Vinnerliste

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Nuvel.. Et par hakk større enn det man får kjøpt rundt omkring ihvertfall. Jeg liker å ligge i hengekøye, men med 207cm å drasse på har jeg litt spesielle behov. Etter å ha sydd meg en ekstra lang hengekøye ble det endelig en matchende underquilt. Dvs størrelse STOR. Tanken er å også kunne bruke den som forsterkning over sovepose på pulkturer. Mål: 140 x 240 Velt: 1,66kg Fyll: 2 lag 133g/m2 Apex Climashield, dvs 266g/m2 Ytter/innerstoff: 40D dobbel ripstop (ønsket litt robusthet) Komprimert volum: Ønsker ikke å snakke om dette. Jeg fulgte sånn ca oppskriften og konstruksjonen til RipstopByTheRoll: https://ripstopbytheroll.com/products/apex-underquilt-kit-full-length Dette gikk ganske greit, bortsett fra at å feste og sy to tykke lag med Apex var et lite helvete. Ble ferdig igår, så har ikke prøvd enda, men det ANER meg at den ihvertfall ikke er for liten… I så fall fin unnskyldning for å lage en ny. Fyrstikkeske som referanse: Opphenget har separat justering av: -Feste/stramme mot hver ende av køya i lengderetning -Snurping av hode- og fotende -Løfting av hode/fotende rett opp ved behov Opphenget: Vurderte et «clew» oppheng, men synset meg frem til at det hadde blitt veldig stort potensial for sammenfiltrede strikker. Nå har jeg to lengder strikk pr ende hvorav halvparten går inni en løpegang. Oppheng for å strekke ut i lengderetning, festes i hver ende av hengekøya: Justering med snorlås for å snurpe igjen i hver kortendende, og man ser en tension lock* som brukes til å stramme opphenget over: Den løse enden av «snurpestrikken» har fått en Line lock hook** i enden ..som legges over mønesnoren (min finger) og festes i nærmeste hjørne, for å kunne heve endene av quilten ved behov: Satt på en liten løkke med refleks bardunsnor: *) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock/ **) https://www.adventurexpert.com/product/line-lock-hook/

Jeg sydde meg noen stropper til Paris-pulken. Spenner og webbing fra Aliexpress. Tråden jeg brukte kjøpte jeg på stoff og stil/selfmade, kraftig møbeltråd https://www.selfmade.com/nb-no/sytilbehor/trad/kraftig-mobeltrad Stroppene festes til pulken med et tau som går langs siden med en knute i hver ende. Et "krav" var at løsningen var enkel å ta av og på siden jeg som oftest frakter pulken på taket av bilen og ikke ville ha stropper som hang og slang. Som dere ser av sømmene er jeg ingen syerske

Dette var området rundt Tyin 4 Juni i 2023. Samme område 17 Juni. Galdhøpiggen 17. Juni, finnes ikke noe bilde fra tidlig Juni. Som du ser så skjer det gjerne veldig mye i tidlig Juni, dette pleier å være perioden da ting virkelig slår om på fjellet. Vann kan være totalt islagte med masse snø i området rundt 1. Juni og så er all snø og is borte 2 uker senere. Og avhengig av sesongen så kan sommerføret komme både tidligere, eller senere enn hva det gjorde i fjor. Isløsning og sommer i fjellet kom litt senere enn hva jeg vil anse som normalt. Vinteren 2023/2024 har også vert ganske så kald i Norge, så jeg er redd for at det kan medføre sen sommer. Anbefaler å sjekke ut Copernicus for å få satelittbilder fra spesifikke tidspunkt. Da kan du få ett intrykk av hvordan forholdene ligger an det året, bildene legges vanligvis ut 1-3 dager etter at de er tatt noe som gjør det mulig å følge med på forholdene i et område. Med litt flaks legges det ut et bilde av områdene du ønsker å gå tur i noen dager før du skal dit. https://dataspace.copernicus.eu/browser/?zoom=12&lat=61.63699&lng=8.34474&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-09-17T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2023-09-17T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=15&dateMode=SINGLE

Om ikke fettet har kommet i kontakt med dunet på innsiden slik at dette klumper seg (noe du kaskje kan få bekreftet/avkreftet ved å lyse gjennom posen) så kan du anse de flekkene som ekastra impregnering frem til posen i sin helhet er klar for en vask.

Hehe jau, jeg er klar over at det er andre meninger om dette. Her blir vi nok ikke enige

For første gang på Rigmors plass. Det ble klart alt på kvelden at på turen neste dag ville det bar bli oss gutta. Den kvinnelige delen av turgjengen ville ha en grei dag mot Amadores. Det var derfor bare Sigbjørn, Edvin og jeg som møtte opp utenfor resepsjonen til «Natural Park» klokka ti. En god gjeng, og vi var i grunnen klar for en tur innover til Norskeplassen og videre. Til i motsetning til dagen før, var det sol og bare et lett slør av skyer. Fra morgenen viste termometeret over tyve grader, og det ville bli varmere ut over dagen Et flott vær til å gå tur i. Som vanlig ble det den bratte bakken opp fra «Huledama» og det gikk greit videre innover mot Norskeplassen. Litt underlig var det at det omtrent var like mye folk på vei innover som på søndag, og på Norskeplassen var det også masse folk. Siden vi ville innover mot «Våres plass» som dagen før, ble det også en tur oppom «Sukkertoppen». Mot «Våres plass» var det også folk i flokk og følge. Vi behøvde egentlig ikke å besøke «Våres plass», men siden det bare er en omvei på ganske få meter, ble det til at vi stakk bortom. Vi fortsatte så videre innover på stien som også fører til Karpedammen. Planen var å finne «Rigmors Plass». Både Edvin og Sigbjørn hadde en gang i fortiden forsøkt – hver for seg – å finne denne «plassen» på kanten av fjellet med utsikt ned i Arguineguindalen. Vi viste at vi måtte videre innover og ikke til venstre i sti delet mot Karpedammen, og at det litt lengre inne ville være nok et sti dele der stien til venstre går videre mot «Dusjen» og blir brukt av Norskeklubben på turene sine. Stien som tar av mot høyre burde gå mot «Rigmor Plass». Noe den viste seg å gjøre. Vi kunne se et tre på kanten av stupet ned mot dalen under, og antok at «Rigmors plass» lå like i nærheten. Igjen viste det seg å stemme. Nå skulle vi ned og opp et par smådaler, men stien viste ganske klart hvor vi skulle gå. Det så jo ut som om det ville være vanskelig å komme opp over kanten på begge de små dalene, men det gikk greit. Det siste stykket var bratt, men som vanlig kunne vi følge stien og ganske greit komme opp og over den første bratte kanten. Som i første dalen viste stien også bra opp på neste, og vi kom oss også greit opp den. Nå jeg sier greit, så er det ikke helt riktig, Det var et par plasser det vi måtte «klatre» en meter opp og gå en liten hylle mot neste kneik. For min del, som er litt plaget med respekt for bratte kanter og stup, gikk det bra. Bedre enn det jeg hadde trodd da jeg så kantene nedenfra. Det siste stykket opp på den siste ryggen, viste ikke stien på bare berget. Det var laget en ganske stor varde der stien gikk ned kneika, og for folk som ikke er god kjent, så kan varden være nødvendig for å finne veien tilbake. Det var noen nødlinger – små varder opp mot treet og varden ved «Rigmors Plass». Det lå en protokoll inne i varden og den viste at det ikke er veldig mange som finner veien. Varden – og protokollen – er grunn til at jeg antar at vi fant «Rigmors Plass», og jeg håper jeg ikke tar feil. «Rigmors plass» fortjener mer besøk, Den ligger riktignok et par kilometer lengre inne i terrenget enn «Våres plass», men utsikten er like spektakulær, og treet som stå ytterst på kanten gjør også sitt, Nå fant vi ikke hula før på veien tilbake. Plutselig oppdaget vi en mur i kanten av stien, og bak muren var det en hule. Den er antakelig lett å overse der den ligger i «henget», hvor mange konsentrer seg om hvor de setter beina. Tilbake veien gikk stort sett som turen innover, bortsett fra at vi ikke gikk ut til «Våres plass», og fulgte veien rundt Sukkertoppen i stede for stien over. Det ble en liten kjapp pause før vi tok fatt på de siste kilometerne tilbake mot «Natural Park». Etter en liten stund fant Edvin ut at han ville ta «omveien» om «dalen», og slik ble det også denne dagen en tur utover mot sjøen på kanten ned mot Branco de Balito. Innerst i dalen der stien svinger oppover, var det denne dagen varmt. Det var minst 26-27 grader og ikke et vindpust, Lengre utover «Dalen» fikk vi vind på oss og det føltes mindre varmt. Totalt ble det en tur på 16-17 kilometer, og med pauser brukte vi omtrent fire timer. Vi var godt fornøyd med endelig å kommet oss opp til «Rigmors plass».

Jeg har selv ganske kort pulk, og har valgt å avstå fra bedding med hensyn til vindfang og tyngdepunkt. Teltposen har jeg sydd like lang som pulken, og bretter teltstengene i 3. To lange ledd som er like lang som pulken, og det siste leddet blir resten. Jeg vil helst ikke ha teltstenger som er lengre enn pulken, med risiko for at de kan bli skadet.

Da høres det rart ut ja... Sender en mail og sjekker.

De nyeste Garmin GPS'ene skrur seg av når det blir for kaldt. Det kommer opp et varsel på skjermen før de skrur seg av. Skjedde med meg i ca. -28C. Da var det bare å ta den i brystlomma, så fungerte den igjen. Jeg har både 66ST og 67 og NEI, det er ikke kult å skifte batterier ute i drittvær på 66-serien. 67 holder en uke med kontinuerlig bruk, det er en helt annen verden enn 66! Siden jeg ikke går kontinuerlig i en uke holder 67 mer enn 2 uker.

Virker lovende. Endelig et stort nok underlag, 197 x 65. Pumpeposen kan brukes som pakksekk for sovepose, underlag og pute

Da har vi nok det ja. Hva sier en slik lenke uten at jeg klikker inn på den? Nada, hvis jeg ikke allerede vet om AdventureXpert og ExtremeTextil. Og hvis lenka «dør/råtner»? Lenker varer ikke evig. Derfor hadde det vært fint med en kort tekst i tillegg til lenkene da, der du hadde nevnt akkurat det du sier i svaret ditt her. Å legge lenke til f.eks. telt-utvalget på Fjellsport er jo heller ikke veldig informativt i et emne om telt, selv om det er en bra nettbutikk som selger telt og masse annet. Også forumets retningslinjer § 9 er innom dette: Etter mitt skjønn når ikke en lenke uten tilhørende tekst opp til det.

Godt mulig, jeg har ikke prøvd noe slikt så for meg forblir der imponerende inntil det motsatte er bevist.

Da har vi en ganske ulik oppfatning av hva som er intetsigende. Når tråden handler om bruk av g-kroker (og webbing) for å rigge pulk tenker ihvertfall jeg det er ganske relevant å nevne to bra nettbutikker som selger kroker, webbing og masse annen DIY-morro.

takk for svaret. Tenkt bare å spørre om noen har erfaring med den før jeg kjøpt

Jeg skjønner ikke helt hva du ønsker å kommunisere her? Å linke til en side med masse ulike G-kroker er ganske intetsigende i seg selv.

Det er nok et poeng ja. Det finnes vel G-kroker som er noe bøyde, slik at de kanskje får en litt bedre «låsing» mot stroppen? Slik som disse: Det finnes vel enda flere utforminger på spalten, som kanskje også kan funke som en «brems», slik den opp til venstre på bildet under har?

Britene er i full gang med "testing" og viktigere, videoproduksjon så vi får sikkert en del svar i løpet av den nærmeste uken. Den lille kritikken jeg har sett av synsere er at det er lite "headroom" i endene og lavere takhøyde generelt. Men jeg begynner selv å lure på om det kanskje hadde fungert for meg også, ikke at jeg kommer til å ta meg råd til det på denne siden av påsken. Ovennevnte videoprodusenter selv er jo veldig positive, men de har jo fått teltene gratis og har sikkert lyst til å fortsette med det i uoverskuelig fremtid, så jeg vet ikke hvor objektive de er. 😅 Men det er et spennende telt.

Hehe nei jeg insinuerte ikke at du hadde forvillet deg ut i kulda tilfeldig, mere et lite hint om at det ikke er så trygt å stole på elektronikk med batteri som har oppnådd omgivelses temperatur i såpass streng kulde. Det hjelper jo lite om den har fullt batteri, men har blitt så kald at batteriene konker og den ikke vil slå seg på. Dog, om den elektroniske duppeditten får 15-15 min innenfor jakken eller i skrevet på innsiden av buksa, så løftes temperaturen fort og greit slik at man får slått den på og brukt den. I så måte tenker jeg det ikke er så stor avsporing siden bla TS nevner sin Inreach, og tråden er om en elektronisk duppeditt hovedsakelig tenkt for vinterbruk (der det som regel er kaldt og minusgrader). Det er jo tross alt ikke bare du som leser innlegget Men for å holde litt bedre til tema: Siden du allerede har en Inreach Mini, så synes jeg det beste forslaget så langt kom her: Flott GPS sak som har riktig 'utstyr' for vinterbruk (kaldt og/eller vått), nemlig knapper istedenfor touchskjerm. Etter flere tilfeller der skjermen på mine mobiler (iPhone 12 pro Max og Samsung S20+ & S23) har blitt ikke-responsive, der fellesnevneren er at skjermen har blitt fra litt, til veldig fuktig, og derpå 'ikke virket', så har jeg nå lagt jeg ifra meg bruken av disse som dedikert navigasjonsmiddel og kamera på turer av litt lengre karakter. Hadde også en Garmin Oregon 600 (rein touchskjerm GPS) som fort ble byttet ut etter at jeg opplevde noenlunde det samme med den, pluss at man må ta av hansker eller votter for å betjene den på ett fornuftig vis. (Stylus tipset fra @Marius Engelsen er flott å teste ut for de som har slike touch-enheter og går med tanker på å bytte til knappe-GPS) En dagstur i marka eller enkel overnattingstur der man ikke er helt av henging av duppeditten går helt fint, men det er ikke noe moro når man står midt innpå fjellet eller vidda (og for så vidt i marka også) i striregn eller bitende kulde og må prøve å tørke av skjermen med våte klær eller våt mikrofiberklut eller lignende for å prøve å få duppeditten til å virke. I tillegg er tipset en billig inngang. Jeg vet ikke erfaringsnivået ditt, men ved å kjøpe en velprøvd og bra GPS billig, gir deg muligheten til å kanskje prøve GPS og mobil om hverandre på tur, og så kan du gjøre deg egne erfaringer med hva som funker best for deg. Den Garmin'en får du med stor sannsynlighet solgt igjen til samme pris om du skulle finne at du foretrekker å bruke mobilen. Selv har jeg landet på følgende selv, en Garmin 66i (kombinert GPS og Inreach) som backup, og Garmin Fenix 7X, papirkart og kompass som primære navigasjonsmidler. Og så gikk jeg for bildekvalitet over vanntetthet når jeg fikk kjøpt ett Sony RX100 VII til en forholdsvis rimelig penge.

Jeg har brukt en slik G-krok på brystreima på en sekk i sikkert to år nå, nærmest daglig, og har enda ikke opplevd at den sklir opp av seg selv. Har faktisk endt opp med å foretrekke slik spenne fremfor «vanlige» klikk-/hurtigspenner til sitt bruk, og er i gang med å bytte ut diverse spenner til slike. Et pluss er jo at de ikke består av plast som kan sprekke ved et uhell, og samtidig er relativt enkle å betjene med hansker på. Et alternativ hvis det skulle vise seg å ikke funke som ønsket kan kanskje være slike magnetiske spenner som også er enkle å håndtere med hansker, slik som Fidlock lager. Men akkurat til pulkbruk har jeg mest tro på G-krok i metall

Ingen gode forslag, men håper det kommer noen. Jeg har tidligere brukt solbriller som passer i vanlige etuier og da er det mulig å finne ganske lette etuier i plast. Nå har jeg fått Oakley og de passer overhodet ikke i "vanlige" etuier. Den medfølgende posen veier 10g men gir ingen nevneverdig beskyttelse mot trykk etc. Det harde etuiet beskytter godt, men veier 87g og er ganske omfangsrikt. Vekta er forsåvidt noe jeg kunne akseptere, men volumet på etuier til slike store krumme solbriller har jeg rett og slett ikke plass til, bortsett fra på vinterturer. Jeg har ennå ikke vært på flerdagstur med disse brillene så foreløpig ikke funnet ut hvordan de skal oppbevares når de ikke er i bruk.

Jeg har ikke fått testet dem utenfor stuegulvet ennå. Førsteinntrykket er bra mtp låsing. Jeg forsøkte å hale og dra og de skled ikke opp. Jeg skal en 3-4 dagers tur til helgen så jeg kan komme med en dom etter det. spenner: https://a.aliexpress.com/_EIDtyOH webbing: https://a.aliexpress.com/_EIVLcil

Det har kommet ut noen "previews" på det nye vern 1, og her har det vært manuelle målinger på 230 cm i innerteltet. Jeg er ikke helt overbevist (merker jeg) at teltet er merkbart bedre enn Soulo i liggelengden. Og skal man først lage en direkte konkurrent, synes jeg det hadde vært en god ide å adressere det som ofte kommer frem som negativt, og det er innvendig plass for noen av oss som er høyere enn gjennomsnittet. Et plass må jo selvfølgelig grensen gå, jeg hadde bare håpet den skulle inkludere meg og ikke ekskludere

Jeg har noe ala dette, har aldri veid det men tviler på at det veier så mye som 100 gram.. Eventuelt så fungerer jo slike poser veldig bra så lenge brillene ikke blir klemt av andre ting. Og hvis de ligger i en slik pose og så har en jakkelomme for seg selv så kommer du langt med det.

Jeg strammer nok konsekvent et telt (med Clamcleat) mer enn en tarp (med lineloc), så sånn sett er svaret Ja. Ingen planer om å bytte ut Clamcleat’ene på vinterteltet for å si det sånn Hadde dog vært gøy å testet brudd-/holdestyrken til Clamcleat vs Line loc vs den varianten jeg lenker til over…

Det er enklere å lade 67, enn å bytte batterier i 66 Batteriet varer i dagesvis, eller ukesvis i expedisjonsmodus, så du skal planlegge veldig dårlig om du må lade den i dårlig vær. Om det allikevel skjer, kan du lade den mens den er i bruk. Du skal bytte batterier mange ganger på 66 før du trenger å lade 67. Men om du skal på veldig lange turer, uten lademuligheter, og uten at en vanlig powerbank er nok, er det nok bedre med AA batterier ja.

3-sesongs dunsoveposer, som er lett å vaske i maskinen, og lett å tørke i tørketrommelen, vasker jeg relativt ofte. Dvs. min warmpeace viking 600 har blitt brukt på ukesturer og to-ukers turer i havkajakk, og jeg er ikke akkurat nydusjet når jeg legger meg i den. Den blir bedre enn ny etter en runde i maskinen og tørketrommelen. Men en slik pose som du har her er vel en tykk vinterpose? Den må vel vaskes i badekar og er en ukesjobb å tørke igjen. Man pleier å ha en viss mengde klær på når man sover i slike poser (eks. ullundertøy), og posen blir ikke like skitten. Mindre behov for vask. Jeg hadde aldri tatt den sinnsyke vaskejobben for å vaske vekk noen ubetydelige flekker. Prøv med en klut, og ferdig med den, tenker jeg.

Det er bare å begynne med et fluesett som kan kjøpes ferdig i en boks, og så bygge den ut etter hvert. Ville hatt en del assorterte tørrfluer, våtfluer og nymfer. I begynnelsen opplever alle å "drukne" tørrfluene raskt, så jeg ville tatt med noen som tåler en del juling og allikevel flyter. Streaking caddis er en sånn (imiterer vårflue, men kan også fungere om det er større døgnfluer på vannet). CDC-fluer er også supergode flytere. Et kjapt blindkast og de er like tørre og fine igjen. En liten flaske impregnering er et must (nei, fluefiske er ikke billig..). Etter veldig mange år med fluefiske bruker jeg nå mye færre fluer enn jeg gjorde før, men jeg fisker dem på flere ulike måter. Det er lett å bli lurt til å tro at du må ha akkurat den ene, spesielle for å få ørreten til å bite. Det kan for eksempel hjelpe å skifte standplass og kaste oppover mot fisken. Eller å stripe den i vannet. Selv om det er aller morsomst å få ørreten på tørrflue, er det viktig å huske på at den spiser det aller meste av føden sin under vann. Noen greie forslag her.

Stroppene er en god løsning! Et av problemene med pariser pulk er at man strammer pulken rund. Det går faktisk ut over stabiliteten. Med stroppene kan du ha mer kontroll over hvor mye du strammer! Jeg liker disse krokene som et laget i kuldebestandig plast. De er veldig enkle å behandle med vottene på. ( strikken er bare strammet opp for bilde, de er mye lengre i virkeligheten).

Flott vintervær, men løs sand og snø gjorde turen tung. Med 15 cm snø i hagen var det egentlig lett å bli enig med broderen at denne dagen ville det bli en tur i sjøkanten - igjen. Broderen har nærmest lagt skia på hylla (stor hylle over peisen hos broderen...) og det var ikke snakk om å ta til Brekko for å teste ski. Det fikk bli en strandtur. Det var en liten stud siden jeg hadde vært på Orre og gått mot ånå. Der var det sist noen ny gjerdepåler, og det kunne se ut som det nye gjerdet ville krysse stien et par ganger. Det kunne jo være artig å sjekke om noen virkelig var så «kørka» at de sperret stien flere plasser. Folk med hund må jo ha hunden over gjerdene, og det betyr flatt gjerde ganske kjapt. Nå er det selvsagt mulig å lage port eller luke, men selv med tilrettelegging, blir som oftest gjerdene lagt ned. Det var en virkelig flott dag. Sola skinte og det var ikke mye vind, men selv nede på stranda var det noe snø. I tillegg var det ikke sanden hard. Det var andre som hadde tenkt seg på tur denne dagen, men ikke mange. Vi så mennesker på avstand, men det var kun en vi traff på. Han kom løpende bakfra. Selv om vi er nesten i midten av februar, så står fortsatt sola ganske lavt. Vi fikk den rett i ansiktet da vi startet turen fra Friluftshuset og mot ånå. Gjerdepålene var helt som sist jeg var her, og det får bli en annen gang jeg får fastslått at gjerde kommer som det ser ut som. Ute på stranden, ble det fort klart at dette ikke var dagen for langtur. Sanden var løs og med snø på toppen ble det tungt å gå. Vi satte ganske fort nytt mål for dagen. Det ville ikke bli te og kjeks ved Reve havn. Vi kom oss greit til nordre enden av Orrestranden og Sørnes. Her var deler av det gamle vraket vasket fram fra sanden. Jeg kan huske da hele baugen lå oppe på stranden. Nå er det bare noen smådeler igjen. På vei mot Revtangen fikk vi trekken og sola bakfra, og det ble varmt. Vi hadde på full vinterutrustning, og det ble av med lue og hansker og vi gikk med åpen jakke en stund. På Revtangen kunne vi igjen se at sjøen slo inn fra begge sider av tangen, både fra sør og nord. Et litt merkelig fenomen. Midt på nordre del av Revesanden, ble det stopp. Fra der og videre var stranden dekket av rullestein. Det ville være tungt å gå videre, og vi valgte heller å snu. Nok så beleilig lå det en tykk stamme oppe i sanden. Det ble en flott plass for pause og saft. Det ble adskillig kaldere på veien sørover. Vi fikk trekken i mot og sola forsvant bak et lite slør. Turen tilbake gikk direkte mot Friluftshuset. Totalt ble det denne dagen omtrent 9 kilometer og det brukte vi noe over to timer på. Farten sier litt om at dagens tur ble tyngre enn vanlig, selv om det er helt flatt .Vi var likevel godt fornøyd med turen.

Har samme teltet, Svea altså, i 3-mannsutgaven (2016-modell). Tåler ekstremt mye, og et telt det er lett å trives i. Jeg innbiller meg at det burde stå bedre mot vinden enn etterfølgeren Spitsbergen siden den har litt kortere stenger i endene, slik at den skrår mer og er litt mer aerodynamisk i formen. Mindre vindfang. Bildet er fra en heftig storm på Dovrefjell.

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ Sommeren 2011 var vi på en "padle ekspedisjon" i Rogen naturreservat og Femundsmarka. Bildene fra turen er ganske dårlig grunnet feil innstilling på det ene av kameraene. Håper likevel at noen får glede av å lese denne turrapporten. Vi hadde nylig gått til innkjøp av en Allykano. Den hadde hittil bare blitt brukt på en kort tur i Osvassdraget utenfor Bergen, og vi hadde nå bestemt oss for at vi ønsket å dra på en lengre padletur i litt villere omgivelser. Det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for Rogen naturreservat og Femundsmarka. Vi bestemte oss for følgende rute: Kjäringsjön - Rogen - Bredasjön - Store Våndsjön - Vonsjøen og samme veg tilbake. Vis Rogen naturreservat og Femundsmarka i et større kart Da vi ankom Kjäringsjövollan strålte solen, men vi så skumle skyer sigende mot oss på himmelen og inn i mellom tordnet det. Her gjelder det å komme i gangs raskt for å finne en leirplass. Vi fikk ordnet med fiskekort, betalt for parkering de neste to ukene, montert kanoen og padlet i veg. Kjäringsjövollan. Mye utstyr. Vi gleder oss. Kano pakket og alt er klart for utforske denne "villmarken" Fra Kjärringsjön ble det litt bæring og slit før vi kunne slå opp leir ved bredden til Rogen, her var det fint. Det hadde begynt å mørkne og det var stille på vannet. Det var to fornøyde padlere som sovnet ut på natten og gledet seg til turen videre. Fornøyd med å være fremme ved Rogen. Kathrine lager den daglige havregrøten, nam nam. Vi padlet langs Rogen et godt stykke før vi fant en øy gruppe som så fin ut og padle etter så å vi fikk krysset. Vi hadde blitt advart om at Rogen kunne være skummel og vi måtte være forsiktig når vi skylle krysse denne innsjøen. Vi måtte vente ei natt før vinden roet seg nok til at vi så på det som forsvarlig å krysse til andre siden. En av mange fine strender man kan ta seg en pause på. Det ble ei natt her ved Rogen for å vente på at vinden skulle roe seg. Sommerens eneste bad. Kvelds idyll. Neste etappe ble å bære kanoen og padle over noen små vann før vi kom til Bredasjön. På kartet så dette ut som en smal sak, men det viste seg å bli tyngre enn planlagt. Når vi endelig var fremme padlet vi ikke langt før vi fant en perfekt leirplass. Det tok ikke lang tid før teltet var slått opp og middagen var spist. Når mørket senket seg vart det fisking som resulterte i en ørret på ca 6 hekto og ei gjedde på ca 1,5 kg, det vart et solid kveldsmåltid. Vi trivdes så godt på denne øya "vår" at vi ble her ei natt til. Vi traff på to andre padlere som kunne fortelle om dårlig fiske de siste dagene, forøvrig de eneste menneskene vi traff etter vi forlot Rogen. Klar til å krysse. Ikke noe problem å krysse når været ble så bra. En gapahuk på andre siden av Rogen, her begynte en tung bære etappe. Endelig fremme ved Bredasjön, det ble litt av et slit opp hit. Første og eneste ørreten på denne turen. Kathrine er storfornøyd med gjedda si. Grei kvalitet på ørreten her. Så kom det en liten byge, den forsvant heldigvis fort. Når det først regnet, så regnet det en del. To andre padlere på tur, de kunne rapportere om dårlig fiske de siste dagene. En liten dorgerunde som ikke ga resultat. Blikkstille på vannet. En grei utsikt å nyte kaffen til. Bredasjön viser seg fra sin beste side. Turen videre gikk videre til Store Våndsjön. Været var bra, men noe ustabilt. Midt på dag sitter vi på en liten øy og spiser pannekaker til lunsj, men plutselig begynner det å blåse kraftig, den stille sjøen blir plutselig hvit av skum og bølger som slår opp etter land. Vi bestemte oss derfor for å slå opp leir her og heller padle videre neste dag. Da vi våknet var vinden såpass rolig at vi kunne fortsette. En av de mindre tjørnene mellom Bredasjön og Store Våndsjön. Alltid like herlig å være ferdig med bæringen og padle utpå et nytt vann. Her skulle vi stoppe for lunch, men ble hele natten siden det etterhvert blåste opp. Ikke ideelle padleforhold. Neste leir ble på norsk side, Vonsjøen, ikke så langt unna Larsholm. Det hadde begynt å blåse relativt kraftig igjen og dette skulle vise seg å vare ei stund. Vi hadde leir her en del dager, vi fiske, gikk dagstur langs Vonsjøen,og til tjørnene idet som kalles "Krattland" . Fisket var ikke noe særlig, vi fikk ei gjedde på ca tre kg og en abbor på ca hallkiloen. Men vi storkoste oss, en veldig vakker og uvant natur for oss som har for det meste trasket på høyfjellet på Sunnmøre. En av nettene våknet Anders av noen rare lyder, han åpnet øyene og så en liten skygge i forteltet. Det viste seg å være en røyskatt som hadde gått løs på matlageret vårt, vi fikk skremt den vekk og konstatert at den hadde gnagd gjennom matposen og forsynt seg med sjokolade og pannekakerøre. Egentlig en morsom opplevelse og vi ble ikke særlig sinte, sjokolade hadde vi nok av. Men det skal sies at Anders ikke var særlig høg i hatten når han våknet av disse lydene, bra at Kathrine var der og passet på. 3 kg. Gjedde smaker bra det, hvert fall med mye saus. Vonsjøen, Krattvola til venstre. Klar for en dagstur i Krattland. Her var det tungt terreng å bevege seg i. Steinur etter steinur. Vonsjøen i det fjerne. For en frekkas! Sjokoladetyven. Da vi var klare for turen tilbake blåste de en del på Vonsjøen. Vi holdt oss nært land og var svært forsiktig. Men tross mye vind var det sol og egentlig en veldig fin dag og vi tok oss god tid for å nyte naturen. Da vi kom til bredden av Bredåsjön blåste det så mye at vi bestemte oss for å ligge her ei natt før vi skulle padle videre.Vi slo opp tarpen inne i skogen og brukte resten av kvelden på Toro gryte og høytlesing fra ei Jo Nesbø bok. Neste dag stod vi opp ganske tidlig med et håp om at det skulle være roligere vind, og det var det. Men da vi kom ut på Bredåsjön blåste det opp igjen og vi måte bare komme oss inn på land så fort som mulig. Her fant vi en veldig fin leirplass, med ly for vinden og det endte opp med at vi ble her et par dager. Her var det noen småvann som så spennende ut, da vi startet å fiske tok det ikke lang tid før vi hadde landet både en del små harr og en abbor på 800 gram. Anders toppet dagen med ei gjedde på 4,5 kg! En kamp som varte flere minutter med heftig utras på snella og kraftig hjertebank hos fiskeren. Men selv med ei 0,20 sen vart gjedda landet og jubelbrølet runget ut i skogen. Grensa mellom Norge og Sverige. Tok bildet på veg tilbake. Lunchpause før vi forflyttet oss mot Bredåsjön. Grunnet mye vind på Bredåsjön ble det ei natt her. Bunnmeite. 800 gram. Kampen er i gang. 4,5 kg. Vinden ville ikke gi seg og vi bestemte derfor for å padle siste del av Bredåsjön på natten. Denne natten glemmer vi aldri da vi padlet i bekmørket, månen lyste opp og speilet seg i det blikkstille vannet. Fisken vaket rundt kanoen og vi så noe som svømte forbi oss som vi aldri har blitt enig om hva var. Anders mente det var et lemmen, mens Kathrine mente det var en slange. Det er fortsatt et mysterium. Klar for nattpadling. Neste dag var vinden borte og solen skinte. Vi bar kano og sekk til Rogen og krysset uten problemer. Rogen viste seg fra sin beste side med speilblankt vann og ikke så mye som et lite vindpust som brøt vannflaten. Vi hadde tenkt til å ha ei siste leir natt her, men bestemte oss for å fortsette til Kjärringsjövollan, fristelsen for et solid matauk i Røros ble for stor. Pakket og klar for siste etappe. ' Etappen fra bredsjøen til Rogen gikk en del lettere på tilbaketuren. Å krysse Rogen under slike forhold var en verdig avslutting på denne turen. Da var vi over, og er klar for siste etappe mot Käringsjön Da vi satt i bilen og kjørte mot Rørøs var begge enige om at dette hadde vert en herlig tur, og at en eller annen gang skulle vi tilbake hit. På forhånd var vi litt "bekymret" for at det skulle være mye folk i disse områdene, men etter vi forlot Rogen møtte vi to personer på Bredsjøen og ellers hadde vi alt for oss selv i de ca to ukene vi fartet i disse svensk norske skogene. Så vi anbefaler absolutt folk å ta seg en tur hit, og spesielt med kano. God tur! Håper du tar en tur innom bloggen vår. her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt 2014. Bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

- - altså, jeg må finne minst 2 produkter, som tilsammen gir akkurat en sum total på kr 995? (He he, kanskje ikke helt det de mener, men ...) Og som ikke det er en utfordring i seg selv, dertil kommer listen med varer jeg ikke kan velge: