Vinnerliste

Te og kanel gifler, på en dagstur i området ved Ilulissat og isfjorden. Fantastisk smukt sted, og ganske egnet til sommer vandre ture også. Dette er Grønland, hvis nogen var i tvivl.

Dette har vært "go-to" for meg lenge, unntatt for sokker. Jeg skjønner ikke helt poenget med å umiddelbart skifte klær når man kommer i camp istedenfor å bare la de tørke litt på kropp, så lenge man er varm nok. Fuktige sokker som skiftes til tørre tørker fint på overkroppen frem til leggetid.

Helsport Fjellheimen X-Trem 4 Camp. Kjøpt på Finn for 2000 kr (!) Helsport Nordmarka 3 High Camp. Kjøpt for 800 kr. Muligens et ukjent telt for mange. Det har, i motsetning til de mer kjente Nordmarka-modellene, ikke skråtak i innerteltet. M.a.o. identiske mål som Fjellheimen Trek 3, kun kamuflert i annet navn: Helsport Kongsvold 8–10 lavvo. Kjøpt for 1000 kr. En noe undervurdert modell, m.t.p. spesifikasjonene. Høyde 3 m, 14,5 m² gulvareal, og vekt «kun» 6,5 kg. Til sammenligning ligger Varanger 8–10 på 7,7 kg.

Vel, tja. Jeg har ikke prøvd så mange andre. Jeg har pleid å kombinere disse med "luffer" (hjemmestrikkete ulltøfler med dobbelt lag), men luffene veier jo også noen gram. Jeg ser litt på disse Western mountaineering booties (ikke expedition utgaven). De er egentlig tilsvarende men lettere, muligens varmere, og ser kanskje litt mer "tynn og myk ut" slik at de er bedre å ha på inni soveposen? Eller kanskje jeg rett og slett burde være fornøyd med det jeg har. Det er ikke så mange grammene å spare på å drive å "utstyrsoptimalisere" hele tiden, men mye penger å spare på å la vær

Jag har använt det 1 natt på vintern då turen avbröts då jag fick kramp i en av de 3 musklerna i vaden och vågade ej fortsätta och detta var första gången det var lite skrämmande när det blev helt låst i spänd muskel kanske 30 s+ men nu ok med vad sleeve dvs kompressionsstrumpa utan fot.(även vallan var kvar i bilen och bakhalt utan långa stighudar fast helt plant) Använde extra botten och egentillverkade träpinnar på ca 30cm som finns bilder på här på annat inlägg. Det var väldigt blåsigt, ej extremt kanske 10-15 m/s och grävde grop cirka 50 cm större än tältet och en trappa ned till ingången. Var en stor sten högre upp i vindriktningen och byggde vidare på denna som en vindavvisare över tältet ca 3-5 från tältet. Jag var rejält frusen när jag gick i omn i tältet och stängde ventilerna på innertältet på sidorna men lät ventil i förtältet vara fullt öppen och takventilation öppen i innertältet. Jag vaknade på natten efter några timmar och lade på dunjackan på överkropp och något annat över benen. Och öppnade ventilationen då vinden avtagit i styrka eftersom det kändes lite fuktigt. Plats för en fullväxt på 193 och ev barn eller hund alternativt 2 smala personer. Längden är ok med en relativt stor sovsäck och ändå plats så man inte kommer åt innertältet. Pulka och en stor ryggsäck får lämnas ute men gott om plats för allt annat för en tur på en vecka på vintern inkl mat. Ok, att smälta snö i förtältet, ventil ovan ingången till innertältet, stor att leda ut fukt och avgaser men öppna lite vid ingången ut för bra lufttillförsel till kök. Jag hade inte extra golvet ut i förtältet mer än någon dm för att ta av kängor. Jag hade en platta av plywood och med isolering på undersidan att ha köket på. Nu även använt en natt på sommaren och då vid bilcamping. Finns de som använt HB Unna på vinterturer och jfr så är det som ett hotell men hur det fungerar på längre vinterturer saknas än. På sommaren kan man ju använda det som ett baslägertält om man har kort sträcka från bil/buss/tåg.

Etter flere iterasjoner har jeg kommet frem til et tarpdesign jeg liker godt. Det er en nærmest kvadratisk tarp med målene 3x2,9 meter. Kantene har en catenary cut med dybde 5 cm for å sørge for at tarpen kan få et stramt oppsett [1]. Tarpen har totalt 23 festepunkter for barduner, hvorav 16 er plassert langs kantene, 3 er langs ridgelinen og 4 er fordelt midt på panelene. Er du tarpnerd ser du kanskje likhetene til Slingfins NFT tarp [2]. Med seks barduner veier tarpen i posen 570 g på min kjøkkenvekt. Materialer: Tarpen er sydd i 15D ripstop silnylon, hvor oversiden er ren silikon og undersiden er en blanding av PU og silikon. Dette gir høy vannsøyle og god rivestyrke. Festepunktene er forsterket med 40D silnylon som er orientert etter ripstopmønsteret til hovedmaterialet. Selve festepunktet er 25 mm grosgrain (kantebånd) som er sydd med boks-x-sting, festet til seks Helsport-barduner (1,8 mm, 4 m). Konstruksjon: Jeg har brukt en polyestertråd med et ytre av bomull (Amann Rasant 75) som trutner når den blir våt, slik sømmene blir "vanntette" [3]. Stinglengden er relativt høy slik at det totalt er færre hull i stoffet. Ridgelinen er sydd med en toppsydd fransk søm som blant annet er anbefalt av Yama Mountain Gear [4]. Jeg fant ut at en teflonfot ga minimalt med forskyvning av de to panelene når de skulle sys sammen. Jeg brukte en 90/14-nål. Kantsømmen er foldet dobbelt for å skjule råkanter. Ved flere festepunkter er det løkker orientert utover for feste av barduner, og en løkke innover for feste av bivy bag eller liknende. I tillegg er det ekstra fester langs kantene som er sydd inn i selve kantsømmen (og forsterket med sikksakksøm), i tillegg til forsterkede festepunkter langs ridgelinen og midt på panelene. 1. https://dutchwaregear.com/2017/07/21/diyers-guide-to-cat-cuts/ 2. https://www.slingfin.com/products/nft 3. https://www.nortent.no/blog/trd-og-sm 4. https://yamamountaingear.com/pages/french-seam Illustrasjon med mål og festepunkter. Stiplede linjer viser catenary cut. Pakket pakkposen som er romslig og kan komprimeres til halv størrelse. Festepunktene i hjørnene og på halvveis langs kantene har løkker som vender utover for feste av bardun, og innover for feste av bivy bag og liknende.

Enig med @Hardy mtp vind/trekk. Jeg har ikke vært ute i dårlig/storm vær, men har teltet mens det har endret vindretning. Hadde ingen problem med teltet, men merket vinden "slo" inn litt på langsiden. Lukket øyna og fortsatte å sove videre:) Bildet er fra turen på Lifjell midten av August i fjor. Jeg har gått til innkjøp av ett Fjällräven Abisko Lite 3 nylig. Kjøpt for å bruke når det er meldt ruskete vær/vind for å være på den sikre siden. Lest reviews og sett på YouTube at det er ett godt telt, men ikke prøvd ennå(telter ikke om vinteren) gleder meg til å teste ut til våren!

Vær obs på at MSR hubba hubba nx ikke er et fullblods fjelltelt. Jeg har et hubba hubba nx og har brukt det ganske mye, opp til smertegrensa noen ganger mtp vind. Det er et fantastisk sommertelt når det er varmt ute og man trenger veldig god lufting. Ytterduken går ikke helt ned til bakken, så hvis det er sur og kald vind så blir det veldig kaldt og trekkfult. Hvis det er satt opp riktig vei mot vinden så står det han av mot relativt sterk vind, men en gang ble jeg overraska av sterk vind og at vinden dreide litt. Det endte med at jeg såvidt berga teltet. Jeg måtte evakuere det i bedre le. Hvis du skal ha et fullverdig telt for høyfjellet ville jeg gått for reinsfjell. Jeg har flere telt og er superfornøyd med Hubba hubba nx, men vil gjøre deg oppmerksom på at det definitivt har sine begrensninger.

Det stemmer - Flash.

Mine veier 119,3 gram i str. XL. De er ikke for bruk utenfor innerteltet.

Fikk testet min Kodiak GWS til 30 blå i fjor vinter. Den sto med glans. Lå da med ullundertøy, StS Reactor Liner, og WM HotSac VBL, resultatet var at det ble en tanke varmt for meg, og siden jeg lå i en tett VBL, så endte det med at jeg lå med posen delvis åpen for å unngå for mye svetting. Denne dagen hadde vi virkelig kjørt oss ned med en skikkelig tung etappe ( 8-9 km på 9 timer..) så jeg var redd det kom til å bli en kald natt da formen var ræva og jeg var ganske dehydrert. Kodiak'en ble innkjøpt pga at den er veldig romslig (jeg snurrer rundt og herjer på inni posen i løpet av natten) og WM Pump'n jeg har, har visst seg å være for varm i mange tilfeller. Det er vanskelig å si om den kommer til å være varm nok for deg. Det er ganske individuelt hvor varmt eller kaldt man sover, selv sover jeg veldig varmt og ligger med en flis av en helårsdyne, mens madammen operer med sommer og vinterdyne, der sommerdynen hennes er 3 gang så tykk som min helårsdyne. (Hvilket også er en av grunnene til at Kodiak'en ble innkjøpt og jeg beholder Puma'en. I tilfelle jeg skulle få med madammen på vintertur) Kodiak'en blir med som vinterpose under denne vinterens ukestur også. Har med jerven mini-hunter, så i nøden kan man eventuelt supplere med den om det skulle bli kaldt.

Jeg har pleid å gjøre dette også. Men de siste par årene har jeg brukt en annen strategi, og det er å beholde «gå-klærne» på så lenge jeg kan, og heller dra over en isolasjonsbukse og -jakke. Hensikten er at klærne blir tørre før man skal legge seg i soveposen, og sånn sett kan starte neste dags marsj med tørre og varme klær. Men er man skikkelig våt, funker det ikke.

Nei, de skriver 1 gram, som åpenbart ikke stemmer (som er grunnen til min kommenar om veldig lett inner- og yttertelt i tidligere innlegg).

Han nevner jo nøyaktig det samme som jeg har sagt, to ganger til nå i denne tråden, som første punkt. Kjøp ryggsekk sist, kjøp alt annet først, så ryggsekken når du vet akkurat hva som skal være med i den. Og forøvrig er jeg helt enig med det han sier, men det er et viktig punkt han ikke nevner. Og det er at UL sekker fungerer godt sammen med UL utstyr. Hvis jeg tar med meg lettvekts-utstyr kan jeg fint ha telt, sovepose, luftmadrass, pute, toalettsaker, hodelykt, brennersett, gass, vann, 6 pakker real turmat, en halv liter vann, og fremdeles komme under 4 kg. Da trenger man ikke en sekk beregnet på å bære tungt og en UL sekk som veier under en kilo passer utmerket. Og gir en veldig god vandreopplevelse pga lett utrustning. Samtidig så har jeg så absolutt den samme filosofien som han snakker om, at det er bedre med en komfortabel og stabil sekk enn en lett en. Jeg valgte selv den mest komfortable sekken som jeg noensinne har vert borti og normalutrustningen ligger da på 14-16 kg inklusive fiskeutstyr, sekk og mye annet. Og med en sekk som veier såpass så syntes jeg komfort og stabilitet gir mye mer mening enn å spare litt vekt på sekken i seg selv. Det viktigste er å ha en helhetlig tankegang med utrustningen, at man har en lett sekk hvis man har lett utrustning, og en stabil sekk hvis man pakker tyngre.

De kommer i 37-41. Skal du ha lettest og minst mulig finnes det alternativer som pakker og veier enda mindre. Skal du ha noe til å luffe rundt med ute kan du bruke Helsport Bivuakksko og tykke ullsokker eller noe nedi, eller enda bedre (og tyngre), skikkelig fotposer med skosåle. Det kommer jo an på vekt/volum og bruksområde. Helsport sine er ikke så veldig god å gå med. Men med strikken jeg har sydd på blir det en del bedre. Jeg strammer strikken, og trekker den over foten, så sitter de bra De virker tilsynelatende veldig gode. Tror du det er verdt en oppgradering? Fra mine bivuakksko? Stemmer vekten på 170gram for paret?

Jeg har WM booties (i ikke-expd. utg.). De er lette, har en myk type såle, går fint å ha på i soveposen, og er store i størrelsen. Til info.

Hadde samme problemstilling for noen år siden. Gikk til innkjøp av Baffin "telt tøffler". God som gull og funke til å gå ut og inn av teltet for å pisse etc. Disse brukes primært i teltet og i kuldegropa. Disse tas på når jeg er "ferdig" med alt annet utenfor og for å holde meg tørr og varm på bena etter en lag dag ute. Skal jeg ut av telt for å fikse telt, grave snø etc er det på med skistøvlene. Men jeg bruker mye tid til snøsmelting og matlaging og litt kos i forteltet med primusfyring. Sitter du der med kalde og våte skistøvler, kan det bli en kald og dårlig opplevelse om du blir sittende et par timer. Du får heller ikke tørka støvlene like godt. Baffin på bena og billig liggeunderlag skåret til 30 x 30 cm i bunnen av kuldegropa er som å sitte forann peisen i hytta, selv i -20 (ikke helt det samme, men satt litt på spissen). Jeg tenker heller at fotposer er fint å ha i baksing i snø i camp, så kan fotposer være tingen. Om du må ut i løpet av natta og støvlene er noelunde tørka, så er det enkelt å få disse på og støvlene holder seg relativt tørre under baksingen og slipper å tørke de på nytt. Fotposer er det enkleste ting å tørke i telt.

Helsport sine Bivuakksko veier 265 gram for paret, det er mer levelig å drasse på (De gule strikkene har jeg sydd på selv). Men disse western mountaineering booties (ikke expedition), virker også veldig bra. Virker lette og myke nok til å ha på nedi soveposen også, og da slipper man egentlig sokkeskift på helgeturer.

Litt usikker, ville egentlig ha bekymret seg mer for skarp snø og slitasje.

https://www.youtube.com/@HikingHansen Absolutt å anbefale

Har baffin til -40, holder 3 timer i -10 med tykke ullsokker inni. Hvis du faktisk skal være ute i -40 har du andre som lover -100.

Ikke for å være festbrems, men jeg er litt skeptisk til slike vintersko som påstår at de gjør alt. Vanntett, pustende og -40C... de skal ha en sykt bra membran om det ikke skal bygge seg opp kondens i -40, eller -20, eller -10. Jeg trur ikke trippleTex leverer, da hadde vi sett den membranen flere plasser. Jeg fryser lett på føttene selv, og har prøvd Sorel, Kamik +++. Alle lover at de er vanntette, pustende og komfortable i minus masse. Litt varme er de, men det er ikke ett hav av forskjell ifht. vanlige vintersko. Mest av alt er de bare klønete å gå med. Jeg kjøpte Exped down socks og bivy boots, som ble foreslått lengre opp. Det er ikke Western Mountaineering nivå, men mange forhandlere har de og de er stadig på tilbud. Kjøpte mine på tampen av forrige vintersesong, så jeg har litt for lite erfaring til å si at det er en perfekt løsning, men det er iaf. lett nok og kompakt nok til at det blir med - og det er viktig. Samtidig er den todelte løsningen fleksibel; dunsokkene kan brukes til ekstra isolasjon i soveposen, samtidig som en kan stappe føttene rett i fotposene hvis en har ærend utenfor teltet. I utgangspunktet liker jeg ullkartanker bedre enn dunsokker, men jeg går alltid uten pulk, så dunsokker endte opp som det realistiske alternativet som jeg gidder å ta med.

Det som gjør det vanskelig for trådstarter sin del er vektkravet og at de skal kunne labbes rundt i. Hadde det vært campsko kun for bruk inne i teltet funker nok hvilke som helst duntøfler, eventuelt med noe enkel fotfose utenpå. Skal man gå rundt i camp _må_ det nesten være høye støvler eller fotposer, med mindre du kun vintertelter i påsken hvor snøen ofte er hardpakket og man faktisk kan gå oppå den. Det kom mange gode tips frem i denne tråden, og det endte med at jeg skaffet Mittet fotposer, ekstra innersåler og kartanker. Det er en tung løsning på totalt 1436g, men også veldig varm og praktisk i leir. Det er faktiske såler i disse fotposene, så de er helt greie å gå rundt med. Fotposer som egentlig bare er pose med noe isolasjon i bunn tror jeg du vil slite mer med i snøen. Jeg er dog fremdeles litt på gjerdet på om jeg gidder å ta med fotposene på hver tur. Jeg har klart meg helt fint uten de før, så det er bare "mer" å dra med seg, selv om det er en liten komfortøkning der.

Personlig ville jeg godt for et par solide overtrekksstøvler/fotposer med enten dun-/synttøfler eller kartanker i. Jeg har Helsport sine lange i bomull som sjeldent blir brukt, men jeg har også Mittet sine - de gamle som forsvaret brukte, og de er jeg skikkelig fornøyd med. Jeg bruker fotposer mye - på jobb, utelek med jentungen, på jakt, isfiske, og når jeg er på telttur på vinteren. Fotposene blir brukt over støvler, skisko, og Exped Camp Booty, men jeg har tenkt å anskaffe meg kartanker nå i vinter for å bruke i camp. Jeg har slitt ut to par fotposer fra Mittet og nå må jeg kjøpe meg nye ila vinteren. Jeg synes allsidigheten med skikkelige fotposer veier opp for vekta på dem, og spesielt på vinterturer med telt og pulk er det viktigere å være varm enn å tenke vekt. Med skikkelige fotposer så mener jeg fotposer/overtrekksstøvler som er vanntette - i alle fall en bit opp, og som også er noe isolerte/forete.

Ullkartanker får du til ganske hyggelig pris herfra, https://saraduodji.no/fottoy/ Eller du kan lage selv, ull er ut og flere sauebønder må destruere ulla, da det ikke lønner seg å selge. Uvasket ull i løsvekt, bør du få rimelig. (Det var i hvertfall slik for 2-3 år siden, når jeg hadde låner om å lage kartanker selv)

Jeg har helsport sine bivuakksko. Tror de er ca 250 gram til sammen, men de er ikke veldig bra å gå med. Jeg har sydd på en ekstra snor med strammer over vristen, så de ikke skal vri seg så mye.

Det optimale for frysegrader er samiske skaller. De veier fra 300 gr avhengig av om du bruker ull kartanker eller sennagress. Noe mer komfy i kulde skal du lete lenge etter. Desverre dyre da dette er håndarbeide. Har sett de t.s. brukt fra 2000 og oppover.

Har lagd lasagne, pølser flere ganger og boller i en slik med omnifuel ii og biltema 4T fuel. Har heller ikke merket noe som helst med tanke på fuel.

Alle X-Trem- og Pro-teltene til Helsport av nyere dato har vel duk av samme materiale. Det er vel en smakssak angående Ringstind Pro 2, og det finnes flere utgaver av teltet: éndørs (eldre modell) og todørs (nyeste), og med små forskjeller i pluggfester etc. Det finnes eksempler på folk som har brukt disse i ganske sterk vind, og de som har fått påsydd stormmatter (og stangkopper for dobbelt stangsett, mener jeg) for å bruke som vintertelt. Det kan nok funke, litt avhengig av hvor man drar, og hvilke turer og forhold man utsetter det for. Man får mindre fortelt til fyring/matlaging sammenlignet med fleste dedikerte vinter-/ekspedisjonstelt, blant annet. For meg blir det sannsynligvis litt kort med vintersoveposen, som vil ta borti innerteltet i fotenden. Jeg har tenkt å få prøvd mine på vinterføre selv etterhvert, da jeg har tre stykk (éndørs, todørs og superlight).

Ymse forhold - i dag var det ingen skam å snu på Torghatten. Elementene gjorde alt for at jeg ikke skulle komme på toppen, så da måtte jeg snu halvveis. Dyp våt snø med svart is under. Som straff bevilger jeg meg en runde rundt selve fjellet - ren mosjon. All natur er i svart hvitt og det regner/skletter. Januar har jeg vært ganske flittig med 24 bestigninger i fjelltrimmen men har ikke postet så mye her eller der. Legg inn et par bilder til fra januar. Trælneshatten er alltid et sikkerstikk 567 moh ser ned på Torghatten Hadde en fin dag tidligere med familien på torghatten

I dag så gikk jeg fra Valnesfjord Helsesportsenter til Sætervatnet i Fauske kommune. Turen var på ca. 10 km t/r. Minus 6,5 grader og helt vindstille. Nykjørt skispor. Kan nesten ikke bli bedre forhold for en skitur.

Dersom du velger en mindre sekk blir du tvunget til å prioritere hardere, og får en lettere sekk. Jeg ville ha startet med en 65 l sekk. For meg er lettvekt gitt en mye større turglede, men dette er jo opp til hver enkelt. Mine 4 store (sekk + sovepose + underlag + telt) veier 2,1 kg, og det er ikke ultralett. En normal sekk til 3-5 dager uten vadere men med fiskeutstyr + klærne jeg har på veier til sammen ca 16 kg. Her et eksempel på høyfjell: https://flyalfscreek.wordpress.com/2022/08/02/lightweight-hiking-outfit-lettpakke-fjelltur/

Dette er første gang jeg har sett bjørn fanget på film fra Femundsmarka, det var kult å se

Kjøpte et BO Artic 4 Polar for en stund tilbake. Gleder meg til å få prøve det på tur. Gjort klart til bruk, teipet stenger, laget store tauløkker på glidelåser og sikkerhets karabin for å feste det i pulken.

På tampen av forrige vinter sydde jeg en syntetisk quilt for nettopp det formålet flere beskriver her - å flytte duggpunktet (kondenseringspunktet) for svette ut av dunlaget og inn i syntetlaget. Det er kanskje ikke et prosjekt for alle, men det er samtidig ganske enkelt og billig.

Kan støtte opp under Keb Endurance 3-fordelene som northern_fov nevner. 29 netter i mitt så langt, primært på vinterstid. Kjører dobbelt stangsett i fotende-kanalen som får mest trøkk opp mot vinden. Tåler litt uvær (kun enkelt stangsett i video under)😎 IMG_6800.MOV

Jeg har vert på vintertur med Abisko Endurance 3. Jeg forventet kuling, så jeg hadde stangsettet til Keb Endurance 3 med meg. Jeg fikk faktisk liten storm, og teltet stod bra. Abisko stengene tåler mye, men Keb stengene er en god del kraftigere og man får mindre bevegelse i stengene når det er skikkelig møkkavær. Jeg tenker Abisko Stengene er gode nok til alt utenom vinterstorm over tregrensen. Da kan man kjøpe ett ekstra stangsett, eller om vekten og volumet ikke har betydning: da går man for keb.

Takk for svar @sneakyowl og @Marius Engelsen. På «papiret» synes jeg jo Keb-utgaven ser forlokkende ut med sine to dører, mygg-/snønetting (yttertelt) og litt mer heavy duty, sammenlignet med Abisko. Selv om vi ikke er spesielt storvokste, så sitter det nok langt inne å avvenne oss luksusen med LW duo’en. Har dere (eller andre) erfaring med Keb-utgavene og punktene jeg nevner over (eller flere ting)? Har planer om vinterturer, men blir ikke ekspedisjoner akkurat. Sånn sett, så er nok Abisko Endurance 3 etter veldig godt tips her @Marius Engelsen.

Når det gjelder snøsmelting er det veldig mye å hente på å finne omdannet snø. Jeg graver litt til jeg kommer på harde lag. Skare inneholder minst dobbelt så mye vann som nysnø.. Mens jeg graver kuldegrop har jeg kjelen klar, slik at jeg kan ta ut snø fra pakkede lag til å putte i kjelen. Er man så heldig at man ligger nær et vann, kan det lønne seg å grave litt inntil kanten for å få opp våt snø fra overvann. Dette sparer mye drivstoff.