før, var det sol og bare et lett slør av skyer. Fra morgenen viste termometeret over tyve grader, og det ville bli varmere ut over dagen Et flott vær til å gå tur i. Som vanlig ble det den bratte bakken opp fra «Huledama» og det gikk greit videre innover mot Norskeplassen. Litt underlig var det at det omtrent var like mye folk på vei innover som på søndag, og på Norskeplassen var det også masse folk. Siden vi ville innover mot «Våres plass» som dagen før, ble det også en tur oppom «Sukkertoppen». Mot «Våres plass» var det også folk i flokk og følge. Vi behøvde egentlig ikke å besøke «Våres plass», men siden det bare er en omvei på ganske få meter, ble det til at vi stakk bortom. Vi fortsatte så videre innover på stien som også fører til Karpedammen. Planen var å finne «Rigmors Plass». Både Edvin og Sigbjørn hadde en gang i fortiden forsøkt – hver for seg – å finne denne «plassen» på kanten av fjellet med utsikt ned i Arguineguindalen. Vi viste at vi måtte videre innover og ikke til venstre i sti delet mot Karpedammen, og at det litt lengre inne ville være nok et sti dele der stien til venstre går videre mot «Dusjen» og blir brukt av Norskeklubben på turene sine. Stien som tar av mot høyre burde gå mot «Rigmor Plass». Noe den viste seg å gjøre. Vi kunne se et tre på kanten av stupet ned mot dalen under, og antok at «Rigmors plass» lå like i nærheten. Igjen viste det seg å stemme. Nå skulle vi ned og opp et par smådaler, men stien viste ganske klart hvor vi skulle gå. Det så jo ut som om det ville være vanskelig å komme opp over kanten på begge de små dalene, men det gikk greit. Det siste stykket var bratt, men som vanlig kunne vi følge stien og ganske greit komme opp og over den første bratte kanten. Som i første dalen viste stien også bra opp på neste, og vi kom oss også greit opp den. Nå jeg sier greit, så er det ikke helt riktig, Det var et par plasser det vi måtte «klatre» en meter opp og gå en liten hylle mot neste kneik. For min del, som er litt plaget med respekt for bratte kanter og stup, gikk det bra. Bedre enn det jeg hadde trodd da jeg så kantene nedenfra. Det siste stykket opp på den siste ryggen, viste ikke stien på bare berget. Det var laget en ganske stor varde der stien gikk ned kneika, og for folk som ikke er god kjent, så kan varden være nødvendig for å finne veien tilbake. Det var noen nødlinger – små varder opp mot treet og varden ved «Rigmors Plass». Det lå en protokoll inne i varden og den viste at det ikke er veldig mange som finner veien. Varden – og protokollen – er grunn til at jeg antar at vi fant «Rigmors Plass», og jeg håper jeg ikke tar feil. «Rigmors plass» fortjener mer besøk, Den ligger riktignok et par kilometer lengre inne i terrenget enn «Våres plass», men utsikten er like spektakulær, og treet som stå ytterst på kanten gjør også sitt, Nå fant vi ikke hula før på veien tilbake. Plutselig oppdaget vi en mur i kanten av stien, og bak muren var det en hule. Den er antakelig lett å overse der den ligger i «henget», hvor mange konsentrer seg om hvor de setter beina. Tilbake veien gikk stort sett som turen innover, bortsett fra at vi ikke gikk ut til «Våres plass», og fulgte veien rundt Sukkertoppen i stede for stien over. Det ble en liten kjapp pause før vi tok fatt på de siste kilometerne tilbake mot «Natural Park». Etter en liten stund fant Edvin ut at han ville ta «omveien» om «dalen», og slik ble det også denne dagen en tur utover mot sjøen på kanten ned mot Branco de Balito. Innerst i dalen der stien svinger oppover, var det denne dagen varmt. Det var minst 26-27 grader og ikke et vindpust, Lengre utover «Dalen» fikk vi vind på oss og det føltes mindre varmt. Totalt ble det en tur på 16-17 kilometer, og med pauser brukte vi omtrent fire timer. Vi var godt fornøyd med endelig å kommet oss opp til «Rigmors plass».

Måtte bare kaste meg rundt og dra på Biltema. Posene deres syns jeg virker bra og hyggelig pris. 128 liter for 50 kr. Har brukt Dimpa fra Ikea. De er bare 92 liter og blir kanskje litt trangt for store dunposer.

Soulo er supertrangt, så teltdukkontakt må påregnaste. Kondensproblemet er best å kontrollere med masse lufting. Det vil seie åpen innerteltåpning, og så stor åpning i ytterteltåpningen som vêrforholda tillet.

Kontakt med teltduken er dårlig ide, enten om det gjelder sovepose eller andre ting (deg selv, utstyr, bagger etc).

Ikke så mye du får gjort med kondens om vinteren Alternativt at du sover med åpen teltdør. Men da blir det kanskje ekstra kaldt. Kjenner ikke til telt typen du har, men det høres logisk ut med tanke på at det er mye vind under ekstremforhold. Jeg opplever at det blir mye mer kondens i mitt telt når det er lite eller helt vindstille, mens det blir mindre kondens når det er mye vind, da lufta i telte sirkulere mye bedre når det er vind. Kondens rundt åpningen på soveposen får du ikke gjort så mye med, siden du må puste selv om du sover. Mange tror det er god ide å lukke åpningen i soveposen, men da får du bare fugtigheten på innsiden av soveposen i stedet for utsiden, som er enkelt å bli kvitt og lett å tørke av. Tørk/børst av rimet før det smelter!! Kondens i teltet kan være irriterende. Det kan være lurt å børste/tørke dette av før det begynner å smelte. Ikke ofte jeg gidder det, litt ekstra fyring og nå i slutten av feburar så har du nok sol på morgen som smelter og tørker kondens på innsiden

Bra å høre at turen gikk fint 😎 Som nevnt over, det er umulig å unngå - Men som du også er inne på selv så hjelper det å sette seg mer vindutsatt og ikke minst lufte godt. Taklukene i Souloen din burde være åpne. Det blir vesentlig mindre kondensdannelse på innertelt-duken og soveposen om du har en stødig ventilering igjennom teltet. Selv om man _kan_ lukke innertelt-døra med solid materiale (og ikke bare mesh) kjører jeg nesten alltid kun mesh, med en full åpning i toppen for å ta ut det verste av kondensen av det jeg puster ut om natten. Om du skal på tur over flere dager kan det være lurt med en ytterpose rundt soveposen i noe syntet-materiale for å flytte kondenslaget på soveposen litt lenger ut til noe som er lettere å tørke når man får muligheten til det. En sommersovepose (så lenge den ikke er for trang) eller Halite Overbag (light eller vanlig) funker bra til dette.

Kondens får man uansett på vinteren, uansett type telt. Ikke så mye å gjøre med det. Tørk opp med ett kjøkkenhåndkle eller papir

Kun en liten lokal tur i dag, i 10-15cm nysnø som ligger oppå den gamle frosne snøen, så var greit å gå. Kjekt å få brukt beina litt igjen i motbakker. Kom over masse rådyrspor som jeg begynte å følge, og plutselig over en kolle spratt det opp flere rådyr og løp avgårde, tror vi skvatt like mye alle sammen Var ganske surt og kaldt på toppene i vinden dag, selv bare med 4-5 kuldegrader. Ble 6,4km på 2 timer.

Artig tråd dette. Gikk selv en mer vestlig rute. Startet på Skullerud T gjennom Østmarka via Vangen til Ytre Enebakk. Deretter gjennom Gaupesteinmarka til Tomter og videre forbi Mørk golfklubb og ble plukket opp noen km nord for Skiptvet. Deretter til fots gjennom Skiptvet til Askim siste dag. Fulgte en rute jeg fant på DNT fra Oslo til Skiptvet https://ut.no/turforslag/116999636/fra-t-banen-til-trsken

Skittfiske lagde denne videoen for et par års tid siden, det er en 2 timers samtale mellom et par stykk som jobber for Skittfiske og tredjemann som er Tore Qvenild. Tore Qvenild har skrevet flere bøker om ørretfiske og har jobbet med fiskeforvaltning på Hardangervidda lengre enn de mange av oss har vert i live. Blant bøkene er Ørret og Ørretfiske og Fiskeguide til Hardangervidda, han tok også arbeidet han hadde gjort gjennom årene og fikk seg doktorgrad i en alder av 76 år, etter å ha forsket på hvordan klimaforhold påvirker krepsdyr og ørretproduksjon på høyfjellet. Videoen er rett og slett gull både med tanke på fiske og turinfo. De går i gjennom alt av inngangsporter til Vidda og muligheter til å komme seg inn på Vidda i detalj samt hvilke fiske man kan forvente seg i alle områder av Vidda. Samt hva som gjør noen områder bedre, eller dårligere enn andre områder.

Jeg tipper dette ikke er en case man trenger å bry seg med. Hilleberg Unna opplever jeg nesten aldri kondens i. Og det har ingen ventiler. Kun «pustende stoff» øverst i døren, og mulighet for å lufte litt under topphatten. Viktigste vinyerstid er å kunne lufte i topoen av dørene, når man koker mat/smelter snø. I kondensforhold får alle telt kondens. Det er min erfaring

Såvidt jeg har fått med meg, er primusbensin ett produkt som kan variere en del i hva man får i flasken. Siden drivstoffet er beregnet til å bare bli brent i en primus, er det ikke slike strenge krav til spesifikasjoner som bensin beregnet på bruk i motorer (eks. 4-takt alkylat). Det kan forklare luktforskjellen. Så med alkylat vet man hva man får, med ganske spesifikke krav til innholdet. Men med primusbensin får man bare «noe som brenner» innenfor ett bredt spekter av spesifikasjoner. Begge deler brenner fint i en primus, men bare den ene kan også brukes i en motor.

Tja, Synken - Mårbu - Rauhelleren - Sandhaug - Lågaros - Mårbu - Synken gir seg selv som ren tur. Da har du merkede stier og DNT-hytter å falle tilbake på hvis ting skjærer seg. Jeg har ingen greie på fiske på Hardangervidda, men kanskje Mårbu - Lågaros er en god start. Rote med kart er min greie for planlegging, gjerne ut.no > Kart. Nyttig å vite som omtrent hvor langt du går pr dag når du planlegger. Du vil ha mye igjen for å trene på å gå med sekk på forhånd. Ille å være halvveis inne på fjellet før du finner ut hvor vondt det kan være. En del av forberedelsene er å lage en pakkliste over hva du skal ha med... med nøyaktig vekt for hver eneste bit. Forskjellen i komfort mellom 25 kg og 15 kg på ryggen er ganske stor. 25 kg er forbausende lett å dra med seg når man pakker etter "kjekt å ha" prinsippet. Av utstyr vil jeg anbefale et stykke regntøy som dekker overkroppen og sekken. Det kan være en poncho eller en fjellduk, men poenget er å være så tørr som mulig om været slår seg vrangt. Vel, ok, om du ikke har det allerede: Jerven Fjellduk Orginal. Regntøy, ly for vinden, ekstra under/overvarme for soveposen, nødly den natten teltet blåste bort... Jeg synes det er lettere å navigere på fjellet enn i skog. Baksiden av medaljen er at været tar mye hardere. Jeg har trærne mistenkt for å ha skylda for begge deler.

Enig her med deg Marius. Men i dag var det 31 prosent på disse skoa på Fjellsport. De ble levert på døra av porterbuddy før Dagsrevyen. Jeg satser på å reparere eller reklamere på de gamle. Bruker dette utstyret såpass mye at det ikke skader å ha to par sko. Har allerede to par like fjellski (gamme54). Er par som jeg kaller grus-skia og et par ganske nye. Forøvrig, når det gjelder Rottefella så føler jeg at jeg ikke er helt ferdige med dem. Produktmedarbeideren argumenterte hardt på at de har lav feilrate og viste til strekktesten sin. Jeg på den andre siden stod med den løse bøylen i hånda. Kanskje et bevis på at laboratorietesten ikke kan sammenlignes med 200 mil over fjell og vidde under varierende forhold. Det er vanskelig å forbedre seg hvis man ikke vil innrømme at man kan ta feil.

Jeg må nesten svare, siden jeg kjenner meg veldig igjen i turopplegget ditt. I fjor sommer gikk jeg på Galdhøpiggen med to 9-åringer, og vi hadde også Raubergstulen som utgangspunkt. Jeg er ikke alenefar, men når det kommer til litt mer krevende fjellturer, vinterturer og teltliv, så er jeg i praksis det. Der det kanskje skiller litt er i «oppladningen» til denne turen. Jenta har drømt om å gå på toppen av Galdhøpiggen siden hun var 4, og mast konstant fra hu var 7 (for hun hadde lest i en av turbøkene mine at det var den anbefalte minste-alderen). Og guttungen var ikke direkte uinteressert han heller. Jeg vet ikke hvor mye som er min fortjeneste, men jeg er utrolig heldig - begge er veldig glad i å være på tur og begge elsker å ligge i telt (året rundt). Galdhøpiggen i finvær, midt i fellesferien innfrir på ingen måte drømmen om å vandre i fred og ro i urørt natur, for det er stinn brakke. Men nettopp fordi begge hadde gledet seg sånn, så lenge, så ble det en veldig betydningsfull tur for meg. Rent praktisk, så er det ikke noe problem å gå turen for normalt aktive 9-åringer. Her er det underliggende motivasjon og turglede som avgjør hvor gøy eller vanskelig det blir. Sånn sett er det nok også lurt å starte fra Raubergstulen/Juvass sida, ettersom brekryssinga blir ett nytt og spennende innslag for ungene og litt variasjon fra å bare traske i steinura. Min anekdotiske erfaring er også at det er at det er lurt å dra med ei gruppe organisert fra Raubergstulen, og da helst den første avgangen på morgenen. De har/hadde utrolig hyggelige breførere og startet før gruppene fra Juvass, så vi slapp unna mye køgåing. Hvis ungene har lyst, så er dette en tur vel verdt å gå, til tross for at den er i overkant kommersiell. Men som alle andre har nevnt, ta det i ungenes tempo. Det er skummelt å la voksne ambisjoner og drømmer bestemme turmålene. Raubergstulen var sannsynligvis den fineste leie-teltplassen vi lå på i fjor sommer. Veldig fine omgivelser og trivelig betjening: Topp-lykke:

Du kjenner sikkert til det allerede, men synes det fortjener gjentas for andre som tenker i samme bane; Det viktigste er å ikke sette for høye mål med turen, da blir dørstokkmila fort veldig lang. Turen må settes opp etter barnas premisser og der målet med turen er å være på tur. Jeg la lista litt høyt i begynnelsen med mine førstefødte og det ble heller til at jeg droppet noen turer fordi det ikke lot seg gjøre å nå målet jeg hadde satt, enten tidsmessig eller værmessig. Det angrer jeg på i dag. Nå prøver jeg heller å nyte de små tingene, og tar gjerne med ungene 5-600 meter'ish til en gapahuk ved Ljanselva for å grille noen pølser eller marshmallows like gjerne som vi drar på overnattingstur i skauen eller på fjellet.